Søndagens kantate
Sigmund Hjorthaug
Siden er på norsk
Bachs kantater for hele kirkeaaret Sigmund Hjorthaug.pdf
INDHOLD:
Kantate på 1.-4. advent.
Kantate i Juledagene.
Kantate på søndag e. jul.
Kantate på 1.-4. e. hellig tre kongers dag, søndag septuagesima og -seksagesima.
Faste: Fastelavns søndag, 3. i fasten og kantate til en bodsgudstjeneste
Kantate på Marias Bebudelsesdag
Kantate på Palmesøndag
Kantater i påskedagene: Matteuspasjonen og kantate til påskedag
Kantate på 1.-6. søndag e. påske
Kristi Himmelfarts-oratorium & Kantate på Kristi Himmelfartsdag
Kantate på pinsedag
Kantate på Trinitatis søndag og 1. til 21. søndag e. trinitatis
Kantate på reformationsdagen
Kantate på næstsidste og sidste søndag e. trinitatis
1. søndag i advent
Se din konge kommer til deg, Matt 21,5
Hva betyr advent? Det kommer av det latinske ord adventus¸ som betyr komme. Vi taler om Kristi komme på tre måter. Vi taler om han som kom, kommer og skal komme.
Kristus, Guds Sønn, kom som verdens frelser julenatt for over to tusen år siden. Etter sin død og oppstandelse fór han opp til himmelen, og sitter nå ved Faderens høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde. Han kom og han skal komme.
Hva menes så med at han kommer? Han kommer til oss når vi samles i hans navn, leser hans ord og bruker hans sakramenter. Like før han skulle lide og dø og gå til sin Fader, sa Jesus til sine disipler: Jeg skal ikke etterlate dere faderløse, jeg kommer til dere, Johs 14,18. Jesus Kristus har knyttet sitt nærvær til sine ord og sine sakramenter, dåp og nattverd. Han kommer ikke til oss på noen annen måte enn gjennom disse nådens midler.
Han kommer til oss i gudstjenesten når det synges om ham, når hans ord leses og forkynnes og i den hellige nadverd. Han kommer til oss, når vi leser hans ord i våre hjem. Han kommer til våre barn, når vi synger om Jesus for dem.
Se din konge kommer til deg, sies det i evangelieteksten for denne søndag.
Hvordan er denne konge som kommer til oss? Profeten Sakarias sier at han er rettferdig og full av frelse, Sak 9,9. Han kommer mild og saktmodig, ridende på et esel. Han kommer for å gi oss sin rettferdighet som gave. Han kalles Herren vår rettferdighet Jer 33.16.
I kantaten denne søndag, skaper Bach billede av Jesu inntog i Jerusalem gjennom sitt rytmiske musikkakkompagnement til Luthers salme som i oversettelse lyder: «Nå kommer Hedningenes Frelser».
Senere i kantaten synges det en bønn om at han må komme til vår kirke, og at han må velsigne det nye kirkeår som nå begynner: «Gi et salig nytt år»!
I bønnen sies også: Bevar hos oss den sunne lære, gi Ord og alter gode kår.
Kantaten avsluttes med ord fra det siste vers av Philipp Nicolais fine salme «Av højheten oprunden er»
Amen, amen, kom min glede,
jeg er rede,
full av lengsel
til å flytte fra mitt fengsel!Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV61-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=_lobKhBXUJA&t=516s
(fornyet link 26.11.2022)Flere kommentarer til denne kantate finner du ved å trykke på
Oversigt over alle kirkerårets kantaterSe BWV 61: Nun komm, der Heiden Heiland, 1.søndag i advent
Sigmund Hjorthaug
2. søndag i advent
Våk og be!
Søndagens kantate handler om Jesu gjenkomst. Den bærer preg av de troendes lenges etter Herrens komme, som der synges lengselsfullt om i en av sangene: Når kommer dagen? Det oppfordres også til å våke og be, og være rede til dagen kommer. I første sang synger koret: Våk! Be! Be! Våk!
Vi hører også om de vantros spott, som også lød på apostlenes tid: «Hvor er løftet om hans gjenkomst?» (Se 2 Pet 3,3-4). Men den troende bryr seg ikke om deres spott. Han løfter sitt hode, for Jesus vil komme med skyene (Åp 1,7). Himmel og jord skal forgå, men Kristi ord skal bestå (Matt 24,35).
Kontrasten mellom dem som tror og ikke tror blir markant i nest siste sang.
Merk den fredfylte, himmelsk mildhet når der synges om den velsignede dag når Herren fører sine hjem til seg. Sånn opplever den troende det. Men redsel og gru blir den til del som har forkastet Guds frelse i Jesus Kristus.
Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV70-Nor1.htm
(Kun 1, 3, 5, 8, 10 og 11)Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=xfJEOKAIB64Flere kommentarer til denne kantate finner du ved å trykke på Oversigt over alle kirkerårets kantater og spole frem til 2. søndag i advent, BWV 70a
Sigmund Hjorthaug
Tekst: Matt 11,2-10 Døperen Johannes i fengselet
Er du den som skal komme?
Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen ? Dette er døperen Johannes’ spørsmål til Jesus, mens han sitter i Herodes’ fengsel. Jesus svarer Johannes: Blinde ser og halte går, spedalske renses og døve hører og døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.
Med det viser Jesus til Guds ord i Det gamle testamentet, bla Esajas 35,5 hvor det står: Da skal blindes øyne åpnes og døves ører lukkes opp. Jesus viser til Guds ord i det gamle Testamentet. Det skulle være Døperens trøst. Guds ord alene skal også være vår trøst. Dette er også viktig for Bach: Han lar en solist synge:
Men, min sjel, fortvil dog ei,
la fornuft deg ei besnære!
For din hjelper, Jakobs Gud
kan du om i Skriften lære.Innledningskoret griper fatt i Jesu ord når han sier: Salig er den som ikke tar anstøt av meg. Koret synger om ikke å ta anstøt av Jesu ringe skikkelse. På tysk heter det: " Ärgre dich, o Seele, nicht" (Ta ikke anstøt,o sjel!) Dette er også navnet på kantaten.
Tekst
Se s 4 i Oversigt over alle kirkeårets kantater
Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=f7ni-S26kZ8
Flere kommentarer til denne kantate finner du ved å trykke på linken: Oversigt over alle kirkeårets kantater. Se s 4, BWW186a Ärgre dich, o Seele, nicht, 3. søndag i advent
Sigmund Hjorthaug
Hvem er du?
Dette spørsmål blir i søndagens dagens evangelium stilt døperen Johannes. De som spurte om dette, ville nok vite om han virkelig hadde myndighet til det han gjorde, forkynne og døpe. I Bachs kantate blir dette spørsmål stilt til oss: Hvem er du? Og svaret er ganske nedslående. For hvem er vi, og hvordan ser vi ut Guds ords lys? Når Guds ord i hans hellige lov blir forkynt oss, må vi erkjenne at det står svært dårlig til!
I kantaten pyntes der ikke på noe i beskrivelsen av oss, sånn som vi ser ut i Guds øyne.
Hvem er du? spør deg lovens budord,
som selv vil si deg hvem du er:
et vredens barn i Satans snøre,
en hykler under falskhets skjær.Det er sannheten om oss. Det er som Brorson sier:
Å, jeg er en synder stor,
bedre kan det ikke være
når jeg lovens ord!Men han fortsetter:
Men for du er Jesus blevet,
og min jammer på deg tok,
derfor står mitt navn innskrevet
deilig nu i livets bokDet er vår trøst, det er vårt eneste håp at Jesus kom til jord og tok straffen for våre synder.
Når ble vi skrevet inn i livets bok? Da vi ble døpt. Det synges det også om i denne kantate;
Kristi lemmer bør betenke
hva vår Frelser vil oss skjenke
gjennom dåpens rene bad!Tekst: LINK
Musikk: https://www.youtube.com/watch?v=HYGAlS6h-Zo&t=778s
Flere kommentarer til denne kantate finner du ved å trykke på Oversigt over alle kirkerårets kantater og spole frem til s 6, BWV 132: Bereitet die Wege, bereitet die Bahn, 4. søndag i advent
Sigmund Hjorthaug
Juble og gled dere!
Ja, slik begynner Bachs juleoratorium, med pauker og trompeter, for å fortelle om det største av alle under, at Gud ble menneske. Den høyeste, som hadde skapt himmel og jord, og bærer alle ting i sin hånd, bøyer seg nå ned til oss arme mennesker og blir født som et lite, fattig barn.
Over hele verden fylles kirkene hvert år før jul, fordi man vil høre Bachs juleoratorium.Mange som lytter til denne musikk, tenker kanskje ikke så mye over teksten. Bachs musikk kommer i fokus og ordene blir tjenere for musikken. Men Bach tenkte motsatt. For ham skulle musikken tjene ordene, formidle et budskap. Det viser bla et teksthefte han fikk trykket av verket, noe han forøvrig gjorde med all sin kirkemusikk for at – som han selv sier «musikken kan påhøres med desto større hengivenhet og for at enhver siden hen kan lese teksten for seg selv». Bach ville forkynne evangeliet gjennom sin musikk.
Les mer i Oversigt over alle kirkeårets kantater s 7 flg
Tekst, Del 1 (1-9): LINK
(dansk oversettelse)Tekst, Del 2 (10-23): LINK
(dansk oversettelse)Tekst, Del 3 (24-35, da capo 24): LINK
(dansk oversettelse)Musikk Del 1, Del 2 og Del 3: LINK
Her følger linker til tekst og musikk til de tre siste deler av Juleoratoriet:
Nyttårsdag/Kristi omskjærelse
Del 4 (36-42)
Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV248-4-Eng3P.htm
(engelsk oversettelse)
Søndag etter nyttår
Del 5 (43-53)
Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV248-5-Eng3P.htm
(engelsk oversettelse)
Helligtrekongers søndag
Del 6 (54-64)
Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV248-6-Eng3P.htm
(engelsk oversettelse)
MUSIKK Del 4, Del 5 og Del 6
https://www.youtube.com/watch?v=1NafQeEWNks
Takk Gud, vårt år nå snarlig ender
«Takk Gud, vårt år nå snarlig ender, det nye rykker stadig nær» . Slik synges det i kirkeårets siste kantate.
Kantaten er full av lovprisning fra første til siste sang, for Guds godhet i mot oss i året som har gått.
En av sangene har tekst fra Jeremias 32, 41:
Jeg vil glede meg over dem og gjøre godt mot dem. Av hele mitt hjerte og hele min sjel skal jeg trofast plante dem i dette landet.
Det er en glede for Herren å få vise oss godhet. Han elsker å få være sammen med syndere og få tilgi dem deres synd. Det kan han gjøre fordi han selv har båret straffen for alle våre synder. Priset være Herrens navn!
Gud overøser oss med sin nåde hver dag. I denne kristne menighet tilgir Gud daglig meg og alle troende all synd rikelig, sier Martin Luther i forklaringen til 3. trosartikel
Ja, Gud er all godhets kilde, som det synges i duetten, Gud er en brønn (en kilde) hvor lutter godhet rinner.
Kan vi tale om Guds godhet i disse vanskelige tider, når man plages av en pandemi, som vi gjør idag? Eller har stor sorg? Ja, Guds godhet er den samme under alle forhold. For det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn (Klag 3,33).
Guds godhet, kjærlighet og omsorg mot oss er uforanderlig. Jesus Kristus (og hans godhet!) er igår og idag den samme, ja til evig tid (Heb 13,8)
Derfor er det all grunn til å synge med på det vers koret synger til sist:
Din godhet vil vi prise,
vår Far i himlen hist,
alt du har villet vise
oss gjennom Jesus Krist.
Nå ber vi ydmykt deg:
La fred i året vare,
bevar fra nød og fare,
og daglig næring gi!Tekst: LINK
Musikk: LINK
Flere kommentarer til denne kantate finner du ved å trykke på Oversigt over alle kirkeårets kantater og spole frem til BWV 28. Gottlob! nun geht das Jahr zu Ende , Søndag etter jul
Sigmund Hjorthaug
Luk 2, 41-52, Jesus som tolvåring i templet
Hvor er du?
En kristen kan spørre slik somme tider, Herre hvor er du? Det kan være i særlig trengselstider, man kan ha stor sorg over å ha mistet noen som står en nær, det kan være en selv som er rammet av en alvorlig sykdom, det kan være problemer med ens barn, det kan være mange forskjellige ting som kan føre oss i dyp nød. Og vi spør: Hvor er du Herre? Hvorfor hjelper du ikke? Det synes som om Jesus er borte, at han ikke er hos oss lenger.
Det var denne smerte Maria følte da Jesus var kommet vekk.
Men Jesus er oss aldri så nær som når vi føler han er langt borte! I Salme 46, står det: Gud er vår tilflukt og styrke, en hjelp i trengsler, funnet overmåte stor. Egentlig skal det ikke være et komma etter trengsler. Det skulle ha stått: I trengsler funnet overmåte stor. Det er nettopp når vi er i trengsel han er overmåte stor, og oss særlig nær. Herren er aldri så nær oss som når han skjuler seg. Han er deg nær gjennom sitt Ord, han vil du skal holde deg tett inntil hans Ord, derfor hender det han skjuler seg. Han tar sin følbare nåde vekk, forat du skal holde deg til hans Ord alene. Han er deg også nær i den hellige nadverd, hvor han gir deg seg selv med alt han er og har. Selv om du ikke føler det. Han vil bare at du skal tro det. Tro at du får syndenes forlatelse når du spiser og drikker hans legeme og blod i nadverden. Du skal også få bruke korsets tegn på deg selv og minne deg selv om at du er døpt til ham for å tilhøre ham og eie alt hans.
I søndagens kantate får vi merke Marias – og vår – fortvilelse over at Jesus er borte, men også den jublende glede over at han likevel er oss nær. Spol gjerne frem til 16:45 i musikk linket og ta del i Bachs sprudlende, gledefylte musikk i duetten mellom sopran og bass, når de synger: Nå forsvinner alle plager. De synger om den glede som ingen kan ta fra oss, selv om vi skulle være i dyp sorg, fordi vi har Jesus hos oss.
Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV32-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=9Zt27z1ZbN4Flere kommentarer til denne kantate finner du ved å trykke på Oversigt over alle kirkeårets kantater, og spole frem til s 13, BWV 32, 1.s e Kristi åpenbaring.
Sigmund Hjorthaug
Johs 2, 1-11 Bryllupet i Kana
Bi på Herren
Bi på Herren, vær ved godt mot, han skal alltid lede din fot, synger vi i en kjent sang.
«Å bie», har en sagt, det er «å vente lenge, og tilsynelatende forgjeves». Men det er ikke forgjeves! Vær ved godt mot! Herren hjelper i sin tid, og hans tid er den rette tid.
Vi kan fristes til å gi opp, når vi føler at himmelen er lukket og Gud er taus. Ja, vi kan tenke at Gud slett ikke vil ha noe med oss å gjøre. Han hjelper meg jo ikke!
Her skal vi lære av Maria. Hun var blitt hårdt avvist av Jesus. Likevel sier hun til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre». For hun var sikker på at Jesus ville hjelpe – i sin tid, i den rette tid.
Vær stille for Herren og vent på ham! Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn. (Sl 37)
I søndagens kantate er fortvilelsen til ta og føle på i Bachs musikk, hvor han beskriver smerte og sorg over at Gud har skjult seg. Det synges: Min Gud, hvor lenge, lenge?
Men det synges oppmuntrende i neste sang, i duetten mellom tenor og sopran: Du må tro, du må håpe. Jesus vet den rette tid. (På tysk: Du musst glauben, du musst hoffen!). (Fra 2:20 på musikk linken!)
Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV155-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=5uKjvD6FZNo
Flere kommentarer til denne kantate finner du her:
Læs og hør Bachs kantater for hele kirkeaaret (PDF)
Sigmund Hjorthaug
3. søndag efter Helligtrekonger
Matt 8,1-13, Helbredelsen av en spedalsk, og offiseren i Kapernaum
Herre, som du vil!
Når vi ber om å bli helbredet fra sykdom, skal vi være fullt forvisset om at Gud kan helbrede - også mirakuløst, som vi ser at det skjedde på Jesu tid. Men vi kan aldri si at Jesus alltid vil helbrede. Kanskje lar han oss beholde vår sykdom, som et kors i livet, eller at sykdommen endog fører til død, så han isteden tar oss hjem til seg. Og der er ingen sykdom mer til!
Denne sannhet står fullstendig klart i søndagens kantate. Den hviler i den visshet, at Guds beste vilje skjer uansett hva han gjør. Kantateteksten tar utgangspunkt i det den spedalske sier til Jesus: «Herre, hvis du vil, kan du gjøre mig ren.» Koret synger: Gud, som du vil, så skje med meg i livet og i døden.
Guds vilje kan være for oss «som en lukket bok, som intet menneske forstår». Men et Guds barn, som er meget prøvet i troen, setter sin lit til Gud. Hans aller beste vilje skjer, selv om vi ikke kan forstå det.
Herre, som du vil , synges om og om igjen. Og musikken understreker ordene.
Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV73-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=suCkBgDYuLgFlere kommentarer til denne kantate finner du ved å trykke på Oversigt over alle kirkeårets kantater, og spole frem til s 15, BWV 73, 3. s e Kristi åpenbaring.
Sigmund Hjorthaug4.s e Kristi åpenbaring / Sidste søndag e. hellig trekongeers dag
BWV 81 Jesus schläft, was soll ich hoffen (Jesus sover, hva kan jeg håpe)
Tekst: Matt 8,23-27 Jesus stiller stormen
På Bachs tid hadde man ingen søndag som kaltes Siste søndag efter Helligtrekonger, som vi har i Danmark. Vi vil derfor høre en Bach-kantate for 4. s efter Helligtrekonger (5. s i Åpenbaringstiden). Denne søndag har beretningen, « Jesus stiller stormen», som evangelietekst.
Det synges i en annen av Bachs kantater (Kantate nr.56 for 19.s e trin) at vårt liv er som en seilas på havet. Det kan være deilig å seile i maksvær, men når stormen kommer er det ikke særlig kjekt! Jesus og hans disipler seilte på Genesaretsjøen, og det blåste opp til en voldsom storm. Disiplene ble livredde. De sa: «Vi går under!»
Hva med Jesus? Han lå og sov. Kantaten begynner slik: «Jesus schläft» (Jesus sover)
Vi merker i musikken fortvilelsen hos disiplene, fordi Jesus sov når de hadde mest bruk for ham. En kan nesten se for seg hvordan disiplene kikker bort på ham på nytt og på nytt: Hvorfor våkner han ikke? Bach bruker en meget lang tone på ordet "sover" (schläft). Han bare sover og sover, og synes ikke å bry seg om disiplenes fortvilelse over den kraftige storm, som gjør dem så livredde.
Det er tider i vårt liv at vi synes Jesus sover når vi har aller mest bruk for ham. Vi synes ikke vi kan få kontakt med ham. Men han sover ikke! Det bare synes som han gjør det. Han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter (Sl 121,4).
«Min hjelper er våken» (Mein Helfer ist erwacht) synges det trøstefullt i den nest siste sang, før koret avslutter kantaten.
Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV81-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=YR0V5my_iU8Nedenfor er det flere kommentarer til kantaten.
1. Arie alt : «Jesus schläft, was soll ich hoffen» (Jesus sover, hva kan jeg håpe)
Merk fortvilelsen musikken over at Jesus sover!
Bach bruker en uendelig lang tone på “sover” (schläft).
Merk at Bach bruker en lang tone også på «åpen» (offen), når det synges at selve dødens avgrunn er åpen! På denne måte blir disse to ting bundet sammen. Dødens åpne avgrunn knyttes sammen med at Jesus sover og vi synes ikke å få kontakt med ham!2. Resitativ tenor : «Herr, warum trittest du so ferne» (Hvorfor skjuler du deg for min nød.)
Fortvilelsen forsetter i dette resitativet. « Gud, hvorfor er du så fjern»? Hvorfor skjuler du deg for meg når jeg er i nød? Når alt omkring meg truer meg med død? Du er jo ikke en Gud sover! (Sl 121,4) Det synges: «Akk, blir ditt øye ei, av nøden min beveget som ellers ei av søvn er preget?»3. Arie tenor : «Die schäumenden Wellen»(De skummende bølger)
Her er man riktig ute på Genesaretsjøen og opplever storm og høye bølger!
Men en kristen kan ha en Gudgitt ro midt i stormen. Det høres tydelig når det synges
«En kristen skal i bølgen stå når trengsels vind vil mot ham slå».
Her illustrerer Bach ved sin musikk den ro en kristen kan når det stormer som mest!4. Arioso bass : «Ihr Kleingläubigen»(Dere lite troende)
Som alltid bruker Bach en bass til å synge hva Jesus sier (Vox Christi).
Jesus synger: Hvorfor er dere redde, dere lite troende!5. Arie bass : «Schweig, aufgetürmtes Meer!» ( Ti, du opprørte hav!)
Vi hører her Jesu myndige røst: Ti, du opprørte hav!6. Resitativ alt : «Wohl mir» (Takk og pris, Jesus talte sitt ord)
Det siktes til makten i Jesu ord, og han sover slett ikke! «Mein Helfer ist erwacht » (Min hjelper er våken).7. Koral : «Unter deinen Schirmen»(Under dine vingers skygge)
Dette er andre vers av den vakre salmen: «Jesu meine Freude» (Jesus, du min glede)
av Johann Franck (1650).God søndag!
Mvh Sigmund Hjorthaug
BWV 84 Ich bin vergnügt mit meinem Glücke (Jeg er fornøyd med min lykke)
Søndag septuagesima (6. søndag i åpenbaringstiden)
Tekst: Matt 20,1-16 Arbeiderne i vingården
«Jeg er fornøyd med min lykke». Slik innledes den første sang i kantaten. Er det den lykke brud og brudgom føler ved sin vielse og bryllupsfest? Eller den lykke man har, når man står med sitt nyfødte barn i sine armer? For disse ting er virkelig lykkeskapende! Nei, faktisk ikke. Den lykke det synges om i kantaten, er de livsvilkår Gud har gitt meg. « Jeg spiser med glede mitt enkleste brød og unner min neste av hjertet hans». (Hør denne sprudlende arie i sang nr 3!)
Men fristelsen til å misunne dem som tilsynelatende har bedre kår er der. «Dog er jeg ofte utålmodig, bedrøves uten grunn når meg den kjære Gud ei overflødig gir», synges det i sang nummer to. Men så minnes vi om at alt vi får er ufortjent. «Har han oss ei i all vår tid så uforskyldt forsørget godt?» Og vi får se frem til den evige salighet, den evige lykke «og vil han ikke engang oss opphøye til sin herlighet?» Derfor kan jeg være vel fornøyd med mine vilkår her i verden «Så er jeg helt tilfreds, når jeg ei sulten må til hvile gå». Jfr hva Paulus sier i 1 Tim 6,6-8 , « Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning! 7 For vi hadde ikke noe med oss inn i verden, og det er klart at vi heller ikke kan ta noe med oss herfra. 8 Har vi mat og klær, skal vi la oss nøye med det.» Og i Filip 4,11 «For jeg har lært å være fornøyd med det jeg har».
Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV84-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=GPTMmMd8VoIHer følger noen flere kommentarer.
Denne kantate er relativt kort, ca 13 min. Det er en solokantate for sopran.
Søndagens evangelium er liknelsen om arbeiderne i vingården. Kjernen i denne liknelse er at Gud gir oss lønn av nåde og ikke av fortjeneste.
Vi synes kanskje ikke det er så tydelig forbindelse til dette i kantateteksten, men det sies dog:
«Gud er meg intet skyldig.
Hva enn han gir meg her,
kun viser at han har meg kjær.
Hos ham jeg intet kan fortjene,
for alt jeg gjør er kun min plikt»(jfr 2. Resitativ «Gott ist mir ja nicht schuldig )
I et Resitativet i 4.sats « Im Sweisse meines Angesichts» (I mitt ansikts sved) heter det:
«Å, når jeg denne gave
får ufortjent av bare nåde,
da trenger jeg ei mer»Kantaten avsluttes med siste vers fra salmen « Wer weiß, wie nahe mir mein Ende!» av Ä milie Juliane von Schwarzburg-Rudolstadt , (1637-1706), en salme på tolv vers, der noen av versene også er oversatt til norsk. «Hvo vet hvor nær mig er min ende», Landstad Reviderte nr 573, eller «Hvem vet hvor snart mitt liv skal ende», Norsk Salmebok 1984, nr 835.
Bach bruker her som vanlig en enkel korsats. Salmeverset lyder I norsk oversettelse
Med deg jeg lever godt fornøyet
og dør foruten sorg og savn.
Tilfreds hver dag med deg for øyet,
jeg tror at alt er til mitt gavn.
Ved nåden din og Kristi blod
gjør du min ende trygg og god.Sigmund Hjorthaug
BWV 126 Erhalt uns, Herr, bei deinem Wort (Gud, hold oss oppe ved ditt ord)
Sexagesima, Såmannssøndagen
Luk 8,4-15 Lignelsen om sædemanden
Denne søndag blir også kalt for «Ordets søndag». Det er derfor helt på sin plass når Bach bruker Luthers (og Justus Jonas’) salme «Gud, hold oss oppe ved ditt ord» i denne koralkantaten. I Dansk Salmebok heter salmen « Behold os, Herre, ved dit ord».
