Tilbage til Forside

Søndagens kantate

Sigmund Hjorthaug

Siden er på norsk

Oversigt over alle kirkerårets kantater

7.-9. søndag e. trinitatis:
På grund af ferie bringes søndagens kantate ikke til disse søndage. Men der henvises til
oversigt over alle kirkeårets kantater
.

6. søndag e. trinitatis >>
5. søndag e. trinitatis >>
4. søndag e. trinitatis >>
3. søndag e. trinitatis >>
2. søndag e. trinitatis >>
1. søndag e. trinitatis >>
Trinitatis søndag >>
Pinsedag >>
6. søndag efter påske >>
Kristi Himmelfarts dag >>
Ekstra til Kristi Himmelfarts dag >>
5. søndag efter påske >>
4. søndag efter påske >>
3. søndag efter påske >>
2. søndag efter påske >>
1. søndag efter påske >>

Top

6. søndag efter trinitatis

Guds Søn, kom ned fra Himmerig

Søndagens kantate bruker Paul Speratus’s (1489-1551) gode salme Guds søn, kom ned fra Himmerig. Temaet i denne, opprinnelig tolv vers lange, salme er rettferdiggjørelsen ved tro alene.

De tre «resitativene» bassen synger, er som tre korte prekener. I de to første handler det om hvordan loven kommer til kort pga av vårt kjød og at Guds Sønn oppfylte loven i vårt sted. I det tredje synges det at evangeliet trøster oss når vi blir rammet av lovens dom. Loven døder oss, evangeliet gjør oss levende. Loven tar fra oss all trøst. Evangeliet trøster oss med syndenes forlatelse i Jesu blod. Salmen gir uttrykk for den bibelske sannhet at Guds ord består av lov og evangelium, det som er selve tolkningsnøkkelen til Bibelen.

To av versene i salmen brukes i kantaten som de er. Det gjelder første og tolvte vers.

De mellomliggende ti vers er omarbeidet så de passer til de sanger (tre resitativer, en arie og en duett) som Bach bruker i kantaten.

Tips: Lytt til det første vers, som er en koralfantasi, der salmen synges langsomt i sopranstemmen, med livlig musikk, både som underlag for melodien, og som mellomspill mellom hver linje. Om du ikke forstår de tyske ord, kan du følge tekstlinjene i følgende danske oversettelse, (eller i den norske tekstlinken nedenfor). På denne måte kan vi dvele ved ordene, og takke for at Guds Sønn kom ned til oss julenatt for å frelse oss fra synden, døden og djevelen, ved å oppfylle loven for oss og ta straffen for våre synder ved å lide og dø på et kors.

Guds Søn kom ned fra Himmerig,
han så til os i nåde,
vor gerning var uduelig,
den kunne os ej både;
vi derfor tror på Jesus Krist,
vort lys og salighed for vist,
han Himlen os forhverved

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV9-Nor1.htm

Musikk
LINK

Flere kommentarer til denne kantate finner du ved å trykke på Oversigt over alle kirkeårets kantater.

Sigmund Hjorthaug

5. søndag efter trinitatis

Top

Den som i alt lar Herren råde

I denne søndags kantate bruker Bach Georg Nymark’s (1621-1681) gode salme, som på dansk heter: Hvo ikkun lader Herren råde. Dagens evangelium handler om Peters fiskefangst som det fortelles om i Luk 5,1-11. Det gir god mening å bruke Nymarks salme i forbindelse med denne tekst. For hva opplever Peter? Jo, han har strevet, sammen med sine kamerater, hele natten uten å få fisk. Når man tenker på hvor avhengig man var av at man fikk fisk den gang, for å kunne livnære seg, så forstår vi fortvilelsen i det Peter sier. Og så sier Jesus at de skal legge ut på dypet, midt på lyse dagen! Begge deler hørtes helt vanvittig ut for de erfarne fiskere som Peter og hans kamerater var. Peter sier likevel: Men på ditt ord vil jeg sette garn . «Hvo ikkun lader Herren råde» . Å la Herren få råde, få bestemme, selv om vi synes det høres helt urimelig, det er tro, en tro som vi ikke kan ta av oss selv. Det er en gave, som også den frelsende tro er det. Det står i Ef 2, 8: For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.

Denne tro er likevel ikke ren og ublandet. Fordi vår fornuft blander seg inn, blir den fulgt av både tvil og vånde. Men Nymarks salme oppmuntrer oss. Gud er den undergjerningsmann.

Jesus gjorde det under at han lot Peter og hans venner få fisk midt på lyse dagen – ute på dypet. Han gjør også de små og store under i din hverdag, mange som du slett ikke ser! Overlat deg derfor trygt i hans hender, som der står i Sl 55,23, som denne salme er bygget på: Kast din byrde på Herren, han vil sørge for deg! Han lar aldri den rettferdige vakle.

Første korsang (koralfantasi)i kantaten er første vers av Nymarks salme, og har fått denne oversettelse :
Den som i alt lar Herren råde
og håper på ham all sin tid,
den styrker han med kraft og nåde
i trengsel og i livets strid.
Med livet trygt i Herrens hand
da bygges ikke hus på sand.

Les kantateteksten i linken nedenfor, og hør den herlige musikk! Du får god tid til å reflektere over hver tekstlinje i dette salmevers. Bach lager mellomliggende musikk både i instrumentene og i koret. Koret synger så fulltonende linje for linje.

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV93-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=sFw6IDdmm9s

Flere kommentarer til denne kantate finner du ved å trykke på
Oversigt over alle kirkeårets kantater
.

