Tilbage til Forside


Kantate

Kirkeår

Søndagens kantate

Sigmund Hjorthaug

Siden er på norsk

Læs og hør Bachs kantater for hele kirkeaaret (PDF)

Introduktion til tidligere søndagskantater (HTML)

Kjære kantatelytter

Her er søndagens kantate!

 

Kantate nr 2: Ach Gott, vom Himmel sieh darein ( Gud, se i nåde til oss her)

2. s e trinitatis (3. s i treenighetstiden)

Tekst:  Luk 14, 16-24 Lignelsen om det store festmåltid

 «Ak Gud fra himlen se her ned»

I søndagens kantate bruker Bach Luthers salme «Gud, se i nåde til oss her» (dansk: «Ak Gud fra himlen se her ned»), som er en ordrett oversettelse fra tysk). Det er kun første og siste korsang i kantaten som bruker teksten som den er fra Luthers hånd. De mellomliggende sanger er parafraseringer av Luthers tekst. Salmen handler om den motstand Guds ord har i denne verden, om hvor få de sanne troende er, og om hvordan alle slags løgnaktige lærdommer utbreder seg. Luther skriver salmen på grunnlag av Salme 12 i Bibelen: «Frels, Herre! For de fromme er borte.....Løgn taler de, hver med sin neste» (Sl 12, 2 - 3).

Om motstanden mot Guds ord og rene lære var stor på Luthers tid, er den ikke mindre i dag. Mange sier at de tror på Gud, men vil ikke bøye seg for hans vilje. De vil følge sin egen fornuft og sine egne tanker. Guds ord forlates. Slik har det alltid vært i denne verden. Men det tragiske er at Guds ord også forlates i mange kirker. De som holder Bibelen for å være Guds ord, som trofast vil holde seg til det Gud har sagt, og ikke vil vike av fra det, er få. Men Gud kjenner til alt dette. Han vil forbarme seg over sine små. Han vil oppfylle den bønn som blir sunget i siste vers av kantaten:
« Gud gi at Ordet skinner klart
i disse onde slekter!
La dine barn bli trygt bevart
for alle som fornekter!
Her svermer om en gudløs hop,
opphøyer sine falske rop
iblant ditt folk på jorden.
»  

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV2-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=TPsrbNscG6Q

 

Flere kommentarer:  

1. Kor: Ach Gott, vom Himmel sieh darein   (Gud, se i nåde til oss her)

Dette er en koralfantasi  over første vers i salmen. Legg merke til den klagende stemning i korsatsen. Bach bruker fallende kromatiske bevegelser i de forskjellige stemmer for å oppnå dette. Den fullstendige koralmelodi kommer i altstemmen i løpet av satsen, i lange utholdte toner.
«Gud, se i nåde til oss her,
forbarm deg fra din himmel.
Hvor få er dine barn som ber,
forlatt i verdens vrimmel.
Ditt sanne ord blir kastet bort,
og troens iver slukner fort
i alle folk og riker.»

2. Resitativ tenor: Sie lehren eitel falsche List  (De lærer forgjeves den falske list)

Resitativet gir her uttrykk for hvordan den falske lære fremstår med list, og skinn av gudsfrykt. Hvordan den følges istedenfor Guds ord.

Første frase av koralmelodien høres på ordene «Falsk lærdom preker man med list» (Sie lehren eitel falsche List) og «Den ene velger det, den andre sitt» (Der eine wählet dies, der andre das).
«Falsk lærdom preker man med list
som strir mot Gud og mot hans sannhet visst,
og alt hva deres sinn uttenker,
å jammer! som Guds kirke
med smerte krenker,
og strider mot hans klare ord.
Den ene velger det, den andre sitt,
fornuftens stemme følges ganske fritt,
de minner så om dødes graver
som, skjønt i det ytre synes pent,
kun støv og mudder inneholder
og urenhet i sine folder.»

3. Arie alt: Tilg, o Gott, die Lehren   (Tål, o Gud, ei lenger)

Bønn om at Gud ikke lenger må tåle den falske lære, «hindre all slags kjetteri»

Den optimistiske tone i musikken er nok uttrykk for den fortrøstning Bach har til at det vil Gud gjøre! 

(En liten reminisens av koralmelodien hører vi i  «Tross Ham som vil oss mestre!» (rotz dem, der uns will meistern).
«Tål, o Gud, ei lenger
dem ditt ord forvrenger,
hindre all slags kjetteri
og alle falske ånder,
for de taler uten frykt:
Tross Ham som vil oss mestre!»

4. Resitativ bass: Die Armen sind verstört   (De arme er forskremt)

En tekst full av trøst! Gud forbarmer seg over den arme og forskremte, som må sukke og klage. Hans hjelp er som «morgenrødens skinn, som sannhets klare sol».
«De arme er forskremt,
de sukker dypt, og deres klage
i trengsel, kors og nød
fra fiendens onde sjeleplage
når inn til nådens Gud,
hans hjerte er blitt rørt.
Nå sier Gud:
Din hjelper er for hånd,
din klage har jeg hørt.
Som morgenrødens skinn,
som sannhets klare sol
er hjelpen min.
Den kommer med sin kraft
og bringer liv og trøst,
fornyer sjel og sinn.
Jeg vil meg over dem forbarme,
mitt ord går ut
som helsebot for arme.»