Salmen gir utrykk for de angrep på Guds ord, som Luther erfarte på hans tid. Salmen er vel så aktuell i vår tid med de mange angrep på Guds ord som vi ser i dag. Det gjelder først og angrep på kjernen i den kristne tro, frelse av nåde av alene for Kristi skyld, uten gjerninger. Men også angrep på de etiske spørsmål, som Bibelen omhandler. Luther (og Jonas) bruker kraftige ord om de som angriper Guds ord. «Styrt dem til jorden», sies det i den parafraserte versjon av et av versene som er forfattet av Jonas. Mens Luther taler om «pavens og tyrkens mord».
Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV126-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=ApF8AcWFdVk&t=616sHer er flere kommentarer:
Dette er en koralkantate over Luthers og Justus Jonas’ salme, «Gud, hold oss oppe ved ditt ord».
Luther har skrevet vers 1-3 og 6-7 (1542). Jonas har skrevet vers 4 og 5 (1546) Det er kun vers 1, 3, 6 og 7 som synges som de er. De andre vers er parafrasert.1. Kor: «Erhalt uns, Herr, bei deinem Wort» (Gud, hold oss oppe ved ditt ord)
Dette er en koralfantasi hvor salmemelodien synges langsomt i sopranstemmen, ledsaget av trompet, mens de andre korstemmer og orkesteret «omkranser» melodien og kommer inn før og etter hver frase i salmen.2. Arie tenor: «Sende deine Macht» (Send din gode makt fra oven)
3. Resitativ alt, tenor + koral: «Der Menschen Gunst» (Men verdslig gunst og makt vil lite nytte)
Koralen synges som duett av en altsolist og tenorsolist ledsaget av koret (meget langsomt!). Mellom hver linje i koralen synges innskutte resitativer vekselsvis av alten og tenoren.4. Arie bass: «Stürze zum Boden» (Styrt dem til jorden)
Bach bruker her – som så ofte før – en tydelig musikalsk illustrasjon i «Stürze zum Boden schwülstige Stolze!» (Styrt dem til jorden, svulstige stolte!). En hurtige nedadgående melodi i cello. Den kommer flere ganger i løpet av arien.5. Resitativ tenor: «So wird dein Wort» (Så blir ditt ord, din sannhet åpenbart)
Teksten lyder i norsk oversættelse:
«Så blir ditt ord, din sannhet åpenbart
så det går frem for alle soleklart,
at du for kirken holder vakt,
at du gjør Skriftens ord og lære
til signing ved din makt;
og vil du så vår gode hjelper være,
skal vi i fred få dvele
og av din overflod få dele.»6. Koral: «Verleih uns Frieden» (Gi nådig fred i alle land)
De to siste vers av salmen brukes som avsluttende sats i kantaten.Sigmund Hjorthaug
Kantate 22, Jesus nahm zu sich die Zwölfe ( Jesus tok til seg de tolv)
Fastelavnssøndag
Luk 18,31-43 Jesus forutsier sin lidelse og død og oppstandelse
Kantate nr 22 omhandler den første del av evangelieteksten, der Jesus forteller sine disipler at han skal lide og dø for deres synder, og oppstå på den tredje dag. Slik skulle alt det som profetene hadde skrevet om Menneskesønnen, gå i oppfyllelse.
Det finnes en kantate til av Bach for denne søndag som har det samme emne, kantate nr 159.
Kantate nr 23 og nr 127 som også er for fastelavnssøndag tar imidlertid utgangspunkt i den andre del av evangelieteksten, som handler om den blindfødte og hans rop da Jesus går forbi: « Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!»
Alle fire kantater er verdt å lytte til! Men jeg har valgt kantate nr 22.
Den begynner på samme måte som evangelieteksten. « Jesus tok til seg de tolv og sa til dem: Se, vi går nå opp til Jerusalem, og alt det skal oppfylles som står skrevet hos profetene om Menneskesønnen.»
Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV22-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=3Usq-DJ2rKoHer er kommentar til de enkelte satser.
1. Solo og kor: Jesus nahm zu sich die Zwölfe ( Jesus tok til seg de tolv)
Denne sats kan minne endel om Matteuspasjonen eller Johannespasjonen i sitt oppsett i og med at en tenor har evangelistens rolle, mens det Jesus sier synges av en bass (vox Christi).
Bassolisten synger:
«Se, vi går nå opp til Jerusalem
og alt det skal oppfylles
som står skrevet hos profetene
om Menneskesønnen» (Luk 18,31)Koret synger:
«Men de skjønte intet, det var skjult
for dem, de forsto ikke hva det var» (Luk 18,34)Til forskjell fra pasjonene synger koret her det som evangelisten forteller. I pasjonene synger koret det disiplene sier i direkte tale.
Det Bach gjør her er meget effektivt og dramatiserende.
Disiplenes forvirring og usikkerhet kommer frem i denne korsats, hvor stemmene på skift synger teksten.
Forvirringen hos dem kommer også frem med gjentagelsen av ordene «was» (hva) og «das» (det) som om disiplene sier seg imellom: «Hva mener han med dette?»
2. Arie alt: Mein Jesu, ziehe mich nach dir ( Min Jesus, dra du meg til deg)
Arien gir uttrykk for den kristnes tro på og forståelse av hvorfor Jesus måtte lide og dø.
«Godt for meg! når jeg kan rett forstå
hva all din lidelse og død
til trøst og frelse kan
bety for arme meg»Arien blir vakkert akkompagnert av obo.
3. Resitativ bass: Mein Jesu, ziehe mich (Min Jesus, dra du meg)
Resitativet handler om disiplenes vanskelighet med å fatte den lidelse Jesus har foran seg.
De var begeistret den gang Jesus ble forklaret på Tabor, men nå rygger de tilbake med tanke på at han skulle lide og dø.
Det blir til en bønn om at vi – i motsetning til disiplene – må forstå hvorfor Jesus måtte lide, så vi kan «gå til Jerusalem» - i glede over hans forsoning for våre synder.
Merk den krast klingende disharmoni på ordet "Golgata" og stemningen når det synges om Jesu fornedrelse (dein Niedrichkeit), i motsetning til den gledefylte avslutning når det heter « Og til Jerusalem med deg med glede gå».
4. Arie tenor: Mein Alles in Allem, mein ewiges Gut ( Mitt alt i alle, mitt evige gode)
Gleden som avsluttet resitativet fortsetter i denne arie. Det er en herlig ubekymrethet i denne korte arie! Ja, sånn virker evangeliet om Guds godhet i Kristus på oss, han som en gang skal bli «alt i alle» (1. Kor 15,28).
5. Koral: Ertödt’ uns durch dein Güte (Død oss ved din godhet, vekk oss ved din nåde)
Verset er fra en salme av Elisabeth Kreuziger ( ca 1500- ca 1535), en god venn av Luthers hustru, Katharina, og gift med en av Luthers mest hengivende elever, Kaspar Kreuziger, som i 1528 ble professor i teologi ved universitetet i Wittenberg.
Denne koralen er noe mer «utbrodert» enn de avsluttende koraler vanligvis er. Den har en struktur som kan minne om den vi finner i koralen som er mest kjent under tittelen «Jesu, Joy of Mans Desiring» (Jesu bleibet meine Freude fra kantate nr 147 «Herz und Mund und Tat und Leben»)
En enestående fin sats. En kan undre seg over at denne ikke er blitt mer kjent!
Sigmund Hjorthaug
Kantater i fastetiden
På Bachs tid var fastetiden i Leipzig en «stille tid», hvor der ikke skulle synges kantater i gudstjenesten. Unntak var Jomfru Marias Bebudelsesdag (som er en festdag i kirken) og Palmesøndag. Langfredag ble der sunget en «Pasjon», basert på Jesu lidelseshistorie. Det finnes derfor ingen kantater på søndagene i faste fra de årene Bach var organist og kantor i Leipzig, fra 1723 til hans død i 1750.Fra den tid Bach var organist i Weimar ( 1708–1717) finnes der imidlertid en kantate for 3.s i faste. Det er kantate nr 5 4, «Wiederstehe doch der Sünde» (Stå imot synden).
Kantate nr 54, «Wiederstehe doch der Sünde» (Stå imot synden)
3. søndag i faste
Tekst: Luk 11,14-28 Jesu makt over de onde ånder
Kantaten har tilknytning til søndagens evangelium, som handler om Jesu makt over de onde ånder. Teksten i kantaten formaner og tilskynder oss til å stå imot synden og djevelen, han som er syndens rette far.
1.Pet 5,8-9a «Vær edru og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke. Stå ham imot, faste i troen!»
Ja, det er kun ved troen på Jesus, som har overvunnet djevelens og hans makt, at vi kan stå den onde imot!
Kantaten har tre satser og synges av en altsolist (kontratenor). Det er ingen avsluttende koral, som Bach vanligvis bruker i sine kantater.
Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV54-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=d1bBpIdyV0cKommentarer til de enkelte satser
1.Arie: Wiederstehe doch der Sünde. (Stå imot synden)
Merk den hamrende bevegelse i musikken, når det synges Wiederstehedoch der SündeDette sammen med melodien på wiederstehe (stå imot), som hele tiden gjentas i orkesteret, gjør at dette ord slås grundig fast!
2.Resitativ: Die Art verruchter Sünden (Synden kan nok være forlokkende.... Men den er et skarpt sverd som gjennomborer oss)
Legg merke til Bachs musikalske illustrasjon til det «skarpe sverd», en hurtige oppadgående bevegelse i cellostemmen.
3.Arie: Wer Sünde tut (En syndens trell er styrt av Satan, for han er syndens rette far) Denne sats er formet som en fuge, med en intensiv nedadgående kromatisk bevegelse.
Sangstemmen tar også del i fugetemaet, noe som ikke er så vanlig!
Solist i denne innspillingen er Andreas Scholl, en av verdens beste kontratenorer, hvis ikke den beste! Jeg kjenner ingen som på en så fantastisk måte kan formidle en tekst og som «samhandler» så suverent med orkesteret. Han må være alle dirigenters og orkestres lykkefunn! Han formidler sangen ukunstlet og med en stemme som berører en dypt. Hør ham f.eks i «Es ist vollbracht» (Det er fullbrakt) fra Johannespasjonen av Bach!
Med ønske om en god fastetid!
Sigmund Hjorthaug
Kantate for en bodsgudstjeneste
BWV 131: Aus der Tiefe rufe ich, Herr, zu dir!
Fra det dybe råber jeg til dig, Herre!Det finnes så og si ingen kantater av Bach i fastetiden. Grunnen til det er at man ikke skulle synge kantater i kirken i fastetiden i Leipzig, der Bach var kantor og organist fra 1723 til sin død i 1750, og hvor han skrev sine fleste kantater.
Der finnes imidlertid to kantater som han skrev i forbindelse med botsgudstjenester, som ikke lå fast i kirkeåret, men som man holdt i kirkene når det hadde skjedd store katastrofer.
En av dem er kantate nr 131, «Aus der Tiefen rufe ich, Herr, zu dir» (Fra det dype roper jeg på deg, Herre) . Den ble laget i forbindelse med en botsgudstjeneste som ble holdt i Mühlhausen like etter at en brann hadde herjet byen i 1707. Bach var organist der 1707-1708.
Det kan vel være passende og høre en av Bachs botskantater i en tid som denne, hvor pandemien fortsatt preger vår verden, og sammen med ham be Salme 130, som han bruker som tekst.
I tillegg til Salme 130 anvendes to vers fra Herr Jesu Christ, du höchstes Gut, en salme av prest og salmedikter, Bartholomäus Ringwaldt (1530-1599). Ringwaldt skrev muligens også koralmelodien. Denne salme anvender Bach så og si i sin helhet i en koralkantate for 11. s e trinitatis (12. s i treenighetstiden) med samme tittel som salmen.
Her noen kommentarer til de enkelte satser.
1. Sinfonia + kor: Aus der Tiefe (Fra det dype)
Etter et kort instrumentalforspill, Sinfonia, synger koret de to første vers av Salme 130.
Koret synger det første vers stille og alvorsfylt, der stemmene imiterer hverandre:
Fra det dype roper jeg, Gud, til deg.
I andre vers skifter musikken karakter og blir mer ivrig og det synges hurtigere:
O Herre, hør min stemme.
Vend øret ditt til meg
og lytt til mine mange bønner!
2. Bass solo + koral: So du willst, Herr ( Hvis du vil, Gud)
Umiddelbart synger en bassolist tredje og fjerde vers av Salme 130:
Hvis du vil, Herre, synden tilregne,
hvem kan bestå?
men hos deg er tilgivelse
så vi skal frykte deg.Koret synger samtidig et salmevers fra Ringwaldts salme langsomt – med god tid mellom hver frase, så man virkelig kan dvele ved hver linje i teksten.
Fra syndens nød forbarme deg,
ta byrden fra mitt hjerteBach viser allerede her, i dette tidlige verk, sitt mesterskap i å kombinere bibeltekst med teksten fra en luthersk salme, og ha en tonsetting av bibelteksten som matcher perfekt med koralmelodien.
Når det hele går så langsomt, kan lytteren ta inn både bibeltekst og salmetekst samtidig. Teksten i den lutherske salme utvider og supplerer bibelteksten, som f.eks når bibelteksten lyder: Hos deg er der tilgivelse, så synges det i salmen: Du har jo sonet den (synden) for meg
på korsets tre med smerte.
3. Kor: Ich harre des Herrn (Jeg venter på Herren)
Koret synger vers fem i Salme 130.
Jeg venter på Herren,
ja, min sjel venter,
og jeg håper på hans ord.
4. Tenor solo + koral: Meine Seele wartet ( Min sjel venter)
Tenoren synger om og om igjen det sjette vers i Salme 130
Min sjel venter på Herren,
mer enn vektere på morgen.Koret synger samtidig det andre vers av Ringwaldts salme. Dette salmevers gir uttrykk for smerten over å være en ussel synder, som slett ikke fortjener Guds hjelp, men ønsker å bli renset for sine synder i Kristi blod.
Og som jeg da, min Herre kjær,
med smerte for deg klager,
at jeg en ussel synder ersamvittigheten nager;
så vil jeg gjerne ved ditt blod
bli vasket ren og gjøre bot
som David og Manasse.På denne måte gir Bach uttrykk for hvordan vi klynger oss til Guds ord og løfte, og bier på Herren, samtidig som vi er oss bevisste at vi er syndere som trenger Guds tilgivelse.
5. Kor: Israel, hoffe auf den Herrn (Israel, vent på Herren)
Koret avslutter kantaten med det siste vers i Salme 130
Israel, vent på Herren,
for hos Herren er der miskunn,
og full forløsning er hos ham.
Han skal forløse Israel
fra alle dets synder.Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=TMWDxIkl1fc&t=8sTekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV131-Nor1.htmHer link til Bachkantater for et helt kirkeår
https://www.vivit.dk/bachkantater/index.htmGod fastetid!
Sigmund Hjorthaug
Jomfru Marias bebudelsesdag
Luk,1,26-38 Bebudelsen av Jesu fødsel
Unnfanget ved Den hellige ånd
«Jeg tror på Jesus Kristus... som ble unnfanget ved Den hellige ånd»
Dette sier vi i trosbekjennelsen i gudstjenesten hver søndag. Vi feirer Jomfru Marias bebudelsesdag ni måneder før jul, for å markere dette ufattelige under at Gud ble et foster i Marias liv, et menneske av kjøtt og blod, som deg og meg, for å bli vår Frelser. Jomfru Maria skulle bære verdens Frelser under sitt bryst, til han ble født julenatt i Betlehem. Maria ble gravid uten manns medvirkning. Guds sønn «ble unnfanget ved Den hellige ånd».
Jomfru Marias bebudelsesdag er en festdag i kirkeåret, den foregriper julens budskap om Kristi fødsel. Bach bruker da også i kantaten for Marias Budskapsdag den flotte julesalme av Philipp Nicolai (1556 -1608), « Wie schön leuchtet der Morgenstern» (Av høyheten opprunnen er), som taler om Jesus som «Gud Faders og Marias sønn».
Kantaten er en koralkantate. Både innledningskoret og den avsluttende koralen bruker tekst og melodi som de er. Mens de mellomliggende vers i salmen er omformulert så de passer til resitativene og ariene.
Det er en gledefylt kantate, inspirert av engelen Gabriels budskap til jomfru Maria, og ikke minst, den gledefylte julesalmen av Philipp Nicolai. Salmen finnes i Landstads reviderte salmebok og i Den danske salmebog.
Så skal vi få glede oss over inkarnasjonens under denne dag. Guds Sønn ble menneske for vår skyld, for å bære straffen for våre synder, og gi oss den evige salighet hos ham i hans evige rike!
Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV1-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=7fNaMOtVUc4&t=18sHer er flere kommentarer til kantaten.
1. Kor: Wie schön leuchtet der Morgenstern ( En morgenstjerne klar og skjønn)
Innledningskoret bygges opp på samme måte som i innledningskoret i Matteuspasjonen. Sopranene synger melodien meget langsomt, mens de andre stemmer vever en fugal fantasi rundt den.2. Resitativ tenor: Du wahrer Gottes und Marien Sohn ( Du sanne Guds og Marias sønn)
I resitativene og ariene som følger (2, 3, 4 og 5) er det en fri omdiktning av salmeteksten.3. Arie sopran: Erfüllet, ihr himmlische ( Kom, send dine himmelske, åndsfylte flammer)
En lys og lett arie, som akkompagneres av den dype obo, som blir kalt oboe da caccia.4. Resitativ bass: Ein ird’scher Glanz (En jordisk glans, et verdslig skinn ei røre vil mitt sinn)
5. Arie tenor: Unser Mund und Ton der Saiten ( Munn og strenger vakkert klinger)
En gledefylt arie, akkompagnert av strykere.6. Koral: Wie bin ich doch so herzlich froh (Hvor større glede kan jeg få)
Avsluttende koral i enkel firstemmig sats. Orkesteret følger vokalstemmene for det meste, men har enkelte «utsmykkende» toner.Sigmund Hjorthaug
Saktmodig og ridende på et esel
Ja, slik kommer Himmelkongen ridende inn i Jerusalem.
«Hans inntog er ikke prektig og herlig som verdslige konger har, men saktmodig og ringe» (Luther). Jesus kommer til oss i sitt milde evangelium forat du ikke skal frykte, men tro ham, at han er den milde Frelser som vil tilgi deg alle dine synder. Det kan han gjøre fordi han lider og dør i ditt sted.
Jesu ydmyke inntog i Jerusalem maler Bach for oss i sin musikk i søndagens kantate. Han bruker ikke kraftfull musikk med horn og trompeter, som man kunne forvente når en konge kommer ridende, men stillferdige instrumenter, en blokkfløyte og en fiolin akkompagnert av strykere.
Etter denne stillferdige musikk, bryter folkemengden ut i et jublende kor:
Himmelkonge, vær velkommen,
vi ditt Sion være vil!Tross jubelen, så minnes vi om at vi nå går inn i den stille uke hvor Jesus skal lide og dø for oss. Vi synger derfor på søndag Kingos salme: Se, hvor nu Jesus træder hen til den morderstad. Men hans død er vår frelse og vår trøst. Derfor lar Bach lar korets synge dette vers i sin kantate:
Jesu pine, kors og død
er min fryd og glede,
tornekrone, spott og nød
vil meg trøst berede,
og min sjel på roser går
når jeg vil betenke
at Guds himmel åpen står
som han vil meg skjenke.Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV182-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=U7qWmzxoJmU
Her er flere kommentarer til kantaten:
1. Sonata
De punkterte rytmene vi hører henleder tankene på et kongelig inntog.
Men her er ikke brukt kraftfull musikk med horn og trompeter, som man kunne forvente ved en pompøs, heroisk og majestetisk inntreden. Bach bruker mer stillferdige instrumenter, en blokkfløyte og en fiolin - med et pizzicato akkompagnement av de andre strykerne i orkesteret. Musikken beskriver Jesu inntog i Jerusalem – han er konge, ja, men han kommer saktmodig, ridende på et esel!
2. Kor: Himmelskönig, sei willkommen ( Himmelkonge, vær velkommen)
Vi hører den jublende folkemengde hylle Jesus ved inntoget i Jerusalem.
3. Resitativ bass: Siehe, ich komme (Se, jeg kommer)
Her forteller Jesus hvorfor han er kommet – med et sitat fra Sl 40,8-9: ”Se, her kommer jeg. I bokrullen er det skrevet om meg. Min Gud, å gjøre din vilje er min lyst.” Guds vilje var at han skulle lide og dø for oss, derfor er han nå på vei til Jerusalem.
4. Arie bass: Starkes Lieben, Sterke kjærlighet
I denne bassarien er det ikke Jesus selv som taler som i forrige sats. Nå tales det om ham.
Om hans store kjærlighet som gjorde at han kom fra himmeltronen herlig til vår jord for å sone for all verdens synd.
5. Arie alt: Leget euch dem Heiland unter ( Bøy deg under Herrens vilje)
En skjønn og gripende arie hvor Bach igjen viser sitt mesterskap i musikalsk illustrasjon! Han lar både sangstemmen og den akkompagnerende alt fløyten bevege seg nedover i en fallende melodisk bevegelse, så man likesom ser for seg hvordan vi må bøye oss ned for vår Frelser, underlegge oss ham, ydmyke oss under hans vilje. Denne da capo arien er forholdsvis lang – men den har en egen ro og hvile over seg.
6. Arie tenor: Jesu, lass durch Wohl und Weh ( Jesus, la meg følge deg uten ondt å frykte)
Det er litt uvanlig at man får tre arier etter hverandre. Denne tenorarien handler om å følge Jesus både i medgang og motgang. En teknisk krevende arie!
7. Koral: Jesu, deine Passion (Jesus, din lidelse)
Istedenfor kun en enkelt utsatt koral som avslutning, har Bach i denne kantaten to påfølgende korsatser.
Melodien i denne korsats (en koralfantasi) synges i lange utholdte toner i sopranen, mens de andre stemmer i koret omkranser den med motiver fra koralmelodien.
Salmeverset som brukes er fra en salme på 33 vers (!) av Paul Stockmann (1603-1636). Stocmanns lange salme er en gjenfortelling av Jesu lidelseshistorie.
8. Kor: So lasset uns gehen ( Så la oss da vandre til Salem med glede)
En gledefylt, danseaktig korsats som leder tankene tilbake til den jublende stemning i innledningskoret, hvor man hyllet Jesus under inntoget i Jerusalem.
Legg merke til den lille detalj, hvor Bach endrer stemningen i musikken på ordet Leiden (lidelse)! Midt i gleden over at Jesus åpnet veien for oss til Gud, så minner Bach oss om at det var gjennom sin lidelse og død på korset han gjorde det
Sigmund Hjorthaug
Skjærtorsdag, Langfredag og påskedagene
Skjærtorsdag og Langfredag kan vi lytte til Matteuspasjonen. I pdf filen Bachkantater for et helt kirkeår kan du spole frem til side 24. Der er linker til både musikk og oversettelse av den tyske tekst til norsk.
Påskedag kan vi lytte til kantate nr 4, Christ lag in Todesbanden (I dødens bånd vor frelser lå) Det er en kantate over en påskesalme av Luther (se side 25 i pdf-filen).
2. Påskedag kan vi høre kantate nr, 6, Bleib bei uns ( Bliv hos oss, thi det går mot aften).
Jfr det som fortelles om Emmausvandrerne i Luk 24 (se side 26).
Matteuspasjonen
Langfredag
Tekst: Matt 26-27, Jesu lidelseshistorie
«Av kjærlighet vil min Frelser dø»
Bach skrev kantater til nesten alle søn- og hellidager i kirkeåret. Men på Langfredag nøyde han seg ikke med en kantate, som kunne vare fra ca femten til tretti minutter, men skrev en pasjon som kunne vare opp til tre timer. Pasjonene ble ikke sunget i høymessen på Langfredag, men i Langfredagsvesperen, som i Leipzig begynte kl 14. I Vesperen inngikk foruten Bachs pasjon, menighetens salmesang og en preken.
En pasjon har Jesu lidelseshistorie som tekst. Vi vet at Bach skrev en pasjon til lidelseshistorien i Matteusevangeliet, til Markusevangeliet og til Johannesevangeliet. Musikken til Markuspasjonen er gått tapt, men musikken til Matteuspasjonen og Johannes´pasjonen er intakt, og disse synges hvert år over hele verden.
«Av kjærlighet vil min Frelser dø» er en av ariene i Matteuspasjonen.
Det er også tittelen på en bok av Peter Thyssen, som har undertittelen, «Musikk og kristendom i Johann Sebastian Bachs Matteuspasjon». Det første kapittel i hans bok heter «Johann Sebastian Bachs Matteuspasjon, en Langfredagspreken i musikk». Mer treffende kan det ikke bli sagt. Matteuspasjonen er en eneste lang preken over Jesu lidelse og død for vår skyld, eller flere små prekener, i form av resitativer og arier.
Meget vesentlig er også de salmer Bach bruker i pasjonen, salmer som fungerer som menighetens bønner, eller refleksjoner over det store drama som utspinner seg i Bibelteksten.
