Tilbage til Forside


Kantate

Kirkeår

Søndagens kantate

Sigmund Hjorthaug

Siden er på norsk

Kirkeårets kantaterBachs kantater

Kantate nr 84 Ich bin vergnügt mit meinem Glücke    (Jeg er fornøyd med min lykke)

Søndag septuagesima  

Tekst: Matt 20,1-16 Arbeiderne i vingården

Jeg er fornøyd med min lykke

  «Jeg er fornøyd med min lykke».  Slik innledes den første sang i kantaten. Er det den lykke brud og brudgom føler ved sin vielse og bryllupsfest? Eller den lykke man har, når man står med sitt nyfødte barn i sine armer? For disse ting gir virkelig lykke! Nei, faktisk ikke. Den lykke det synges om i kantaten, er de livsvilkår Gud har gitt meg.
« Jeg spiser med glede mitt enkleste brød
og unner min neste av hjertet hans».    

Men fristelsen til å misunne dem som tilsynelatende har bedre kår er der: 
«Dog er jeg ofte utålmodig, bedrøves uten grunn
når meg den kjære Gud ei overflødig gir»

Slik synges det i sang nummer to.  Men så minnes vi om at alt vi får er ufortjent: 
« Har han oss ei i all vår tid så uforskyldt forsørget godt?»

Og vi får se frem til den evige salighet, den evige lykke: 
«og vil han ikke engang oss opphøye til sin herlighet?»  

Jeg kan være godt fornøyd med mine vilkår her i verden:
Jfr hva Paulus sier i  1 Tim 6,6-8:
  «Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning! For vi hadde ikke noe med oss inn i verden, og det er klart at vi heller ikke kan ta noe med oss herfra. Har vi mat og klær, skal vi la oss nøye med det.» 

 Og i Filip 4,11 står det: 
«For jeg har lært å være fornøyd med det jeg har».

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV84-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=GPTMmMd8VoI

 

Flere kommentarer.

Denne kantate er relativt kort, ca 13 min. Det er en solokantate for sopran.

Søndagens evangelium er liknelsen om arbeiderne i vingården. Kjernen i denne liknelse er at  Gud gir oss lønn av nåde og ikke av fortjeneste.

1. Arie sopran: Ich bin vergnügt  (Jeg er fornøyd)

Arien gir uttrykk for at vi er fornøyd med de livsvilkår Gud har gitt oss.

Arien er ledsaget av obo.
«Jeg er fornøyd med all den lykke
som den kjære Gud forærer meg.
Vil han med overflod ei smykke,
for de mindre gaver takker jeg
og vet at verdig er jeg ei.»

2. Resitativ sopran: Gott ist mir ja nicht schuldig  (Gud er meg intet skyldig)

I denne lille minipreken får vi høre at alt vi får er av nåde og ikke av fortjeneste (jfr dagens evangelietekst om arbeiderne i vingården).
«Gud er meg intet skyldig.
Hva enn han gir meg her,
kun viser at han har meg kjær.
Hos ham jeg intet kan fortjene,
for alt jeg gjør er kun min plikt.
Ja, når jeg lykkes best min Gud å tjene,
er dåden aldri helt foruten svikt.
Dog er jeg ofte utålmodig,
bedrøves uten grunn
når meg den kjære Gud
ei overflødig gir.
Har han oss ei i all vår tid
så uforskyldt forsørget godt,
og vil han ikke engang oss
opphøye til sin herlighet?
Så er jeg helt tilfreds
når jeg ei sulten må til hvile g.»

3. Arie sopran: Ich esse mit Freuden  (Jeg spiser med glede)

Sopranen synger i livsbejaende glede om de livsvilkår den kristne har. De er alltid gode, og grunnen er at vi har «fred med Gud i en god samvittighet» ved dåpens pakt!

Arien ledsages av obo og fiolin.
«Jeg spiser med glede mitt enkleste brød
og unner min neste av hjertet hans.
Med fred i samvittighet, rolig og glad,
og takk i et hjerte som synger sitt kvad
forsterkes min lykke, forsøtes min kval.»

4. Resitativ sopran: Im Sweisse meines Angesichts  (Med møye i mitt ansikts sved)

Her minnes vi om den evige glede i himmelen, den «arvelodd» vi skal få når dette liv er slutt, en arvelodd vi får «ufortjent av bare nåde».
«Med møye i mitt ansikts sved
vil jeg imens mitt brød få nyte,
og når mitt livsens løp,
min siste aften frem skal bryte,
så gir meg Gud min arvelodd
og åpner himlens port.
Å, når jeg denne gave
får ufortjent av bare nåde,
da trenger jeg ei mer.»

5. Koral: Ich leb’ indess in dir vergnüget  (Med deg jeg lever godt fornøyet)

Kantaten avsluttes med siste vers fra salmen «Wer weiß, wie nahe mir mein Ende!» (Hvo vet hvor nær mig er min ende) av  Ämilie Juliane  von Schwarzburg-Rudolstadt    (1637-1706), en salme på tolv vers, der noen av versene er oversatt til norsk i Landstad Reviderte nr 573, og i Norsk Salmebok 1984, nr 835, hvor salme heter «Hvem vet hvor snart mitt liv skal ende».

Bach bruker her som vanlig en enkel korsats. Salmeverset lyder I norsk oversettelse:
«Med deg jeg lever godt fornøyet
og dør foruten sorg og savn.
Tilfreds hver dag med deg for øyet,
jeg tror at alt er til mitt gavn.
Ved nåden din og Kristi blod
gjør du min ende trygg og god.»

 

God søndag!

Mvh Sigmund Hjorthaug

 

 

Ekstra

 

Det finnes to kantater til denne søndagen»

 

Kantate nr 144

 

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV144-Nor1.htm

 

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=-Z75EXCOt-U

 

 

Kantate nr 92

 

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV92-Nor1.htm

 

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=b_vjp2hGvDA