5. Arie tenor: Durchs Feuer wird das Silber rein   (I ild blir sølvet klart og rent)

Bach uttrykker denne tekst med glad og lett musikk. Grunnen er nok at han er seg bevisst hvilke gode frukter som følger i kjølvannet på våre trengsler (jfr Rom 5,3 ... «vi roser oss av våre trengsler»). Merk tonsettingen av ord som «Kreuz» (kors) og «Not» (nød), som «maler» for oss disse ordenes innhold, (f.eks den kromatiske nedgang på ordet «Kreuz»).
«I ild blir sølvet klart og rent,
ved kors Guds Ord blir holdt i ære,
så skal en kristen alltid bære
det kors med tålmod som blir sendt»

6. Koral: Das wollst du, Gott, bewahren rein  (Gud gi at Ordet skinner klart)

Det siste vers i Luthers salme sunget i en enkel harmonisert utgave. Dette vers er en bønn om at Gud må la sitt ord skinne klart og at hans barn må bli bevart for all fornektelses av hans ord.
«Gud gi at Ordet skinner klart
i disse onde slekter!
La dine barn bli trygt bevart
for alle som fornekter!
Her svermer om en gudløs hop,
opphøyer sine falske rop
iblant ditt folk på jorden.»

God søndag!

Mvh Sigmund Hjorthaug

 

Ekstra

Det finnes en kantate til for denne søndagen!

Kantate nr 76

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV76-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=koetgT-M5H4&t=308s

Kjære kantatelytter

Her er søndagens kantate!

 

Kantate nr  39: Brich dem Hungrigen dein brot (  Bryt med hungrige ditt brød)

1. s e trinitatis (2. s i treenighhetstiden)

Tekst:  Luk 16,19-31, Den rike mann og Lasarus 

«Del ditt brød med den sultne»

Evangelieteksten er om den rike mann og Lasarus. Søndagens kantate tar opp en viktig side ved denne tekst, noe som også står i dagens kollektbønn. Der blir det bedt om at vi «gavmildt og gjerne hjelper vår fattige neste». Bach bruker bl a to vers fra dagens lesning fra Det gamle testamentet for å belyse dette:
«(Du skal)   dele ditt brød med sultne
og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus.
Du skal se til den nakne og kle ham,
du skal ikke snu ryggen til dine egne.
Da skal lyset bryte fram for deg som morgenrøden,
brått skal helbredelsen komme.
Din rettferd skal gå foran deg
og  Herrens herlighet følge etter deg.»
Jes 58,7-8

Dette er teksten i første sang i kantaten, en korsang, som er full av billedskapende musikk. De korte tonene vi hører i første del av sangen får oss til å tenke på de sultne og fattiges vaklende gange. Bassinstrumentets bevegelse oppover, som så hopper ned til en dyp tone (første gang ved 00:56), får meg til å tenke på de elendiges situasjon. De prøver å reise seg opp, men faller ned igjen. Eller man kan tenke at de løfter sine hender og sitt ansikt i  fortvilelse opp mot dem som kan hjelpe, og bøyer seg ned igjen, mens koret synger meget inderlig: «Bryt ditt brød med de sultne» (på tysk: Brich dem Hungrigen dein Brot). (Se mer om dette nedenfor.)

Etter korsangen hører vi en liten «preken» i form av en solosang, om hvordan Gud av sin rike nåde «strør ut sin overflod på oss». Det er Ham alene å takke for at vi har det vi har bruk for.

Det sies også i denne preken at alt vi har er kun et lån fra Gud.

Når Gud strør ut av sin overflod til oss, ufortjent, skulle så ikke vi forbarme oss over den som ingenting har? «Del ditt brød med sulten bror», står der i en nyere sang. Jesus sier: «Vær barmhjertige, liksom vår himmelske Far er barmhjertig» (Luk 6, 36).

Denne verdens nød og fattigdom er stor, og vi som er rike formanes til å hjelpe dem som er fattige, som sulter og som lider. Og fremfor alt bringe dem evangeliet om at de har en nådig og barmhjertig Far i himmelen, som har frelst dem ved Jesu død på korset. Fortelle dem at de etter dette liv, får arve den evig salighet hos Gud i himmelen, ene og alene på grunn av Guds barmhjertighet mot oss i Kristus Jesus.

Det avsluttende salmevers i kantaten er fra en salme av David Deniche (1603-1680). Melodien er den samme som i  «Jesu dine dype vunder». 
«Salige er de med varme
som tar på seg fremmed nød,
lider sammen med de arme,
ber til Gud for dem med glød,
er behjelpelig med råd,
og når mulig er, med dåd,
de skal selv sin hjelper finne
og barmhjertigheten vinne.»

Kantaten er forholdsvis lang, den er delt i to deler, og ble på Bachs tid fremført før og efter prekenen.

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV39-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=pDnwQ-YIAoQ

Flere kommentarer:

Del 1

1. Kor: Brich dem Hungrigen dein brot   (Bryt med hungrige ditt brød)

En aldeles herlig korsats, delt i tre deler. I første del er de staccatoliknende tonene, delt mellom de ulike instrumentene, blitt betegnet som billede på utdelingen av brød. Andre (f.eks A. Schweizer) mener at de skal illustrere de hungrige og fattiges vaklende gang. Atter andre tenker på deres tårer!

Jeg tenker også på bassinstrumentets bevegelse oppover, som så hopper ned til en dyp tone (første gang ved 0:56), man kan tenke seg de elendiges situasjon, de reiser seg opp, men faller ned igjen. Eller de løfter sine hender og sitt ansikt i  fortvilelse opp mot dem som kan hjelpe, og bøyer seg ned i ydmyk bønn.

Når denne del av teksten er til ende, (før de elendige inn i ditt hus), stopper disse billedskapende motivene.

Neste seksjon i korsatsen, «Ser du en som naken fryser, så kle ham opp», er gitt en livfull, oppmuntrende musikk som skal tilskynde oss til nettopp dette.

(Oversettelsen, unndra deg ei, spar ei din kropp, får ikke frem det teksten egentlig sier, der står nemlig  «dra deg ikke bort fra dem som er av ditt eget kjøtt og blod», Es 58,7)

Merk så de to fugerte avsnitt på teksten, «så vil snart ditt lys frembryte» og på den avsluttende tekst «og vår Herres herlighet vil til seg deg hente».
 «Bryt med hungrige ditt brød,
før de elendige inn i ditt hus.
Ser du en som naken fryser, så kle ham opp,
og unndra deg ei, spar ei din kropp,
så vil snart ditt lys frembryte
slik som morgenrøden,
og din forbedring vil ha lykke.
Din egen rettferdighet vil foran deg rykke,
og vår Herres herlighet
vil til seg deg hente.»

