Tilbage til Forside

Søndagens kantate

Sigmund Hjorthaug

Siden er på norsk

Læs og hør Bachs kantater for hele kirkeaaret (PDF)

Introduktion til tidligere søndagskantater (HTML)

Kjære kantatelytter

Her er søndagens kantate!

1. s i faste hører vi en av Bachs «botskantater»

 

Kantate nr 131: Aus der Tiefe rufe ich, Herr, zu dir! (Fra dypet roper jeg til deg, Herre!)

Kantate for en botsgudstjeneste

Tekst: Salme 130 Fra dypet roper jeg til deg, Herre

Fastetiden og kantater

På Bachs tid var fastetiden i Leipzig en «stille tid», hvor det ikke skulle synges kantater i gudstjenesten. Unntak var Jomfru Marias Bebudelsesdag og Palmesøndag. Langfredag ble det sunget en «Pasjon», basert på Jesu lidelseshistorie. Det finnes derfor ingen kantater på søndagene i faste fra de årene Bach var organist og kantor i Leipzig. Han virket der fra 1723 til sin død i 1750.

Fra den tid Bach var organist i Weimar (1708–1717) finnes der imidlertid en kantate for 3.s i faste. Det er kantate nr 54, «Wiederstehe doch der Sünde» (Stå imot synden). Den vil vi høre når vi kommer til den søndagen.

Fastetiden er en botstid. Det kan derfor passe godt å høre en av Bachs kantater for en botsgudstjeneste i denne tiden. Det finnes to kantater som Bach skrev i forbindelse med botsgudstjenester. En av dem er kantate nr 131, «Aus der Tiefen rufe ich, Herr, zu dir» (Fra dypet roper jeg til deg, Herre!). Denne ble laget i forbindelse med en botsgudstjeneste som ble holdt i Mühlhausen like etter at en brann hadde herjet byen i 1707. Bach var organist der 1707-1708.

I tillegg til Salme 130 anvendes to vers fra « Herr Jesu Christ, du höchstes Gut» ( O Jesus Krist, min dyre skatt),   en salme av prest og salmedikter,  Bartholomäus Ringwaldt (1530-1599). Ringwaldt skrev muligens også koralmelodien. Denne salme anvender Bach så og si i sin helhet i en koralkantate for 11. s e trinitatis (12. s i treenighetstiden) med samme tittel som salmen.

 

 Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=Remii3b2moI

 

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV131-Nor1.htm

 

 

Flere kommentarer

Dette er et ungdomsverk av Bach. Han var kun 22 år da han skrev denne kantaten, men viser allerede her sitt mesterskap som komponist.

 

1. Sinfonia + kor: Aus der Tiefe   (Fra det dype)

Etter et kort instrumentalforspill, Sinfonia, synger koret de to første vers av Salme 130.

Koret synger det første vers stille og alvorsfylt, der stemmene imiterer hverandre:

 

«Fra det dype roper jeg, Gud, til deg.»

 

I andre vers skifter musikken karakter, blir mer ivrig og det synges hurtigere:

«O Herre, hør min stemme.
Vend øret ditt til meg
og lytt til mine mange bønner!»

 

2. Bass solo + koral: So du willst, Herr   (Hvis du vil, Gud)

Umiddelbart synger en bassolist tredje og fjerde vers av Salme 130 og koret synger et vers fra Ringwaldts salme.
Bach viser allerede her, i dette tidlige verk, sitt mesterskap i å kombinere bibeltekst med teksten fra en luthersk salme, og samtidig lage musikk til bibelteksten som matcher perfekt med koralmelodien.

Når det hele går så langsomt, kan lytteren ta inn både bibeltekst og salmetekst samtidig. Teksten i den lutherske salme utvider og supplerer bibelteksten, som f.eks når bibelteksten lyder: « Hos deg er der tilgivelse», så synges det i salmen: « Du har jo sonet den (synden) for meg på korsets tre med smerte».

 

Bass:

«Hvis du vil, Herre, synden tilregne,
hvem kan bestå?
men hos deg er tilgivelse
så vi skal frykte deg.»

 

Kor:

«Fra syndens nød forbarme deg,
ta byrden fra mitt hjerte,
du har jo sonet den for meg
på korsets tre med smerte,
for at jeg ei med pine må
for mine synders skyld forgå,
i evighet fortvile.»

 

 

3. Kor: Ich harre des Herrn   (Jeg venter på Herren)

Koret synger vers fem i Salme 130.

«Jeg venter på Herren,
ja, min sjel venter,
og jeg håper på hans ord.»