En pasjon er lik kantaten ved at det er musikk for solister, kor og orkester, men den har meget større format, som nevnt ovenfor. En tenorsanger – som kalles «evangelisten» - synger Jesu lidelseshistorie i form av resitativer. Der personene i teksten, f.eks Jesus, Pilatus, eller Peter sier noe, brukes forskjellig solister. Koret synger der hvor yppersteprestene, disiplene, eller hele folket ytrer seg.
Koret har også en annen viktig funksjon. Det synger de mange salmevers som kommer innimellom bibelteksten, foruten de store korsatser som vi har som innledning og avslutning på pasjonen.
Bach er enestående når det gjelder å bruke salmevers som passer nøyaktig til det vi har fått høre i bibelteksten. Tenk bare på stedet hvor Jesus sier at en av disiplene skal forråde ham. Først hører vi disiplene si: «Det er vel ikke meg, Herre?» ( Herr, bin ich’s?) Dette gjentas 11(!) ganger – for Judas sier intet til å begynne med. Deretter synger koret salmeverset: «Jeg, jeg er skyldig funden..»(Ich bin’s, ich sollte büßen..) Eller når der fortelles at man slo Jesus med knyttnever og stokker, og man håner ham og sier: «Spå oss, Messias, hvem som slo deg?» (Weissage uns, Christe, wer ist’s der dich schlug?) Umiddelbart synger koret salmen: ”Hvo har dig dog så slaget, min Gud! så pint og plaget”(Wer hat dich so geschlagen). Hør også hvordan Bach griper fatt i ordet ”verschied”, i ”Aber Jesus schriee abermal laut, und verschied ”(Da råbte Jesus igen med høj røst og opgav ånden). Da synges der av koret: „Wenn ich einmal soll scheiden, so scheide nicht von mir» ( Når jeg herfra skal vike, så vik du ei fra meg).
I tillegg til salmeversene/koralene– har vi resitativer og arier, som også tolker og kommenterer bibelteksten, som tidligere nevnt.
Matteuspasjonen ble første gang fremført i Leipzig i 1727 eller 1729.
Etter Bachs død var den glemt helt til Mendelsohn tok den frem100 år senere, og siden har den blitt sunget over hele verden.
Tekst
http://www.aarhusbachselskab.dk/wp-content/uploads/2014/10/Matth%C3%A6usprogram-2014.pdfMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=DzjiTFnsVnsMvh Sigmund Hjorthaug
En Bachkantate for Påskedag
Kantate nr 4 Christ lag in Todesbanden ( Kristus lå i dødens bånd)
Påskedag
Tekst: Markus 16,1-8, Jesu oppstandelse
Dette er en av Bachs tidlige kantater. Det er en koralkantate. Han skrev den mens han var i 20-årene, i Mühlhausen, hvor han en kort tid var organist (1707-08).
Teksten er en påskesalme av Luther, «Den Herre Krist i dødens bånd», og Bach bruker alle syv vers i denne salmen. Salmens melodi brukes også i alle vers, selv om den av og til er noe modifisert.
Bach har en symmetrisk struktur i kantaten:
Kor-Duett-Solo-Kor-Solo-Duett-Kor
hvor fjerde vers, korsatsen, «Es war ein wunderliches Krieg»» ( Det var en underlig krig) må sies å være det sentrale i kantaten.
Innspillingen er ved Taverner Consort & Players
Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=ueePvAe1ePATekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV4-Nor1.
Her er flere kommentarer
Sinfonia
I denne instrumentalsatsen hører vi tydelig begynnelsen av koralmelodien.
Versus I kor: Christ lag i Todesbanden ( Kristus lå i dødens bånd)
Melodien synges i lange noteverdier i sopranen. De andre stemmer i koret bruker hele tiden motiver fra koralen i hurtigere noteverdier. Det gjør også orkesteret (som riktignok ”ornamenterer” melodien med sine sekstendelsbevegelser).Versus II duett sopran, alt: Den Tod niemand ( Her kunne ingen hamle opp med dødens makt)
En stillferdig og gripende duett som understreker tekstens alvor, og som også preger det avsluttede Halleluja.Versus III tenor: Jesus Christus, Gottes Sohn ( Den Herre Krist, Guds Sønn er kommet i vårt sted)
En frisk sats med en ”Vivaldisk” akkompagnerende fiolinstemme! Her synges om hvordan Jesus har beseiret døden og tatt bort synden, som er ”dødens brodd”, 1Kor 15,55-56Versus IV kor: Es war ein wunderlicher Krieg Det var en underlig krig hvor døden sto mot livet)
Dette er det sentrale vers i salmen. Det handler om hvordan Jesus ved sin død på korset overvant døden,« Ein Tod den andern frass» (Den enes død slukte den annen).Døden er oppslukt til seier! (1. Kor 15,54b)
Melodien ligger her i altstemmen.
Versus V bass: Hier ist das rechte Osterlamm ( Her er det rette påskelam)
Legg merke til den fallende kromatiske (halvtonetrinn) bevegelse i orkesteret i innledningen. Et stilistisk trekk som i den tiden ofte ble brukt når teksten handlet om døden. Bach gjør det samme i «Crusifixus» (korsfestet) i sin Messe i h-moll.Verset handler om Kristus som det rette påskelam som ble slaktet for oss.
Merk det store sprang ned til den dype tone på ordet Tod (død)!
Versus VI duett sopran, tenor: So feiern wir das hohe Fest ( Så feirer vi vår høye fest med hjertet fylt av glede.)
Ja, hvordan kan man bedre feire fest enn med de danseaktige rytmene og de glade melodiske løp (koloraturer) Bach bruker her! Hvilken kontrast til den første duett vi hørte (versus II) som handlet om dødens makt.Versus VII kor: Wir essen und wir leben wohl ( Nå lever vi på salig vis av påskens frukt og grøde)
Kantaten avsluttes med det siste vers i Luthers salme, i enkel utsatt korsats.Sigmund Hjorthaug
1. søndag efter påske (2. søndag i påsketiden)
Tekst. Johs 20, 19-31
Fred være med dere!
I denne kantaten har Bach en bemerkelsesverdig sang, der Jesus, sunget av en bass, kommer inn til disiplene som sitter i frykt bak lukkede dører og sier: «Fred være med dere!» (Friede sei mit euch!). Jesus stemme blir akkompagnert av milde fløyte - og obotoner i en vuggende rytme. Man tenker uvilkårlig på Pastoralesatsen (Sinfonia) i Juleoratoriet, som spilles like før vi får høre om engelen som kommer med sin fredshilsen til de forskremte hyrdene ute på Betlehemsmarken. Likheten er slående. Det er den samme fred Jesus taler om til sine disipler som engelen forkynte til hyrdene. Men denne fred er dyrt kjøpt. Jesus viser dem merkene i sine hender og såret i sin side. «Da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side.» Den fred Jesus taler om er den forsoning og fred med Gud han har vunnet med sin død på korset for våre synders skyld.
Jesus, gjennom bassolistens stemme, synger om igjen og igjen: «Fred være med dere!. Også i evangelieteksten, kommer Jesus med sin fredshilsen flere ganger- Siste gang da også Thomas var til stede åtte dager senere. «Da kom Jesus, mens dørene var lukket, og sto midt i blant dem og sa: «Fred være med dere!»
Etter hver gang bassen har sunget «Friede sei mit euc» (Fred være med dere), lar Bach koret synge jublende: «Jesus bringer fred og glede for vår sjel og kropp.» De synger også: «Gud, la ikke graven stenge, men hjelp oss engang å trenge til din himmel inn!»
«Disciplene blev glade, da de så Herren». Samme glede fyller oss. Om vi ikke kan se ham fysisk som disiplene gjorde det, så er han er levende hos oss gjennom sitt ord og i nattverdens sakrament.
Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV67-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=-61ml-Qz8aU&t=365s
Her noen flere kommentarer til kantaten
1. Kor: Halt’ im Gedächtnis Jesum Christ (Husk på Jesus Kristus)
Kantaten starter med en korsang over teksten fra 2.Tim 2,8a: « Husk på Jesus Kristus, han som ble reist opp fra de døde»
Dette er en sang fylt av påskeglede! Samtidig minner den oss om hva Jesus gjorde for oss da han skaffet oss fred. Bach bruker nemlig begynnelsen av melodien til salmen «O du Guds lam uskyldig» i denne korsats. Men den har likevel en jublende glede fordi det synges om Jesu oppstandelse fra de døde.
2. Arie tenor: Mein Jesus ist erstanden ( Min Jesus er oppstanden)
Arien handler om troens visshet. Den kan vakle. Derfor bes det: «Min Frelser, vis deg igjen!»
3. Resitativ alt: Mein Jesu, heissest du ( Min Jesus, når du døden overvant)
Fortsatt lan vi plages av tvil, selv om vi vet at Jesus har stått opp fra de døde og har «beseiret synd og helvetet». Og han har jo selv lagt i vår munn hans seiers lovsang (som vi hører i neste sats)
4. Koral: Erschienen ist der herrlich’ Tag( Frem stråler nå en herlig dag
til alles fryd og velbehag)
5. Resitativ alt: Doch scheinet fast ( Jeg ser tross alt at fiendens fortred)
Troens visshet kommer til uttrykk i « at du, vår Frelser sterk, vil fullføre i oss ditt ord og verk».
6. Arie bass (Jesus) med kor: Friede sei mit euch ( Fred være med dere!)
En forunderlig vekselsang mellom bass og kor (Jesus og disiplene). Disiplene sitter bak lukkede dører. Jesus viser seg for dem, og sier «Fred være med defre!»
Vi hører Jesu milde stemme akkompagnert av fløyte og obo, og disiplenes glede over å se ham.
7. Koral: Du Friedefürst, Herr Jesu Christ ( Du fredens fyrste, Jesus Krist)
Kantaten avsluttesr med første vers av den fine salmen Du fredens fyrste, Jesus Krist, av Jakob Ebert (1549-1615).
Mvh Sigmund Hjorthaug
Kjære kantatelyttere!
Her er en kantate for hyrdesøndagen!
BWV 104 Du Hirte Israel ( Du Israels hyrde)
2.søndag efter påske(3. s i påsketiden)
Tekst: Johs 10,11-16 Den gode hyrde
Velsignet hjord og Jesu skare, Guds jord for deg er himmerik
Både evangelieteksten og de andre tekster som leses denne søndag, handler om Den gode hyrde. Det gjelder både første og andre tekstrekke her i Danmark. I Norge har man en tredje tekstrekke, hvor evangelieteksten også handler om den gode hyrde. Søndagen har derfor fått navnet Hyrdesøndagen.
Der tre kantatene vi har fra Bachs hånd denne søndag, handler alle om den gode hyrde. Den første har tittelen: Jeg er den gode hyrde. Den andre har heter Lyt, Israels hyrde. Den tredje bruker en Luthersk salme som er en gjendiktning av salme 23, Herren er min hyrde.
Alle tre kantater ånder av hvile, fortrøstning og fred.
Jeg har valgt nummer to av disse, kantate nr 104, «Du Israels hyrde».
Kantaten starter med en skjønn korsang med tekst fra Salme 80,1: «Lyt, Israels hyrde, du der fører Josef som en hjord. Du, der troner på kjerubene, træd frem i stråleglans ( dansk oversettelse)
Den fortsetter med en sang som handler om den trygge fortrøstning jeg kan ha hver dag, fordi «Den gode hyrde vokter meg». Hver eneste dag er jeg gjenstand for hyrdens omsorg, så jeg har ingen grunn til å være redd.
Den gode hyrde vokter meg,
hva nytte har vel sorgen?
Jeg nyter jo hver morgen
min hyrdes omsorg god.
Min sjel, forferdes ei,
min Gud er tro.
Men av og til skjuler hyrden seg, synges det i neste sang. Når hyrden skjuler seg, og jeg synes å være helt alene i denne verdens ørken, blir jeg redd. Da roper jeg til ham, og han lærer meg «et trøstig Abba ved sitt ord». Han lærer meg at Gud er min far, ja, «pappa» (som «abba» betyr), som jeg som barn kan klynge meg til. Og Hyrden gjør det ved sitt ord, de trøsterike ord i Bibelen, jfr Rom 8,16: «Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd, som gjør at vi roper: Abba, Far!»
Den nest siste sang i kantaten - sunget av en bass - er full av trygghet og fortrøstning, «Velsignet hjord og Jesu skare, Guds jord for deg er himmerik.» Å vite seg omsluttet av hyrdens omsorg, er som å få en forsmak på himmelen allerede her på jord!
Har du hørt denne sangen noen ganger er jeg sikker på du etterhvert vil nynne med på melodien, den stadig tilbakevendende melodi, både i sangen og i orkesteret!
Kantaten avsluttes med første vers av en salme som er en omskriving av salme 23 i Bibelen, sunget av koret i en i en enkel koralstil.
Vår Herre er min hyrde tro,
ved ham min tillit henger,
han leder meg til føde god
på skjønne, grønne enger,
det friske vannet lesker meg,
og sjelen min kan styrke seg
ved Ord og sakramenter.
Så har Bachs musikk igjen båret Guds ord inn i våre hjerter! Ja, musikken gjør ordene levende, som Martin Luther sier et sted.
Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV104-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=MQl42VeDqmU
Noen flere opplysninger
1. Kor: Du Hirte Israel, höre (Du Israels hyrde, hør)
En nydelig korsats med Sl 80, 1 som tekst, «Lytt du Israels hyrde»
2. Resitativ tenor: Der höchste Hirte sorgst, (Den gode hyrde vokter meg)
3. Arie tenor: Verbirgt mein Hirte (Skjuler hyrden seg)
Bach bruker obo i stor utstrekning i sine hyrdekantater. Så også her. Oboen (skalmejen) er jo hyrdens instrument fremfor alle!
Merk hvordan stemningen et øyeblikk forandres når det synges:
«Om hyrden skjuler seg for lenge, og ensomheten vil meg stenge» , eller bedre: - «når jeg blir bange i ørkenen» (macht mir die Wüste allzu bange)
Bach beskriver dette i en kromatisk nedadgående melodi og litt «vridde» harmonier på ordet «bange.» Arien slutter med: «Du, min hyrde, lærer meg et trøstig Abba ved ditt ord.» («Abba», jfr Rom 8,15, Gal 4,6)
4. Resitativ bass: Ja dieses Wort ist meiner (Ja, dette ord er blitt min sjeleføde)
5. Arie bass: Beglückte Herde,(Velsignet hjord og Jesu skare)
Oboen spiller sammen med strykerne i denne vakre arien. Denne melodi må jo bare bli en «ørehenger»!
6. Koral: Der Herr ist mein getreuer Hirt (Vår Herre er min hyrde tro)
En enkelt utsatt koral avslutter kantaten, tradisjonen tro. Den er av Cornelius Becker (1561-1604), pastor i Thomaskirken Leipzig, hvor Bach var organist. Cornelius Becker omformet alle salmene i Salmenes bok til lutherske salmer, helt i Luthers ånd, så de kunne synges av hele menigheten.
Her synges første vers av den salmen som er en gjendikting av Salme 23 i Bibelen.
Mvh Sigmund Hjorthaug
Kantate nr 12, Weinen, Klagen, Sorgen Zagen ( Gråt og klage, sorg som tærer)
3.søndag etter påske (4 s i påsketiden)
Tekst: Johs 16,16-23, Sorgen skal bli til glede
Hva Gud gjør, det er alltid godt
Hvilken kontrast er det ikke mellom dagens kantate og forrige søndags (hyrdesøndagens) kantate! Hyrdesøndagens kantate er fylt av ro, fred og fortrøstning! Denne søndags kantate er fylt av uro, angst og nød.
I dagens evangelietekst sier Jesus: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg.
Sorg, gråt og klage preger denne kantaten, like fra orkesterforspillet av, men også trøsten i at sorgen «v arer kun en liten stund «(6) Og at « tross sorg og nød, til sist jeg ender i hans rike» (5)
Hvem kan beskrive gråt og klage, sorg, angst og nød som Bach! I søndagens kantate beskriver han den sorg, nød og smerte vi kan føle som kristne gjennom dissonanser og kromatisk fallende bevegelser i de forskjellige stemmer.
Men han beskriver også den trøst og glede vi har i Kristus! Det er gleden over Jesus, og hva han har gjort for oss, som er Bachs trøst og glede midt i sorgen. Det viser ikke minst den nest siste sang hvor han lar en trompet spille melodien til Jesus du min glede, samtidig med at der synges om vår smerte, som dog «varer kun en liten stund.»
Kantaten avsluttes trøsterikt med dette salmevers:
Hva Gud gjør, det er alltid godt,
på det jeg tror og bygger,
om livets løp er hardt og rått
med nød og trengsels skygger,
så vil min Gud på fadervis
bevare meg i nåde,
så lar jeg ham kun rådeTekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV12-Nor1.htm
Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=xG8DkFA3QyE&t=808s
Flere kommentarer:
1. Sinfonia
Orkesterforspillet anslår den sorgfulle stemning.
2. Kor: Weinen, Klagen, Sorgen, Zagen (Gråt og klage, sorg som tærer)
Legg merke til dissonansene og de kromatisk fallende bevegelser i de forskjellige stemmer, og i bassens ostinat (gjentatte melodi). Dette ble meget brukt i tekster med klage, sorg og smerte på den tid (jfr Purcells Didos klage ).
Musikken i denne satsen ble senere gjenbrukt i Crusifixus i Bachs H-moll-messe.
Merk omslaget i musikken i «de som Jesu merke bærer». Mon ikke Bach vil ha frem gleden ved å lide for Kristi skyld? (Gal 6,17; Filipp 1,29)
3. Resitativ alt: Wir müssen durch viel Trübsal (Vi må dog gjennom trengsler)
Teksten er Ap gj 14,22: «Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler»
Merk den illustrative stigende bevegelse i melodien på «in das Reich Gottes eingehen»(gå inn i Guds rike).
Så følger tre arier etter hverandre:
4. Arie alt: Kreuz und Krone sind verbunden (Kors og krone er forbundet)
Bach legger i sin musikk hovedvekt på trøsten. Trøsten i Kristi sår, «ihr Trost ist Christi Wunden.»
Jeg opplever at obostemmen er med til å betone dette, med sin vakre melodi som kommer mange ganger.
5. Arie bass: Ich folge Christo nach (Jeg følger Kristus etter)
«Følgemotiv» i både instrumentalt og i sangstemmen. De imiterer hverandre!
6. Arie tenor: Sei getreu, alle Pein (Vær da tro, smertens grunn varer kun en liten stund)
En trompet spiller Jesu meine Freude (Jesus du min glede) over sangstemmen. Man vet ikke om Bach tenker på et spesielt vers i denne salme. Men de som hørte den i Leipzig kjente nok godt til salmen og kunne assosiere til den i sin helhet!
Melodien er litt modifisert.
Jesu meine Freude , link til tekst: https://www.bach-cantatas.com/Texts/Chorale062-Eng3.htm
7. Koral: Was Gott thut, das ist wohlgethan (Hva Gud gjør, det er alltid godt)
Salmen er av Samuel Rodigast (1649-1708)
Mvh Sigmund Hjorthaug
Kantate nr 108: Es ist euch gut, dass ich hingehe ( Det er best at jeg går bort)
4. søndag etter påske (5. s i påsketiden)
Tekst: Johs 16,5-15, Talsmannen
Det er det beste for dere, at jeg går bort
Hva hadde skjedd hvis Jesus ikke hadde «gått bort»? Da hadde vi ingen frelse, ingen syndernes forlatelse, intet evig liv. Men fordi han gikk bort for å lide og dø i vårt sted, har vi syndernes forlatelse og fred med Gud i en god samvittighet. Derfor var det det beste som kunne skje at han «gikk bort». Han gikk til Faderen, for å fullbyrde all rettferdighet (Johs 16,11), dvs ta straffen for alle våre synder i vårt sted.
Hvis han ikke hadde gått bort, kunne han heller ikke sende Den hellige ånd til oss, som skulle trøste oss med evangeliet om hans forsoning. Den hellige ånds oppgave er å tale om Kristus, og hva han har gjort for oss. Om den Hellige ånd sier Jesus: «Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt og forkynne det for dere» (Johs 16,14).
I sin kantate for denne søndag sier Bach at hensikten med Jesu bortgang er at vi skulle få syndernes forlatelse og arve evig liv.
Jeg tror at går du bort,
så kan jeg glad meg trøste
at jeg med de forløste
skal nå til himlens port (2)Senere får vi en jublende korsang (4) som handler om den Hellige Ånds komme og hva han gjør:
«Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme » (Johs16,13)
Kantaten avsluttes med et vers fra en salme av Paul Gerhard, som handler om den Hellige Ånds gjerning:
Din Ånd som sendt fra himlen her,
vil lede dem som har ham kjær
på sine rette veier («banede» veier)Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV108-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=Vg5GV8xxDvAFlere kommentarer:
1. Arie bass: Es ist euch gut, dass ich hingehe ( Det er det beste for dere, at jeg går bort)
Teksten er Johs 16,7: « Det er det beste for dere, at jeg går bort. For går jeg ikke bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men når jeg går bort kan jeg sende ham til dere.»
Bemerk de lange melismer på «hingehe» (går bort) og på «senden» (sender) som fremhever disse ordene i teksten.
«Skrittmotiv» (A. Schweizer), en klar hentydning til Jesu ord «jeg går bort», brukes også i musikken i denne arie, men ikke bare her, «skrittmotiv» brukes i stor utstrekning i hele kantaten.
2. Arie tenor: Mich kann kein Zweifel stör en (Meg ingen tvil kan røre)
Grunnen til at Jesus «går bort» er vår forløsning, synges det i denne arie.
«Jeg tror at går du bort, så kan jeg glad meg trøste at jeg med de forløste
skal nå til himlens port.»
3. Resitativ tenor: Dein Geist wird mich (Din Helligånd vil så meg lede)
Jesus ville sende Den Hellige Ånd når han går bort.
«Og ved din bortgang kommer han til meg.»
4. Kor: Wenn aber jener (Men når han kommer)
Teksten er Johs 16,13.
Korsatsen er formet som tre små fuger, (eller fuge introer).
Den første på teksten « Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. Den andre på «For han skal ikke tale ut fra seg selv. Den tredje på «men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme»
Noen har ment at Bach ved å bruke tre slike fuge introer har Treenigheten i tankene.
5. Arie alt: Was mein Herz von dir begiert (Hva enn hjertet kan begjære)
Alten synger så en vakker arie, som avsluttes med denne bønn:
«Før meg på din himmelvei, så at jeg i evighet skue kan din herlighet».
6. Koral: Dein Geist, den Gott vom Himmel gibt (Din Ånd som sendt fra himlen her)
Et vers fra salmen «Gott Vater, sende deinen Geist» av Paul Gerhard (1607-1676)
Mvh
Sigmund Hjorthaug
Kjære kantatelytter
Her er søndagens kantate!
Kantate nr 86 Wahrlich, wahrlich, ich sage euch (Sannelig, sannelig, jeg sier dere)
5 .søndag efter påske (6. s i påsketiden)
Tekst: Johs 16, 23b-28, Be i Jesu navn
Alt han lover, det skal skje
Løftebrudd er noe vi kjenner godt til. Det er ikke alltid vi holder hva vi lover. Vi er ikke alltid til å stole på. I kantaten synges det at denne verden «lover meget og holder lite» (4).
Men det er en som alltid er å stole på. Det er den Herre Jesus. Alt han har lover, det vil han holde. «Alt han lover, det skal skje» (4).
Sånn er det fordi han er Guds Sønn og han er Sannheten. Han kan aldri lyve eller bedra. Alt han sier, det vil skje.
Kantaten begynner med at vi hører Jesu trygge og rolige stemme. «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Alt dere ber Faderen om , skal han gi dere i mitt navn». Hør denne første sang, til ordene begynner å tone inne i deg, og du fortrøster deg på Ham. I hans hender kan du legge alle ting, hele ditt liv, alle dine bekymringer, ja, smått og stort, kan du komme til ham med. For han har all makt og han holder ord. Han er trofast.
Det hender vi må vente lenge på det vi ber om. Gud holder likevel hva han lover. Det synges:
Guds hjelp er viss;
selv om den ikke er opplevet
er den slett ikke opphevet (5)Dette sies også i den avsluttende korsang.
Vårt håp tålmodig venter her
hva ordet til oss sier.
Men når til alles fryd det skjer,
Gud selv om tiden tier.
Han vet den beste tid for visst,
og vokter oss mot fiendens list,
vår lit til ham vi setter (6)Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV86-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=OPFNxK5JEbAFlere kommentarer til kantaten:
1. Arie bass: Wahrlich, wahrlich, ich sage euch (Sannelig, sannelig, jeg sier dere)
Teksten er første vers i dagens evangelium:
”Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Alt dere ber Faderen om , skal han gi dere
i mitt navn” (Johs 16,23b).Det er Jesus som sier det, og som sedvanlig bruker Bach en bass for Jesus stemme.
2. Arie alt: Ich will doch wohl Rosen brechen (Roser vil jeg gjerne plukke)
Mon det er tornene Bach har i tankene med de hurtige figurer i fiolinstemmen?
3. Koral: Und was der ewig gütig Gott (Alt hva den evig gode Gud)
Siste vers i salmen «Kommt her zu mir, spricht Gottes Sohn» (Kom til meg, sier Guds Sønn), Georg Grünwald (1530).
Salmen synges av en sopran, akkompagnert av to oboer og en cello.