Sigmund Hjorthaug

4. søndag efter trinitatis

Top

Vær barmhjertig, som deres himmelske far er barmhjertig, Luk 6, 36

Søndagens evangelietekst er hentet fra Jesu Bergpreken i Lukasevangeliet, Luk 6,36-42. Der sier Jesus: Vær barmhjertig, likesom deres himmelske far er barmhjertig.

Dette synges det om i den salme som Bach bruker i dagenskantate. Salmen er på fem vers og er skrevet av  Johan Agricola (1492 -1566): Ich ruf’ zu dir, Herr Jesu Christ.

Den finnes ikke i Den danske salmebok, men tre av versene er oversatt til nynorsk: Eg ropar, Herre Krist, til deg.

I første vers synges det:
Den sanne tro la du meg få
så jeg kan frukter bære,
deg til ære,
min neste hjelpe så,
som meg ditt ord vil lære.

Og i det tredje vers: 
Men gi at jeg av hjertets grunn
min fiende kan tilgive,
og tilgi meg i samme stund,
gi meg det nye livet!

Bach bruker alle fem vers i salmen i sin kantate, men koralmelodien bare på første og siste vers. De tre mellemliggende vers er solosanger, hvor Bach har laget andre melodier.

Første korsang er en koralfantasi. Den avsluttende korsang har, som sedvanlig, en enkel utsettelse.  Her følger noter til koralmelodien. Melodien kjenner vi i Norge som O Jesus, som har elsket meg (Norsk Salmebok, nr 156).   Her er melodien som de sang den på Bachs tid:

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV177-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=YJckbvyaQfk

Flere kommentarer til denne kantate finner du ved å trykke på Oversigt over alle kirkeårets kantater.

Sigmund Hjorthaug

3. søndag efter trinitatis

Top

Kast all deres bekymring på ham, 1 Pet 5,7

I epistelteksten for denne søndag, etter første rekke, står følgende vers:

Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere. 1. Pet 5,7.

Bach bruker flere sitater fra Salmenes bok som handler om dette i søndagens kantate. som heter «Ich hatte viel Bekümmernis» (Jeg hadde stor bekymring).

I den første korsang synges det: Når mitt indre er fullt av urolige tanker, har min sjel glede av din trøst. Sl 94,19. Eller som det heter i kantaten: «Jeg hadde stor bekymring dypt i mitt hjerte, men, Gud, dine trøstens ord vederkveger nå min sjel.»

I en annen korsang synges det : «Hvorfor er du tynget av sorg, min sjel, hvorfor er du urolig? Jeg vil vente på Gud! Enda en gang skal jeg prise ham, min frelser og min Gud.» Sl 42,6.

Etter at Bach har beskrevet fortvilelsen hos den sorgtunge sjel og hans uro, i første del denne korsang, virker hans musikk som balsam for sjelen når det synges: «Jeg vil vente på Gud!»

I en tredje korsang siteres Sl 16,7: «Kom til ro igjen, min sjel, Herren har svart deg!». I denne kombinerer Bach teksten med to vers av salmen «Hvor ene lader Herren råde», noe som gir en fantastisk virkning. Få som Bach kan kombinere bibeltekst med en salmestrofe på en måte som gjør at man blir «løftet opp» og styrket i troen av bibeltekst og salme samtidig!

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV21-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=ln9MBa8lXV4&t=126s

Flere kommentarer til denne kantate finner du ved å trykke på
Oversigt over alle kirkeårets kantater.

Sigmund Hjorthaug

Top

2. søndag efter trinitatis  

Ak Gud, fra himlen se her ned, DS 352

I søndagens kantate bruker Bach Luthers salme «Ak Gud fra himlen se her ned», en salme vi også synger, men på en annen melodi, nemlig melodien til «Af dybest nød jeg råbe må». Det er kun første og siste korsang i kantaten som bruker teksten som den er fra Luthers hånd. De mellomliggende sanger er parafraseringer. Salmen handler om den motstand Guds ord har i denne verden, om hvor få de sanne troende er, og om hvordan alle slags løgnaktige lærdommer utbreder seg. Luther skriver salmen på grunnlag av Salme 12 i Bibelen: «Frels, Herre! For de fromme er borte». «Løgn taler de, hver med sin neste» (Sl 12, 2 - 3). Om motstanden mot Guds ord og rene lære var stor på Luthers tid, er den ikke mindre i dag. Mange sier at de tror på Gud, men vil ikke bøye seg for hans vilje. De vil følge sin egen fornuft. Sine egne tanker. Guds ord forlates. Slik har det alltid vært i denne verden. Men det tragiske er at Guds ord også forlates i mange kirker. De som holder Bibelen for å være Guds ord, som trofast vil holde seg til det Gud har sagt, og ikke vil vike av fra det, er få. Men Gud kjenner til alt dette. Han vil forbarme seg over sine små. Han vil oppfylle den bønn som blir sunget i siste vers av kantaten:
Gud gi at Ordet skinner klart
i disse onde slekter!
La dine barn bli trygt bevart
for alle som fornekter!

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV2-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=ttY4ecpJjBw

Flere kommentarer til denne kantate finner du ved å trykke på
Oversigt over alle kirkeårets kantater.

Sigmund Hjorthaug

Top

1. søndag efter trinitatis

Del ditt brød med den sultne, Es 58,7-8

Evangelieteksten på første søndag etter trinitatis, første rekke, er fortellingen om den rike mann og Lasarus. Søndagens kantate tar opp en viktig side ved denne tekst, noe som også står i dagens kollektbønn. Der blir det bedt om at vi gavmildt og gjerne hjelper vår fattige neste. Bach bruker bl a to vers fra dagens lesning fra Esajas for å belyse dette.