 

4. Tenor solo + koral: Meine Seele wartet ( Min sjel venter) 

Tenoren synger om og om igjen det sjette vers i Salme 130.

Koret synger samtidig et nytt vers av Ringwaldts salme. Dette salmevers gir uttrykk for smerten over å være en ussel synder, som slett ikke fortjener Guds hjelp, men ønsker å bli renset for sine synder i Kristi blod. På denne måte gir Bach uttrykk for hvordan vi klynger oss til Guds ord og løfte, og bier på Herren, samtidig som vi er oss bevisste at vi er syndere som trenger Guds tilgivelse.

 

 

Tenor:

«Min sjel venter på Herren,
mer enn vektere på morgen.»

 

Kor:

«Og som jeg da, min Herre kjær,
med smerte for deg klager,
at jeg en ussel synder er
samvittigheten nager;
så vil jeg gjerne ved ditt blod
bli vasket ren og gjøre bot
som David og Manasse.»

 

 

5. Kor: Israel, hoffe auf den Herrn   (Israel, vent på Herren)

Koret avslutter kantaten med det siste vers i Salme 130.


«Israel, vent på Herren,
for hos Herren er der miskunn,
og full forløsning er hos ham.
Han skal forløse Israel
fra alle dets synder.»

 

Med ønske om en god søndag!

 

Mvh Sigmund Hjorthaug

Kjære kantatelytter

Her er søndagens kantate!

 

Kantate nr 22, Jesus nahm zu sich die Zwölfe  ( Jesus tok til seg de tolv)

Fastelavnssøndag

Luk 18, 31- 43  Jesus forutsier sin lidelse og død og oppstandelse

 

Denne kantaten handler om den første del av evangelieteksten, der Jesus forteller sine disipler at han skal lide og dø for deres synder, og oppstå på den tredje dag. Slik skulle alt det som profetene hadde skrevet om Menneskesønnen, gå i oppfyllelse.

Det finnes en kantate til av Bach for denne søndag som har det samme tema, kantate nr 159, « Sehet, wir gehn hinauf gen Jerusalem» (Se, vi går nå opp til Jerusalem).

Kantate nr 23 « Du wahrer Gott und Davids Sohn» (Du sanne Gud og Davids sønn) og nr 127 «Herr Jesu Christ, wahr’ Mensch und Gott» ( O Jesus Krist, sann Gud og mann )

som også er for fastelavnssøndag tar imidlertid utgangspunkt i den andre del av evangelieteksten. Den handler om den blindfødte og hans rop da Jesus går forbi: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» 

Alle fire kantater er verdt å lytte til! Men jeg har valgt kantate nr 22.

Den begynner på samme måte som evangelieteksten. «Jesus tok til seg de tolv og sa til dem: Se, vi går nå opp til Jerusalem, og alt det skal oppfylles som står skrevet hos profetene om Menneskesønnen.»

 

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV22-Nor1.htm

 

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=3Usq-DJ2rKo

 

 

Flere kommentarer

 

1. Solo og kor: Jesus nahm zu sich die Zwölfe (Jesus tok til seg de tolv) 

Denne sats  kan minne endel om Matteuspasjonen eller Johannespasjonen i sitt oppsett i og med at en tenor har evangelistens rolle, mens det Jesus sier synges av en bass (vox Christi).

Til forskjell fra pasjonene synger koret her det som evangelisten forteller videre.   I pasjonene synger koret det disiplene sier i direkte tale.

Det Bach gjør her er meget effektivt og dramatiserende. Disiplenes forvirring og usikkerhet kommer frem i denne korsatsen, hvor de nærmest taler i munnen på hverandre og gjentar ordene «was» (hva) og «das» (det), som om sier: «Hva mener han med dette?»

Satsen er formet som en fuge.  

 

Tenor/Evangelisten:

«Jesus tok til seg de tolv og sa til dem:»

 

Bass:
«Se, vi går nå opp til Jerusalem
og alt det skal oppfylles
som står skrevet hos profetene
om Menneskesønnen» 
  

Kor:
«Men de skjønte intet, det var skjult
for dem, de forsto ikke hva det var»
   

 

2. Arie alt: Mein Jesu, ziehe mich nach dir   (Min Jesus, dra du meg til deg)

Arien gir uttrykk for den kristnes tro på og forståelse av hvorfor Jesus måtte lide og dø.

Arien blir vakkert akkompagnert av obo.

 

«Min Jesus, dra du meg til deg,
jeg er beredt å følge deg
opp til Jerusalem på din lidelses vei.
Godt for meg! når jeg kan rett forstå
hva all din lidelse og død
til trøst og frelse kan»

 

3. Resitativ bass: Mein Jesu, ziehe mich  (Min Jesus, dra du meg)

Resitativet handler om disiplenes vanskelighet med å fatte den lidelse Jesus har foran seg.