2. Resitativ bass: Der reiche Gott   (Den rike Gud)

En liten preken om hvordan Gud «strør ut sin overflod på oss». Skulle ikke da vi strø ut av denne overflod til vår neste?
«Den rike Gud
strør ut sin overflod på oss,
foruten ham
så kunne vi ei ånde.
Ham skyldes hva vi er,
han gir oss livets lyst,
men dog, vi nyter ei kun vern
mot nød og vånde.
De er hans prøvesten,
hvormed han gjør bekjent
at han vår armod og
vår nødtørft selv fordeler,
når med sin milde hand
han stiller hver en trang,
og metter våre sjeler.
Vi skulle ei for alt han låner ut
hans renter opp i himlens lader bringe.
Barmhjertighet som lindrer nestens sut,
er mer til hans behag,
vil i hans hjerte trenge.»

3. Arie alt: Seinem Schöpfer noch auf Erden   (Gud, vår Skaper, ses i skygger)

Vi blir i denne arien oppfordret til å vise godhet mot vår neste.

Obo og fiolin akkompagnerer sangen.
«Gud, vår Skaper, ses i skygger
mens på jord vi bor og bygger,
kun en forsmak får vi her.
Med hans kjærlighet å sprede,
strør vi signing ut her nede,
og skal engang høste der.»

 

Del 2

4. Arie bass: Wohlzuthun und mitzutheilen  (Gjøre vel og gjerne dele)   

Her bruker Bach teksten i Hebr 13,16. «Glem heller ikke godgørenhed og gavmildhed; det er den slags ofre, Gud finder behag i.»
«Gjøre vel og gjerne dele blir aldri glemt,
for slike offer vil tekke Gud vel»

5. Arie sopran: Höchster, was ich habe   (Herre, alt jeg nyter)

Akkompagnert av to blokkfløyter.

Alt vi har er gave fra Herren, og vi ser frem mot målet, hvor vi skal få prise Gud med sang og takke ham for all hans godhet.
«Herre, alt jeg nyter,
gaver som du yter.
Når for tronen din engang
jeg og mine kjære
frem vår takk vil bære,
skal vårt offer være sang.»

6. Resitativ alt: Wie soll ich dir, o Herr (Hvordan skal jeg, o Herre)
«Hvordan skal jeg, o Herre,
betale deg tilbake
hva du for kropp og sjel
så godt har gjort mot meg?
For alt som ble min del
av dine gode gaver,
kan kun hver tid og stund
min lovsang prise deg.
Jeg makter kun min ånd
å gi deg som din egen,
for nesten være til,
å tjene ham så mild,
min armod som du meg
har unnet her på ferden,
når det behager deg
min kropp forlater verden.
Jeg bringer hva jeg har,
Gud, la det deg behage,
så jeg hva du, min Far,
har lovt, engang får smake.»

 

7. Koral: Selig sind, die aus Erbarmen  (Salige er de med barmhjertighet)

Teksten i dette verset er fra   David Denicke  ’s  salme «Kommt, laßt euch den Herren lehren» (1648). Den er i sin helhet er inspirert av Saligprisningene i Matt 5.

Dette vers bygger på Matt 5, 7: «Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet.»
«Salige er de med varme
som tar på seg fremmed nød,
lider sammen med de arme,
ber til Gud for dem med glød,
er behjelpelig med råd,
og når mulig er, med dåd,
de skal selv sin hjelper finne
og barmhjertigheten vinne.»
 

 

God søndag!

Mvh Sigmund Hjorthaug

 

Ekstra

Det finnes to kantater til for denne søndag.

Kantate nr 75

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV75-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=7rG8ygHgyOs&t=49s

 

Kantate nr 20

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV20-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=RaWkWtC6s_s&t=1083s

Kjære kantatelytter

Her er søndagens kantate!

 

Kantate nr 165: O heil’ges Geist- und Wasserbad  (O Hellig Ånds- og vannets bad)

Trinitatis søndag

Tekst: Johs 3,1-15  Jesus og Nikodemus

 

Dåpen og den nye fødsel

 

Kantaten for trinitatis-søndag handler om den hellige dåp. I den første sang synges det:

«O Hellig Ånds- og vannets bad
som oss innlemmer i Guds rike»

 

Jesus sier til Nikodemus i dagens evangelietekst: «Uten at dere blir født på ny kan dere ikke se Guds rike.» På denne søndag pleier man derfor å tale om dåpen og den nye fødsel. For dåpen er en dåp i den treenige Guds navn, og den er et bad som gjenføder, Tit 3,5.

Ved dåpen ble vi døpt inn i Kristus og til alt det som han er, har og betyr. Full tilgivelse for alle våre synder og en full og hel rettferdighetsdrakt. Vi ble døpt til all hans fortjeneste. I Ham har vi beskyttelse mot alle Satans angrep, fordi Jesus har seiret over ham ved sin død på korset.

Ved dåpen ble jeg fullstendig forenet med Kristus, jeg er i Ham, fullstendig dekket av Ham og hans rettferdighet.

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV165-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=SqNVIF2Lkgo

 

Flere kommentarer:

1. Arie sopran: O heil’ges Geist- und Wasserbad  (O Hellig Ånds- og vannets bad)

Arien handler om at den hellige dåp «innlemmer oss i Guds rike». Bach lar strykerne illudere rinnende vann, som bilde på dåpens bad.