4. Resitativ tenor: Gott macht es nicht ( Gud aldri gjør på verdens vis)
I motsetning til hva som er verdens vis, hvor man «lover meget og holder lite» (viel verspricht und wenig hält), så holder Gud alltid det han lover (was er zusagts, muss geschehen).
5. Arie tenor: Gott hilft gewiss (Guds hjelp er viss)
Gud hjelper oss visselig, selv om vi synes han drøyer med sin hjelp.
Trosvisshet og glede lyser ut av denne musikk!
6. Koral: Die Hoffnung wart’ der rechten Zeit (Vårt håp tålmodig venter her)
Et av versene fra salmen « Es ist das Heil uns kommen her» av Paul Speratus (1523)
(Guds Søn kom ned fra Himmerig, nr 436 v5 i Den danske salmebog)
Mvh
Sigmund Hjorthaug
Kjære kantatelytter!
Her er kantaten for Kristi Himmelfartsdag.
Kantate nr 11 Lobet Gott in seinen Reichen ( Lovsyng Gud i all hans velde )
Himmelfartsoratorioum
Kristi himmelfartsdag
Tekst: Mark 16,14-29 Jesu himmelfart
Det finnes fire kantater av Bach på Kristi himmelfartsdag. En av disse, nummer 11, har samme preg som et oratorium, og den kalles også Himmelfartsoratoriet. Den er slett ikke så lang som Juleoratoriet eller Bachs pasjoner, den varer kun en halv time. Men kantaten har en evangelist (tenor) som synger bibeltekstene om Kristi himmelfart, det er en innledende og en avsluttende korsats, en enkel koral midtveis, og det er resitativer og arier. Det finnes også en «rollefordeling» ved at det de to menn i hvite klær sier, synges som duett av bass og tenor.
I denne kantaten - eller oratoriet - betoner Bach aller først Kristi allmakt. Han starter med en jublende korsang, akkompagnert av trompeter og pauker, «Lovsyng Gud i all hans velde,
pris ham for hans makt og ære»En tenor (evangelisten) synge deretter bibelteksten om Kristi himmelfart.
Vi hører innimellom bibeltekstene sanger, hvor vi merker sorgen over at Jesus forlater sine disipler, etter at han vært hos dem i 40 dager etter sin oppstandelse, men også gleden, når Jesus løfter sine hender og velsigner dem når han farer opp til himmelen, og når de hører de to englers ord om at Jesus skulle komme tilbake på samme måte som de hadde sett ham fare opp til himmelen, Ap gj 1, 11. «De vendte tilbake til Jerusalem i stor glede», Luk 24, 52.
Koret synger i den avsluttende korsang om Jesu gjenkomstsdag:
Du dag, når er du her,
da vi vår Frelser hyller,
med lovsang himlen fyller
Kom, kjære dag, vær nær!Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV11-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=NbKF9QX3PY8&t=997s
Flere kommentarer:
1. Kor: Lobet Gott in seinen Reichen (Lovsyng Gud i all hans velde)
En jublende korsats, verdig denne store festdagen som Kristi himmelfartsdag er, med trompeter og pauker. Festen og jubelen skyldes at nå inntar Kristus sete ved Guds høyre hånd i det høye, han er overgitt all makt i himmel og på jord. Koret synger «Pris ham for hans makt og ære!»2. Resitativ tenor: Der Herr Jesus hob (Jesus løftet hendene)
Evangelisten synger teksten fra Luk 24, 50-51:
«Jesus løftet hendene og velsignet dem. Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen».Legg merke til den oppadgående bevegelse i musikken, som betegner oppfarelsen til himmelen. Og den nedadgående bevegelse som gjør at vi ser for oss hvordan han senker sine velsignende hender ned mot disiplene.
3. Resitativ bass: Ach Jesu, ist dein Abschied (Akk Jesus, er din avskjed alt så nær?)
Her endres brått stemningen. I 40 dager hadde Jesus vært fysisk tilstede og vist seg for sine disipler flere ganger. Nå skulle han tas fra dem, og de ville ikke få se ham på denne måte mer. Sangeren sier bedende: «Bli her hos meg!» Man får assosiasjoner til Spieglers flotte film, E.T, hvor gutten Elliott gråtkvalt sier til E.T. som skal forlate dem og vende tilbake der han kom fra: «Stay!», Bli her! Hvorpå E.T. trøster ham, legger sin finger på hans panne og sier: «I’ll be right here» (Jeg er her hos deg). Det sier Jesus også til oss. Han forlater oss ikke, men er hos oss – usynlig tilstede. Det er ingen tvil om hvor Spiegler har hentet sin inspirasjon til denne scene fra – hvor de andre tilstedeværende faller på kne, når E. T. farer opp i luften i romskipet.Merk illustrasjonen av dryppende tårer i fløytestemmene, når det synges:
«Akk se, hvor de varme tårer fra våre bleke kinn vil trille»
4. Arie alt: Ach, bleibe doch (Akk, bli dog)
Vi kjenner igjen den gripende akkompagnerende stemme i strykerne. Den har Bach også brukt i «Agnus Dei» (Guds Lam) i sin Messe i H-moll. Sangstemmens melodi er likevel annerledes enn i «Agnus Dei». Den vemodige, klagende melodien passer til denne tekst om sorgen og smerten over avskjeden med Jesus.5. Resitativ tenor: Und ward aufgehoben (Han ble løftet opp mens de så på)
Evangelisten fortsetter å fortelle:
«Han ble løftet opp mens de så på,
og fór opp til himmelen,
og en sky tok ham bort fra deres øyne,
og nå sitter han ved Guds høyre hånd»Teksten er hentet både fra Apostlenes gjerninger og fra Markus evangeliet.
6. Koral: Nun lieget alles unter dir (Nå er alt underlagt deg)
Dette er en enkelt utsatt koral, et salmevers av Johan Rist (1607-1667).
7. Resitativ tenor: Und da sie ihm nachsahen (Som de nå stirret mot himmelen)
Evangelisten synger fra Ap gj 1,10-11:
”Som de nå stirret mot himmelen
mens han dro bort,
sto med ett to menn i hvite klær
foran dem og sa: ’Galileere,
hvorfor står dere og ser mot himmelen?
Denne Jesus som ble tatt
bort fra dere opp til himmelen,
han skal komme igjen
på samme måte som dere har sett
ham fare opp til himmelen.’”Det de to menn i hvite klær sier, blir sunget som duett av bass og tenor.
8. Resitativ alt: Ach ja, so komme bald zurück! (Akk ja, kom snart igjen til meg!)
«Han skal komme igjen», sang evangelisten i det i forrige resitativ, og alten synger her: «Akk ja, kom snart igjen til meg!»9. Resitativ tenor: Sie aber beteten ihn an(Og da de hadde tilbedt ham)
Evangelisten synger siste del av beretningen, en kombinasjon av Lukasevangeliet og Apostlene gjerninger ( Luk 24,52 og Ap gj 1,12)«Og da de hadde tilbedt ham,
vendte de tilbake til Jerusalem
fra den høyden som heter Oljeberget
og ligger nær Jerusalem,
bare en sabbatsreise unna
Og de vendte tilbake til Jerusalem
i stor glede»10. Arie sopran: Jesu, deine Gnadenblikke (Jesu blikk, så fullt av nåde)
«Jesu blikk, så fullt av nåde vil for mine øyne stå».Bach bruker her fløyter, obo og strykere i høyt leie, ingen dyp bass. Den lyse klang i akkompagnementet hjelper oss til å holde fast ved dette bilde av Jesu kjærlige blikk, hans velsignelse, hans avskjed med sine disipler på vei til sin herlighet. Og ikke minst betegner den lyse, «oppløftede» klang at han ble «løftet opp» fra jorden.
11. Koral: Wann soll es doch geschehen (Når skal jeg møte ham)
I denne avsluttende korsats vender Bach tilbake til jubelen som vi hørte i første korsats. Salmeverset som er av Gottfried Wilhelm Sacer (1635-1699), gir uttrykk for den troendes lengsel etter å få skue Jesus i hans herlighet, og få lovprise ham i all evighet.«Når skal jeg møte ham,
mitt liv og kjærlighet,
få skue det Guds Lam
i all hans herlighet?
Du dag, når er du her,
da vi vår Frelser hyller,
med lovsang himlen fyller?
Kom, kjære dag, vær nær!»Med ønske om en god Kristi himmelfartsdag!
Mvh
Sigmund Hjorthaug
Kjære kantatelytter.
Her er søndagens kantate!
Kantate nr 44: Sie werden euch in den Bann tun (De skal lyse dere i bann)
6. søndag efter påske (7. s i påsketiden)
Tekst: Johs 15,26-16,4, Når verden hater dere
De skal utstøte dere av synagogen
Det er en stor kontrast fra gleden på Himmelfartsdagen, hvor disiplene i stor glede vendte tilbake til Jerusalem, til denne søndags tekst.
I dagens tekst hører vi om forfølgelse av de kristne. Jesus hadde gitt oppdraget til sine apostler om å vitne om ham, og hva han hadde gjort til frelse for hele verden. Men Jesus advarte dem om at når de gjorde dette ville de møte motstand, hat, forakt og forfølgelse fra denne verden – også den religiøse verden. Forfølgelser ville komme.
Jesus sa: Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Det er de kristnes kår i verden. Og forfølgelsen av de kristne har vel aldri vært så stor som i vår tid.
Bach bruker teksten fra Johs 16, 2 i de to første sanger i søndagens kantate. Første del av dette vers, synges som duett for tenor og bass, siste del av verset av kor.
«De skal utstøte dere av synagogen. Ja, det kommer en tid da de som slår dere i hjel, skal tro at de utfører en tjeneste for Gud.» (I kantaten heter det: «De skal lyse dere i bann»).
Musikken er ikledd et stort alvor, og særlig dramatisk blir det når koret synger sin del av teksten, hvor særlig musikken til «slår ihjel» (tysk: tötet) minner om jødenes hatske rop mot Jesus som vi møter i Bachs pasjoner.
Men trøsten kommer i nest siste sang. Sopranen synger:
Det er og blir den kristne trøst at Gud for kirken holder vakt.
Det avsluttende salmevers er av Paul Flemig, som levde på 1600-tallet. Han ble kun 31 år gammel.
Så vær, min sjel, kun rolig,
bli med din Gud fortrolig
som engang skapte deg.
La komme hva som kommer,
din Far og høye dommer,
han vet å lede all din vei.Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV44-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=y37AqnAKo2g
Flere kommentarer.
1. Duett Tenor, bass: Sie werden euch in den Bann tun ( De skal lyse dere i bann)
Teksten er hentet fra dagens evangelietekst. Det er Johs 16,2, første del, hvor det står:
«De skal utstøte dere av synagogen».
I kantaten heter det: «De skal lyse dere i bann». Det er nok fordi Bach bruker Luthers bibeloversettelse.
2. Kor: Es kommt aber die Zeit (Det kommer en tid)
Koret fortsetter umiddelbart med andre del av Johs 16,2:
”Ja, det kommer en tid da de som slår dere i hjel, skal tro at de utfører en tjeneste for Gud.”
Musikken i både duetten i første sats og i denne korsats gir uttrykk for et stort alvor, og dramatisk blir det når koret synger «slår ihjel» (tysk: tötet). Musikken her kan minne om jødenes hatske rop mot Jesus som vi møter i Bachs pasjoner.
3. Arie alt: Christen müssen auf der Erden (Alle kristne må på jorden)
Den kristne får oppleve «smerte, bann og hån og skam»
De kristnes kår på jorden er de samme som for Jesus. Jesus sa: « Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere».
4. Koral tenor: Ach Gott, wie manches Herzeleid (Akk Gud, hvor mye sorg og strid)
Merk det vridde, dissonerende akkompagnement i cello, som gir uttrykk for sorg og strid, og av «den smale vei» som er full av prøvelser (tysk: trübsalvoll ).
Salmeverset som synges er av Martin Moller (1547-1607).
5. Resitativ bass: Er sucht der Antichrist (Nå søker Antikrist)
Det handler om Antikrist, den kristnes motstander, som prøver å «ramme» de kristne, fordi deres sanne lære «står ham rakt imot». Men han skal ikke lykkes, for de kristne er «lik grønne palmekvister, som gjennom press kun høyere seg drister».
6. Arie sopran: Es ist und bleib der Christen Trost (Det er og blir den kristnes trøst)
Den kristne kan være fortrøstningsfull fordi «Gud for kirken holder vakt». Han er deres skjold og verge.
7. Koral: So sei nun, Seele, seine (Så vær, min sjel, kun rolig)
Den avsluttende salme er av Paul Flemig (1609-1640).
Melodien er velkjent. Det er « Gud, efter dig jeg længes» / «Nå lukker seg mitt øye».
Så vær, min sjel, kun rolig,
bli med din Gud fortrolig
som engang skapte deg.
La komme hva som kommer,
din Far og høye dommer,
han vet å lede all din vei.
Mvh
Sigmund Hjorthaug
Kjære kantatelytter!
Her er kantaten for Pinsedag.
Kantate nr 172: Erschallet, ihr Lieder ( Gi gjenlyd med sanger)
Pinsedag
Tekst: Johs 14,23-31 Løftet om Den hellige Ånd
Guds ord, vår dyrebare skatt
Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord (Johs 14, 23a)
Hvorfor vil en kristen ta vare på Guds ord som på en dyrebar skatt? Det er fordi han i Guds ord ser inn i Guds hjerte. I Guds ord får han se at alle hans synder er tilgitt. Der får han se at han er frelst fra synden, døden og djevelen, fordi Jesus døde på et kors og tok alle hans synder på seg. Han led straffen for dem i hans sted. Der – og alene der – får han visshet om at han får komme til himmelen når han dør, fordi han ser i Ordet at frelsen er av nåde alene og ikke av fortjeneste. Dyrebare ord som gir meg denne visshet! Derfor elsker en kristen Guds ord. Derfor holder han fast på det, tar vare på det som på en dyrebar skatt. Visshet om at jeg er et Guds barn på vei til evig salighet finnes ikke i gode følelser eller i gode opplevelser. Dårlige følelser eller dårlige opplevelser kan heller ikke ta fra meg denne visshet. For denne visshet har jeg kun i Guds ord. Derfor holder jeg fast på hans ord.
Jesus sier videre: Min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham, (Johs 14, 22b)
Ikke bare Faderen og Sønnen, men også Den hellige Ånd tar bolig i oss. Vårt hjerte er et tempel for Den hellige Ånd (1.Kor 6,19). Vårt hjerte blir et «sjelens paradis», som det heter i dagens kantate, fordi den treenige Gud bor der, og Åndens oppgave er å føre Ordet inn i våre hjerter, troens Ord. Den hellige Ånd får oss til å henge fast ved Ordet og forbli i Ordet. Jesus sa: Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler (Johs 8,21).
I alle sine fem kantater for Pinsedag, bruker Bach Johs 14, 22 fra evangeliet på Pinsedag. I denne kantaten, synges det av en bassolist, noe som er typisk for Bach når han skal legge stemme til Jesu ord. Det kommer som sang nummer to, etter en jublende korsang, verdig den fest som Pinsedagen er, hvor Gud sendte Den hellige Ånd, som vil bo i våre hjerter og ved Ordet være vår trøster og hjelper.
Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV172-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=tHy0XCwZyL8
Flere kommentarer
1. Kor: Erschallet, ihr Lieder ( Gi gjenlyd med sanger)
Pinsendagens jublende glede kommer til uttrykk i denne innledende korsang, hvor Bach bruker trompeter og pauker i orkesteret, noe han ofte gjør på de store festdager i kirken.
2. Resitativ bass: «Wer mich liebet» («Den som elsker meg)»
Vi hører Jesus stemme (vox Christi) i bassens resitativ. Det synges fra første vers i evangelieteksten:
«Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham»
3. Arie bass: Heiligste Dreieinigkeit (Helligste Treenighet)
Nå er det ikke «vox Christi» vi hører, men den troende menighet, som ber om at Den hellige treenighet må ta bolig i hjertene.
Denne arie om "den store Gud med makt og ære» ( grosser Gott der Ehren) akkompagneres av «fanfareaktige» trompeter. Man får lett assosiasjoner til «Grosser Herr, starker Kønig» fra Juleoratoriet.
De troende ber om at den treenige Gud må ta bolig i deres hjerte, selv om «det smått og ringe er».
4. Arie tenor: O Seelenparadies ( O sjelens paradis)
Selv om vårt hjerte er en ringe bolig for Den hellige Ånd, så blir det likevel sjelens paradis, fordi han tar bolig der:
«O sjelens paradis hvor Herrens Ånd vil være»
Den jevnt strømmende melodi i strykerne som beveger seg oppover og nedover kan tenkes å illustrere Guds ånd, som svevet over vannene i skapelsens morgen. Det synges i denne arie om Ånden «der bei der Schöpfung blies» (som blåste ved skapelsen).
5. Duett sopran, alt: Komm! (Kom!)
En forunderlig duett som er en samtale mellom den troende sjel og Den hellige Ånd, sunget av sopran og alt.
Sjelen har knapt blitt ferdig med sin tale før Ånden svarer trøstende.
Sjelen sier: «Kom, la meg ei vente lenger . Kom, du milde himmelvind»
Ånden svarer: «Jeg forfrisker nå ditt sinn.»
Denne samtale er tydelig inspirert av Høysangen i Bibelen. Ånden sier bl a: «Jeg er din, og du er min».
Legg merke til melodien som spilles i cello til innledning og avslutning. Denne korte melodi spilles kontinuerlig gjennom hele sangen, som et ritornell. Den kan stå som uttrykk for Den hellige Ånds kontinuerlige både «bliven» og arbeide i oss.
Samtidig med duetten og ritornellet spilles en koralmelodi i obo (riktignok ganske modifisert) som heter: «Kom, Hellige Ånd, Herre Gud».
Dermed blir det mange «lag» i denne musikk, noe som er velkjent hos Bach, men som ikke alltid er like lett å ta inn ved første gangs lytting!
6. Koral: Von Gott kömmt ( Min sjel i Gud da fryder seg )
Det avsluttende salmevers er fra Philipp Nikolai’s (1556-1608) flotte salme:
Wie schön leuchtet der Morgenstern (Av høyheten opprunnen er)
Min sjel i Gud da fryder seg
når du så vennlig ser til meg
med miskunn fra ditt øye.
O Jesus Krist, min Frelser god,
ditt ord, din Ånd, din kropp og blod
meg styrker fra det høye.
Ta meg til deg,
gi din varme til meg, armela din nåde
og ditt ord meg alltid råde.
I noen innspillinger gjentas innledningskoret. Så også her.
Med ønske om en god pinse!
Mvh
Sigmund Hjorthaug
Her er søndagens kantate!
Kantate nr 165: O heil’ges Geist- und Wasserbad (O Hellig Ånds- og vannets bad)
Trinitatis søndag
Tekst: Johs 3,1-15 Jesus og Nikodemus
Dåpen og den nye fødsel
I forklaringen til Luthers lille katekisme av den svenske erkebiskop fra 1600-tallet, Olof Swebilius, lyder de to første spørsmål:
- Er du en kristen?
Svar: Ja
- Hvorfor kalles du en kristen?
Svar:
Fordi jeg er døpt i Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn og i dåpen har ikledd meg Kristus og tror og bekjenner at han er min Frelser og Saliggjører.
Så enkelt og så riktig kan det sies.
Kan man virkelig fortrøste seg til sin dåp? Kan man være viss på at man er en kristen fordi man er døpt? Svaret er ja.
Luther sier: «Dåpen virker syndenes forlatelse, frelser fra døden og djevelen og gir den evige salighet til alle som tror det, slik som Guds ord og løfte lyder.»
Har jeg da behov for andre grunner til visshet om at jeg er et Guds barn? Nei. Ved dåpen er jeg ikledd Kristi rettferdighet, har syndenes forlatelse, er født på ny. Jeg ble innlemmet i Guds rike ved dåpen.
Mange som ble døpt da de var små barn, forlater den kristne tro når de vokser opp. De forkaster Jesus og frelsen i ham. De vil slett ikke være kristne. De går derfor glipp av den frelse de ble døpt til. Selv om de har fått dåpens gave. Men gaven er gitt. Gud tar ikke tilbake sin gave igjen. Gud venter på at du tar den i bruk. Han sier gjennom profeten Jeremia: Vend tilbake, frafalne barn! Jeg vil lege deres frafall. (Jer 3,22a)
Kantaten for trinitatis-søndag handler om den hellige, velsignede dåp. I den første sang synges det:
O Hellig Ånds- og vannets bad
som oss innlemmer i Guds rikeJesus sier i evangeliet på Trinitatissøndag : Uten at dere blir født på ny kan dere ikke se Guds rike. På denne søndag pleier man derfor å tale om dåpen og den nye fødsel. For dåpen er en dåp i den treenige Guds navn. Da vi ble døpt i den treenige Guds navn ble vi døpt inn i Kristus og til alt det som han er, har og betyr. Full forlatelse for alle synder, en full og hel og ren rettferdighetsdrakt. Vi ble døpt til all hans fortjeneste. I Ham har vi beskyttelse mot alle Satans angrep, fordi Han har overvunnet den onde ved sin død på korset.
Det finnes en herlig salme om alt det jeg har i min dåp av T. Erdmann Neumeister (1671-1756), som skrev teksten til mange av Bachs kantater. Salmen heter: «Alltid vil jeg glad bekjenne: Jeg er døpt i Jesu navn». Ved dåpen ble jeg fullstendig forenet med Kristus, jeg er i Ham, fullstendig dekket av Ham og hans rettferdighet.
Se hele salmen i denne link:
https://www.foross.no/podkast/tvpt32/Her en fin youtubeinnspilling med tekst på engelsk, sunget av et barnekor:
https://www.youtube.com/watch?v=t5V8LTawhpw
Tekst og musikk til Bachs kantate nr 165, O Hellig Ånds- og vannets bad:
Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV165-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=SqNVIF2Lkgo
Flere kommentarer til kantaten.
1. Arie sopran: O heil’ges Geist- und Wasserbad (O Hellig Ånds- og vannets bad)
Teksten handler om at dåpen innlemmer oss i Guds rike.
Bach lar strykerakkompagnementet illudere rinnende vann, som billede på dåpens bad.
2. Resitativ bass: Die sündige Geburt (Vår syndige natur)
Teksten handler om vår syndige natur, nedarvet fra Adam, og at vi derfor er under Guds vrede og dom.
Men også om hvor salig Guds barn er, som blir født på ny i dåpens bad.
3. Arie alt: Jesu, der aus grosser Liebe (Jesus, du som elsker alle)
Det handler fortsatt om dåpen, den har gitt meg liv og salighet!
4. Resitativ bass: Ich habe ja, mein Seelenbräutigam (Jeg har jo deg, min sjelebrudgom)
Resitativet handler om sorgen over at vi så ofte svikter, selv om vi har lovet vår sjelebrudgom troskap,
og om at djevelen, den gamle slange, har fordervet oss med sin gift.
Deretter synges det om kopperslangen, som bilde på den korsfestede Kristus, som helbreder oss
for slangens gift (4.Mos 21,9).
5. Arie tenor: Jesu, meines Todes Tod (Du som dødet har min død)
Det synges om frelsens slange (kobberslangen, Kristus), som «kan
syndens gift fordrive»!
6. Koral: Sein Wort, sein Tauf, sein Nachtmahl (Hans ord, hans dåp, hans nattverdbord)
Denne vakre avslutningssalme av Ludwig Helmbold (1575) handler om nådens midler, Ordet,
dåpen og nadverden, ved hvilke Gud gir vern mot alt ondt.
God søndag!
Mvh Sigmund Hjorthaug
Kjære kantatelytter
Her er søndagens kantate!
BWV 39: Brich dem Hungrigen dein brot ( Bryt med hungrige ditt brød)
1. s e Trinitatis
Tekst: Luk 16,19-31, Den rike mann og Lasarus
Del ditt brød med den sultne
Evangelieteksten på første søndag etter trinitatis, første rekke, er fortellingen om den rike mann og Lasarus. Søndagens kantate tar opp en viktig side ved denne tekst, noe som også står i dagens kollektbønn. Der blir det bedt om at vi «gavmildt og gjerne hjelper vår fattige neste». Bach bruker bl a to vers fra lesningen fra Det gamle testamentet for å belyse dette.
(Du skal) dele ditt brød med sultne
og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus.
Du skal se til den nakne og kle ham,
du skal ikke snu ryggen til dine egne.
Da skal lyset bryte fram for deg som morgenrøden,
brått skal helbredelsen komme.
Din rettferd skal gå foran deg
og Herrens herlighet følge etter deg.Es 58,7-8
Dette er teksten i første sang i kantaten, en korsang, som er full av billedskapende musikk. De korte tonene vi hører i første del av sangen får oss til å tenke på de sultne og fattiges vaklende gange. Bassinstrumentets bevegelse oppover, som så hopper ned til en dyp tone (første gang ved 00:56), får meg til å tenke på de elendiges situasjon. De prøver å reise seg opp, men faller ned igjen. Eller man kan tenke at de løfter sine hender og sitt ansikt i fortvilelse opp mot dem som kan hjelpe, og bøyer seg ned igjen, mens koret synger meget inderlig: Bryt ditt brød med de sultne (på tysk: Brich dem Hungrigen dein Brot). (Se mer om dette nedenfor.)