De var begeistret den gang Jesus ble forklaret på Tabor, men nå rygger de tilbake med tanke på at han skulle lide og dø.

Det blir til en bønn om at vi – i motsetning til disiplene – må forstå hvorfor Jesus måtte lide, så vi kan «gå til Jerusalem», i glede over hans forsoning for våre synder.

Merk den krast klingende disharmoni på ordet "Golgata" og stemningen når det synges om Jesu fornedrelse (dein Niedrichkeit), i motsetning til den gledefylte avslutning når det synges: «Og til Jerusalem med deg med glede gå».  

 

«Min Jesus, dra du meg så vil jeg ile,
for kjøtt og blod
har ingen syn og sans,
som de disipler ei,
for Gud og riket hans.
Mot verden lenges de,
i hopen søker hvile.
De ville riktignok, da du forklaret ble
en trygg og sikker borg
på Tabors klippe bygge;
men gå mot Golgata, så full av lidelse,
og din fornedrelse,
det får dem til å rygge.
Jeg ber: korsfest i meg,
i mitt fortapte bryst,
først denne verdens glans
og dens forbudte lyst;
Da vil jeg som du sa,
til fulle først forstå
og til Jerusalem med deg med glede gå.»

 

4. Arie tenor: Mein Alles in Allem, mein ewiges Gut  (Mitt alt i alle, mitt evige gode)

Gleden som avsluttet resitativet fortsetter i denne arie. Det er en herlig ubekymrethet i denne korte arie! Ja, sånn virker evangeliet om Guds godhet i Kristus på oss, han som en gang skal bli «alt i alle» (1. Kor 15, 28).

 

«Mitt høyeste gode, min evige venn, (Direkte oversettelse: Mitt alt i alle, mitt evige gode )
forbedre mitt hjerte, og sinnet omvend;
bryt ned i mitt indre
alt som min omvendelse søker å hindre,
min evige venn.
Men når jeg nå åndelig dødet står frem,
så dra meg til deg i ditt fredens hjem!»

 

5. Koral: Ertödt’ uns durch dein Güte  (Død oss ved din godhet, vekk oss ved din nåde)

Verset er fra en salme av   Elisabeth  Kreuziger  (ca 1500- ca 1535), en god venn av Luthers hustru, Katharina, og gift med en av Luthers mest hengivende elever, Kaspar Kreuziger, som i 1528 ble professor i teologi ved universitetet i Wittenberg.

Denne koralen er noe mer «utbrodert» enn de avsluttende koraler vanligvis er. Den har en struktur som kan minne om den vi finner i koralen som er mest kjent under tittelen «Jesu, Joy of Mans Desiring» (Jesu bleibet meine Freude) fra kantate nr 147 «Herz und Mund und Tat und Leben»).

En enestående fin sats. Man kan undre seg over at denne ikke er blitt mer kjent!

 

«Forvandle ved din godhet,
ved nåden gi oss liv;
den gamle Adam krenke,
det nye livet giv
å leve til din ære,
la sinn og alt begjæret
nå vende seg mot deg.»

 

 

God Fastelavnssøndag!

Mvh Sigmund Hjorthaug

Kjære kantatelytter

Her er søndagens kantate!

 

Kantate nr 126: Erhalt uns, Herr, bei deinem Wort (Gud, hold oss oppe ved ditt ord)

Sexagesima (Såmannssøndagen)

Luk 8,4-15,    Liknelsen om såmannen

 

Denne søndag blir også kalt for «Ordets søndag». Det er derfor helt på sin plass når Bach bruker Luthers og Justus Jonas’ salme «Gud, hold oss oppe ved ditt ord» i denne kantaten. (I Dansk Salmebok heter salmen «Behold os, Herre, ved dit ord».)

Salmen gir utrykk for de angrep på Guds ord, som Luther erfarte på hans tid. Salmen er vel så aktuell i vår tid med de mange angrep på Guds ord som vi ser i dag. Det gjelder først og fremst angrep på kjernen i den kristne tro, frelse av nåde av alene for Kristi skyld, uten gjerninger. Men også angrep på de etiske spørsmål, som Bibelen omhandler. Luther og Jonas bruker kraftige ord om de som angriper Guds ord. «Styrt dem til jorden», sies det i den parafraserte versjon av et av versene, som er forfattet av Jonas. Mens Luther taler om «pavens og tyrkens mord».