I Es 58,7-8 står det:
(du skal) dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus.
Du skal se til den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til dine egne.
Da skal lyset bryte fram for deg som morgenrøden, brått skal helbredelsen komme.
Din rettferd skal gå foran deg og  Herrens herlighet følge etter deg.

Dette er teksten i første sang i kantaten, en korsang, som er full av billedskapende musikk. De korte tonene vi hører i første del av sangen får oss til å tenke på de sultne og fattiges vaklende gang. Bassinstrumentets bevegelse oppover, som så hopper ned til en dyp tone (første gang ved 00:56), får meg til å tenke på de elendiges situasjon, de reiser seg opp, men faller ned igjen. Eller de løfter sine hender og sitt ansikt i  fortvilelse opp mot dem som kan hjelpe, og bøyer seg ned igjen, mens koret synger meget inderlig: Bryt ditt brød med de sultne (på tysk: Brich dem Hungrigen dein Brot). (Se mer om dette i Oversigt over alle kirkeårets kantater ).

Etter korsangen hører vi en liten «preken» i form av en solosang, om hvordan Gud av sin rike nåde «strør ut sin overflod på oss». Det er Ham alene å takke for at vi har det vi har bruk for.

Alt vi har er kun et lån fra Ham, sies det også i denne preken. Når Gud strør ut av sin overflod til oss, ufortjent, skulle så ikke vi forbarme oss over den som ingenting har? Del ditt brød med sulten bror, står der i en nyere salme. Jesus sier: Vær barmhjertige, liksom vår himmelske Far er barmhjertig, Luk 6,36.

Denne verdens nød og fattigdom er stor, og vi som er rike formanes til å hjelpe dem som er fattige, som sulter og som lider. Og fremfor alt bringe dem evangeliet om at de har en nådig og barmhjertig Far i himmelen, som har frelst dem ved Jesu død på korset. Fortelle dem at

de etter dette liv, får arve evig salighet hos Gud i himmelen, ene og alene på grunn av Guds barmhjertighet i Kristus Jesus.

Det avsluttende salmevers i kantaten er fra en salme av David Deniche (1603-1680). Denne salme er inspirert av Saligprisningene i Matteus 5. Det vers som her synges, bygger på Matt 5,7: Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet. (Melodi: Jesu dine dype vunder.)
Salige er de med varme
som tar på seg fremmed nød,
lider sammen med de arme,
ber til Gud for dem med glød,
er behjelpelig med råd,
og når mulig er, med dåd,
de skal selv sin hjelper finne
og barmhjertigheten vinne.

Tekst:
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV39-Nor1.htm

Musikk:
https://www.youtube.com/watch?v=pDnwQ-YIAoQ

Flere kommentarer til denne søndags kantate finner du ved å trykke på Oversigt over alle kirkeårets kantater

Sigmund Hjorthaug

Top

Trinitatis søndag

Dåpen og den nye fødsel.

I forklaringen til Luthers lille katekisme av den svenske erkebiskop fra 1600-tallet, Olof Swebilius, lyder de to første spørsmål:

  • Er du en kristen?

Svar: Ja

  • Hvorfor kalles du en kristen?

Svar: Fordi jeg er døpt i Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn og i dåpen har ikledd meg Kristus og tror og bekjenner at han er min Frelser og Saliggjører.

Så enkelt og så riktig kan det sies.

Kan man virkelig fortrøste seg til sin dåp? Kan man være viss på at man er en kristen fordi man er døpt?

Svaret er ja.

Luther sier: «Dåpen virker syndenes forlatelse, frelser fra døden og djevelen og gir den evige salighet til alle som tror det, slik som Guds ord og løfte lyder.»

Har jeg da behov for andre grunner til visshet om at jeg er et Guds barn? En opplevelse? En følelse av at «nå tror jeg»? En sterk beslutning om å bli en kristen?

Nei. Ved dåpen er jeg ikledd Kristi rettferdighet, har syndenes forlatelse, er født på ny. Jeg ble innlemmet i Guds rike ved dåpen.

Er da alle som en gang ble døpt Guds barn? Nei, fordi det ikke er alle som bryr seg om sin dåp. Det er ikke alle som tror på det de fikk i dåpen. Derfor har de heller ingen nytte av den.

På samme måte som vi kan si at Gud har frelst alle, ved Jesu død på korset, men alle blir likevel ikke frelst, fordi de forkaster frelsen, tror ikke på den. Sånn kan man forkaste det man fikk i sin dåp, og dermed gå glipp av det dåpen gir.

Kantaten for trinitatis-søndag handler om den hellige, velsignede dåp. I den første sang synges det:
O Hellig Ånds- og vannets bad
som oss innlemmer i Guds rike

Evangelieteksten er Jesu samtale med Nikodemus, hvor Jesus sier: Uten at dere blir født på ny kan dere ikke se Guds rike. På trinitatis søndag pleier man derfor å tale om dåpen og den nye fødsel, fordi dåpen er en dåp i den treenige Guds navn. Da vi ble døpt i den treenige Guds navn ble vi døpt inn i Kristus og til alt det som han er, har og betyr. Full forlatelse for alle synder, en full og hel og ren rettferdighetsdrakt. Vi ble døpt til all hans fortjeneste. I Ham har vi beskyttelse mot alle Satans angrep, fordi Han har overvunnet den onde ved sin død på korset.

Det finnes en herlig salme om alt det jeg har i min dåp av T. Erdmann Neumeister (1671-1756). Han skrev flere av Bachs kantatetekster. Salmen heter: Alltid vil jeg glad bekjenne: Jeg er døpt i Jesu navn. På engelsk heter det: I am baptized into Christ (Jeg er døpt inn i Kristus.) Ved dåpen er jeg fullstendig forenet med Kristus, jeg er i Ham, dekket av Ham og hans rettferdighet, ikledd hans rettferdighets skjønne drakt.