Etter korsangen hører vi en liten «preken» i form av en solosang, om hvordan Gud av sin rike nåde «strør ut sin overflod på oss». Det er Ham alene å takke for at vi har det vi har bruk for.
Det sies også i denne preken at alt vi har er kun et lån fra Ham.
Når Gud strør ut av sin overflod til oss, ufortjent, skulle så ikke vi forbarme oss over den som ingenting har? «Del ditt brød med sulten bror», står der i en nyere sang. Jesus sier: «Vær barmhjertige, liksom vår himmelske Far er barmhjertig» (Luk 6, 36).
Denne verdens nød og fattigdom er stor, og vi som er rike formanes til å hjelpe dem som er fattige, som sulter og som lider. Og fremfor alt bringe dem evangeliet om at de har en nådig og barmhjertig Far i himmelen, som har frelst dem ved Jesu død på korset. Fortelle dem at de etter dette liv, får arve evig salighet hos Gud i himmelen, ene og alene på grunn av Guds barmhjertighet i Kristus Jesus.
Det avsluttende salmevers i kantaten er fra en salme av David Deniche (1603-1680). Melodien er den samme som i «Jesu dine dype vunder».
Salige er de med varme
som tar på seg fremmed nød,
lider sammen med de arme,
ber til Gud for dem med glød,
er behjelpelig med råd,
og når mulig er, med dåd,
de skal selv sin hjelper finne
og barmhjertigheten vinne.Kantaten er forholdsvis lang, den er delt i to deler, og ble på Bachs tid fremført før og efter prekenen.
Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV39-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=pDnwQ-YIAoQ
Flere kommentarer:
1. Kor: Brich dem Hungrigen dein brot (Bryt med hungrige ditt brød)
En aldeles herlig korsats, delt i tre deler. I første del er de staccatoliknende tonene, delt mellom de ulike instrumentene, blitt betegnet som billede på utdelingen av brød. Andre (f.eks A. Schweizer) mener at de skal illustrere de hungrige og fattiges vaklende gang. Atter andre tenker på deres tårer!
Jeg tenker også på bassinstrumentets bevegelse oppover, som så hopper ned til en dyp tone (første gang ved 0:56), man kan tenke seg de elendiges situasjon, de reiser seg opp, men faller ned igjen. Eller de løfter sine hender og sitt ansikt i fortvilelse opp mot dem som kan hjelpe, og bøyer seg ned i ydmyk bønn.
Når denne del av teksten er til ende, (før de elendige inn i ditt hus), stopper disse billedskapende motivene.
Neste seksjon i korsatsen, «Ser du en som naken fryser, så kle ham opp», er gitt en livfull, oppmuntrende musikk som skal tilskynde oss til nettopp dette.
(Oversettelsen, unndra deg ei, spar ei din kropp , får ikke frem det teksten egentlig sier, der står nemlig dra deg ikke bort fra dem som er av ditt eget kjøtt og blod, Es 58,7)
Merk så de to fugerte avsnitt på teksten, « så vil snart ditt lys frembryte» og på den avsluttende tekst «og vår Herres herlighet vil til seg deg hente».
2. Resitativ bass: Der reiche Gott (Den rike Gud)
En liten preken om hvordan Gud strør ut sin overflod på oss . Skulle ikke da vi strø ut av denne overflod til vår neste?
3. Arie alt: Seinem Schöpfer noch auf Erden ( Gud, vår Skaper, ses i skygger)
Fortsatt oppfordring til å vise godhet mot vår neste:
«Med hans kjærlighet å sprede, strør vi signing ut her nede, og skal engang høste der».
Obo og fiolin akkompagnerer sangen.
Her kommer så prekenen i gudstjenesten.
Etter prekenen kommer følgende:
4. Arie bass: Wohlzuthun und mitzutheilen ( Gjøre vel og gjerne dele)
Her bruker Bach teksten i Hebr 13,16.
«Glem heller ikke godgørenhed og gavmildhed; det er den slags ofre, Gud finder behag i.»
5. Arie sopran: Höchster, was ich habe ( Herre, alt jeg nyter)
Akkompagnert av to blokkfløyter.
Alt vi har er gave fra Herren. Og vi ser frem mot målet: «Når for tronen din engang jeg og mine kjære frem vår takk vil bære».
6. Resitativ alt: Wie soll ich dir, o Herr ( Hvordan skal jeg, o Herre)
«Hvordan skal jeg, o Herre, betale deg tilbake hva du for kropp og sjel
så godt har gjort mot meg?»Tilslutt i dette resitativ er det en bønn om at vi må få smake himmelens herlighet, som vår Far har lovet oss.
7. Koral: Selig sind, die aus Erbarmen ( Salige er de med barmhjertighet)
Teksten i dette verset er fra David Denicke ’s salme «Kommt, laßt euch den Herren lehren» (1648) som i sin helhet er inspirert av Saligprisningene i Matt 5.
Dette vers bygger på Matt 5, 7: «Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet.»
Mvh
Sigmund Hjorthaug
Her er søndagens kantate!
BWV 2: Ach Gott, vom Himmel sieh darein ( Gud, se i nåde til oss her)
2. s e Trinitatis
Tekst: Luk 14, 16-24 Lignelsen om det store festmåltid
«Ak Gud fra himlen se her ned»
I søndagens kantate bruker Bach Luthers salme « Gud, se i nåde til oss her (på dansk «Ak Gud fra himlen se her ned», som er en ordrett oversettelse fra tysk). Det er kun første og siste korsang i kantaten som bruker teksten som den er fra Luthers hånd. De mellomliggende sanger er parafraseringer av Luthers Tekst. Salmen handler om den motstand Guds ord har i denne verden, om hvor få de sanne troende er, og om hvordan alle slags løgnaktige lærdommer utbreder seg. Luther skriver salmen på grunnlag av Salme 12 i Bibelen: « Frels, Herre! For de fromme er borte.....Løgn taler de, hver med sin neste» (Sl 12, 2 - 3). Om motstanden mot Guds ord og rene lære var stor på Luthers tid, er den ikke mindre i dag. Mange sier at de tror på Gud, men vil ikke bøye seg for hans vilje. De vil følge sin egen fornuft og sine egne tanker. Guds ord forlates. Slik har det alltid vært i denne verden. Men det tragiske er at Guds ord også forlates i mange kirker. De som holder Bibelen for å være Guds ord, som trofast vil holde seg til det Gud har sagt, og ikke vil vike av fra det, er få. Men Gud kjenner til alt dette. Han vil forbarme seg over sine små. Han vil oppfylle den bønn som blir sunget i siste vers av kantaten:
Gud gi at Ordet skinner klart
i disse onde slekter!
La dine barn bli trygt bevart
for alle som fornekter!Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV2-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=ttY4ecpJjBw
Flere kommentarer:
1. Kor: Ach Gott, vom Himmel sieh darein (Gud, se i nåde til oss her)
Dette er en koralfantasi over første vers i salmen. Legg merke til den klagende stemning i korsatsen. Bach bruker fallende kromatiske bevegelser i de forskjellige stemmer for å oppnå dette. Den fullstendige koralmelodi kommer i altstemmen i løpet av satsen, i lange utholdte toner.
2. Resitativ tenor: Sie lehren eitel falsche List (De lærer forgjeves den falske list)
Resitativet gir her uttrykk for hvordan den falske lære fremstår med list, og skinn av gudsfrykt. Hvordan fornuften følges istedenfor Guds ord.
Første frase av koralmelodien høres på ordene « Falsk lærdom preker man med list » ( Sie lehren eitel falsche List) og « Den ene velger det, den andre sitt» (Der eine wählet dies, der andre das)
3. Arie alt: Tilg, o Gott, die Lehren (Tål, o Gud, ei lenger)
Bønn om at Gud ikke lenger må tåle den falske lære, «hindre all slags kjetteri»
Den optimistiske tone i musikken er nok uttrykk for den fortrøstning Bach har til at det vil Gud gjøre!
(En liten reminisens av koralmelodien hører vi i « Tross Ham som vil oss mestre!»
( Trotz dem, der uns will meistern ).
4. Resitativ bass: Die Armen sind verstört (De arme er forskremt)
En tekst full av trøst! Gud forbarmer seg over den arme og forskremte, som må sukke og klage. Hans hjelp er som «morgenrødens skinn, og som sannhets klare sol».
5. Arie tenor: Durchs Feuer wird das Silber rein (I ild blir sølvet klart og rent)
Bach uttrykker denne tekst med glad og lett musikk. Grunnen er nok at han er seg bevisst hvilke gode frukter som følger i kjølvannet på våre trengsler (jfr Rom 5,3 ... «vi roser oss av våre trengsler»"). Mrk. tonsettingen av ord som «Kreuz» (kors) og «Not «(nød) som «maler» for oss disse ordenes innhold, (f.eks den kromatiske nedgang på ordet «Kreuz»).
6. Koral: Das wollst du, Gott, bewahren rein ( Gud gi at Ordet skinner klart)
Det siste vers i Luthers salme sunget i en enkel harmonisert utgave. Dette vers er en bønn om at Gud må la sitt ord skinne klart og at hans barn må bli bevart for all fornektelses av hans ord.
God søndag!
Mvh Sigmund Hjorthaug
Kantate nr 21: Ich hatte viel Bekümmernis (Jeg hadde stor bekymring )
3. søndag efter trinitatis (4. s i Treenighetstiden)
Evangeliet: Luk 15,1-10 Liknelsen om det bortkomne får og den tapte mynt
Epistelen: 1. Pet 5, 6-11 Kast all deres bekymring på ham
Kast all deres bekymring på ham
Søndagens kantate er forholdsvis lang (ca 38 min), men ikke desto mindre hørverdig! Den er delt i to deler. Første del ble sunget før prekenen og andre del etter prekenen. Bach skrev denne kantaten mens han var i Weimar, men den ble også sunget i Leipzig, i hvert fall ved to anledninger.
Kantaten har tilknytning til dagens episteltekst fra 1. Pet 5, 6-11, og handler om Guds barns bekymringer og trøsten i Guds ord. « Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere (1. Pet 5, 7).
Bach bruker flere sitater fra Salmenes bok som handler om samme emne. Den første korsang har Sl 94, 19 som tekst: «Når mitt indre er fullt av urolige tanker, har min sjel glede av din trøst». I kantaten er teksten slik: «Jeg hadde stor bekymring dypt i mitt hjerte, men, Gud, dine trøstens ord vederkveger nå min sjel».
I en annen korsang synges det: «Hvorfor er du tynget av sorg, min sjel, hvorfor er du urolig? Jeg vil vente på Gud! Enda en gang skal jeg prise ham, min frelser og min Gud» (Sl 42, 6). Etter at Bach har beskrevet fortvilelsen hos den sorgtunge sjel og hans uro, i første del av denne korsang, virker hans musikk som balsam for sjelen når det synges: «Jeg vil vente på Gud!»
I en tredje korsang siteres Sl16,7: «Kom til ro igjen, min sjel, Herren har svart deg!». I denne kombinerer Bach teksten med to vers av salmen «Hvo ene lader Herren råde», noe som gir en fantastisk virkning. Få som Bach kan kombinere bibeltekst med en luthersk salme på en måte som gjør at man blir oppløftet og styrket i troen både av bibeltekst og salmesang!
Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV21-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=ln9MBa8lXV4&t=126s
Flere kommentarer:
1. Sinfonia
En nydelig duett mellom obo og fiolin, som setter stemningen for det som skal følge. Denne dialog mellom obo og fiolin gir også en antydning til den dialog vi får senere i kantaten mellom den troende sjel og Kristus.
2. Kor: Ich hatte viel Bekümmernis ( Jeg hadde stor bekymring)
De fleste av korsatsene i denne kontakten har tekst fra Salmenes bok.
Teksten her er Sl 94, 19: Når mitt indre er fullt av urolige tanker, har min sjel glede av din trøst.
Oversettelsen i kantaten er «Jeg hadde stor bekymring dypt i mitt hjerte, men, Gud, dine trøstens ord vederkveger nå min sjel.»
Bach bruker et tema fra en av Vivaldis konserter. I tillegg til at kantaten skulle passe for denne søndag i kirkeåret, skulle den også være et farvel til prins Johann Ernst av Sachsen -Weimar, som var alvorlig syk. Prinsen var en av Bachs elever, en meget talentfull sådan, og Bach verdsatte ham høyt. Prinsen var meget glad i denne konserten av Vivaldi. Nå fikk musikken en tekst som satte ord på den bekymring prinsen visselig hadde. Han døde ikke lenge etterpå.
De tre følgende sanger (3-5) gir alle uttrykk for den sorg og fortvilelse som en kristen kan ha fordi han synes Gud har forlatt ham.
3. Arie sopran: Seufzer, Tränen, Kummer, Not (Sukk, tårer, sorger, nød)
«Sukk og tårer, sorger, nød, angst og lengsel, frykt og død, nager mitt nedtrykte sinn»
4. Resitativ tenor: Wie hast du mich, mein Got (Akk, hvorfor har du, Gud)
«Akk, hvorfor har du, Gud, i all min nød, i all min frykt og beven, helt vendt deg bort fra meg?»
5. Arie tenor: Bäche von gesalz’nen Zähren (Bekker av salte tårer)
«Stride strømmer, salte tårer, flyter endeløst fra meg.»
Bølgebevegelsene i strykerne beskriver «de salte tårebekker».
6. Kor: Was betrübst du dich (Hvorfor er du tynget av sorg, min sjel)
Dette er en aldeles herlig korsats! Teksten er Sl 42, 6: «Hvorfor er du tynget av sorg, min sjel, hvorfor er du urolig? Jeg vil vente på Gud! Enda en gang skal jeg prise ham, min frelser og min Gud».
Etter at Bach har beskrevet fortvilelsen hos den sorgtunge sjel og hans uro, i første del av denne korsatsen, virker hans musikk som balsam for sjelen når det synges: «Jeg vil vente på Gud!» ( Harre, harre auf Gott!). Deretter synges det jublende: «Enda en gang skal jeg prise ham, min frelser og min Gud».
2. del
7. Resitativ Sopran, bass: Ach, Jesu, meine Ruh’ (Akk, Jesus, all min trøst)
Dette er en samtale mellom den troende sjel, sunget av en sopran, og Kristus, sunget av en bass. Sjelen føler seg forlatt av Gud. Gud skjuler seg. Men Jesus trøster med sine ord. Han har ikke forlatt oss. Sopranen synger: « Akk, Jesus, all min trøst, mitt lys, hvor er du nå?»
Bassen svarer: «Min kjære, se, jeg er hos deg.»
8 . Duett Sopran, bass: Komm, mein Jesu (Kom, min Jesus)
Samtalen mellom den troende sjel og Kristus fortsetter. Sjelen uttrykker sin fortvilelse og det fører til bønnen: «Kom, min Jesus, vederkveg meg! Med ditt nådeblikk beveg meg!»
Kristus trøster på nytt og på nytt, og forsikrer den troende sjel om sin kjærlighet.
9 .Kor: Sei nun wieder zu Frieden (Kom til ro igjen, min sjel)
I denne korsats kombinerer Bach teksten i Sl 116,7 med andre og femte vers av den herlige salmen, «Hvor ene lader Herren råde», av Georg Neumark (1621-1681). Teksten fra Sl16,7 lyder: ”Kom til ro igjen, min sjel, Herren har svart deg!”
Det andre vers av Neumarks salme begynner slik: «Hva hjelper oss den tunge sorgen, hva nytter all vår akk og ve?» Dette synges av tenorene i koret. Femte vers, som begynner slik: «Tenk aldri i din trengsels hete at du av Gud er helt forlatt», synges av sopranene.
Sopran- og bassolisten synger først alene teksten fra Sl 116,7. Etter hvert synger koret også med på samme tekst.
10.Arie tenor: Erfreue dich, Seele (Nå fryd deg, mitt indre)
Trøsten fra Guds ord fører til glede på tross av alle bekymringer. Tenoren synger i denne gledefylte arie: «Nå fryd deg, mitt indre, og gled deg, mitt hjerte, vik bort fra meg, sorger, forsvinn, all min smerte.»
11. Kor: Das Lamm, das erwürget ist (Det lam som ble slaktet)
Bach bruker her samme tekst som Händel gjorde i avslutningskoret i Messias. Teksten er hentet fra Johs Åp 5,12-13:
Det lam som ble slaktet, er verdig til å få kraft og
rikdom og visdom og styrke og ære og lov og pris!
Lov og ære og pris og all makt
skal være Guds fra evighet til evighet!
Halleluja, halleluja! Amen.Satsen har stor likhet med Händels musikk. Bach bruker trompeter og pauke i orkesteret for å illustrere Lammets høyhet og ære. Solistene starter en fuge på teksten « Lov og ære og pris...» Koret forener seg med solistene etterhvert og satsen avsluttes med et jublende «Amen. Halleluja!»
Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV21-Nor1.htm
Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=ln9MBa8lXV4&t=126s
God søndag!
Mvh Sigmund Hjorthaug
Kantate nr 177: Ich ruf’ zu dir, Herr Jesu Christ ( Jeg roper, Herre Krist, til deg)
4. s e Trinitatis (5. s i Treenighetstiden)
Tekst: Luk 6, 36 - 42 Vær barmhjertig
Vær barmhjertig
Søndagens evangelietekst er hentet fra Jesu Bergpreken. Der sier Jesus: Vær barmhjertig, likesom deres himmelske far er barmhjertig.
Dette synges det om i dagens kantate. Det er en koralkantate, dvs at Bach bruker en luthersk salme som grunnlag for kantaten.
Salmen som brukes i denne kantaten har fem vers, og er skrevet av Johan Agricola
(1492 -1566): Ich ruf’ zu dir, Herr Jesu Christ Christ ( Jeg roper, Herre Krist, til deg). Denne salme finnes ikke i Den danske salmebok, men tre av versene er oversatt til nynorsk: Eg ropar, Herre Krist, til deg. Melodien kjenner vi fra Norsk Salmebok i salmen «O Jesus, som har elsket meg» (2013 nr 156).
Salmen har tilknytning til dagens evangelium om å være barmhjertig likesom vår himmelske Far er barmhjertig. Det står i første vers:
« Den sanne tro la du meg få
så jeg kan frukter bære,
deg til ære,
min neste hjelpe så,
som meg ditt ord vil lære»Og i det tredje vers:
«Men gi at jeg av hjertets grunn
min fiende kan tilgive,
og tilgi meg i samme stund,
gi meg det nye livet!»Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV177-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=YJckbvyaQfkFlere kommentarer:
1. Kor: Ich ruf’ zu dir, Herr Jesu Christ (Jeg roper, Herre Krist, til deg )
Bach bruker alle fem vers i Agricola´s salme i kantaten, men koralmelodien bare på første og siste vers. De tre mellomliggende vers er solosanger, hvor Bach har laget nye melodier.
Denne første korsang er en koralfantasi. Koralmelodien er lagt i sopranen, som synger i lange utholdte toner, omkranset av alt, tenor og bass.
2. Arie alt: Ich bitt noch mehr (Jeg ber om mer)
Alten (kontratenoren) akkompagneres kun av continuo (cello og cembalo)
Det synges bl a
«Jeg ber om mer, o du Guds Lam,
ditt bønnesvar er rede,
la meg ei bli til spott og skam,
gi evig håp i stedet»
3. Arie sopran: Verleih, dass ich ( Men gi at jeg av hjertets grunn)
Sopranarien akkompagneres av continuo pluss obo da caccia (en dyp obo, jfr engelsk horn)
Sopranen synger
«Men gi at jeg av hjertets grunn
min fiende kan tilgive,
og tilgi meg i samme stund,
gi meg det nye livet!»
4. Arie tenor: Lass mich kein Lust (La verdens lyst ei friste)
Tenorarien akkompagneres av continuo samt fagott og fiolin.
Tenoren synger
«La verdens lyst ei friste meg
så jeg fra deg meg vender,
gi meg bestandighet fra deg,
alt er i dine hender.»5. Koral: Ich lieg um Streit ( Jeg står i strid og motgang)
Siste vers av Agricolas salme, i en enkel koralstil.
Jeg står i strid og motgang sterk,
o Herre, hjelp den svake!
Jeg klynger meg til nådens verk,
la meg din styrke smake!
Om tvilen kommer, Herre, gi
at jeg ei går til grunne,
du meg unne
å bli fra fare fri,
til jeg mitt mål har vunnet.
God søndag!
Mvh Sigmund Hjorthaug
Kantate nr 93: Wer nur den Lieben Gott lässt walten ( Den som i alt lar Herren råde)
5. s e Trinitatis (6 s i Treenighetstiden)
Tekst: Luk 5,1-11, Peters fiskefangst
Den som i alt lar Herren råde
I denne søndags kantate bruker Bach Georg Nymark’s (1621-1681) gode salme, «Den som i alt lar Herren råde» (Dansk «Hvo ikkun lader Herren råde»).
Dagens evangelium handler om Peters fiskefangst. Det gir god mening å bruke Nymarks salme i forbindelse med denne tekst. For hva opplever Peter? Han har strevet, hele natten, sammen med sine kamerater, uten å få fisk. Når man tenker på hvor avhengig man var av at man fikk fisk den gang, for å kunne livnære seg, så forstår vi fortvilelsen når Peter sier: «Vi har strevd hele natten og ikke fått noe». Jesus sier så at de skal legge ut på dypet, midt på lyse dagen. Så skal de få fisk! Begge deler hørtes helt tåpelig ut for Peter og hans kamerater, som var erfarne fiskere. De visste at man ikke fikk fisk på dypet, men på grunnene. Og det var om natten de fikk fisk, ikke om dagen! Peter sier likevel til Jesus: «Men på ditt ord vil jeg sette garn».
«Den som i alt lar Herren råde og håper på ham all sin tid», synger koret. Å la Herren få råde, selv om vi synes det høres helt urimelig ut, det er tro. Denne tro kan vi ikke kan ta av oss selv. Det er en gave, som også den frelsende tro er det, som det står i Ef 2, 8: «For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave». Nymarks salme oppmuntrer oss til denne tro. I et av versene synges det:
«Jeg vil se til Herren nå
og i allting stole på
han er en undergjerningsmann»Jesus gjorde dette under at Peter og hans venner fikk fisk mot alle odds! Han gjør de små og store under i din og min hverdag også! Overlat deg derfor trygt i hans hender, som der står i Salme 55, og som Nymarks salme bygger på: «Kast din byrde på Herren, han vil sørge for deg! Han lar aldri den rettferdige vakle» (Sl 55, 23).
Første korsang, som er en koralfantasi, har fått denne oversettelse:
«Den som i alt lar Herren råde
og håper på ham all sin tid,
den styrker han med kraft og nåde
i trengsel og i livets strid.
Med livet trygt i Herrens hand
da bygges ikke hus på sand»Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV93-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=sFw6IDdmm9s
Flere kommentarer:
Georg Nymark har ikke bare skrevet teksten til salmen som brukes i kantaten, han har også komponert melodien (jfr kantate nr 21 for 2. s e trinitatis, hvor Bach bruker to vers av denne salme). Denne koralkantaten er utrolig rik, både tekstlig og musikalsk.
1. Kor: Wer nur den lieben Gott lässt walten (Den som i alt lar Herren råde)
Les kantateteksten i tekstlinken i dette første vers, og hør den herlige musikk! Du får god tid til å reflektere over hver tekstlinje i dette salmevers. Bach lager mellomliggende musikk både i orkesteret og i koret. Koret synger så fulltonende og firstemmig linje for linje i salmen.
2. Resitativ + koral bass: Was helfen uns (Hva hjelper oss den tunge sorgen?)
En nyskapelse av Bach er de tekstlige innskudd han bruker mellom hver frase i salmeverset. Dette ser vi her i bassens resitativ, og i tenorens resitativ i femte sats. Etter hver frase i salmen kommer en kommentar, en utdypelse eller forklaring av salmeteksten. Dette likner på de troper (innskudd) som forekom i liturgien i middelalderen.
Det er en del variasjoner i koralmelodien!
3. Arie tenor: Man halte nur ein wenig stille (Man holder seg en stund kun stille)
Noe av teksten i salmen brukt, noe er omdiktet i denne arie.
4. Duett + koral sopran, alt:
Denk nicht in deiner Drangsalshitze ( Tenk ikke i din trengsels hete )
Her er Nymarks tekst beholdt, men koralmelodien synges ikke, selv om man merker hentydninger til den, da sterkt variert. Koralmelodien spilles imidlertid i et mørkt toneleie av fioliner og bratsjer, som vi hører svakt i bakgrunnen.
5. Resitativ tenor: Denkt nicht ( Tenk ikke i din trengsels hete)
Her er der også innskudd, ekstra kommentarer, til salmeteksten, mellom hver linje i salmeverset, som vi hørte i 2.sats. Det er også her en del variasjoner i koralmelodien.
I dette resitativ kommer en hentydning til dagens evangelium om Peters fiskefangst i et av innskuddene, hvor det synges:
«Da Peter strevde en hel natt
og hadde garn i sjøen satt,
men intet fanget »
6. Arie sopran: Ich will auf den Herren schaun (Jeg vil se til Herren nå)
I sopranens arie hører vi noe av koralens melodi. Det er hvor det synges:
«Han er en undergjerningsmann...... hans vilje alt utrette kan »
(Er ist der rechte Wundersmann..... nach seinem Willen machen kann)
7. Koral: Sing, bet und geh auf Gottes Wegen (Syng, be og gå på Herrens veier)
Den avsluttende koral er siste vers av Georg Nymark’s fine salme.