 

«O Hellig Ånds- og vannets bad
som oss innlemmer i Guds rike
med plass i livsens bok tillike!
O flod som synd av hver en grad
ved din kraft så ren har stenket
og oss det nye liv har skjenket,
O Hellig Ånds- og vannets bad!»

 

 

2. Resitativ bass: Die sündige Geburt   (Vår syndige natur)

Dette resitativ er en liten «minipreken». Den handler om vår syndige natur, nedarvet fra Adam, og at vi derfor er under Guds vrede og dom. Men også om hvor salig Guds barn er, som blir født på ny i dåpens bad.

 

«Vår syndige natur
fra Adams fall erhvervet,
nedkaller Herrens straff
og har oss helt fordervet.
For det som her av kjøtt er født,
det er kun kjøtt,
av syndesmitten stekket,
forgiftet og beflekket.
Hvor salig er Guds barn!
Det blir i Åndens bad, i dåpen
et lysets barn med himlen åpen.
Det tar på Kristi drakt,
hans uskyldsrene, hvite klede,
det får ved Kristi blod
et ærens purpurklede
som tegn på dåpens pakt.»

 

 

3. Arie alt: Jesu, der aus grosser Liebe  (Jesus, du som elsker alle)

Arien handler om hvilken kjærlighet Jesus har vist oss ved at han har frelst oss ved dåpens bad. Og den er en bønn om at vi må få  glede og fryde oss over dåpens store gave.

 

 «Jesus, du som elsker alle,
har i dåpen latt meg kalle,
gitt meg liv og salighet,
hjelp at jeg i det meg fryder
og din nådepakt fornyer
her for tid og evighet.»

 

4. Resitativ bass: Ich habe ja, mein Seelenbräutigam  (Jeg har jo deg, min sjelebrudgom)

Resitativet handler om sorgen over at vi så ofte svikter, selv om vi har lovet vår «sjelebrudgom» troskap, og om at djevelen, «den gamle slange», har fordervet oss med sin gift.­­ Deretter synges det videre om kobberslangen, som bilde på den korsfestede Kristus, som helbreder oss for den gamle slanges gift (4.Mos 21,9).

 

«Jeg har jo deg, min sjelebrudgom som,
har gjenfødt meg ved Ordet,
å være tro for evig svoret,
høyhellige Guds Lam!
Men jeg har dog
min dåpspakt ofte krenket,
og er ei verdig det den skjenket!
Forbarm, o Jesus, deg
i nåde over meg!
Forlat meg mine synder mange,
du vet, min Gud,
hvordan den gamle slange
har smertet med sitt sting.
Dens syndegift min kropp
og sjel forderver,
hjelp at jeg trofast deg erhverver,
du kopperslange rød,
på korset høyt opphøyet,
kurerer smerte, nød,
fornyer meg når jeg er dypt nedbøyet.»

 

 

5. Arie tenor: Jesu, meines Todes Tod  (Du som dødet har min død)

Det synges om «frelsens slange» (kobberslangen som symbol på Kristus), som  «kan
syndens gift fordrive».

 

«Du som dødet har min død,
Jesus, må i livet
og i aller siste nød
fremfor øyne blive,
så du, frelsens slange, kan
syndens gift fordrive!
Frels, o Jesus, sjel og sinn
så jeg finner livet!»

 

6. Koral: Sein Wort, sein Tauf, sein Nachtmahl  (Hans ord, hans dåp, hans nattverdbord)

Denne vakre avslutningssalme av   Ludwig Helmbold   (1575) handler om nådens midler, Ordet, dåpen og nadverden, ved hvilke Gud «gir vern mot alt ondt».

 

«Hans ord, hans dåp, hans nattverdbord
gir vern mot alt ondt på jord,
hans Helligånd oss lære
i troen trygge være.»

 

God Treenighetsssøndag!

Mvh Sigmund Hjorthaug

 

 

Ekstra

 

Bach skrev også disse kantatene for Treenighetssøndag:

 

Kantate nr 194

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV194-Nor1.htm

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=PYzvnrK9Uhc&t=473s

 

Kantate 176

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV176-Nor1.htm

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=Qndtsjc3rcQ

 

Kantate 129

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV129-Nor1.htm

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=sVWa1n0_GR0

Kjære kantatelytter!

Her er kantaten for Pinsedag!

 

Kantate nr 172: Erschallet, ihr Lieder  (Gi gjenlyd med sanger)

Pinsedag

Tekst: Johs 14,23-31  Løftet om Den hellige Ånd

Guds ord, vår dyrebare skatt

Jesus sier i pinsedagens evangelietekst:  « Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord » (Johs 14, 23a)

Hvorfor vil en kristen ta vare på Guds ord som på en dyrebar skatt? Det er fordi han i Guds ord ser inn i Guds hjerte. I Guds ord får han se at alle hans synder er tilgitt. Der får han se at han er frelst fra synden, døden og djevelen, fordi Jesus døde på et kors og tok alle hans synder på seg. Han led straffen for dem i hans sted. I Ordet – og alene der – får han visshet om at han får komme til himmelen når han dør, fordi han ser i Ordet at frelsen er av nåde alene og ikke av fortjeneste. Dyrebare ord som gir meg denne visshet! Derfor elsker en kristen Guds ord. Derfor holder han fast på det, tar vare på det som på en dyrebar skatt. Visshet om at jeg er et Guds barn på vei til evig salighet finnes ikke i gode følelser eller i gode opplevelser. Dårlige følelser eller dårlige opplevelser kan heller ikke ta fra meg denne visshet. For denne visshet har jeg kun i Guds ord. Derfor holder jeg fast på hans ord.

Jesus sier videre: « Min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham,» (Johs 14, 23b)

Ikke bare Faderen og Sønnen, men også Den hellige Ånd tar bolig i oss. Vårt hjerte er et tempel for Den hellige Ånd (1.Kor 6,19). Vårt hjerte blir et «sjelens paradis», som det heter i dagens kantate, fordi den treenige Gud bor der, og Åndens oppgave er å føre Ordet inn i våre hjerter, troens Ord. Den hellige Ånd får oss til å henge fast ved Ordet og forbli i Ordet. Jesus sa: « Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler» (Johs 8,21).