Se hele salmen i denne link:
https://www.foross.no/podkast/tvpt32/

Her en fin youtubeinnspilling med tekst på engelsk, sunget av et barnekor:
https://www.youtube.com/watch?v=t5V8LTawhpw

Tekst og musikk til Bachs kantate nr 165, O Hellig Ånds- og vannets bad:

Tekst:
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV165-Nor1.htm

Musikk:
https://www.youtube.com/watch?v=D08uGtMPYYI

Flere kommentarer til denne kantate finner du ved å trykke på
Oversigt over alle kirkeårets kantater

Sigmund Hjorthaug

Top

Pinsedag

Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, Johs 14,23

Hvorfor elsker en kristen Guds ord? Hvorfor vil en kristen ta vare på Guds ord som på en dyrebare skatt? Det er fordi i dette Ord ser han like inn i Guds hjerte. Der får han se at alle hans synder er tilgivet. Der får han se at han er frelst fra synden, døden og djevelen, fordi Jesus døde på et kors og tok alle hans synder på seg. Han led straffen for dem i hans sted. Der – og alene der – får han visshet om at han får komme i himmelen når han dør, fordi han ser i Ordet at frelsen er av nåde alene og ikke av fortjeneste. Dyrebare ord som gir meg denne visshet! Derfor elsker en kristen Guds ord. Derfor holder han fast på det, tar vare på det som på en dyrebar skatt. Visshet om at jeg er et Guds barn på vei til evig salighet har jeg ikke i gode følelser eller i gode opplevelser. Dårlige følelser eller dårlige opplevelser kan heller ikke ta fra meg denne visshet. For denne visshet har jeg kun i Guds ord. Derfor holder jeg fast på hans ord.

Jesus sier videre i dette vers:
Min Far skal elske ham,
og vi skal komme til ham
og ta hos ham vår bolig.

Ikke bare Faderen og Sønnen, men også Den hellige Ånd tar bolig i oss. Vårt hjerte er et «tempel for Den hellige Ånd», selv om vi skulle synes det må være en skrøpelig bolig! Vårt hjerte blir et «sjelens paradis», som det heter i dagens kantate, fordi Ånden bor der, og Åndens oppgave er å trykke Ordet inn i vårt hjerte, troens Ord. Den hellige Ånd får oss til å henge fast ved Ordet, alltid forbli i Ordet. Fordi, dersom vi forblir i Jesu ord er vi sanne disipler av ham.

I alle sine fem kantater for Pinsedag, bruker Bach dette første vers fra Pinsedagens evangelium etter første tekstrekke. I denne kantaten, nr 172, synges det av en bassolist, noe som er typisk for Bach når han skal legge stemme til Jesu ord.

Det kommer som sang nummer to, etter en jublende korsang, verdig den fest som Pinsedag er, hvor Gud sendte Den hellige Ånd, som vil bo i våre hjerter og ved Ordet være vår trøster og hjelper.   

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV172-Nor1.htm  

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=tHy0XCwZyL8

Flere kommentarer til denne kantate finner du ved å trykke på
Oversigt over alle kirkeårets kantater

Sigmund Hjorthaug

Top

6. søndag efter påske

De skal utstøte dere av synagogen, Johs 16, 2

Det er en stor kontrast fra gleden på Himmelfartsdagen, hvor disiplene i stor glede vendte tilbake til Jerusalem, til denne søndags tekst.

I dagens tekst hører vi om forfølgelse av de kristne. Jesus hadde gitt oppdraget til sine apostler om å vitne om ham, og hva han hadde gjort til frelse for hele verden. Men Jesus advarte dem om at når de gjorde dette ville de møte motstand, hat, forakt og forfølgelse fra denne verden – også den religiøse verden. Forfølgelser ville komme.

Jesus sa: Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Det er de kristnes kår i verden. Og forfølgelsen av de kristne har vel aldri vært så stor som i vår tid.

Bach bruker teksten fra Johs 16, 2 i de to første sanger i søndagens kantate. Første del av dette vers, synges som duett for tenor og bass, siste del av verset av kor.
«De skal utstøte dere av synagogen. Ja, det kommer en tid da de som slår dere i hjel, skal tro at de utfører en tjeneste for Gud.»
(I kantaten heter det: «De skal lyse dere i bann»)

Musikken er ikledd et stort alvor, og særlig dramatisk blir det når koret synger sin del av teksten, hvor særlig musikken til «slår ihjel» (tysk: tötet) minner om jødenes hatske rop mot Jesus som vi møter i Bachs pasjoner.

Men trøsten kommer i nest siste sang. Sopranen synger:
Det er og blir den kristne trøst at Gud for kirken holder vakt.

Det avsluttende salmevers er av Paul Flemig, som levde på 1600-tallet. Han ble kun 31 år gammel.
Så vær, min sjel, kun rolig,
bli med din Gud fortrolig
som engang skapte deg.
La komme hva som kommer,
din Far og høye
dommer,
han vet å lede all din vei.
(Mel: « Gud, efter dig jeg længes»)  

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV44-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=FFU_DsTiiKI

Flere kommentarer til denne kantate finner du ved å trykke på Oversigt over alle kirkeårets kantater

Sigmund Hjorthaug

Top

Kristi himmelfartsdag 

Jesu himmelfart

Hva betyr Jesu himmelfart?

Jesus for opp til himmelen etter å ha fullført sin frelsesgjerning, ved å lide og død i vårt sted. Han tok der sete ved Guds høyre hånd, og regjerer i dag med sin allmakt i himmel og på jord. Det skal vi tenke på i denne pandemiens tid hvor verden ser ut til å ha gått «af lave». Kristus har ikke mistet kontrollen. Han har all makt og styrer denne verden med sin hånd.