«Syng, be og gå på Herrens veier,
vær tro og nøysom i ditt kall,
så vil hans signing gi deg seier
og verne deg mot svikt og fall.
Den som sin lit til Gud har satt
blir ikke noen gang forlatt».
God søndag!
Mvh Sigmund Hjorthaug
Kantate nr 9: Es ist das Heil uns kommen her (Guds Sønn, er kommet til oss ned)
6. s e trinitatis (7. s i Treenighetstiden)
Tekst: Matt 5, 20-26, Deres rettferdighet
Guds Sønn, er kommet til oss ned
Søndagens kantate bruker Paul Speratus’ (1489-1551) gode salme «Guds Sønn, er kommet til oss ned» (da.Guds søn, kom ned fra Himmerig).Temaet i denne tolv vers lange salme er rettferdiggjørelse ved tro alene.
De tre resitativene i kantaten, sunget av en bass, er som tre korte prekener. I de to første handler det om hvordan loven kommer til kort pga av vårt kjød og at Guds Sønn oppfylte loven i vårt sted. I det tredje synges det at evangeliet trøster oss når vi blir rammet av lovens dom. Loven døder oss, evangeliet gjør oss levende. Loven tar fra oss all trøst. Evangeliet trøster oss med syndenes forlatelse i Jesu blod.
To av versene i salmen brukes i kantaten som de er. Det gjelder første og tolvte vers. De mellomliggende ti vers er omarbeidet så de passer til de andre sanger Bach bruker i kantaten, tre resitativer, en arie og en duett.
Tips: Lytt til det første vers, som er en koralfantasi, der salmen synges langsomt i sopranstemmen, med livlig musikk, både som underlag for melodien, og som mellomspill mellom hver linje. Om du ikke forstår de tyske ord, kan du følge teksten i følgende danske oversettelse, (eller i den norske tekstlinken nedenfor). På denne måte kan man dvele ved ordene, og takke for at Guds Sønn kom ned til oss julenatt for å frelse oss fra synden, døden og djevelen, ved å oppfylle loven for oss og ta straffen for våre synder ved å lide og dø på et kors.
Guds Søn kom ned fra Himmerig,
han så til os i nåde,
vor gerning var uduelig,
den kunne os ej både;
vi derfor tror på Jesus Krist,
vort lys og salighed for vist,
han Himlen os forhvervedTekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV9-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=fU2InSCBAzo&list=TLPQMTQwNzIwMjAcphn0o4FVgw&index=4Flere kommentarer
Dette er en koralkantate. Salmen som brukes i kantaten, fikk stor betydning under reformasjonen. På norsk heter salmen Guds Sønn er kommet til oss ned, på dansk, Guds søn, kom ned fra Himmerig.
Temaet i kantaten er sentralt luthersk. Rettferdiggjørelse ved tro alene.
1. Kor: Es ist das Heil uns kommen her ( Guds Sønn er kommet til oss ned )
Sopranene synger melodien i lange utholdte toner. De andre stemmer «omkranser» melodien. Orkesteret har forspill, mellomspill mellom hver frase, og avsluttende spill.
2. Resitativ bass: Gott gab uns ein Gesetz (Gud gav sin egen lov )
Den første «minipreken». Det synges om at Gud har gitt oss sin lov, men vi kommer til kort, vi kan ikke oppfylle den, pga vårt syndige kjød.
3. Arie tenor: Wir waren schon zu tief gesunken (Vi alle var i dypet sunket)
Vår fortapte tilstand beskrives i denne arie.
«Vi alle var i dypet sunket,
av avgrunn slukt med hud og hår.»Arien blir akkompagnert av en solofiolin.
4. Resitativ bass: Doch musste das Gesetz (Dog, loven måtte holdes helt til fulle)
I dette resitativ hører vi at loven må oppfylles, men at Kristus oppfylte loven i vårt sted, og tok Guds vredes straff på seg.
«Dog, loven måtte holdes helt til fulle
Gud egen Sønn har loven selv oppfylt.
Gud Faders vrede har han stilt,
Ved sin uskyldige pine»Evangeliets trøst lyder i hele sin sødme:
«Nå den som tror på ham
og bygger på Guds Lam,
skal aldri gå til grunne,
men himlen har han salig vunnet»
5. Duett sopran og alt: Herr, du siehst statt (Gud, vårt strev for intet teller)
En glad og trosviss duett om at det er kun troen på Jesus som gjør oss rettferdige for Gud, våre gjerninger teller intet.
«Gud, vårt strev for intet teller,
hjertets tro betraktes heller,
bare troen ser du an»Duetten blir vakkert akkompagnert av fløyte og obo.
6. Resitativ bass: Wenn wir die Sünd’ (Når synden vår erkjennes)
Bassen synger om lovens dødende og evangeliets levendegjørende virkning
«Når synden vår
erkjennes ut fra loven,
da blir samvittigheten rammet.
Dog er vår trøst i slike stunder
at vi i evangeliet kan gledes
ved det nådens under,
og igjen det styrker atter troen»
7. Koral: Ob sich`s anliess’ als wollt’ er nicht ( Om Herren synes å ha glemt)
I den avsluttende koral synger koret trøstende:
«Om Herren synes å ha glemt.
så la deg ikke skremme.
Han velger selv å holde gjemt,
men vil deg aldri glemme.
Ha tillit til hans gode ord,
det svikter aldri dem som tror,
så la deg ei bekymre»
God søndag!
Mvh Sigmund Hjorthaug
7. s e Trinitatis (8. s i Treenighetstiden)
Tekst: Mark 8,1-9, Jesus metter fire tusen
Hvorfor vil du dog klage?
«Hvorfor så sorgtung være.
og trist, min kjære sjel?
La ham din byrde bære,
Guds Sønn, Immanuel!
Betro ham all din sorg,
han vet din sak å vende
så den får salig ende,
han er din faste borg!»Sånn lyder det første vers i søndagens kantate av Bach. Salmen Bach bruker som tekst er av den tyske salmeforfatter Johann Heermann (1585-1647). Salmen heter « Was willst du dich betrüben» (Dansk salmebog: «Hvorfor vil du dog klage» (2005 nr 40).
Melodien er kjent hos oss som «Guds godhed vil vi prise» eller «O, Gud, som tiden vender».
I kantaten er melodien noe forandret og utsmykket.
Johann Heermann er holdt for å være den viktigste salmeforfatter mellom Martin Luther og Paul Gerhard. Den mest kjente salme av Heermann, her hos oss, er nok «Jesus dine dype vunder».
Salmen i denne kantate handler om å fortrøste seg på Gud under alle forhold, og tro at Guds vilje med oss er den aller beste, selv om vi synes det kan være hårdt. Som det heter i et av versene:
«Hans vilje er den beste,
der har min tro sitt feste,
Gud, før meg hvor du vil!»Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV107-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=zL7WwJ7U6Kg
Flere kommentarer:
Dette er en koralkantate. Salmen av Johann Heermann har syv vers. Fem av dem har vi i Den danske salmebog ( 2005). Her heter den «Hvorfor vil du dog klage» (nr 40). I Den danske salmebog fra 1995 heter salmen: «Gud aldrig dem forlader» (nr 34).
Heermanns tekst er uendret i hele kantaten, alle syv vers er med, men koralmelodien brukes kun på første og siste vers. På de mellomliggende vers (2-6) har Bach laget nye melodier til et resitativ og fem arier. En antydning av koralmelodien er der i vers fem, hvor den siste frase av koralen høres i « Was Gott will, das geschieht » (Hva Gud vil, det slår til).
1. Koral: Was willst du dich betrüben (Hvorfor så sorgtung være)
Denne korsatsen har orkesterforspill, mellomspill mellom hver frase og et etterspill. Disse antyder følelsen både av sorg og trøst, hvor det trøsterike må sies å være det dominerende. Koret synger: «Hvorfor så sorgtung være....La ham din byrde bære, Guds Sønn, Immanuel! Betro ham all din sorg, han vet din sak å vende...»
2. Resitativ bass: Denn Gott verlässet (Din Gud forlater ingen som stoler fast på ham)
Det andre vers i salmen blir sunget i en resitativisk stil, koralmelodien brukes ikke.
3. Arie bass: Auf ihn magst du es wagen (På Herren kan du lite)
Tredje vers sunget i ariestil, dvs ord blir gjentatt, og gjerne sunget i lange melismer.
Arien handler om å ha tillit til Gud. «På Herren kan du lite... han er deg alltid tro».
4. Arie tenor: Wenn auch gleich (Om enn fra mørkets rike)
Her hører vi hvordan Bach beskriver djevelens urolige, rastløse streben etter å plage oss, i celloens hurtige melodiske bevegelser, avbrutt av plutselige stopp. Tenoren synger
«Om enn fra mørkets rike
dens hersker brysker seg,
så skal du aldri vike
når true han vil deg».
5. Arie sopran: Er richts zu seinen Ehren (Han verner om sin ære)
Sopranen synger at Guds vilje alltid vil skje.
«Men hva Gud ikke vil,
kan ingen gjennomføre,
det lar seg ikke gjøre,
hva Gud vil, det slår til»Arien avsluttes med at sopranen synger den siste strofe på salmemelodien: «Was Gott will, das geschieht» (Hva Gud vil, det slår til).
Sopranen blir ledsagt av to oboer.
6. Arie tenor: Drum ich mich ihm ergebe (Nå gir jeg ham mitt hele)
Dette er sang full av trosvisshet! Musikken er optimistisk, lys, ja nesten danseaktig.
Arien avsluttes slik:
«Hans vilje er den beste
der har min tro sitt feste
Gud, før meg hvor du vil!»Tenoren blir ledsaget av to fløyter, som spiller unisont.
7. Koral: Herr, gib (Gud, gi at jeg din ære)
Den avsluttende koral er i den enkle stil for kor, som Bach vanligvis bruker. Men denne gang har orkesteret både forspill og etterspill og mellomspill mellom hver melodifrase – i sicilianorytme! (Siciliano, opprinnelig en dans i 6/8 eller 12/8 takt).
«Gud, gi at jeg din ære
min hele livsdag lang
av hjertet kan formere,
og hylle deg med sang!
O Fader, Sønn og Ånd
som over oss vil råde
med miskunn og med nåde,
pris deg hvert stemmebånd!»
God søndag!
Mvh Sigmund Hjorthaug
Kjære kantatelytter
Her er søndagens kantate!
Kantate nr 45: Es ist dir gesagt, Mensch, was gut ist (Han har kunngjort for deg, menneske, hva som er godt)
8. s e Trinitatis (9. s i Treenighetstiden)
Tekst: Matt 7,15-23 Falske profeter
Mange skal si til meg på den dagen
I de to siste vers i evangelieteksten sier Jesus disse alvorlige ord:
«Mange skal si til meg
på den dagen:
‘Herre, Herre!
Har vi ikke profetert ved ditt navn,
drevet ut onde ånder
ved ditt navn
og gjort mange mektige gjerninger
ved ditt navn?’
Da skal jeg si dem rett ut:
‘Jeg har aldri kjent dere.
Bort fra meg, dere som gjør urett!»Dette bruker Bach som den fjerde sang i kantaten. Teksten synges av en bassolist, noe Bach alltid bruker når han skal gi stemme til Jesu ord. Det er alvorlig ord. Ingen kan komme på dommens dag fremfor Gud og pukke på at de fortjener den evige salighet ved det de har gjort. Heller ikke om det er kraftige gjerninger som er gjort i Jesu navn. «Av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave», Ef 2,8.
Vi blir rettferdiggjort ved tro og ikke av gjerninger. Troen på Jesus og hans fullbrakte verk er det eneste som gir oss adgang til himmelen.
Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV45-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=oeS23-QD16I
Flere kommentarer
Kantaten er i to deler. Den første del ble sunget før prekenen. Den andre del etter prekenen.
1. Kor: Es ist dir gesagt, Mensch, was gut ist (Han har kunngjort for deg, menneske, hva godt er)
Teksten i denne korsats er Mika 6, 8:
«Han har kunngjort for deg, menneske, hva godt er.
Og hva krever Herren av deg?
Bare at du gjør rett, viser trofast kjærlighet
og vandrer ydmykt med din Gud»
2. Resitativ tenor: Der Höchste lässt mich (Den Høye åpenbarer meg sin vilje)
Tenoren synger at han vil gjerne gjøre det som det oppfordres til i forrige korsang.
«Hans gode ord er meg en rettesnor,
og etter den vil jeg beflitte meg
at foten min skal gå,
med frykt og ydmyk kjærlighet»
3. Arie tenor: Weiss ich Gottes Rechte (Vet de hva Gud krever)
Det er lovens krav vi her hører:
«Vet de hva Gud krever,
hva kan da vel hjelpe dem
når som tjenere de lever
og til regnskap stilles frem?»Regnskapets time kommer! Hva kan man så vente hvis man skal dømmes etter loven?
Svaret er:
«Kval og stønn
rammer den som overtreder»
Del 2 (seconda parte)
4. Arioso bass: Es werden viele ( Mange skal si til meg)
I denne arioso hører vi Jesu alvorlig ord fra dagens evangelietekst:
Mange skal si til meg
på den dagen:
‘Herre, Herre!
Har vi ikke profetert ved ditt navn osvJesus sier:
«Jeg har aldri kjent dere.
Bort fra meg, dere som gjør urett!»Det er som man gjennom Bachs intense musikk kan se for seg hvordan man slår ut med hendene, og ivrig forteller om de mange mektige gjerninger de har gjort i Jesu navn! De er sikre på at dette vil komme dem til gode på dommens dag.
Men Jesus vifter dem bare tilbake. De må «gå bort». Bach understreker dette kraftig i gjentagelsene og melismene på ordet «weichet» (vik fra meg/gå bort). Han har aldri kjent dem!
(Arioso er en mellemting mellem et recitativ og en arie)
5. Arie alt: Wer Gott bekennt ( Den som har Gud bekjent)
«Den som har Gud bekjent av hele hjertets grunn,
den vil han óg erkjenne »Men den må evig brenne
som bare med sin munn
har Herren nevnt»Teksten gir uttrykk for at hjertets tro og munnens bekjennelse hører sammen, i motsetning til dem som kun har det i munnen, men ikke i sitt hjertet.
Paulus sier i Rom 10,9:
«Dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppvakte ham fra de døde, da skal du bli frels»
Altarien blir ledsaget av fløyte.
6. Resitativ alt: So wird denn Herz und Mund (Så skal da hjerte, munn)
«Så skal da hjerte, munn,
min egen dommer bli...»7. Koral: Gib, dass ich tu mit Fleiss ( Gi at jeg gjør med flid)
Kantaten avsluttes men et vers fra salmen « O Gott, du frommer Gott » (Akk Gud du fromme Gud) av Johann Heermann (1630) i en enkel firstemmig utsettelse.
Gi at jeg gjør med flid
alt hva jeg her bør gjøre,
hvor din befaling meg
i livets kall vil føre.
Gi at jeg gjør det snart,
i tide som jeg bør,
i all min gjerning led
meg rett i det jeg gjør!
God søndag!
Mvh Sigmund Hjorthaug
Her er søndagens kantate!
Kantate nr 105: Herr, gehe nicht ins Gericht ( Gå ikke i rette med din tjener)
9. s e trinitatis (10. s i treenighetstiden)
Tekst: Luk 16,1-9, Liknelsen om den uærlige forvalter
Gjør regnskap for din husholdning
I søndagens evangelietekst sier den rike mann til sin forvalter: «Gjør regnskap for din husholdning!»
Vi skal en dag gjøre regnskap for vår husholdning, for vår forvaltning av Herrens eiendom, oss selv og alt vi har. For alt vi har er Guds eiendom. Vi er kun forvaltere.
Med dette for øye begynner Bach kantaten med teksten fra Salme 143,2 «Gå ikke i rette med din tjener. For ingen som lever, er rettferdig for deg». Hvis vi skulle dømmes etter hva Gud krever av oss og våre synder har fortjent, så ville vi gå evig fortapt. For vi kommer til kort når vårt regnskap skal gjøres opp.
Da er det godt at det er en som har gjort opp vårt regnskap med Gud. Kristus bar vår skyld og straff da han døde på et kors. Han tok vår syndegjeld og betalte den. «Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset», Kol 2,14.
Jesus levde det liv vi aldri kan leve, fordi synden henger så fast ved oss. Han hadde ingen synd, han gjorde Guds vilje i alle ting. Han oppfylte alle bud – ikke bare i det ytre – men i hjertets sinn og tanker. Og han gjorde det for oss. Så vi er ikke bare gjeldfrie, men vi har en konto som er i pluss, nemlig Kristi rettferdige liv, hele hans lovoppfyllelse. Derfor frykter vi ikke dommen, vi frykter ikke regnskapets dag, for Jesus har betalt for oss med sitt hellige liv, sin død og oppstandelse.
Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV105-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=zqx6ATXXTNI
Flere kommentarer:
1. Kor: Herr, gehe nicht ins Gericht (Herre, g å ikke i rette med din tjener)
Teksten er Salme143, 2.
«Gå ikke i rette med din tjener.
For ingen som lever, er rettferdig for deg»
Det store alvor i teksten understrekes allerede i innledningen av musikken, som på mange måter kan minne om innledningen til Johannespasjonen.
Siste del av teksten, «for ingen som lever er rettferdig for deg», tonesettes ved hjelp av en fuge. Man kan kanskje undres over Bachs «friske» tonsetting av denne del av teksten, men mon han ikke bare intenst og tydelig ville understreke denne sannhet at ingen er (eller kan være) rettferdig for Gud? Jfr Sl 130, 3: «Dersom du, Herre, vil gjemme på synder, Herre, hvem kan dabli stående?»)
Rent formmessig er forøvrig hele korsatsen lik en instrumental Preludium og fuge.
2. Resitativ alt: Mein Gott, verwirf mich nicht ( Forkast meg ikke, Gud )
Dette resitativet er formet som en syndsbekjennelse. Det sies bla:
«Forkast meg ikke, min Gud! Jeg bekjenner for deg min synd,
som jeg hverken kan skjule eller fornekte».
3. Arie sopran: Wir zittern und wanken ( Hvor skjelver og vanker)
Denne arien beskriver den engstelige sjel, som skjelver med tanke på sin synd, og hvis tanker vandrer hit og dit.
«Hvor skjelver og vanker
vel syndernes tanker
idet de hverandre innbyrdes anklager
og enda unnskyldninger for seg selv lager»
Hvem kan som Bach beskrive den engstelig samvittighet, så subtilt og effektfullt?
Fioliner og bratsjer illustrerer skjelvingen gjennom hele satsen. Oboen imiterer stadig sangstemmen, og forsterker det som synges, særlig på teksten «Hvor skjelver og vanker».
4. Resitativ bass: Wohl aber dem ( Hvor salig den som kjenner sin garant)
Trøsten kommer i dette resitativ, eller snarere arioso, hvor det blir sitert fra Koloss 2,14 om vårt skyldbrev som ble slettet, idet det ble naglet til korset.
«Hvor salig den som kjenner sin garant,
som all hans skyld utslettet,
da ble det skyldbrev som oss bandt
da Jesu dyre blod det vætet.
Han naglet det den gang til korsets tre »
5. Arie tenor: Kann ich nur Jesum ( Kan jeg deg Jesus til min venn få vinne)
Merk «besluttsomheten» i musikken, når det synges «Kan jeg deg Jesus til min venn få vinne så angår Mammon ikke meg».
Evangeliet skaper den «villige ånd», som ikke har lyst til tomheten i denne verden.
6. Koral
Den avsluttende koral er et vers fra salmen «Jesu, der du meine Seele» av Johann Rist (1607-1667).
Bach illustrerer samvittighetens uro i musikken ved skjelvende strykere, som roer seg mer og mer ned ved slutten av salmeven. I orkesterets etterspill har den fullstendige ro overtatt.
«Nå vet jeg at du vil stille
min samvittighets uro.
Det var det din troskap ville
og ditt løfte være tro,
at i denne verden vide
ingen skal fortapte lide,
men hos deg skal evig bo
når de har den fulle tro»
God søndag!
Mvh Sigmund Hjorthaug
Her er søndagens kantate!
Kantate nr 101: Nimm von uns, Herr, du treuer Gott ( Ta bort fra oss, o Herre mild)
10. s e trinitatis (11. s i treenighetstiden)
Tekst: Luk 19,41- 48 Jesus gråter over Jerusalem
Denne søndag har på mange måter et botspreg. I evangelieteksten profeterer Jesus om Jerusalems ødeleggelse. Dette har fått Bach til å bruke en botssalme av den tyske salmedikter Martin Møller (1547-1606) i denne søndags kantate. Salmen begynner sånn:
«Ta bort fra oss, o Herre mild
vår store nød og straffens ild
for våre synder uten tall
og slektens dype syndefall.
Fri oss fra krig og hungersnød,
fra ild og pest og grusom død»Kantaten avsluttes med følgende bønn:
«Unn oss å ha ditt gode ord
vern oss for Satans list og mord;
gi oss å sovne inn til sist
hos deg, du Herre Jesus Krist»Tekst
http://www.bach-cantatçΩas.com/Texts/BWV101-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=f87nR7QjUPI&t=1531s
(NB!spol frem til 19:00)Flere kommentarer
Denne kantate er basert på salmen « Nimm von uns, Herr, du treuer Gott» (Ta bort fra oss, o Herre mild) av Martin Møller (1547-1606).
Melodien til salmen er Luthers salme «Vater unser im Himmereich» (O Fadervår i Himmerik, Landstads rev nr 44)
Tre av de syv vers i Møllers salme brukes i sin helhet i kantaten. Ellers hører vi noe linjer fra et par av de andre vers i salmen (en fra vers 3 og tre linjer fra vers 6).
1. Kor: Nimm von uns, Herr, du treuer Gott (Ta bort fra oss, o Herre mild)
Kantaten begynner med en korafantasi over første vers i salmen.
Etter orkesterinnledningen, hører vi alt, tenor og bass i koret synge på motiver fra koralmelodien, før vi hører sopranen synge første linje av salmen på lange utholdte toner: «Nimm von uns, Herr, du treuer Gott» (Ta bort fra oss, o Herre mild).
Dette mønster (orkester alene, kor som bygger opp til at sopranene synger ny linje i salmen) fortsetter til hele verset er sunget. Dette er en typisk form Bach bruker i sine koralfantasier.
Musikken bærer preg av det tunge alvor i teksten, en bønn om at Gud må vende fra oss sin vrede, som vi har fortjent på grunn av våre synder. Ikke kun vreden i den siste dom, men også den dom som kan ramme oss her i tiden, «Fri oss fra krig og hungersnød, fra ild og pest og grusom død».
2. Arie tenor: Handle nicht mit deinen Rechten (Handle ei med oss i vrede)
En fri diktet tekst med tydelig referanse til dagens evangelium om Jerusalems ødeleggelse.
«Herre, hør vår bønn i tide
så vi ei med syndig ferd
som Jerusalem må lide»
3. Resitativ + koral, sopran: Ach, Herr Gott ( Akk, Herre Gud, din troskap vet)
Her synges tredje vers i salmen. Bach varierer melodien litt. Etter hver tekstlinje i salmeverset
synges utfyllende kommentar, såkalte troperinger, forholdsvis hurtig, i en resitativisk stil.
Hver av tekstlinjene i salmeverset understrekes ved et rytmisk ritornell i orkesteret (Ritornell: melodi som blir gjentatt). De hurtige troperingene akkompagneres kun av akkorder, noe som er vanlig i resitativisk stil.
4. Arie bass: Warum willst du so zornig sein? (Gud, hvorfor er du vred og harm?)
Dette er en gripende arie. Etter et hurtig orkesterforspill – som nok skal betegne Guds vrede og «flammende ild», som det synges om i teksten senere - hører vi den første linje fra dette salmevers sunget langsomt på koralens melodi, «Gud, hvorfor er du vred og harm?» Denne tekst gjentas, men nå med hurtig musikk som i innledningen (påminnelse om Guds vredes flammende ild), før vi får den rolige koralmelodi igjen. Teksten gjentas enda en gang med en oppadstigende «bønnfallende» melodi.
I den følgende parafraserte tekst beskrives Guds vredes flammer.
«Alt lar du nidkjærhetens flamme
alvorlig våre hoder ramme»
Man påminnes om Händels forrykende bassarie i Messias, «Why do the nations so furiously rage together», (selv om Händel her beskriver hedningenes raseri i Salme 2).
Andre del i arien er en gripende bønn om at Gud ikke må straffe oss, men være tålmodig med vår svakhet. Musikken er inntrengende, inderlig, bevegende, full av dissonanser. Legg merke til at orkesteret spiller begynnelsen av koralmelodien samtidig med at sangeren synger sin tekst:
«Akk, gjem dog straffen i din barm,
la faderkjærligheten varm
ha tålmod med oss, svake barn»
Musikkene som beskriver Guds vredes flammende ild spilles tilslutt, men stopper brått!
5. Resitativ + koral, tenor: Die Sünd hat uns ( Av synden er vi ødelagt)
På samme måte som tredje vers synges det femte med innskutte resitativiske kommentarer til hver linje i salmeverset. Det beskrives hvordan syndens makt er stor, hvordan djevelen, verden og vårt eget kjød hindrer oss i å gjøre Guds vilje.
