Tilbage til Forside

Søndagens kantate

Sigmund Hjorthaug

Siden er på norsk

Læs og hør Bachs kantater for hele kirkeaaret (PDF)

Læs og hør tidligere søndagskantater (HTML)

Kristi himmelfartsdag  

Tekst: Mark 16,14-20 Jesu himmelfart

Hva betyr Jesu himmelfart for oss?

Jesus for opp til himmelen etter å ha fullført sin frelsesgjerning, ved å lide og død i vårt sted. Hva betyr Jesu himmelfart for oss?

Jesus regjerer med sin allmakt
Det betyr for det første at han regjerer over denne verden med sin allmakt. Han tok sete ved Guds høyre hånd, og regjerer med sin allmakt i himmel og på jord. Det skal vi tenke på i denne pandemiens tid hvor verden ser ut til å ha gått «af lave». Kristus har ikke mistet kontrollen. Han har all makt og styrer denne verden med sin hånd.

Jesus er vår stedfortreder
For det andre er han vår yppersteprest og stedfortreder som viser seg frem for Faderen i vårt sted. Han minner Faderen om vår frelse med sine naglemerkede hender og sin gjennomborede side. Og han går i forbønn for oss.

Han sitter ved Guds høyre hånd og han ber for oss (Rom 8,34).

Som Jesus for opp til himmelen skal vi fare opp til himmelen
For det tredje minner Kristi himmelfartsdag oss om at på samme måte som han for opp til himmelen skal vi som tror på ham, en dag fare opp til himmelen, og alltid være hos ham.

Dagens kantate/oratorium
I kantaten på Kristi Himmelfartsdag – som også kalles et oratorium – betoner Bach først Kristi allmakt. Oratoriet starter med en jublende korsang akkompagnert av trompeter og pauker, verdig den festdag i kirken som Kristi Himmelfartsdag er. Lovsyng Gud i all hans velde,
pris ham for hans makt og ære

Vi hører så «evangelisten» (en tenor) synge teksten fra Bibelen om Kristi himmelfart. Vi hører sanger hvor vi merker sorgen over at Jesus forlater sine disipler etter at han vært hos dem i 40 dager etter sin oppstandelse, men også gleden når Jesus løfter sine hender og velsigner dem, og de hører de to englers ord om at han skulle komme tilbake på samme måte som de hadde sett ham fare opp til himmelen (Ap gj 1,11). De vendte tilbake til Jerusalem i stor glede (Luk 24,52).

Koret synger i den avsluttende korsang om Jesu gjenkomstsdag:
Du dag, når er du her,
da vi vår Frelser hyller,
med lovsang himlen fyller
Kom, kjære dag, vær nær!

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV11-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=nYhWOhd4b1E 

Flere kommentarer til Himmelfartsoratoriet finner du ved å trykke på
Oversigt over alle kirkeårets kantater, og spole frem til s 32

Sigmund Hjorthaug

6. søndag efter påske

Tekst: Johs 15,26-16,4 Når verden hater dere

Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere

Det er en stor kontrast fra gleden på Himmelfartsdagen, hvor disiplene i stor glede vendte tilbake til Jerusalem, til alvoret i denne søndags tekst.

I dagens tekst hører vi om forfølgelse av de kristne. Jesus hadde gitt oppdraget til sine apostler om å vitne om ham, og hva han hadde gjort til frelse for hele verden. Men Jesus advarte dem om at når de gjorde dette ville de møte motstand, hat, forakt og forfølgelse fra denne verden – også den religiøse verden. Forfølgelser ville komme. Jesus sa: Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere (Johs 15,20). Dette er de kristnes kår i verden. Og forfølgelsen av de kristne har vel aldri vært så stor som i vår tid.

Bach bruker teksten fra Johs 16, 2 i de to første sanger i søndagens kantate. Første del av dette vers, synges som duett for tenor og bass, siste del av verset av kor. I dette vers står det: «De skal utstøte dere av synagogen. Ja, det kommer en tid da de som slår dere i hjel, skal tro at de utfører en tjeneste for Gud.»
(I kantaten heter det«De skal lyse dere i bann»).

Musikken er ikledd et stort alvor, og særlig dramatisk blir det når koret synger sin del av teksten, hvor særlig musikken til «slår ihjel» (tysk: tötet) minner om jødenes hatske rop mot Jesus som vi møter i Bachs pasjoner.

Men trøsten kommer i nest siste sang. Sopranen synger:
Det er og blir den kristne trøst at Gud for kirken holder vakt.

Det avsluttende salmevers er av Paul Flemig, som levde på 1600-tallet. Han ble kun 31 år gammel.
Så vær, min sjel, kun rolig,
bli med din Gud fortrolig
som engang skapte deg.
La komme hva som kommer,
din Far og høye dommer,
han vet å lede all din vei.
(Mel: « Gud, efter dig jeg længes»)  

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV44-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=FFU_DsTiiKI

Flere kommentarer til denne kantate finner du ved å trykke på  Oversigt over alle kirkerårets kantater og spole frem til BWV 44, s 35

Sigmund Hjorthaug