For det andre er han vår yppersteprest og stedfortreder, og viser seg frem for Faderen i vårt sted, minner Faderen om sin frelse for oss mennesker ved sine naglemerkede hender og sin gjennomborede side. Og han ber for oss, som det står i Rom 8,34, Han sitter ved Guds høyre hånd og han ber for oss.

For det tredje minner Kristi himmelfartsdag oss om at på samme måte som han for opp til himmelen skal alle som tror på ham, en dag fare opp til himmelen, og alltid være hos ham.

I en av Bachs kantater på Kristi Himmelfartsdag – som også kalles et oratorium – betones Kristi allmakt. Oratoriet starter med en jublende korsang akkompagnert av trompeter og pauker, verdig den festdag som Kristi Himmelfartsdag er, hvor det synges :

Lovsyng Gud i all hans velde,
pris ham for hans makt og ære

Vi hører «evangelisten» (en tenorsanger) synge teksten fra Bibelen om Kristi himmelfart. Vi hører sanger hvor vi merker sorgen over at Jesus forlater sine disipler etter at han vært hos dem i 40 dager etter sin oppstandelse, men også gleden over Jesu ord til dem da han løfter sine hender og velsigner dem.

De vendte tilbake til Jerusalem i stor glede (Luk 24,52)

Også ordene om at han skulle komme igjen på samme måte som de hadde sett ham fare opp til himmelen, fyller dem med glede. Ja, for når Kristus kommer tilbake, skal vi få se ham som han er og få hylle og prise ham i all evighet. Koret synger i den avsluttende korsang:

Du dag, når er du her,
da vi vår Frelser hyller,
med lovsang himlen fyller
Kom, kjære dag, vær nær!

Flere kommentarer til Himmelfartsoratoriet finner du ved å trykke på Oversigt over alle kirkeårets kantater

Sigmund Hjorthaug

Top

Kjære kantatelyttere!

Jeg fikk lyst til å sende dere Bachs Himmelfartsoratorium, siden det er først nå jeg har skrevet kommentarer til hans Himmelfartsoratorium.

Jeg sender kommentarene både direkte her i mailen og som Pdf-fil.

Kan også nevne at søndagens kantate nå blir lagt ut på vår kirkes hjemmeside med noen innledende ord.

Se denne link: https://www.vivit.dk/bachkantater/index.htm

Se også Oversigt over alle kirkerårets kantater

BWV 11 Lobet Gott in seinen Reichen (Himmelfahrts-Oratorium)

Kristi himmelfartsdag

Tekst: Mark 16,14-29 Jesu himmelfart

Det finnes fire kantater av Bach på Kristi himmelfartsdag. En av disse, nummer 11, har samme preg som et oratorium, og den kalles også Himmelfartsoratoriet. Den er slett ikke så lang som Juleoratoriet eller pasjonene, den varer kun en halv time,  men den har en evangelist (tenor) som synger bibeltekstene om Kristi himmelfart, en innledende og avsluttende korsats, en enkel koral midtveis, og resitativer og arier. Det finnes også «rollefordeling» ved at det de to menn i hvite klær sier, synges som duett av bass og tenor.

1. Kor: Lobet Gott in seinen Reichen,  Lovsyng Gud i all hans velde
En jublende korsats, verdig denne store festdagen som Kristi himmelfartsdag er, med trompeter og pauker innleder oratoriet. Festen og jubelen skyldes at nå inntar Kristus sete ved Guds høyre hånd i det  høye, han er overgitt all makt i himmel og på jord. Koret synger «Pris ham for hans makt og ære!»

2. Resitativ tenor: Der Herr Jesus hob, Jesus løftet hendene
Evangelisten synger teksten fra Luk 24, 50-51: 
«Jesus løftet hendene og velsignet dem. Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen».

Legg merke til den oppadgående bevegelse i musikken, som betegner oppfarelsen til himmelen. Og den nedadgående bevegelse som gjør at vi ser for oss hvordan han senker sine velsignende hender ned mot disiplenes hoder.

3. Resitativ bass: Ach Jesu, ist dein Abschied, Akk Jesus, er din avskjed alt så nær?
Her endres brått stemningen. I 40 dager hadde Jesus vært fysisk stede og vist seg for sine disipler flere ganger. Nå skulle han tas fra dem, og de ville ikke få se ham på denne måte mer. Sangeren sier bedende:«Bli her hos meg!» Man får assosiasjoner til Spieglers flotte film, E.T, hvor gutten Elliott gråtkvalt sier til E.T. som skal forlate dem og vende tilbake der han kom fra:

«Stay!», Bli her! Hvorpå E.T. trøster ham, legger sin finger på hans panne og sier: «I’ll be right here», Jeg er her hos deg! Det sier Jesus til oss også. Han forlater oss ikke, men er hos oss – usynlig tilstede. Det er ingen tvil om hvor Spiegler har hentet sin inspirasjon til denne scene fra – hvor de andre tilstedeværende faller på kne, når E. T. farer opp i luften i romskipet.

Merk illustrasjonen av rennende «tårer» i fløytestemmene, når det synges:

«Akk se, hvor de varme tårer fra våre bleke kinn vil trille»

4. Arie alt: Ach, bleibe doch, Akk, bli dog
Vi kjenner igjen den gripende melodi som strykerne innleder med. Den har Bach lånt fra sin egen «Agnus Dei» (Guds Lam) i Messe i H-moll. Sangstemmens melodi er likevel endret, og den vemodige, klagende melodien passer til denne tekst om sorgen og smerten over avskjeden med Jesus.