Ordene i Johs 14,23  synges av en bassolist, noe som er typisk for Bach når han skal legge stemme til Jesu ord. Sangen kommer som nummer to, etter en jublende innledende korsang, verdig den fest som Pinsedagen er, hvor Gud sendte Den hellige Ånd, som vil bo i våre hjerter og ved Ordet være vår trøster og hjelper.

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV172-Nor1.htm     

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=tHy0XCwZyL8

 

Flere kommentarer

1. Kor: Erschallet, ihr Lieder ( Gi gjenlyd med sanger)

Pinsendagens jublende glede kommer til uttrykk i denne innledende korsang, hvor Bach bruker trompeter og pauker i orkesteret, noe han ofte gjør på de store festdager i kirken.
«Gi gjenlyd med sanger,
ha strengene rede!
O saligste tider!
Gud vil våre sjeler
til templer berede.»
 

2. Resitativ bass: «Wer mich liebet»  (« Den som elsker meg)»

Vi hører Jesus stemme (vox Christi) i  bassens resitativ. Det synges fra første vers i evangelieteksten:
 «Den meg elsker, han vil holde mitt ord,
og min Far skal elske ham,
og vi skal komme til ham
og ta hos ham vår bolig.»
 

3. Arie bass: Heiligste Dreieinigkeit  ( Helligste Treenighet)

Nå er det ikke «vox Christi» vi hører, men den troende menighet, som ber om at Den hellige treenighet må ta bolig i hjertene.

Denne arie om «den store Gud med makt og ære» (ty. grosser Gott der Ehren) akkompagneres av   «fanfareaktige» trompeter. Man får lett assosiasjoner  til  bassarien «Grosser Herr, starker Kønig» fra Bachs juleoratorium.

De troende ber om at den treenige Gud må ta bolig i deres hjerte, selv om «det smått og ringe er».
«Helligste Treenighet,
Gud med makt og ære,
kom dog i din majestet
for hos oss å være;
kom dog inn i hjertets indre,
om det smått og ringe er,
kom og la deg intet hindre,
kom og ta din bolig her!»

4. Arie tenor: O Seelenparadies  ( O sjelens paradis)

Selv om vårt hjerte er en ringe bolig for Den hellige Ånd, så blir det likevel et «sjelens paradis», fordi han tar bolig der.
Den jevnt strømmende melodi i strykerne som beveger seg oppover og nedover i en bølgende bevegelse kan illustrerer Guds Ånd,  som svevet over vannene i skapelsens morgen. Det synges i denne arie om Ånden «der bei der Schöpfung blies» (som blåste ved skapelsen). (Dette kommer ikke frem i denne oversettelse)
«O sjelens paradis
hvor Herrens Ånd vil være,
den Ånd med livets bris,
den Ånd med evig ære.
Stå opp, bered da deg,
din trøster nærmer seg.»
 

5. Duett sopran, alt: Komm!  ( Kom!)

En forunderlig og vakker duett! Det er en samtale mellom den troende sjel og Den hellige Ånd, sunget av sopran og alt.

Sjelen har knapt blitt ferdig med sin tale før Ånden svarer trøstende.

Sjelen sier: « Kom, la meg ei vente lenger. Kom, du milde himmelvind»

Ånden svarer:  «Jeg forfrisker nå ditt sinn.»

Denne samtale er tydelig inspirert av Høysangen i Bibelen. Ånden sier bl a: « Jeg er din, og du er min». Høys 2,16.

Legg merke til melodien som spilles i cello til innledning og avslutning. Denne korte melodi spilles om igjen og om under hel hele sangen.  Den kan stå som uttrykk for at Den hellige Ånd vedblivende virker i oss.

Samtidig med duetten spilles en koralmelodi i obo (kjærlighetens instrument). Det er salmen « Kom, Hellige Ånd, Herre Gud». ( Melodien er noe modifisert.)

Dermed blir det mange «lag» i musikken, noe som er velkjent hos Bach, men som ikke alltid er like lett å ta inn ved første gangs lytting!
«Sjelen:
Kom, la meg ei vente lenger,
kom, du milde himmelvind,
blås henover hjertets enger!

Den Hellige Ånd:
Jeg forfrisker nå ditt sinn.

Sjelen:
Kjærlighet som alle favner
og som intet overgår,
jeg forgår når jeg deg savner!
 

Den Hellige Ånd:
Nådens kyss av meg du får. 

Sjelen:
Vær velkommen hit i sinnet,
guddomsnåde, kom herinn!
Åpent skal du hjertet finne.
 

Den Hellige Ånd:
Jeg er din, og du er min!»

6. Koral: Von Gott kömmt  (  Min sjel i Gud da fryder seg )

Det avsluttende salmevers er fra  Philipp Nikolai’s (1556 -1608) flotte salme: « Wie schön leuchtet der Morgenstern» (Av høyheten opprunnen er).
«Min sjel i Gud da fryder seg
når du så vennlig ser til meg
med miskunn fra ditt øye.
O Jesus Krist, min Frelser god,
ditt ord, din Ånd, din kropp og blod
meg styrker fra det høye.
Ta meg til deg,
gi din varme til meg, arme
la din nåde
og ditt ord meg alltid råde.»

I noen innspillinger gjentas innledningskoret. Så også her.

 

Med ønske om en God pinse!

Mvh Sigmund Hjorthaug

 

EKSTRA

Bach skrev også disse kantatene for Pinsedag:

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV59-Nor1.htm

Musikk (34:20)
https://www.youtube.com/watch?v=HX3IWFIAybM

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV74-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=QE2spYhCPVI

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV34-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=iZCnqKjnxkA&t=1054s

 

På Bachs tid feiret man også 2. og 3. pinsedag. Her er kantatene han skrev til gudstjenestene for disse dagene.

