Tilbage til Forside

Søndagens kantate

Sigmund Hjorthaug

Siden er på norsk

Læs og hør Bachs kantater for hele kirkeaaret (PDF)

Introduktion til tidligere søndagskantater (HTML)

Kjære kantatelytter

Her er søndagens kantate!

 

Kantate nr 138: Warum betrübst du dich, mein Herz? ( Si, hvorfor sørger du, min sjel?)

15. s e Trinitatis (16. s i Treenighetstiden)

Tekst: Matt 6,24-34 Vær ikke bekymret for morgendagen

Vær ikke bekymret

«Vær ikke bekymret for morgendagen».  Sånn lyder det i evangelieteksten denne søndagen Søndagens kantate handler om å ikke være bekymret, men å fortrøste seg på Herren. De fire første solosanger, sunget av henholdsvis alt, bass og sopran, og igjen alt, gir uttrykk for stor nød og sorg. Ja, nøden, sorgen og bekymringen er så stor at man ønsker seg døden, man klarer ikke sitt arbeid og man klager: «Hvorfor hjelper Gud meg ikke, når han hjelper himmelens fugler?»

Etter hver sang som solistene synger, har koret trøstende og oppmuntrende ord: « Din Fader og din Herre Gud, han hjelper deg av nøden ut.» Stol du på ham! Om han dryger med å hjelpe, så hjelper han i rette tid.

Når koret synger disse trøstende ord, så er det som om den kristne menighet trøster de bekymrede i menigheten med Guds ord. Og trøsten går også inn hos de plagede! Guds ord vekker tro og tillit, og ikke minst tålmodighet, hos den prøvede sjel. De tre solister synger alle etterhvert om den trøst de har fått. En av dem sier:
«Å, gode trøst!
Når Gud ei vil forlate
og ei forsømme meg,
så kan jeg rolig med
tålmodighet meg fatte»

At det er Guds ord som gir trøsten, sies i det avsluttende salmevers, i den norske oversettelse:
«Du som min Gud og Fader er,
forlater ei ditt barn så kjær,
du faderhjerte mildt!
Jeg er en stakkars klump av jord,
min ene trøst er Herrens ord»

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV138-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=tskAMMANFQQ&t=33s

 

Flere kommentarer:

Dette er en koralkantate med tilknytning til dagens evangelium om ikke å være bekymret, men fortrøste seg på Herren. Salmen kantaten bygger på er « Warum betrübst du dich, mein Herz?» (Si, hvorfor sørger du, min sjel?) av Hans Sachs (1494-1576).

1. Kor: Warum betrübst du dich (Si, hvorfor sørger du, min sjel?)

Bach gjør i denne kantaten bruk av såkalt koral-tropering, dvs han lager en utvidelse av teksten midt inn i et salmevers, i form av et resitativ.

Således synger koret kun de tre første linjer av salmens første vers, som så blir avbrutt av et «innskudd» (en trope) av altsolisten. Koret synger så de de to siste linjer av verset. (Se den kursiverte rekst i tekstlinken).

Etter en innledning av strykerne hører vi en obo spille begynnelsen av koralen samtidig med at en annen obo har en fallende kromatiske bevegelse i sin stemme, et velkjent «smertemotiv» hos Bach. En tenorsolist synger så første tekstlinje i salmen, men ikke salmens melodi. Den kommer først i koret like etterpå.

Så fortsetter det på samme måte, oboen spiller neste koralstrofe, tenoren synger teksten på sin egen melodi. Deretter synger koret teksten på koralmelodien.

Merk den fallende kromatiske bevegelse i tenorstemmen på «trägest Schmerz» (bærer smerte).

En altsolist bryter så inn med sitt «innskudd», og gir uttrykk for sin nød og sorg som er så stor at man ønsker seg døden.

Koret synger så de to siste linjer i salmeverset, til hjelp for den nødstedte sjel:
«Fortrøst deg kun i Herren Gud
han som har skapt deg til sin brud»

2. Resitativ bass: Ich bin veracht’ (Jeg er fortapt)

Bassen synger:
«Jeg er fortapt (eg. «foraktet)
min Gud har fylt med smerte
på vredens dag min tunge vei,
slik ulykke å bære
er meg for svær»

3. Koral + resitativ: Er kann und will dich lassen nicht (Han kan og vil deg svike ei)

Koret synger trøstende de tre første linjer i det andre vers av salmen.
«Han kan og vil deg svike ei,
han vet jo vel hva fattes deg,
himmel og jord er hans»

Deretter får vi et innskudd av sopransolisten som bryter ut: «Men hvordan?» Og spør: Når Gud sørger for himlens fugler, hvorfor da ikke for meg?

Koret synger de to siste linjer i dette verset:
«Din Fader og din Herre Gud,
han hjelper deg av nøden ut»

Så er det altens tur, som klager (for annen gang) og synger om å føle seg forlatt av Gud, og ikke lenger elsket av ham.

Koret gjentar:
«Din Fader og din Herre Gud,
han hjelper deg av nøden ut»

4. Resitativ tenor: Ach süsser Trost! (Å, gode trøst!)

Her skjer vendepunktet. Den gode salme som koret har sunget har skapt tro, tillit og fortrøstning. Tenoren synger:
«Å, gode trøst!
Når Gud ei vil forlate
og ei forsømme meg,
så kan jeg rolig med
tålmodighet meg fatte»

(Se hele teksten i tekstlinken!)

5. Arie bass: Auf Gott steht meine Zuversicht (Til Gud står all min tillit nå)

Etter de forløsende ord i tenorens resitativ bryter bassolisten – uten opphold - ut i denne herlige, trosvisse arie:
«Til Gud står all min tillit nå,
og troen lar ham råde»

Legg merke til hvordan Bach gjentar dette flere ganger og fremhever ord som «råde» (walten) med lange melismer. Dermed blir en slik arie ikke bare vakker musikk, men hos Bach blir det et middel til å prente disse gode og viktige ord inn i våre hjerter!

6. Resitativ alt: Ei nun! (Se nå)

Altsolisten oppsummerer det hele, og følger opp med et kort resitativ:
«Se nå, nå vil jeg rett slå meg til ro.
Og sorgen gir jeg
freidig avskjedsbrevet.
Nå kan jeg som i himlen leve»

7. Koral: Weil du mein Gott und Vater bist (Du som min Gud og Fader er)

Kantaten avsluttes med at koret synger det tredje vers i Hans Sachs’ salme.
«Du som min Gud og Fader er,
forlater ei ditt barn så kjær,
du faderhjerte mildt!
Jeg er en stakkars klump av jord,
min ene trøst er Herrens ord»

Orkesteret gir uttrykk for gleden, takknemligheten og trøsten, i sin sprudlende musikk i ritornellet som kommer før og etter hver koralfrase.

God søndag!

Mvh Sigmund Hjorthaug