 

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV126-Nor1.htm

 

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=ApF8AcWFdVk&t=616s

 

 

Flere kommentarer:

Dette er en koralkantate over Luthers og Justus Jonas’ salme, «Gud, hold oss oppe ved ditt ord».
Luther har skrevet vers 1-3 og 6-7 (1542). Jonas har skrevet vers 4 og 5 (1546) Det er kun vers 1, 3, 6 og 7 som synges som de er. De andre vers er parafrasert.

 

1. Kor: «Erhalt uns, Herr, bei deinem Wort»  (Gud, hold oss oppe ved ditt ord)
Dette er en koralfantasi hvor salmemelodien synges langsomt i sopranstemmen, forsterket av trompet, mens de andre korstemmer og orkesteret «omkranser» melodien og kommer inn før og etter hver frase i salmen.

 

« Gud, hold oss oppe ved ditt ord,
fri oss fra krig og splid på jord.
Styrt dem som bruker makt og list
mot din enbårne Jesus Krist!»

 

2. Arie tenor: «Sende deine Macht»  (Send din gode makt fra oven)

Tenorenes arie er en bønn om at  Gud, ved sin store makt.  må ødelegge de ugudeliges spott (her oversatt med «bud»).

Arien ledsages av to oboer.

 

«Send din gode makt fra oven,
herrers Herre, sterke Gud,
så din kirke kan seg fryde
over fiendens hårde bud
(eg spott)
som du hastig vil utrydde.»

 

3. Resitativ alt, tenor + koral: «Der Menschen Gunst»  (Men verdslig gunst og makt vil lite nytte)
Koralen synges meget langsomt vekselvis av tenorene og altene i koret. Samtidig med tenorene synger altsolisten en motstemme (annenstemme) til koralmelodien. Samtidig med altene synger tenorsolisten en motstemme (annenstemme til koralen.

Mellom hver linje i koralen synges innskutte resitativer, vekselsvis av altsolist og tenorsolist.

(Salmens tekst er i kursiv)

 

Alt

Men verdslig gunst og makt
vil lite nytte,
hvis ikke folket ditt du vil beskytte,
Gud, Hellig Ånd, vår trøst på jord,

 

Tenor

Du vet, i din forfulgte by på jord,
midt i den selv, den verste fiende bor,
det er de falske brødres onde lære.
forén din kirke om ditt ord.

 

Alt

så vi i Jesu Krist kan være
i troen ett, i livet enig, tro.
Vær hos oss i vår siste nød,

 

Tenor

Den siste fiende bryter da seg inn
og vil ta trøst og håp fra hjertet inne,
da la deg som vår gode hjelper finne.
led du oss trygt i liv og død!

 

4. Arie bass: «Stürze zum Boden»  (Styrt dem til grunnen)
Bassens arie er en bønn om at Gud må ødelegge («styrte til grunnen») de som kommer med falsk lære (« Omgjør til intet hva de har sagt!»)

Bach bruker her – som så ofte før – en musikalsk illustrasjon. På teksten,

«Styrt dem til grunnen» spilles  det en hurtig nedadgående melodi i cello. Den kommer flere ganger i løpet av arien.

 

«Styrt dem til grunnen, svulstige stolte!
Omgjør til intet hva de har sagt!
La dem i avgrunnen hastig forsvinne,
Vern oss mot fiendens truende makt,
la deres anslag aldri få vinne!»

 

5. Resitativ tenor: «So wird dein Wort»  (Så blir ditt ord, din sannhet åpenbart)

Når den falske lære blir avslørt og avvist, kommer Guds sanne ord til å fremstå i et klart lys. Det synges det om i dette resitativ.

«Så blir ditt ord, din sannhet åpenbart
så det går frem for alle soleklart,
at du for kirken holder vakt,
at du gjør Skriftens ord og lære
til signing ved din makt;
og vil du så vår gode hjelper være,
skal vi i fred få dvele
og av din overflod få dele.»

 

6. Koral: «Verleih uns Frieden»  (Gi nådig fred i alle land)
De to siste vers av salmen brukes som avsluttende sats i kantaten.

 

«Gi nådig fred i alle land,
vår Gud, i disse tider!
Det er det ingen makt som kan
blant alle dem som strider,
alene du, vår Herre Gud.

 

Gi fyrstens råd og all vår øvrighet
et fredfullt styresett,
så vi hos dem kan bo
og få leve livet vårt i stillhet og ro
og ekte gudfryktighet og
ærbarhet.

Amen»

  

God søndag!