 

2. Pinsedag

Evangelietekst: Johs 3,16-21, For så høyt har Gud elsket verden                                      

Kantate nr 173

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV173-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=hmwC4Na9MKI

Kantate nr 68

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV68-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=6MsH44lsJbo&t=1010s

Kantate nr 174

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV174-Nor1.htm

Musik (28:52)
https://www.youtube.com/watch?v=MlRDXGJdNoA

 

3. pinsedag

Evangelietekst: Johs 10,1-10, Jeg er porten                                                             

Kantate nr 184

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV184-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=HX3IWFIAybM&t=1222s

Kantate nr 175

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV175-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=dRShIu9Mc10

Kjære kantatelytter

Her er søndagens kantate!

 

Kantate nr 44: Sie werden euch in den Bann tun  (De skal lyse dere i bann)

6. søndag efter påske (7. s i påsketiden)

Tekst: Johs 15,26-16,4, Når verden hater dere

 

De skal utstøte dere av synagogen

Det er en stor kontrast fra gleden på Himmelfartsdagen, hvor disiplene «i stor glede vendte tilbake til Jerusalem», til denne søndags evangelietekst. I dagens tekst hører vi om forfølgelse av de kristne. Jesus hadde gitt oppdraget til sine apostler om å vitne om ham, og hva han hadde gjort til frelse for hele verden. Men Jesus advarte dem om at når de gjorde dette, ville de møte motstand, hat, forakt og forfølgelse fra denne verden – også den religiøse verden. Forfølgelser ville komme.

Jesus sa: «Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere.»Det er de kristnes kår i verden. Og forfølgelsen av de kristne har vel aldri vært så stor som i vår tid.

Bach bruker teksten fra Johs 16, 2 i de to første sanger i søndagens kantate. Første del av dette vers, synges som duett for tenor og bass, siste del av verset av kor.

«De skal utstøte dere av synagogen. Ja, det kommer en tid da de som slår dere i hjel, skal tro at de utfører en tjeneste for Gud.»  (I kantaten heter det«De skal lyse dere i bann»).

Musikken er ikledd et stort alvor, og særlig dramatisk blir det når koret synger sin del av teksten, hvor særlig musikken til «slår ihjel» (tysk: tötet) minner om jødenes hatske rop mot Jesus, som vi møter i Bachs pasjoner.

Men trøsten kommer i nest siste sang. Sopranen synger:

«Det er og blir den kristne trøst at Gud for kirken holder vakt.»

Det avsluttende salmevers er av Paul Flemig, som levde på 1600-tallet. Han ble kun 31 år gammel.
«Så vær, min sjel, kun rolig,
bli med din Gud fortrolig
som engang skapte deg.
La komme hva som kommer,
din Far og høye dommer,
han vet å lede all din vei.»

Mel ”Gud efter dig jeg længes» / «Nå lukker seg mitt øye».

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV44-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=y37AqnAKo2g

 

Flere kommentarer.

1. Duett Tenor, bass: Sie werden euch in den Bann tun  (De skal lyse dere i bann)

Teksten er hentet fra dagens evangelietekst. Det er Johs 16,2, første del, hvor det står:

«De skal utstøte dere av synagogen».

I kantaten heter det«De skal lyse dere i bann». Det er nok fordi Bach bruker Luthers bibeloversettelse.
«De skal lyse dere i bann.»

 

2. Kor: Es kommt aber die Zeit  (Det kommer en tid)

Koret fortsetter umiddelbart med andre del av Johs 16,2.

 Musikken i både duetten i første sats og i denne korsats gir uttrykk for et stort alvor, og dramatisk blir det når koret synger «slår ihjel» (tysk: tötet). Musikken her kan minne om jødenes hatske rop mot Jesus som vi møter i Bachs pasjoner.
«Ja, det kommer en tid da
de som slår dere i hjel, skal tro
at de utfører en tjeneste for Gud.»

 

3. Arie alt: Christen müssen auf der Erden  (Alle kristne må på jorden)

Den kristne får oppleve «smerte, bann og hån og skam»

De kristnes kår på jorden er de samme som for Jesus. Jesus sa: «Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere».
«Alle kristne må på jorden
ligne Kristus, følge ham,
vente fromt til tiden rinner
når de salig overvinner
smerte, bann og hån og skam.»

4. Koral tenor: Ach Gott, wie manches Herzeleid  (Akk Gud, hvor mye sorg og strid)

Merk det vridde, dissonerende akkompagnement i cello, som gir uttrykk for sorg og strid, og av «den smale vei» som er full av prøvelser (tysk: trübsalvoll ).

Salmeverset som synges er av Martin Moller (1547-1607).
«Akk Gud, hvor mye sorg og strid
som møter meg i denne tid!
Den smale vei er tung for dem
som akter seg til himlens hjem.»

 

5. Resitativ bass: Er sucht der Antichrist  (Nå søker Antikrist)

Resitativet handler om Antikrist, den kristnes motstander, som prøver å «ramme» de kristne, fordi deres sanne lære «står ham rakt imot». Men han skal ikke lykkes, for de kristne er «lik grønne palmekvister, som gjennom press kun høyere seg drister».
«Nå søker Antikrist,
den store ødelegger,
med sverd og flamme
Hans kjære menighet å ramme
for deres lære står ham rakt imot.
Han lider av det selvbedrag
at all hans gjerning er til Guds behag.
Men nei, de kristne er lik grønne palmekvister,
som gjennom press kun høyere seg drister.»

 

6. Arie sopran: Es ist und bleib der Christen Trost  (Det er og blir den kristnes trøst)

Den kristne kan være fortrøstningsfull fordi «Gud for kirken holder vakt». Han er deres skjold og verge.
«Det er og blir den kristne trøst
at Gud for kirken holder vakt.
For når vel høstens stormer rammer,
så har de etter trengsels flammer
sett gledens sol i all sin prakt.»