5. Resitativ tenor: Und ward aufgehoben, Han ble løftet opp mens de så på
Evangelisten fortsetter å fortelle:
Han ble løftet opp mens de så på,
og fór opp til himmelen,
og en sky tok ham bort fra deres øyne,
og nå sitter han ved Guds høyre hånd.

Teksten er hentet både fra Apostlenes gjerninger og fra Markus evangeliet.

6. Koral: Nun lieget alles unter dir, Nå er deg alle underlagt

Dette er en enkelt utsatt koral, et salmevers av Johan Rist (1607-1667)

7. Resitativ tenor: Und da sie ihm nachsahen,Som de nå stirret mot himmelen
Evangelisten synger fra Ap gj 1,10-11:
Som de nå stirret mot himmelen
mens han dro bort,
sto med ett to menn i hvite klær
foran dem og sa: ’Galileere,
hvorfor står dere og ser mot himmelen?
Denne Jesus som ble tatt
bort fra dere opp til himmelen,
han skal komme igjen
på samme måte som dere har sett
ham fare opp til himmelen.’”

Det de to menn i hvite klær sier blir sunget som duett av bass og tenor.

8. Resitativ alt. Ach ja, so komme bald zurück!Akk ja, kom snart igjen til meg!
«Han skal komme igjen», sang evangelisten det i forrige resitativ, og alten synger  her: Akk ja, kom snart igjen til meg! 

9. Resitativ tenor: Sie aber beteten ihn an, Og da de hadde tilbedt ham
Evangelisten synger siste del av beretningen, en kombinasjon av Lukasevangeliet og Apostlene gjerninger ( Luk 24,52 og Ap gj 1,12):

Og da de hadde tilbedt ham,
vendte de tilbake til Jerusalem
fra den høyden som heter Oljeberget
og ligger nær Jerusalem,
bare en sabbatsreise unna
Og de vendte tilbake til Jerusalem
i stor glede.

10. Arie sopran: Jesu, deine Gnadenblikke, Jesu blikk, så fullt av nåde
Det synges: «Jesu blikk, så fullt av nåde vil for mine øyne stå.»

Bach bruker her fløyter, obo og strykere i høyt leie, ingen dyp bass. Den lyse klang i akkompagnementet hjelper oss til å holde fast ved dette bilde av Jesu kjærlige blikk, hans velsignelse, hans avskjed med sine disipler på vei til sin herlighet. Og ikke minst betegner den lyse, «oppløftede», klang det at han ble «løftet opp» fra jorden.  

11. Koral: Wann soll es doch geschehen, Når skal jeg møte ham
I denne avsluttende korsats vender Bach til bake til jubelen som vi hørte i første korsats. Salmeverset som er av Gottfried Wilhelm Sacer (1635-1699) gir uttrykk for den troendes lengsel etter å få skue Jesus i hans herlighet, og få lovprise ham i all evighet.

Når skal jeg møte ham,
mitt liv og kjærlighet,
få skue det Guds Lam
i all hans herlighet?
Du dag, når er du her,
da vi vår Frelser hyller,
med lovsang himlen fyller?
Kom, kjære dag, vær nær!

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV11-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=nYhWOhd4b1E

Med ønske om en god Kristi himmelfartsdag!

Mvh Sigmund

Top

5.søndag efter påske

Sannelig, sannelig sier jeg dere, Johs 16,23

”Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Far om noe, skal han gi dere det i mitt navn.”

Løftebrudd er noe vi kjenner godt til. Det gjelder ikke bare politikere. Det gjelder også oss vanlige mennesker. Vi er ikke alltid å stole på. Det kommer frem i den fjerde sang i dagens kantate. Denne verden «lover meget og holder lite».

Men det er en som alltid er å stole på. Det er den Herre Jesus. Alt han har lovet, det har han også holdt. Alt det han lover å gjøre i dag, det gjør han. Som det synges i samme sang: « Alt han lover, det skal skje».

Sånn er det fordi han er Guds Sønn og han er Sannheten. Han kan aldri lyve eller bedra. Alt han sier, det vil skje.

Kantaten begynner med at vi hører Jesu trygge og rolige stemme i «Sannelig, sannelig sier jeg dere». På tysk: « Wahrlich, wahrlich, ich sage euch ». Som alltid bruker Bach en bass for Jesu stemme. Hør denne første sang, til ordene begynner å tone inne i deg, og du fortrøster deg på ham. I hans hender kan du legge alle ting, hele ditt liv, alle dine bekymringer, ja, smått og stort kan du komme til ham med. For han har all makt.

Din synd kan du komme til ham med. Han legger sin hånd på ditt hode og sier: «Sønn, datter, din synd tilgives deg!» Han kan ikke annet, for han elsker deg så høyt, og han har vunnet tilgivelsen med sin død på korset for deg.

Det hender vi må vente lenge på det vi ber om. Gud holder likevel hva han lover. Det sies i den femte sang i kantaten.
Guds hjelp er viss;
selv om den ikke er opplevet
er den slett ikke opphevet.
 

Det samme understrekes i den avsluttende korsang.
Vårt håp tålmodig venter her
hva ordet til oss sier.
Men når til alles fryd det skjer,
Gud selv om tiden tier.
Han vet den beste tid for visst,
og vokter oss mot fiendens list,
vår lit til ham vi setter.