Mvh Sigmund Hjorthaug

Kjære kantatelytter

Her er kantaten for Kyndelsmesse (Marias renselsesdag)

 

Kantate nr 82: Ich habe genug ( Nå er jeg tilfreds)

Marias renselsesdag (fredag 2. feb)

Tekst: Lukas 2, 22-40 Jesus blir båret frem i tempelet

 

Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred

Denne kantaten tar utgangspunkt i den gamle Simeons ord, da han tar Jesubarnet i armene. Han var blitt lovet av Herren at han ikke skulle dø, før han hadde sett «Herrens salvede».

Simeon sier: «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet. For mine øyne har sett din frelse».

Dette kan enhver kristen si. Han kan «fare herfra i fred» når som helst, for han har

«sett Herrens salvede», har kommet til tro på Ham, som kom for å sone for all verdens synd. Dette skjedde allerede i vår dåp. For i dåpen ble vi iført Kristi rettferdighet, fikk tilgitt alle våre synder og ble skjenket hele Kristi fullbrakte frelse som han vant for oss på korset.

 

Kantateteksten er en parafrasering og utvidelse av Simeons lovsang, av presten, Christoph Birkmann (1703-1771).

 

Sjelden smelter ord og musikk sammen, som i denne kantaten, i det dypfølte alvor i den første arie, « Nå er jeg tilfreds!» (Ich habe genug), og ikke minst i den vidunderlige «Slumre inn, nå, trette øyne» (Schlummert ein, ihr matten Augen).

 

 

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV82-Nor1.htm

 

 

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=XopQG0Gjgmo

 

 

Flere kommentarer

Dette er en solokantate for bass.

 

1. Arie: Ica habe genug (Nå er jeg tilfreds)

En obo innleder med et tema som virker velkjent! Det er den samme melodi som innleder den gripende arie «Forbarm deg» (Erbarme dich) fra Matteuspasjonen, som synges like etter vi har fått høre om Peters bitre gråt over hans fornektelse. (Her er det imidlertid en solo fiolin som ledsager sangen)

 

 

«Nå er jeg tilfreds!
Jeg tar nå min frelser
og håp for de fromme,
inn i mine armer
som før var så tomme.
Nå er jeg tilfreds!
For jeg har ham sett,
min tro har til hjertet mitt trykket ham tett
Nå ønsker med inderlig glede
jeg herfra å fare.
Nå er jeg tilfreds!»

 

2. Resitativ: Ich habe genug (Nå er jeg tilfreds)

Her følger en fortsettelse av samme tema som i arien. En kristen er tilfreds, og ønsker å fare herfra i fred. Det synges: «Ja, la oss med ham (Simeon) dra herfra!»

 

«Nå er jeg tilfreds!
Min trøst skal alltid kun
ha Jesus Kristus
som sin faste, trygge grunn.
I troen ser jeg ham,
der har jeg alt med Simeon
av himlens fryd en klar visjon.
Ja, la oss med ham dra herfra!
Å, ville Herren fri meg fra mitt fengsel,
det er min lengsel.
Sto avskjedsstunden klar for meg,
Med fryd, du jord, jeg sa til deg:
Nå er jeg tilfreds!»

 

3. Arie: Schlummert ein (Slumre inn)

Så får vi høre denne underskjønne arie, «Slumre inn»!

Jeg siterer fra en kommentar av den danske kommentator Lars Brix Nielsen:

«Satsen har en blidhed som en moders sang ved barnets vugge, og har samtidig en dobbeltbundethed, fordi det er afskeden med jordelivets fortrædeligheder der synges om”. Han sier videre: «Klangen fra de tæt førte strygerstemmer er lun og tryg som en dundyne!»

«Slumre inn, nå, trette øyne,
slumre mildt og salig inn!
Jeg blir ikke lenger her,
jorden er meg ikke kjær,
alt av godt er i det høye.
Her vil bare armod true,
der, men der, der skal jeg skue
salig fred og stille ro.»

 

4. Resitativ: Mein Gott! wann kommt (Min Gud, når skjer det)

 

«Min Gud, når skjer det skjønne: Nå!
da jeg skal fare inn til gleden,
i kalde jorden nyte freden,
og der hos deg få bo i ro?
Min avskjed er nå tatt.
Jord, ha god natt!»

 

5. Arie: Ich freue mich auf meinen Tod (Jeg gleder meg nå til min død)

Hvem kan som Bach skape msikk til « Jeg gleder meg nå til min død»? Han gjør det med en dansaktig melodi i 3/8- takt!

 

«Jeg gleder meg nå til min død,
å, hadde den seg alt innfunnet!
Da unnslipper jeg all nød
som her i verden har meg bundet.»

 

 

God Kyndelsmesse!

Mvh Sigmund Hjorthaug