 

7. Koral: So sei nun, Seele, seine  (Så vær, min sjel, kun rolig)

Den avsluttende salme er av Paul Flemig (1609-1640).

Melodien er velkjent. Det er «Gud, efter dig jeg længes» / «Nå lukker seg mitt øye».
«Så vær, min sjel, kun rolig,
bli med din Gud fortrolig
som engang skapte deg.
La komme hva som kommer,
din Far og høye dommer,
han vet å lede all din vei.»

Med ønske om en god søndag!

Mvh Sigmund Hjorthaug

 

Ekstra

Du kan også høre denne kantaten som også er  for denne søndagen!

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV183-Nor1.htm

Musikk  (43:00)
https://www.youtube.com/watch?v=6MsH44lsJbo

Kantate nr 11 Lobet Gott in seinen Reichen  (Lovsyng Gud i all hans velde )

Himmelfartsoratorioum

Kristi himmelfartsdag

Tekst: Mark 16,14-29  Jesu himmelfart

Det finnes fire kantater av Bach på Kristi himmelfartsdag. En av disse, nummer 11, har samme preg som et oratorium, og den kalles også Himmelfartsoratoriet. Den er slett ikke så lang som Juleoratoriet eller Bachs pasjoner, den varer kun en halv time.  Men kantaten har en evangelist (tenor) som synger bibeltekstene om Kristi himmelfart, det er en innledende og en avsluttende korsats, en enkel koral midtveis, og det er resitativer og arier. Det finnes også en «rollefordeling» ved at det de to menn i hvite klær sier, synges som duett av bass og tenor.

I denne kantaten - eller oratoriet - betoner Bach aller først Kristi allmakt. Han starter med en jublende korsang, akkompagnert av trompeter og pauker,  «Lovsyng Gud i all hans velde,
pris ham for hans makt og ære»

En tenor (evangelisten) synge deretter bibelteksten om Kristi himmelfart.

Vi hører innimellom bibeltekstene sanger, hvor vi merker sorgen over at Jesus forlater sine disipler, etter at han vært hos dem i 40 dager etter sin oppstandelse, men også gleden, når Jesus løfter sine hender og velsigner dem når han farer opp til himmelen, og når de hører de to englers ord om at Jesus skulle komme tilbake på samme måte som de hadde sett ham fare opp til himmelen, Ap gj 1, 11. « De vendte tilbake til Jerusalem i stor glede», Luk 24, 52.

Koret synger i den avsluttende korsang om Jesu gjenkomstsdag:

«Når skal jeg møte ham,
mitt liv og kjærlighet,
få skue det Guds Lam
i all hans herlighet?
Du dag, når er du her,
da vi vår Frelser hyller,
med lovsang himlen fyller?
Kom, kjære dag, vær nær!»

Mel Guds godhet vil vi prise/O Gud som tiden vender (NB to toner på «ham» og «Lam»)

 

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV11-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=NbKF9QX3PY8&t=997s

 

Flere kommentarer:

1. Kor: Lobet Gott in seinen Reichen   ( Lovsyng Gud i all hans velde)
En jublende korsats, verdig denne store festdagen som Kristi himmelfartsdag er, med trompeter og pauker. Festen og jubelen skyldes at nå inntar Kristus sete ved Guds høyre hånd i det  høye, han er overgitt all makt i himmel og på jord.

«Lovsyng Gud i all hans velde,
pris ham for hans makt og ære,
lov, berøm ham for hans prakt.
La hans pris til fulle gjelde
når et samlet kor vil bære
frem sin lovsang for hans makt.»

 

2. Resitativ tenor: Der Herr Jesus hob   ( Jesus løftet hendene)
Evangelisten synger teksten fra Luk 24, 50-51.
Legg merke til den oppadgående bevegelse i musikken, som betegner oppfarelsen til himmelen. Og den nedadgående bevegelse som gjør at vi ser for oss hvordan han senker sine velsignende hender ned mot disiplene.

«Jesus løftet hendene
og velsignet dem.
Og mens han velsignet dem,
skiltes han fra dem …»”

 

3. Resitativ bass: Ach Jesu, ist dein Abschied   (Akk Jesus, er din avskjed alt så nær?)
Her endres brått stemningen. I 40 dager hadde Jesus vært fysisk tilstede og vist seg for sine disipler flere ganger. Nå skulle han tas fra dem, og de ville ikke få se ham på denne måte mer. Sangeren sier bedende: «Bli her hos meg!» Man får assosiasjoner til Spieglers flotte film, E.T, hvor gutten Elliott gråtkvalt sier til E.T. som skal forlate dem og vende tilbake der han kom fra: «Stay!», Bli her! Hvorpå E.T. trøster ham, legger sin finger på hans panne og sier: «I’ll be right here» (Jeg er her hos deg). Det sier Jesus også til oss. Han forlater oss ikke, men er hos oss – usynlig tilstede. Det er ingen tvil om hvor Spiegler har hentet sin inspirasjon til denne scene fra – hvor de andre tilstedeværende faller på kne, når E. T. farer opp i luften i romskipet.

Merk illustrasjonen av dryppende tårer i fløytestemmene, når det synges: « Akk se, hvor de varme tårer fra våre bleke kinn vil trille»

«Akk Jesus, er din avskjed alt så nær?
Akk, er nå timen kommet her
da vi må la deg fra oss skille?
Akk se, hvor de varme tårer
fra våre bleke kinn vil trille,
se, hvor vi mot deg higer,
vår trøst er borte uten deg,
akk, bli her hos meg!»