«Vi tynges under Satans makt
og verden og vårt kjøtt og blod
vi makter ei å stå i mot»
6. Arie sopran, alt: Gedenk an Jesu bittern Tot (Betenk dog Jesu bitre død!)
En duett mellom sopran og alt. Tre av linjene i dette vers er med. Resten er parafrasert tekst.
Teksten er en bønn om at Gud må vise oss barmhjertighet på grunn av Jesu død.
En nydelig duett mellom sopran og alt, akkompagnert av fløyte og obo, kanskje kantatens musikalske høydepunkt.
7. Koral: Leit uns mit deiner rechten Hand (Led du oss med din høyre hand)
Avslutningsvers i enkel korallharmonisering.
«Led du oss med din høyre hand,
gi signing rik til by og land;
unn oss å ha ditt gode ord
vern oss for Satans list og mord;
gi oss å sovne inn til sist
hos deg, du Herre Jesus Krist!»
God søndag!
Mvh Sigmund Hjorthaug
Kantate nr 113: Herr Jesu Christ, du höchstes Gut (O Jesus Krist, min dyre skatt)
11. s e Trinitatis (12. s i Treenighetstiden)
Tekst: Luk 18, 9-14 Lignelsen om fariseeren og tolleren
Gud vær meg synder nådig!
Salmen som denne kantaten bygger på er « O Jesus Krist, min dyre skatt» av Bartholomäus Ringwaldt ( 1532 – 1599).
Dagens evangelietekst er liknelsen om fariseeren og tolleren i templet.
Det er tolleren kantaten idag dreier seg om. Tolleren som var kommet opp i templet for å be, torde ikke løfte sitt blikk mot himmelen. Han sto langt vekk, slo seg for sitt bryst og sa «Gud vær meg synder nådig!» I et resitativ for tenor synges det:
«På dette ord vil jeg til deg
som botferdig toller trede
og med betynget ånd:
Gud, vær meg nådig! bede.
Akk Herre, trøst mitt bange mot
og gjør meg med ditt dyre soningsblod
fra synden ren og fri»Tolleren visste at det kun var ved «soningsblodet», som var på alteret, at Gud kunne være ham nådig. Han sier egentlig «Gud «nådestole» meg». Han visste at det var ved det blod som ble stenket på nådestolen i templet, Gud kunne tilgi ham hans synder. Dette pekte frem imot Kristi offer. Derfor synges det også i det andre vers i Ringwaldts salme:
«Ha medynk med min tunge bør
og ta den fra mitt hjerte,
du har jo sonet for den før
på kors med død og smerte»I den femte sang i kantaten synges en aldeles herlig arie for tenor, ledsaget av den vakreste fløytestemme. Det synges:
«Jesus tar imot syndere: Søte ord, full av trøst og liv!»
Deretter har tenoren en «minipreken» i sitt resitativ og sier:
«Min Frelser han er syndervenn:
hvor herlig klinger det i mine ører!»Om du ikke hører hele kantaten , så hør disse to satsene!
Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV113-Nor1.htm
Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=KcosBkNGjPI&t=2s
Flere kommentarer:
I denne koralkantaten bruker Bach første, andre, fjerde og åttende vers i salmen som de er.De andre vers er parafrasert. Bach bruker også innskudd, ekstra kommentarer til et av versene.
Ringwaldt har også skrevet melodien til denne salmen.
- Koral: Herr Jesu Christ, du höchstes Gut ( O Jesus Krist, min dyre skatt)
Koret synger hver frase av det første vers i salmen i en enkel firstemmighet, mens orkesteret har sine selvstendige forspill, mellomspill mellom hver linje og avsluttende spill. Det musikalske motiv vi hører i begynnelsen av orkesterstemmen er det samme som de første toner i koralen.
«O Jesus Krist, min dyre skatt,
du nådens klare kilde,
se dog hvor sorgen tar meg fatt,
se hvor jeg lider ille,
og mange piler rammer lett
min sårbare samvittighet
og trykker meg til jorden»
- Koral alt: Erbarm dich mein (Ha medynk med min tunge bør)
«Ha medynk med min tunge bør
og ta den fra mitt hjerte,
du har jo sonet for den før
på kors med død og smerte,
så jeg ei skal i all min ve
få ende i fortapelse
og evig gå til grunne»Alle fiolinene i orkesteret spiller unisont en uttrykksfull «motmelodi» til koralen, der melodien synges av en alt (kontratenor) med lange noteverdier.
3. Arie bass: Führwahr, wenn mir das kömmet ein (For visst, når dette for meg står)
Man stusser kanskje i første omgang over den «friske» tone med tanke på den alvorlige tekst: Det synges:
«For visst, når dette for meg står
at jeg ei rett for Gud har vandret,
og daglig ondt imot ham handlet,
så pines jeg av skjelving, av
Frykt og sår»Bach gir tydelige musikalske uttrykk for ord som «skjelving» (zittern),
«frykt og pine» (Furcht und Pein) og på ordet «briste» i «Jeg vet at hjertet mitt vil briste». Men musikken er som helhet frisk, glad, freidig og optimistisk. Jeg tror det er fordi Bach vil poengtere trøsten i Guds ord.«Jeg vet at hjertet mitt vil briste,
om trøsten din jeg skulle miste»Den tyske original taler om trøsten i Guds ord!
«Ich weiss, dass mir das Herz zerbräche,
wenn mir dein Wort nicht Trost verspräche”Det er trøsten i Guds ord som blir det viktigste i denne arie. En kommentator skriver: «Enda en gang velger Bach å legge vekt på det positive, og vil ikke vektlegge for sterkt de tydelige aspekt av frykt og lidelse». Bach oppmuntrer oss ved sin musikk til å søke trøsten i Guds ord midt i det at vi vet at vi stadig synder og forgår oss.
To oboer ledsager bassolisten.
4. Resitativ og koral bass: Jedoch dein heilsam Wort (Ditt gode ord dog virker så)
Bassolisten synger det fjerde vers i salmen. Verset utfylles med ekstra kommentarer etter hver tekstlinje i resitativisk stil. Salmestrofene akkompagneres av en hurtigløpende melodi i cello
(I tekstlinken kan man se at salmens tekst kursivert).
5. Arie tenor: Jesus nimmt die Sünder an (Min Frelser han er syndervenn)
For en herlig arie, akkompagnert av tverrfløyte! Hvem kan som Bach bære et slikt herlig budskap inn i våre hjerter, dette som er alle kristnes største trøst!
«Jesus tar imot syndere: Søte ord, full av trøst og liv!» (direkte oversatt)
Etter min mening er dette kantatens høydepunkt!
Merk det «tonemaleriske» på ordet « Seelenruh» (sjelero/sjelefred), hvor Bach bruker en uendelig lang tone på «-ruh»!
6. Resitativ tenor: Der Heiland nimmt die Sünder (Min Frelser han er syndervenn)
Samme budskap som i tenorens arie kommer her i tenorens resitativ:
«Min Frelser han er syndervenn:
hvor herlig klinger det i mine ører!Legg merke til roen i orkesteret, hvor bassen har et orgelpunkt, en liggende tone, gjennom denne innledende tekst.
I dette resitativ får vi også tilknytning til dagens tekst om tolleren i templet.
«På dette ord vil jeg til deg
som botferdig toller trede
og med betynget ånd:
Gud, vær meg nådig! Bede»Merk skrittmotivet i musikken på « som botferdig toller trede»
7. Duett sopran alt: Ach Herr, mein Gott (Å Herre Gud, forlat meg dog)
Denne duett er vanskelig for sangerne, men sine uendelig lange melismer. Den er også krevende for lytteren! Teksten er en bønn om tilgivelse for det som har vakt Guds harme, og om at han må bryte det syndens åk som djevelen har lagt på oss
«Å Herre Gud, forlat meg dog
det som har vakt din stor harme,
bryt ned det tunge syndens åk
som Satan har lagt på meg, arme,
så hjertet kan i fred seg heve
og deg til lov og pris på jord
etter ditt ord
i barnlig lydighet få leve»
8. Koral: Stärk mich mit deinem Freudengeist (Med gledens Ånd meg styrk og led)
Kantaten avsluttes med denne bønn, sunget av koret i enkel firstemmig stil:
«Med gledens Ånd meg styrk og led,
leg meg med dine vunder,
rens meg med dødens bitre sved
når siste time stunder;
og ta meg når du finner best
fra verdens strid til himlens fest
hos deg og de utvalgte!»
God søndag!
Mvh Sigmund Hjorthaug
Kantate nr 137: Lobe den Herren, den mächtigen König der Ehren (Lovsyng vår Herre, den mektige konge med ære))
12 s e Trinitatis (13. s i Treenighetstiden)
Tekst: Mark 7, 31- 37, Jesus helbreder en døvstum
Kantaten for denne søndag bruker salmen « Lover den Herre, den mektige konge med ære» (eller «Lovsyng vår Herre...» som det heter i den nye oversettelse). Den er skrevet av Joachim Neander (1650-1680). Det er en velkjent og meget brukt salme, sunget over hele verden.
Neanders salme bygger på Salme 103 fra Bibelen, «Min sjel lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger».
Det gir god mening å bruke denne salmen på denne søndag, som handler om Jesu helbredelse av en døvstum. Folket som så dette Jesu under, var «overveldet og forundret og sa: Alt han har gjort er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale.»
Salmen har en både mektig og frisk melodi. Den blir ikke mindre mektig og frisk når Bach bruker pauker og trompeter i orkesteret, noe vi ikke hører så ofte i hans kantater. Kanskje er han inspirert av Sl 150, hvor det står: «Lov ham med pauker og dans» og «med gjallende horn»!
Dette er en koralkantate. Alle de fem vers i salmen blir sunget.
Melodien brukes også i alle vers, men ikke like tydelig hørbar alltid. Jfr duetten mellom sopran og bass i tredje vers hvor melodien synges i moll, og meget utbrodert!
I fjerde vers høres melodien (som er i dur) i trompet, mens tenoren synger sin motmelodi i moll.
Kantaten avsluttes med siste vers i salmen sunget av koret:
«Lovsyng vår Herre
min sjel, og hva i meg mon være!
Alt som har ånde
skal love hans store navns ære!
Glem det dog ei,
han er ditt lys på din vei!
Amen, han selv deg det lære!»Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV137-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=BEmC7S3TqPg
Flere kommentarer
1. Kor: Lobe den Herren (Lovsyng vår Herre, den mektige konge med ære)
Dette er en koralfantasi. Orkester og alt, tenor og bass i koret innleder med sin friske musikk hvorpå sopranen setter fulltonende inn med melodien.
Trompeter og pauker er med i denne satsen, likesom de også er med i den avsluttende koralen.
2. Arie alt: Lobe den Herren der alles (Lovsyng vår Herre, som allting så herlig regjerer)
Alten akkompagneres av fiolin. Melodien er litt variert.
3. Duett sopran, bass: Lobe den Herren, der künstlich (Lovsyng vår Herre, som allting så vel deg bereder)
I denne duetten synges melodien i moll, og meget utbrodert! Den akkompagneres av to oboer.
Legg merke til den oppadgående kromatiske (halvtonetrinn) melodi på « han som i nød all sin beskyttelse bød» , hvordan Bach gir musikalsk uttrykk for ordet «nød».
4. Arie tenor: Lobe den Herren, der deinen Stand (Lovsyng vår Herre, som deg i din gjerning gir lykke)
Koralmelodien spilles av en trompet, mens teksten ivaretas av tenoren i en «motstemme», fri i forhold til koralmelodien og med vektlegging av ord som «lykke» (gesegnet), «vet deg å smykke» (mit Ströme der Liebe geregnet), «tenk» (denke), det siste ord mange ganger, for riktig å minne oss på Guds kjærlighet til oss, og «hva hans allmakt kan formå».
Satsen spilles hovedsakelig i moll, mens trompeten spiller koralmelodien i dur!
5. Koral: Lobe den Herren, was in mir ist (Lovsyng vår Herre min sjel, og hva i meg mon være!)
Siste vers i salmen sunget i enkel firstemmig sats, hvor trompeter og pauker i orkesteret bidrar til å gi denne mektige avslutning av kantaten.
Kjære kantatelytter
Her er søndagens kantate!
Kantate nr 77: Du sollt Gott, deinen Herren, lieben (Du skal elske Herren din Gud)
13. s e Trinitatis (14. s i Treenighetstiden)
Tekst: Luk 10, 23-37 Den barmhjertige samaritan
Lovens tale
I dagens evangelietekst hører vi om det doble kjærlighetsbudet:
«Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv», Luk 10,27. Dette vers blir tonesatt av Bach i dagens kantate i innledningskoret. Lovens tale forsterkes i denne korsang ved at Bach samtidig med denne tekst lar en trompet spille melodien til Luthers katekismesalme « Dette er de ti hellige bud». Melodien til Luthers salme høres også i bassen i orkesteret spilt med lange noteverdier.
Hva er lovens hensikt? Det svarer Paulus på i Romerbrevet. Han sier: «Vi vet at alt det loven sier, er sagt til dem som har loven, for at hver munn skal tie og hele verden stå skyldig for Gud» Rom 3,19. «Ved loven lærer vi synden å kjenne» Rom 3,20b.
Loven, de ti bud, er ikke gitt for at vi skal bli fromme og gode. Loven er gitt for at vi skal innse at vi er syndere. Loven gir oss ikke nytt mot. Den tar fra oss alt mot. «Loven anklager alltid», sa Philip Melanchthon Loven døder oss. Den viser oss at vi er fortapte syndere som har bruk for Jesu frelse, hans rettferdighet og tilgivelse for syndene i hans blod.
Dette er et viktig tema i denne søndags kantate.
Etter at koret har sunget om det doble kjærlighetsbudet, synger en bassolist at Gud krever vårt hjerte fullt og helt:
«Gud vil ha hjertet ditt for seg alene.
Man må ha Herren som sin glede,
til lovsang være rede,
og elske intet mer»
Vi har også, som kristne, det nye menneske i oss som elsker Gud og gjerne vil gjøre hans vilje, men det blir meget ufullkomment. Det synges det om i den nest siste sang i kantaten:
«Alt min kjærlighet kan vise
er kun ufullkommenhet»Det fører til denne bønn i den avsluttende korsang:
«Gud, bo ved troen i mitt sinn,
gi troen mot og styrke
så den kan bære frukt så fin
i daglig liv og yrke.
Gjør troen fast i kjærlighet,
og øv den i tålmodighet,
for nesten rett å tjene»
Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV77-Nor1.htm
Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=5674HbEJQaQ
Flere kommentarer
1. Kor: Du sollt Gott, deinen Herren, lieben (Du skal elske Herren din Gud)
Korsatsen har det doble kjærlighetsbudet som tekst. Koralsatsen er full av «Bach’sk» symbolikk! Bla bruken av kanon mellom trompet og bass i orkesteret, som symbol for loven! (her: «kanon» = loven).
Trompeten spiller melodien til Luthers katekismesalme: « Dies sind die heilgen zehn Gebot» (Dette er de ti hellige bud), og trompeten høres ti ganger! I bassen hører vi samme koralmelodi i dobbelt så lange noteverdier.
Det gir en kraftig virkning å høre melodien til salmen «Dette er de hellige ti bud» både i den lyse trompet og i bass i orkesteret. Man føler seg fullstendig omgitt av Guds hellige lov, både ovenfra og nedenfra! Den tiende gang vi hører trompeten, spilles koralmelodien i sin helhet, mens bassen har en lang tone som varer helt til siste slutt, et såkalt «orgelpunkt».
2. Resitativ bass: So muss es sein (Slik er Guds lov )
Bassen synger i sitt resitativ at Gud krever vårt hjerte fullt og helt!
«Slik er Guds lov!
Gud vil ha hjertet ditt for seg alene.
Man må ha Herren som sin glede,
til lovsang være rede,
og elske intet mer»
3. Arie sopran: Mein Gott, ich liebe dich (Min Gud, jeg elsker deg av hjertet)
Sopranen synger i sin arie et ønske om å ha en brennende kjærlighet til Gud.
«La min kjærlighet så brenne
at jeg for evig elsker deg»
Arien blir vakkert akkompagnert av to oboer.
4. Resitativ tenor: Gib mir dabei, mein Gott (Gi meg å bli, å Gud, som en samaritan)
Her knyttes det an til Jesu liknelse i dagens evangelium, om den barmhjertige samaritan.
5. Arie alt: Ach, es bleibt in meiner Liebe (Alt min kjærlighet kan vise)
Det synges i denne arie om hvordan vi kommer til kort i vår kjærlighet til Gud og mennesker
«Alt min kjærlighet kan vise
er kun ufullkommenhet »
Ja, det er umulig å elske Gud og mennesker som vi skal!
«Vil jeg ofte Herren hylle
ved hans vilje å oppfylle,
har jeg ingen mulighet»
Arien ledsages av trompet.
6. Koral: Herr, durch den Glauben (Gud, bo ved troen i mitt sinn )
Altens arie om den ufullkomne kjærlighet, og om hvor umulig det er å elske Gud og mennesker i egen kraft, fører til bønnen i den avsluttende koral:
«Gud, bo ved troen i mitt sinn, gi troen mot og styrke så den kan bære frukt....»
Salmeforfatter er David Denicke (1603-1680).
« Gud, bo ved troen i mitt sinn,
gi troen mot og styrke
så den kan bære frukt så fin
i daglig liv og yrke.
Gjør troen fast i kjærlighet,
og øv den i tålmodighet,
for nesten rett å tjene»
NB! I denne innspillingen synges det et annet salmevers enn dette, men det går godt an å synge Dennickes salme på denne melodi. Så syng med på den norske tekst!
Melodien er den samme som i salmen "Ak Gud, fra himlen se herned" (Luther)
Kantate nr 78: Jesu, der du meine Seele (Jesus, du min kjære Frelser)
14. s e Trinitatis (15. s i Treenighetstiden)
Tekst: Luk 17,11-17 De ti spedalske blir renset
I denne koralkantaten bruker Bach Johann Rist’s (1607- 1667) salme «Jesus, du min kjære Frelser». Første vers lyder slik:
«Jesus, du min kjære Frelser,
har ved din så bitre død
frelst meg ut av dødens mørke
og min tunge sjelenød,
ut av Satans klør meg revet
og din seier meg beskrevet
i ditt dyrebare ord,
vær nå du min borg på jord!»Evangelieteksten om helbredelsen av de ti spedalske får dermed en åndelig tolkning. Jesus har frelst oss fra det som er verre enn å være spedalsk. Han har «frelst meg ut av dødens mørke» og «Satans klør» ved «sin bitre død».
Bach beskriver Jesu bitre død på korset ved kromatiske (halvtonetrinns-) bevegelser, både nedover og oppover i musikken, og understreker dermed det som er årsaken til vår frelse. Jesu død på korset.
Koralmelodien synges i lange toner av sopranstemmen.
Like etter dette kommer responsen på det som ble sunget av koret, i en jublende duett mellom sopran og alt:
Denne sang er en beskrivelse av de ti spedalsk som «haster med svake, men ivrige føtter» mot Jesus
Det synges:
«Vi haster med svake, men ivrige føtter,
å Jesus, å Mester, mot hjelpen hos deg!»Bach maler dette levende med sin musikk som illustrerer de spedalskes iver, hvordan de på tross av sine svake føtter, nærmest løper mot Jesus! (jfr cellostemmen)
De spedalske har hørt ryktet om Jesus, at han kan hjelpe, og de synger videre:
«Du søker de syke, de svake og arme!Å hør,
ja hør hvordan vi roper til deg om hjelp !De spedalske var svake, pga den fryktelige sykdom de var preget av, og samtidig ivrige etter å få komme nær Jesus, men de visste at de måtte holde seg på lang avstand fra ham pga sin sykdom, så de må rope til ham.
«Hør hvordan vi roper til deg om hjelp!
De ropte: »Jesus, Mester, forbarm dig over oss!«
Det er en sprudlende, barnlig glede i denne duett, med full fortrøstning til ham som kan hjelpe og frelse!
«Du søker de syke, de svake og arme», synges det. Ja, Jesus kom for å søke og frelse det som var fortapt!
Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV78-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=nvszOlv2ffs
Flere kommentarer
- Kor: Jesu, der du meine Seele (Jesus, du min kjære Frelser)
Koralfantasien innledes med et nydelig ritornell (musikk som stadig gjentas «som vender tilbake»), med en kromatisk fallende bass, som vi gjenkjenner fra Bachs H-mollmesse i « Crucifixus» (korsfestet for oss).
En slik fallende kromatisk bass var velkjent i barokken til musikalsk beskrivelse av sorg og klage ( jfr «Didos klage» i operaen «Dido og Aeneas» av Purcell, «When I am laid in earth”)
Korstemmene (alt, tenor, bass) tar del i disse fallende kromatiske bevegelsene (senere stigende). Sopranene synger koralmelodien i lange noteverdier.
Det fine ritornellet høres i løpet av korsatsen og helt tilslutt.
2. Duett sopran, alt: Wir eilen mit schwachen ( Vi haster med svake, men ivrige føtter)
Denne lyse, jublende duett, med en nesten barnlige glede, skaper en tydelig kontrast til den mer alvorsfylte innledende korsats. Sopran og alt synger hver for seg, delvis i kanon og forener seg i parallelle stemmer.
Duetten har blitt meget populær. Den blir sunget meget ofte, løsrevet fra kantatens kontekst, i forskjellige arrangementer. Den er bl a arrangert for to trompeter. Det er velgjørende å få høre den i sin rette sammenheng, som en jublende gledefylt respons på Jesu frelse, som vi hører om i den innledende korsats, og som uttrykk for de spedalskes bønn om hjelp.
At de spedalske haster mot Jesus, beskrives av celloen, som sammen med orgelet akkompagnerer duetten.
3. Resitativ tenor: Ach! ich bin ein Kind der Sünden (Akk, jeg er et barn av synden)
Vi hører først et sitat fra et av versene i salmen.
«Akk, jeg er et barn av synden,
akk, jeg synder gang på gang»
Siden følger en fri diktet tekst. Det synges om at synden er som en sykdom som vi har i oss så lenge vi lever:
«Og syndens sykdom som er i mitt indre,
forlater ikke meg min livsdag lang »
4. Arie tenor: Dein Blut, so meine Schuld (Ditt blod som stryker ut min skyld)
Tenoren synger i sin arie:
«Ditt blod som stryker ut min skyld,
tar fra mitt hjerte syndens byll»
Legg merke til den lange tone på «stehen» (står) når det synges om at Jesus står ved min side når Djevelen strider mot meg. Han forlater meg ikke, men blir hos meg!
«Om mørkets herre byr meg stride,
så står min Jesus ved min side»
Tenorens arie blir vakkert akkompagnert av en fløyte
5. Resitativ bass: Die Wunden, Nägel (De sår og nagler, kors og grav)
Bassen minner om Jesu bitre død i dette resitativ.
«De sår og nagler, kors og grav,
de slag man der min Frelser gav,
er nå for ham kun tegn til ære,
og kan for meg en kraftens kilde være »
Bassen synger også:
«Når dommen kommer med sin skrekk
og viser de fordømte vekk,
så blir den meg til lykke»
Det kan han si fordi Jesus tok på seg min dom, og ble fordømt i mitt sted.
6. Arie bass: Nun, du wirst mein Gewissen (Du vil mitt hjertes uro stille)
Denne aries tekst er fylt av trosvisshet og glede, som gjenspeiler seg i Bachs musikk.
«Du vil mitt hjertes uro stille,
som engster seg for straff og død,
din trofasthet med ord så milde
meg trøsten din og håpet bød»
Med klar hentydning til Jesu ord i Johs 10, 28 « og ingen skal rive dem ut av min hånd», synges det om dem som tror på ham:
«Den som vil troen øve,
kan ingen fiende noensinne
fra dine hender røve»
Bassarien blir ledsaget av en obo, i en musikk som kan føre tankene hen på en solokonsert for obo og orkester!
7. Koral: Herr, ich glaube (Gud, jeg tror, å hjelp meg svake)
Kantaten avsluttes med det siste vers av Johann Rist’s salme, som Bach bygger denne kantaten på, sunget av koret i en enkel harmonisk stil.
«Gud, jeg tror, å hjelp meg svake,
la meg ikke tynges ned.
Du kan gi meg kraft tilbake
når min synd gjør meg fortred.
I din godhet vil jeg hvile
til jeg glad skal se deg smile,
Herre, etter kamp og strid
i ditt hus til evig tid»Kantate nr 138: Warum betrübst du dich, mein Herz? ( Si, hvorfor sørger du, min sjel?)
15. s e Trinitatis (16. s i Treenighetstiden)
Tekst: Matt 6, 24-34 Vær ikke bekymret for morgendagen
Vær ikke bekymret
«Vær ikke bekymret for morgendagen». Sånn lyder det i evangelieteksten denne søndagen Søndagens kantate handler om å ikke være bekymret, men å fortrøste seg på Herren. De fire første solosanger, sunget av henholdsvis alt, bass og sopran, og igjen alt, gir uttrykk for stor nød og sorg. Ja, nøden, sorgen og bekymringen er så stor at man ønsker seg døden, man klarer ikke sitt arbeid og man klager: «Hvorfor hjelper Gud meg ikke, når han hjelper himmelens fugler?»