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV86-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=OPFNxK5JEbA

Flere kommentarer til denne kantate finner du ved å trykke på Oversigt over alle kirkeårets kantater

Sigmund Hjorthaug

Top

4.søndag efter påske

Det er det beste for dere, at jeg går bort, Johs 16,7

Hva hadde skjedd hvis Jesus ikke hadde «gått bort»? Da hadde vi ingen frelse, ingen syndernes forlatelse, intet evig liv. Men fordi han gikk bort for å lide og dø i vårt sted, har vi syndernes forlatelse og fred med Gud i en god samvittighet. Derfor var det det beste som kunne skje at han «gikk bort». Han gikk til Faderen, for å fullbyrde all rettferdighet (Johs 16,11), dvs ta straffen for alle våre synder i vårt sted.

Hvis han ikke hadde gått bort, kunne han ikke sende den Hellige Ånd til oss, for å trøste oss med evangeliet. For det hadde ikke vært noe evangelium å trøste oss med. Men nå kunne Jesus sende den Hellige Ånd, Trøsteren, som trøster oss ved Guds ord, ved dåpen og nattverden. Hans oppgave er å tale om Kristus, og hva han har gjort for oss. Om den Hellige Ånd sier Jesus: Han skal herliggjøre meg (Johs 16,14).

I sin kantate for denne søndag - kantate nr 108 - sier Bach at hensikten med Jesu bortgang er at vi skulle får syndernes forlatelse og arve evig liv.

Det blir sunget av en solist:

Jeg tror at går du bort, 
så kan jeg glad meg trøste 
at jeg med de forløste
skal nå til himlens port

Senere får vi en jublende korsang som handler om den Hellige Ånds komme og hva han gjør:

Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme

(Johs 16,13)

Kantaten avsluttes med et vers fra en salme av Paul Gerhard, som handler om den Hellige Ånds gjerning:

Din Ånd som sendt fra himlen her,
vil lede dem som har ham kjær
på sine rette veier.

I den tyske original står der at han vil lede dem på den banede vei, dvs den vei til himmelen som Jesus har banet for oss, med sin lidelse og død på korset.

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV108-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=Vg5GV8xxDvA

Flere kommentarer til denne kantate finner du ved å trykke på Oversigt over alle kirkeårets kantater

Sigmund Hjorthaug

Top

3. søndag efter påske

Sorgen skal bli til glede, Johs 16,16-23

Jesus sier i denne tekst:
En kort tid, så ser I mig ikke længere, og atter en kort tid, så skal I se mig

Jesus skulle snart forlate sine disipler. Han hadde vært sammen med dem i tre år. I alle disse år kunne de gå til ham med alt, stort og smått. Jesus var blitt uunnværlig for dem. Men nå skulle han forlate dem. Jesus visste at de ville få det svært fremover, når han ikke lenger var hos dem. Han sier:
I skal græde og klage, men verden skal glæde seg.
I skal sørge, men det er kun en kort tid så skal I se mig igjen.

Her ser vi inn i vår Frelsers hjerte. Vi ser hans kjærlighet og omsorg for sine disipler. Han er selv på vei til den mest smertefulle lidelse og død. Han skulle bære verdens synd og lide straffen for dem i alle mennesker sted. Man skulle tro at han hadde nok med seg selv i denne stund. Men, nei, han tenker på sine disipler og har omsorg for dem og deres sorg.

Sånn er Jesus også i dag, mot deg og meg.
«Du skuer nød og sorg for at legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den faderløses hjelper», Sl 10,14.

Paulus sier: Vi må gå inn i Guds rike gjennem mange trengsler, ApG 14,22.

Men Jesus trøster sine disipler: Det er kun en kort tid så skal I se mig igen.

Han kommer også til oss, gjennom sitt ord og den hellige nadverd. Han gir seg selv helt hen for oss, med den forsoning og syndenes forlatelse han vant for oss på korset.

Det er ikke noe vi mennesker har mer bruk for enn syndenes forlatelse. Det gir det urolige hjerte fred og den sørgende sjel trøst.

I denne søndags kantate (nr 12) beskriver Bach i musikk den sorg, nød og smerte vi kan føle som kristne.
Gråt og klage, sorg som tærer,
angst og nød
er de kristnes tårebrød
 

Men han beskriver også den trøst den kristne har, trøsten i Kristi sår.

Det er gleden over Jesus, og hva han har gjort for oss, som er Bachs trøst og glede midt i sorgen. Det viser ikke minst den nest siste sang hvor han lar en trompet spille melodien til Jesus du min glede, samtidig med at der synges om smerten, som dog varer kun en liten stund.

Kantaten avsluttes trøsterikt med dette salmevers:
Hva Gud gjør, det er alltid godt,
på det jeg tror og bygger,
om livets løp er hardt og rått
med nød og trengsels skygger,
så vil min Gud på fadervis
bevare meg i nåde,
så lar jeg ham kun råde
 

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV12-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=F3UodTHr1Cc&t=1049s

Flere kommentarer til denne kantate finner du ved å trykke på Oversigt over alle kirkeårets kantater

Sigmund Hjorthaug

Top

2. søndag efter påske

Lyt, Israels hyrde, Sl 80,1

Både evanglieteksten og de andre tekster som leses denne søndag, handler om Den gode hyrde. Det gjelder både første og andre tekstrekke. Søndagen har derfor fra gammelt fått navnet Hyrdesøndagen.

De tre kantater Bach har for denne søndag handler også om den gode hyrde. Den første har tittelen: Jeg er den gode hyrde. Den andre har tittelen Lyt, Israels hyrde , som er et sitat fra Salme 80,1. Den tredje bruker en Luthersk salme som er en gjendiktning av salme 23, Herren er min hyrde.

Alle tre kantater ånder av hvile, fortrøstning og fred.

Jeg har valgt nummer to av disse, Lyt, Israels hyrde (kantate nr 104).

