Tilbage til Forside

Søndagens kantate

Sigmund Hjorthaug

Siden er på norsk

Læs og hør Bachs kantater for hele kirkeaaret (PDF)

Introduktion til tidligere søndagskantater (HTML)

17. søndag efter Trinitatis  

Gi Herren den ære hans navn skal ha

En dag i dine forgårder er bedre en ellers tusen, står det i Salme 84,10.

Søndagens kantate handler om gudstjenesten, der vi samles for å lovprise og ære Herrens navn. Gi Herren den ære hans navn skal ha, tilbe Herren i hellig skrud.

(Sl 29,2), synger koret i den første sang.

I gudstjenesten leder vår gode Hyrde oss til «de grønne enge» og «det stille vann» (Sl 23). I gudstjenesten blir vi mettet av de rike gaver fra Herrens bord. Vi får evangeliets trøst om våre synders forlatelse. Og vi får del i Kristi legeme og blod i nattverden. Vi lengter og stunder etter Herrens godhet og hans nærhet. Dette får vi oppleve i gudstjenesten. Der vil han møte oss.

De følgende sanger handler om lengselen etter å få møte Herren. I en solosang synges det: Jeg haster med øret for Ordet å høre, og søker med jubel det hellige hus. I en annen: Som en hjort skriker etter rinnende bekker, slik skriker min sjel etter deg, Gud (Sl 42,2)

Vår gudstjeneste her på jorden skal avløses av den himmelske gudstjeneste. Det handler den siste solosang om: La meg i evighet i himlens herlighet, min kjære Gud, med deg den store sabbat engang holde.

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV148-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=p1Cg6e6B_QY

Flere kommentarer til denne kantate finner du ved å trykke på
Oversigt over alle kirkerårets kantater

Sigmund Hjorthaug

18. søndag efter Trinitatis

Tekst: Matt 22,34-46 Det største bud i loven

«Din vilje kjenner vi»

I kollektbønnen for denne søndag sies det: Din vilje kjenner vi, men vi er så svake at vi ikke kan oppfylle den; kjød og blod er oss for sterke.

Evangelieteksten forteller oss hva som er det største bud i loven: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn. Og: Du skal elske din neste som deg selv.

Enhver må prøve seg selv. Kan jeg oppfylle dette bud? Eller er det heller sånn som Paulus sier i Romerbrevet at dette er noe som er umulig for oss? Han sier at vi er ikke Guds lov lydig, og kan heller ikke være det (Rom 8, 7). Det er noe som umulig sånn som vi er etter vår natur. Det er umulig for Guds lov å gjøre oss rettferdige for Gud, sier Romerbrevet, Guds lov er maktesløs på grunn av kjødet (Rom 8,3).

Fordi vi ikke kan oppfylle Guds lov sånn som Gud krever av oss, vi er så svake at vi ikke kan oppfylle den, så måtte Gud sende sin egen sønn som kunne oppfylle den hellige lov for oss. Han kom som den anden Adam og oppfylte det som intet menneske etter Adams fall kunne oppfylle, og nå gir han denne lovoppfyllelse til oss. Dermed står du og jeg rettferdige for Gud, ikke på grunn av en rettferdighet som vi har i oss selv, men ene og alene på grunn av Kristi rettferdighet. Derfor kan vi si til alle som vil anklage oss og sier at vi ikke er gode nok kristne, om det er djevelen selv, vår egen samvittighet eller andre mennesker: Jo, jeg er god nok for Gud. For han ser meg i Kristus rettferdig og ren. Ja, Gud fryder seg over meg, usle synder, fordi jeg er står ikledd den rettferdighetens kappe, som Kristus har skaffet meg med sin fullkomne lovoppfyllelse for meg.

Gleden over at jeg får eie Kristi rettferdighet som min, fører til denne frukt, som der synges om i søndagens kantate: Kun Gud skal nå mitt hjerte eie. Og det synges også om Guds kjærlighet i Jesus Kristus:

Den gir deg ro,
og sinnet lykkens bris,
et sjelens paradis.
Den driver Satan bort
og åpner himlens port
 

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV169-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=urh1YM1LSmk&t=41s

Flere kommentarer til denne kantate finner du ved å trykke på Oversigt over alle kirkeårets kantater og spole frem til BWV 169, s 56.

Sigmund Hjorthaug