Etter hver sang som solistene synger, har koret trøstende og oppmuntrende ord: « Din Fader og din Herre Gud, han hjelper deg av nøden ut.» Stol du på ham! Om han dryger med å hjelpe, så hjelper han i rette tid.
Når koret synger disse trøstende ord, så er det som om den kristne menighet trøster de bekymrede i menigheten med Guds ord. Og trøsten går også inn hos de plagede! Guds ord vekker tro og tillit, og ikke minst tålmodighet, hos den prøvede sjel. De tre solister synger alle etterhvert om den trøst de har fått. En av dem sier:
«Å, gode trøst!
Når Gud ei vil forlate
og ei forsømme meg,
så kan jeg rolig med
tålmodighet meg fatte»
At det er Guds ord som gir trøsten, sies i det avsluttende salmevers, i den norske oversettelse:
«Du som min Gud og Fader er,
forlater ei ditt barn så kjær,
du faderhjerte mildt!
Jeg er en stakkars klump av jord,
min ene trøst er Herrens ord»
Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV138-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=tskAMMANFQQ&t=33s
Flere kommentarer:
Dette er en koralkantate med tilknytning til dagens evangelium om ikke å være bekymret, men fortrøste seg på Herren. Salmen kantaten bygger på er « Warum betrübst du dich, mein Herz?» (Si, hvorfor sørger du, min sjel?) av Hans Sachs (1494-1576).
1. Kor: Warum betrübst du dich (Si, hvorfor sørger du, min sjel?)
Bach gjør i denne kantaten bruk av såkalt koral-tropering, dvs han lager en utvidelse av teksten midt inn i et salmevers, i form av et resitativ.
Således synger koret kun de tre første linjer av salmens første vers, som så blir avbrutt av et «innskudd» (en trope) av altsolisten. Koret synger så de de to siste linjer av verset. (Se den kursiverte rekst i tekstlinken).
Etter en innledning av strykerne hører vi en obo spille begynnelsen av koralen samtidig med at en annen obo har en fallende kromatiske bevegelse i sin stemme, et velkjent «smertemotiv» hos Bach. En tenorsolist synger så første tekstlinje i salmen, men ikke salmens melodi. Den kommer først i koret like etterpå.
Så fortsetter det på samme måte, oboen spiller neste koralstrofe, tenoren synger teksten på sin egen melodi. Deretter synger koret teksten på koralmelodien.
Merk den fallende kromatiske bevegelse i tenorstemmen på «trägest Schmerz» (bærer smerte).
En altsolist bryter så inn med sitt «innskudd», og gir uttrykk for sin nød og sorg som er så stor at man ønsker seg døden.
Koret synger så de to siste linjer i salmeverset, til hjelp for den nødstedte sjel:
«Fortrøst deg kun i Herren Gud
han som har skapt deg til sin brud»
2. Resitativ bass: Ich bin veracht’ (Jeg er fortapt)
Bassen synger:
«Jeg er fortapt (eg. «foraktet)
min Gud har fylt med smerte
på vredens dag min tunge vei,
slik ulykke å bære
er meg for svær»
3. Koral + resitativ: Er kann und will dich lassen nicht (Han kan og vil deg svike ei)
Koret synger trøstende de tre første linjer i det andre vers av salmen.
«Han kan og vil deg svike ei,
han vet jo vel hva fattes deg,
himmel og jord er hans»
Deretter får vi et innskudd av sopransolisten som bryter ut: «Men hvordan?» Og spør: Når Gud sørger for himlens fugler, hvorfor da ikke for meg?
Koret synger de to siste linjer i dette verset:
«Din Fader og din Herre Gud,
han hjelper deg av nøden ut»
Så er det altens tur, som klager (for annen gang) og synger om å føle seg forlatt av Gud, og ikke lenger elsket av ham.
Koret gjentar:
«Din Fader og din Herre Gud,
han hjelper deg av nøden ut»
4. Resitativ tenor: Ach süsser Trost! (Å, gode trøst!)
Her skjer vendepunktet. Den gode salme som koret har sunget har skapt tro, tillit og fortrøstning. Tenoren synger:
«Å, gode trøst!
Når Gud ei vil forlate
og ei forsømme meg,
så kan jeg rolig med
tålmodighet meg fatte»(Se hele teksten i tekstlinken!)
5. Arie bass: Auf Gott steht meine Zuversicht (Til Gud står all min tillit nå)
Etter de forløsende ord i tenorens resitativ bryter bassolisten – uten opphold - ut i denne herlige, trosvisse arie:
«Til Gud står all min tillit nå,
og troen lar ham råde»
Legg merke til hvordan Bach gjentar dette flere ganger og fremhever ord som «råde» (walten) med lange melismer. Dermed blir en slik arie ikke bare vakker musikk, men hos Bach blir det et middel til å prente disse gode og viktige ord inn i våre hjerter!
6. Resitativ alt: Ei nun! (Se nå)
Altsolisten oppsummerer det hele, og følger opp med et kort resitativ:
«Se nå, nå vil jeg rett slå meg til ro.
Og sorgen gir jeg
freidig avskjedsbrevet.
Nå kan jeg som i himlen leve»
7. Koral: Weil du mein Gott und Vater bist (Du som min Gud og Fader er)
Kantaten avsluttes med at koret synger det tredje vers i Hans Sachs’ salme.
«Du som min Gud og Fader er,
forlater ei ditt barn så kjær,
du faderhjerte mildt!
Jeg er en stakkars klump av jord,
min ene trøst er Herrens ord»
Orkesteret gir uttrykk for gleden, takknemligheten og trøsten, i sin sprudlende musikk i ritornellet som kommer før og etter hver koralfrase.
God søndag!
Mvh Sigmund Hjorthaug
16. søndag efter TrinitatisKom dødsklokke og ring ditt siste slag!
Den kristne behøver ikke å være bange for døden. Døden er en søvn. Vi skal stå opp fra graven som Jesus stod opp. Jesus skal kalle oss ut av graven som han kalte Lazarus ut av graven. Vi skal en dag våkne av søvnen. Gud skal gjenskape oss av jorden sånn som han skapte Adam av jord.
Kan en kristen ha dødslengsel? Ja, fordi dødslengsel er det samme som himmellengsel. Han ser frem til å forlate denne verden, som er en jammerdal, og få være der Jesus er, i den himmelske salighet.
Derfor kan en kristen synge som Bach gjør i en av sangene i søndagens kantate: «Akk, slå snart, salige stund, det siste klokkeslag!» Det synges gjentatte ganger: «Slå dog snart!» På tysk: Schlage doch bald! Mens strykerne i orkesteret illustrerer «dødsklokkene» med sin musikk.
Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV95-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=20w30XMdhtI&t=23sFlere kommentarer til denne kantate finner du ved å trykke på
Oversigt over alle kirkerårets kantaterSigmund Hjorthaug
17. søndag efter TrinitatisGi Herren den ære hans navn skal ha
En dag i dine forgårder er bedre en ellers tusen, står det i Salme 84,10.
Søndagens kantate handler om gudstjenesten, der vi samles for å lovprise og ære Herrens navn. Gi Herren den ære hans navn skal ha, tilbe Herren i hellig skrud.
(Sl 29,2), synger koret i den første sang.
I gudstjenesten leder vår gode Hyrde oss til «de grønne enge» og «det stille vann» (Sl 23). I gudstjenesten blir vi mettet av de rike gaver fra Herrens bord. Vi får evangeliets trøst om våre synders forlatelse. Og vi får del i Kristi legeme og blod i nattverden. Vi lengter og stunder etter Herrens godhet og hans nærhet. Dette får vi oppleve i gudstjenesten. Der vil han møte oss.
De følgende sanger handler om lengselen etter å få møte Herren. I en solosang synges det: Jeg haster med øret for Ordet å høre, og søker med jubel det hellige hus. I en annen: Som en hjort skriker etter rinnende bekker, slik skriker min sjel etter deg, Gud (Sl 42,2)
Vår gudstjeneste her på jorden skal avløses av den himmelske gudstjeneste. Det handler den siste solosang om: La meg i evighet i himlens herlighet, min kjære Gud, med deg den store sabbat engang holde.
Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV148-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=p1Cg6e6B_QYFlere kommentarer til denne kantate finner du ved å trykke på
Oversigt over alle kirkerårets kantaterSigmund Hjorthaug
Tekst: Matt 22,34-46 Det største bud i loven
«Din vilje kjenner vi»
I kollektbønnen for denne søndag sies det: Din vilje kjenner vi, men vi er så svake at vi ikke kan oppfylle den; kjød og blod er oss for sterke.
Evangelieteksten forteller oss hva som er det største bud i loven: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn. Og: Du skal elske din neste som deg selv.
Enhver må prøve seg selv. Kan jeg oppfylle dette bud? Eller er det heller sånn som Paulus sier i Romerbrevet at dette er noe som er umulig for oss? Han sier at vi er ikke Guds lov lydig, og kan heller ikke være det (Rom 8, 7). Det er noe som umulig sånn som vi er etter vår natur. Det er umulig for Guds lov å gjøre oss rettferdige for Gud, sier Romerbrevet, Guds lov er maktesløs på grunn av kjødet (Rom 8,3).
Fordi vi ikke kan oppfylle Guds lov sånn som Gud krever av oss, vi er så svake at vi ikke kan oppfylle den, så måtte Gud sende sin egen sønn som kunne oppfylle den hellige lov for oss. Han kom som den anden Adam og oppfylte det som intet menneske etter Adams fall kunne oppfylle, og nå gir han denne lovoppfyllelse til oss. Dermed står du og jeg rettferdige for Gud, ikke på grunn av en rettferdighet som vi har i oss selv, men ene og alene på grunn av Kristi rettferdighet. Derfor kan vi si til alle som vil anklage oss og sier at vi ikke er gode nok kristne, om det er djevelen selv, vår egen samvittighet eller andre mennesker: Jo, jeg er god nok for Gud. For han ser meg i Kristus rettferdig og ren. Ja, Gud fryder seg over meg, usle synder, fordi jeg er står ikledd den rettferdighetens kappe, som Kristus har skaffet meg med sin fullkomne lovoppfyllelse for meg.
Gleden over at jeg får eie Kristi rettferdighet som min, fører til denne frukt, som der synges om i søndagens kantate: Kun Gud skal nå mitt hjerte eie. Og det synges også om Guds kjærlighet i Jesus Kristus:
Den gir deg ro,
og sinnet lykkens bris,
et sjelens paradis.
Den driver Satan bort
og åpner himlens portTekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV169-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=urh1YM1LSmk&t=41sFlere kommentarer til denne kantate finner du ved å trykke på Oversigt over alle kirkeårets kantater og spole frem til BWV 169, s 56.
Sigmund Hjorthaug
19. s e Trinitatis
Tekst: Mark 2,1-12 Helbredelsen av den lamme i Kapernaum
«Jeg vil gjerne bære korset»
«Jeg vil gjerne bære korset», synges det i den første sang i søndagens kantate.Der er vel liten tvil om at den lamme mannen vi hører om i evangelieteksten (Matt 9,1-8) bar på et kors. Nå ble han helbredet for sin sykdom, men dette er ikke noe som skjer for alle. Noen må bære et sånt tungt kors hele livet. Alle kristne vil møte kors og trengsel i sitt liv. Noen får større, andre mindre kors å bære. I alle tilfelle skal vi vite at vårt kors «kommer fra Guds kjære hånd», som det synges i kantaten, og at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud (Rom 8,28). Korset som vi får å bære er Guds nådige førelse med oss. Han vet hva vi har bruk for. Få av oss ønsker vel å ha et kors å bære på, men får vi - ved Guds nåde – se dypere inn i hvorfor Gud legger tunge ting på oss, så kan vi lære oss å takke for det, selv om vi må si med Heb 12,11 at all tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men sorg. Men Guds ord lærer oss at slik tukt, kors og trengsel er til gavn for oss. Noen må bære et kors hele livet, men de vet at når man forlater dette liv, går man inn til herligheten, hvor der ikke er nød og sorg og ingen tåre. Det synges der om i siste solosang: « Endelig, endelig skal mitt åk måtte vike fra min skulder», og koret istemmer til slutt:
«Kom, min død, du søvnens broder,
kom til meg og still mitt savn,
led meg inn til himlens goder,
før meg snart i sikker havn!»Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV56-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=CdAg7Hp7rX8Flere kommentarer til denne kantate finner du ved å trykke på
Oversigt over alle kirkerårets kantater og spole frem til BWV 56, s 57.Sigmund Hjorthaug
20. søndag efter Trinitatis
Tekst: Matt 22,1-14 Kongssønnens bryllup
Brud og brudgom
Ekteskapet mellom mann og kvinne er det dypeste og mest intime fellesskap på jorden. Nettopp ekteskapet blir hyppig brukt i Bibelen som bilde på forholdet mellom Gud og hans troende barn. For din skaper er din ektemann, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn, og Israels Hellige er din gjenløser, all jordens Gud kalles han. For som en forlatt kvinne med sorg i hjertet kaller Herren dig, og en ungdomshustru - skulde hun forskytes? sier din Gud. Es 54, 5-6
Kristus er brudgom og Guds barn er hans brud.
Evangeliet som leses i forbindelse med Bachs kantate denne søndag er liknelsen om kongesønnens bryllup (Matt 22,1-14). Det har ført til at teksten i kantaten handler nettopp om Kristus som brudgom og den troende menighet som hans brud. Det synges:
Smykk deg, kjære sjel, med glede,
ut fra syndens mørke rede,
kom til lyset hans som pranger,
syng for Herren frydesanger,
frelsens Herre deg innbyder
nå til fest hvor ham du nyter.
Han som styrer i det høye,
vil til deg seg nådig bøye.Hvordan skal vi smykke oss til bryllupet? Med den festdrakt Kristus har gitt oss, hans egen rettferdighets kledning. Vi blir kledd i hans renhet, hans hellighet, hans fullkomne rettferdighet og får feire Lammets bryllups måltid, både her i tiden og i den himmelske herlighet i all evighet.
Sort er jeg, men yndig , sier bruden i Høysangen (Høys 1,5). Sort i meg selv, men yndig som en brud i Kristi rettferdighetsdrakt.
Bryllup og festmåltid hører sammen. Det tenkes da også på nadverdens festmåltid i denne kantate. I avslutningskoret synges det:
Jesus, livets mat og drikke,
hjelp meg, Herre, at det ikke
blir til skade når jeg kneler
ved ditt måltid som vi deler.
Gi meg her ved bordets glede
av din kjærlighet her nede
så jeg òg når tid må vike
blir din gjest i himmeriket.Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV180-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=tYH5H9EwZw0Flere kommentarer til denne kantate finner du ved å trykke på
Oversigt over alle kirkerårets kantater og spole frem til BWV 180, s 58
Sigmund Hjorthaug
21. s e Trinitatis
Tekst: Johs 4,46-54 Den kongelige embetsmann i Kapernaum
Jeg tror, hjelp min vantro!
I tilknytning til dagens evangelium om helbredelsen av den kongelige embetsmanns sønn bruker Bach teksten: «Jeg tror, hjelp min vantro!». Dette er hentet fra en annen beretning, nemlig fra Mark 9, hvor Jesus helbreder en gutt med en ond ånd, der guttens far sier dette.
Når Bach bruker nettopp denne teksten i den første korsang i kantaten, så kan det vel være at han tenkte på hva som rørte seg i den kongelige embetsmanns hjerte, da han var på vei hjem til sitt hus. Kanskje kjempet han også med tvil, som faren til gutten som var besatt av en ond ånd. Kanskje tenkte han om det virkelig kunne være riktig at Jesus ville helbrede hans sønn!
Tro og tvil veksler også i de to neste sangene. I det ene øyeblikk synges trøsterikt:
Vår Herres hånd er ennå ei for kort
til hjelp og trøst å øve.Men neste sies det:
Akk nei, jeg synker alt i støvet
av sorgen, som tar håp og livsmot bort.De to siste solosangene er imidlertid fulle av trøst og oppmuntring, før koret avslutter med dette salmeverset som begynner slik:_
Den som håper på Gud og stoler på ham skal aldri bli til skamme
Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV109-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=SgHtwSyxMsU&t=414sFlere kommentarer til denne kantate finner du ved å trykke på Oversigt over alle kirkeårets kantater og spole frem til BWV 109, s 59.
Sigmund Hjorthaug
Tekst: Åp 14,6-8 Og jeg så enda en engel
Engelen med det evige evangelium
Denne tekst fra Johannes’ Åbenbaring har alltid vært en viktig tekst på Reformasjonsdagen. Den lutherske tradisjon om at engelen med det evige evangelium var en profeti om Martin Luther selv og Reformasjonen sto sterkt på Bachs tid.
Luther brakte frem igjen i lyset, det som hadde vært fortidd i lang tid under pavedømmet: Rettferdiggjørelsen ved troen alene. Dette evige og eviggyldige evangelium, som også er både Det gamle og Det nye testamentets budskap i Bibelen.
Bach skrev flere kantater på Reformasjonsdagen, denne festdag i den lutherske kirke. To av dem er laget over to kraftfulle salmer, den ene over Vår Gud han er så fast en borg av Luther (kantate nr 80), den andre over Nu takker alle Gud av Martin Rincart (1586 - 1649) (kantate nr 192).
Luther skrev salmen Vår Gud han er så fast en borg på grunnlag av Salme 46 i Det gamle testamentet. Introitussalme for Reformasjonsdagen er også Salme 46, hvor det bl a står:
Herren, hærskarenes Gud er med oss. Jakobs Gud er vår faste borg.
Reformasjonsdagen 31. oktober markerer startpunktet for den lutherske reformasjonen. Denne dagen i 1517 slo Martin Luther opp sine 95 teser mot pavens avlatshandel på kirkedøren i Wittenberg. De ble ganske snart oversatt fra latin til tysk og spredtes hurtig. Reformasjonsdagen er alltid blitt feiret som en stor og viktig festdag i den lutherske kirke.
Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV80-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=i9VVxAJJFwg&t=4sFlere kommentarer til denne kantate finner du ved å trykke på
Oversigt over alle kirkerårets kantater og spole frem til BWV 80, s 60.
Sigmund Hjorthaug
Tekst: Matt 25,1-13 Lignelsen om de ti brudepiker (1. tekstrekke)
«Kom snart, Herre Jesus!»
En kristen har begge ben solid plantet på jorden. Men hans hjerte er i himmelen. Dit lenges han, ikke minst når han lider trengsel i denne verden. Himmellengselen var sterk i den første kristne tid. De sa: «Kom snart, Herre Jesus og hent din brud!». Himmellengsel er et sunnhetstegn i den levende kristne menighet. Der man blir kun opptatt av dette liv, er der fare på ferde.
Søndagens kantate handler om himmellengsel og himlens fryd. Bruden (troende menighet) spør brudgommen (Kristus) – full av lengsel: «Når kommer du?» Han svarer: «Jeg kommer! Jeg åpner for deg den himmelske sal. Jeg kommer kjæreste sjel!»
Når endelig brud og brudgom forenes i det himmelske bryllup, synges der en jublende duett. Min elskede er min, og jeg er hans! (Høis 2,16)
Kantaten er basert på Lignelsen om de ti brudepiker (Matt 25,1-13) og salmen «Sions vekter hever røsten» (1599) av Philipp Nicolai.
Dette er kanskje den aller beste kantate Bach har skrevet. Det er Kantate nr 140, Wachet auf rufft uns die Stimme.
Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV140-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=hR5ImpCyrdYFlere kommentarer til denne kantate finner du ved å trykke på Oversigt over alle kirkerårets kantater og spole frem til BWV 140, s 62
Sigmund Hjorthaug
BWV 140: Wachet auf ! ruft uns die Stimme
Søndag før Domssøndagen
Tekst: Matt 25,1-13 Lignelsen om de ti brudepiker
Søndagens kantate er kanskje den aller beste kantate Bach har skrevet! Den ble laget for 27. s e trinitatis, en søndag som meget sjelden forkommer i kirkeåret.
Noen lutherske kirker bruker imidlertid den samme evangelietekst på nest siste søndag i kirkeåret, som kalles «Søndag før Domssøndagen.» Jeg har derfor valgt denne kantate for denne søndag.
Bach bruker i denne koralkantate alle de tre vers av Philipp Nicolai’s flotte salme , «Sions vekter hever røsten» (1599), og plasserer dem som første, fjerde og syvende sats i kantaten. Salmen handler om de kloke brudepiker i lignelsen. De hadde brennende lamper. De ventet på brudgommen. De sto opp og gikk ham i møte og ble med ham inn til bryllupet.
Resitativene og ariene (duettene) som er med i kantaten kommer som andre, tredje, femte og sjette sats. De er skrevet av en anonym forfatter, som har hentet sitt stoff fra Salomos Høysang i Bibelen, i tillegg til lignelsen.
1.sats
Dette er en koralfantasi. Orkesteret spiller i punkterte noteverdier – som i en høytidelig marsj. Det er brudepikene som er på vei for å møte brudgommen. Koralmelodien synges langsomt i sopranstemmen, mens de andre stemmer i koret synger hurtigere toner og gjentar ord som «wo» (hvor –er de kloke jomfruer), «steht auf» (stå opp – hold lampen klar) osv.2.sats
Tenorsolisten synger: « Er kommt, der Bräutgam kommt!» (Han kommer, brudgommen kommer!)3.sats
Her er den første av de to «kjærlighetsduetter» i kantaten, mellom sopran og bass, brud og brudgom – som er bilde på den troende sjel og Kristus. Bruden spør – full av lengsel – «Når kommer du?» Brudgommen svarer – forsikrende og trøstefullt: «Jeg kommer! Jeg åpner for deg den himmelske sal. Jeg kommer kjæreste sjel!»Sangen blir akkompagnert av en piccolofiolin, som er mindre enn en vanlig fiolin og stemt noe høyere enn denne. Fiolinstemmen kan her illustrere den blafrende flamme i den brennende lampe.
4.sats
Det andre vers i salmen synges av tenorene i koret (synges av og til også av tenorsolisten)Merk den selvstendige flotte melodi i strykerne. Satsen viser på ny Bachs polyfone mesterskap!
Satsen er blitt meget populær. At Bach selv likte den godt viser at han gjenbrukte den i en av sine orgelkoraler.
«Sion hører vektersangen
.......
Vennen kommer, stor og prektig,
av nåde full, av sannhet mektig,
og tenner lys i hennes natt.»5.sats
Resitativ for bass. Det er Kristi stemme vi hører. Derfor bassolist, som Bach alltid bruker for Kristi stemme.« Så kom hit inn til meg, du min utvalgte brud!»
6.sats
Kjærlighetsduett for sopran og bass, mellom brud og brudgom, den troende sjel og Kristus. Obo betegnes av og til som kjærlighetens instrument med sin sødmefylte og varme klang. Oboen spiller her dansende, sprudlende, likesom sangstemmene synger sine stemmer. For nå er brud og brudgom, den troende sjel og Kristus. forenet den himmelske herlighet, «Mein Freund ist mein! Und ich bin dein!» (Min venn er min! Og jeg er din!) Høys 2,16.7.sats
Kantaten avsluttes på vanlig vis med en firstemmig korsats hvor alle instrumenter spiller med på korets stemmer.Et lite ekstra trekk: Piccolofiolinen spiller her en oktav over vanlig fiolin og skaper en ekstra lys klang. Den representerer – som en har sagt – «lykksaligheten i det himmelske Jerusalem!»
«Hva intet øye så, og øret forelå,
himmelens gleder, som gjør oss glad, halleluja!
Vi synger høyt vårt julekvad»..........
“Des sind wir froh, io, io!
ewig in dulci jubilo”Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV140-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=Lz0FmmNrTckFlere kommentarer til denne kantate finner du ved å trykke på
Oversigt over alle kirkerårets kantaterSigmund Hjorthaug
Tekst: Matt 25,31-46 Verdensdommen
Når menneskesønnen kommer
Forrige søndags kantate, handlet om de saliges inngang i himmelen. Denne søndagen handler Bachs kantate både om de troendes gledefylte inngang i himmelen og en advarsel om hva som vil skje med den vantro verden på den ytterste dag. Det synges:
Ha skrekk og gru,
forherdet synder!
Den dag er nær
som møter alle og enhver.Men selv om vi hører om hvilket endelikt den vantro verden får, er likevel hovedvekten også i denne kantate på vissheten om at de som hører Jesus til skal får være hos ham i all evighet. Det er viktig for Bach å synge om dette, fordi han vet hvilken angst og redsel den troende kan ha for dommedag med tanke på sine mange synder. Igjen og igjen trøster Bach i denne kantate:
For deg, Guds barn som er blitt kåret,
er den en port til evig glede.
Din Frelser henter deg,
når alt på jord forgår,
du for hans høye trone står,
vær ikke redd!Det synges også i salmen som avslutter 1.del:
Fryd deg storlig, bange hjerte,
og forglem all nød og kval,
når deg Jesus Krist, din Herre,
kaller fra din jammerdal!
All hans fryd og herlighet
skal du se i evighet,
med hans engler jubilere
og for evig triumfere.Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV70-Nor1.htmMusikk
https://www.youtube.com/watch?v=psTzPz4y2GE&t=692sFlere kommentarer til denne kantate finner du ved å trykke på
Oversigt over alle kirkerårets kantater og spole frem til BWV 70, s 63Sigmund Hjorthaug