Den starter med en skj ønn korsangoverteksten fra Salme 80,1: Lyt, Israels hyrde, du der fører Josef som en hjord. Du, der troner på kjerubene, træd frem i stråleglans

Den fortsetter med en sang som handler om den trygge fortrøstning jeg kan ha hver dag, fordi Den gode hyrde vokter meg.

Hver eneste dag er jeg gjenstand for hyrdens omsorg, så jeg har ingen grunn til å være bange.

Den gode hyrde vokter meg,
hva nytte har vel sorgen?
Jeg nyter jo hver morgen
min hyrdes omsorg god.
Min sjel, forferdes ei,
min Gud er tro.

Men av og til så skjuler hyrden seg, synges det i neste sang. Når hyrden skjuler seg, og jeg synes å være helt alene i denne verdens ørken, blir jeg redd. Da roper jeg til ham, og han lærer meg et trøstig Abba ved sitt ord. Mao, han lærer meg at Gud er min far, ja, «pappa» (som «abba» betyr), som jeg som barn kan klynge meg til. Og Hyrden gjør det ved sitt ord, dvs de trøsterike ord i Bibelen. Jfr Rom 8,16: Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd, som gjør at vi roper: Abba, Far!

Den nest siste sang i kantaten er full av trygghet og fortrøstning, Velsignet hjord og Jesu skare, Guds jord for deg er himmerik. Ja, å vite seg omsluttet av hyrdens omsorg, er som få en forsmak på himmelen allerede her på jord!

Har du hørt denne sangen noen ganger er jeg sikker på du etterhvert vil nynne med på melodien!

Kantaten avsluttes som Bach alltid gjør med et salmevers i en enkel stil. En salme hvor vi kjenner igjen Salme 23

Vår Herre er min hyrde tro,
ved ham min tillit henger,
han leder meg til føde god
på skjønne, grønne enger,
det friske vannet lesker meg,
og sjelen min kan styrke seg
ved Ord og sakramenter.

Det er første vers av en luthersk salme av Cornelius Becker (1561-1604). 

Så har Bachs musikk igjen båret Guds ord inn i våre hjerter! Ja, musikken gjør ordene levende, som Martin Luther sier et sted.

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV104-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=MQl42VeDqmU 

(Flere kommentarer til kantaten, finner du ved å trykke på linken, Bachkantater hele kirkeåret. Her kan du også lese om hva en kantate er, og hvilken funksjon den hadde på Bachs tid.)

Sigmund Hjorthaug

Top

1. søndag efter påske

Fred være med jer! Johs 20,20

I en av sine kantater for første søndag etter påske – kantate nr 67 - har Bach en bemerkelsesverdig sang, der Jesus, sunget av en bass, kommer inn til disiplene som sitter i frykt bak lukkede dører og sier:Fred være med jer! På tysk, Friede sei mit euch.

Jesus stemme blir akkompagnert av milde fløyte - og obotoner i en vuggende rytme. Man tenker uvilkårlig på Pastoralesatsen (Sinfonia) i Juleoratoriet, som spilles like før vi får høre om engelen som kommer med sin fredshilsen til de forskremte hyrder ute på Betlehemsmarken.

Likheten er slående. Det er den samme fred englene forkynte som den Jesus her bringer disiplene. Men denne fred er dyrt kjøpt. Jesus viser dem merkene i sine hender og såret i sin side. Da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side.

Jesus, gjennom bassolistens stemme, sier igjen og igjen: Fred være med jer! (Friede sei mit euch )

To ganger, ja tre, hvis vi tar med hva som skjedde da Thomas også var sammen med de andre otte dage senere, kommer Jesus med sin fredshilsen. Da kom Jesus, mens dørene var lukket, og sto midt i blant dem og sa: «Fred være med jer!» Og han sier til Thomas: Ræk din finger frem, her er mine hænder og ræk din hånd frem og stik den i min side og vær ikke vantro, men troende.

Bach lar også bassen gjenta Jesu fredshilsen flere ganger i denne kantaten.

Mange av oss sitter i dag i disse coronatider bak lukkede dører. Jesus kommer også til oss og viser oss sine naglemerkede hender og sin gjennomborede side og sier: Fred være med jer!

Vi er også fylt av frykt som disiplene var det. På samme måte som de, er vi usikre på fremtiden. Men som disiplene, fylles vi med glede, når Jesus kommer med sin fredshilsen.

Disciplene blev glade, da de så Herren. Om vi ikke kan se ham fysisk som disiplene gjorde det, så ser vi ham klart i hans Ord. Han stiger frem på Bibelens blad, og vi fylles med glede midt i sorg, bedrøvelse og frykt, for Jesus er hos oss!

Etter hver gang bassen har sunget Friede sei mit euch (Fred være med jer), lar Bach et kor synge jublende: Jesus bringer fred og glede for vår sjel og kropp.

De synger også: Gud, la ikke graven stenge, men hjelp oss engang å trenge til din himmel inn!

Hør gjerne denne kantaten for første søndag etter påske . Nedenfor er linker til tekst og musikk.

Kantaten starter med en korsang over teksten fra 2.Tim 2,8: Husk på Jesus Kristus, opstået fra de døde, en sang fylt av påskeglede! Samtidig minner den oss om hva Jesus gjorde for oss da han skaffet oss fred. Bach bruker nemlig melodien i salmen O du Guds lam uskyldig i første del. Men korsatsen har en jublende glede når det synges om Jesu oppstandelse fra de døde.

Kantaten slutter med første vers av den fine salmen Du fredens fyrste, Jesus Krist, av Jakob Ebert  (1549-1615).

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV67-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=xWFliBt-FFk

Af Sigmund Hjorthaug, sigmund.hjorthaug@gmail.com

Top