 

4. Arie alt: Ach, bleibe doch   ( Akk, bli dog)
Vi kjenner igjen den gripende akkompagnerende stemme i strykerne. Den har Bach også brukt i «Agnus Dei» (Guds Lam) i sin Messe i H-moll. Sangstemmens melodi er likevel annerledes enn i «Agnus Dei». Den vemodige, klagende melodien passer til denne tekst om sorgen og smerten over avskjeden med Jesus.

«Akk bli, akk bli, mitt hjertens eie,
Forlat meg ikke alt så snart!
Din avskjed bort fra dine kjære
gir meg en sorg så tung å bære.
Å Herre, bli, å bli da her.
Din avskjed fyller meg med smerte.
Akk, bli, akk bli, mitt hjertens eie,
forlat meg ikke alt så snart.»

 

5. Resitativ tenor: Und ward aufgehoben   (Han ble løftet opp mens de så på)
Evangelistens tekst er hentet både fra Apostlenes gjerninger og fra Markus evangeliet.

«Han ble løftet opp mens de så på,
og fór opp til himmelen,
og en sky tok ham bort fra deres øyne,
og nå sitter han ved Guds høyre hånd»

 

 

6. Koral: Nun lieget alles unter dir   ( Nå er alt underlagt deg)

Dette er en enkelt utsatt koral, et salmevers av  Johan Rist (1607-1667).

 

«Nå er deg alle underlagt
og lar seg villig bøye,
Guds engler lar så all sin makt
og tjeneste tilføye
Selv jordens fyrster kommer med
og bøyer villig for deg kne,
luft, vann og ild på jorden
deg tjener i sin orden.»

 

7. Resitativ tenor: Und da sie ihm nachsahen  ( Som de nå stirret mot himmelen)
Evangelisten synger fra Ap gj 1,10-11.

Det de to menn i hvite klær sier, blir sunget som duett av bass og tenor.


« Som de nå stirret mot himmelen
mens han dro bort,
sto med ett to menn i hvite klær
foran dem og sa: ’Galileere,
hvorfor står dere og ser mot himmelen?
Denne Jesus som ble tatt
bort fra dere opp til himmelen,
han skal komme igjen
på samme måte som dere har sett
ham fare opp til himmelen.»

 

8. Resitativ alt: Ach ja, so komme bald zurück!  ( Akk ja, kom snart igjen til meg!)
«Han skal komme igjen», ble det sunget i det i forrige resitativ, og alten synger her: 

«Akk ja, kom snart igjen til meg,
og tilgi all min sorg og klage,
for hver en stund foruten deg
er som den endeløse plage.»

 

9. Resitativ tenor: Sie aber beteten ihn an (Og da de hadde tilbedt ham)
Evangelisten synger siste del av beretningen, en kombinasjon av Lukasevangeliet og Apostlene gjerninger ( Luk 24,52 og Ap gj 1,12)

«Og da de hadde tilbedt ham,
vendte de tilbake til Jerusalem
fra den høyden som heter Oljeberget
og ligger nær Jerusalem,
bare en sabbatsreise unna
Og de vendte tilbake til Jerusalem
i stor glede»

 

10. Arie sopran: Jesu, deine Gnadenblikke   ( Jesu blikk, så fullt av nåde)
Bach bruker her fløyter, obo og strykere i høyt leie, ingen dyp bass. Den lyse klang i akkompagnementet hjelper oss til å holde fast ved dette bilde av Jesu kjærlige blikk, hans velsignelse, hans avskjed med sine disipler på vei til sin herlighet. Og ikke minst betegner den lyse, «oppløftede» klang at han ble «løftet opp» fra jorden. 

«Jesu blikk, så fullt av nåde
vil for mine øyne stå.
Kjærligheten din vil råde,
slik at jeg, mens jeg er her,
aner herligheten der
og i ånden finner styrke
til vi skal for tronen trå.»

 

11. Koral: Wann soll es doch geschehen   ( Når skal jeg møte ham)
I denne avsluttende korsats vender Bach tilbake til jubelen som vi hørte i første korsats. Salmeverset som er av  Gottfried Wilhelm Sacer (1635-1699), gir uttrykk for den troendes lengsel etter å få skue Jesus i hans herlighet, og få lovprise ham i all evighet.

«Når skal jeg møte ham,
mitt liv og kjærlighet,
få skue det Guds Lam
i all hans herlighet?
Du dag, når er du her,
da vi vår Frelser hyller,
med lovsang himlen fyller?
Kom, kjære dag, vær nær!»

 

 

God Kristi Himmelfartsdag!

Mvh Sigmund Hjorthaug

 

 

EKSTRA

 

Her er tre andre kantater for Kr himmelfartsdag.

 

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV37-Nor1.htm

 

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=enhosGRodpg

 

 

Tekst

 

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV128-Nor1.htm

 

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=_hOcLkaw-iA

 

 

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV43-Nor1.htm

 

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=5i0yUVWNGy8

Kantate nr 86 Wahrlich, wahrlich, ich sage euch  (Sannelig, sannelig, jeg sier dere)

5 .søndag efter påske (6. s i påsketiden)

Tekst: Johs 16, 23b-28, Be i Jesu navn

Alt han lover, det skal skje

Løftebrudd er noe vi kjenner godt til. Det er ikke alltid vi holder hva vi lover. Vi er ikke alltid til å stole på. I kantaten synges det at denne verden «lover meget og holder lite» (4).

Men det er en som alltid er å stole på. Det er den Herre Jesus. Alt han har lover, vil han holde. «Alt han lover, det skal skje» (4).

Sånn er det fordi han er Guds Sønn og han er Sannheten. Han kan aldri lyve eller bedra. Alt han sier, er sant. Alt han lover, vil han holde.

Kantaten begynner med at vi hører Jesu trygge og rolige stemme: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Alt dere ber Faderen om, skal han gi dere i mitt navn». Hør denne første sang, til ordene begynner å tone inne i deg, og du fortrøster deg på Ham. I hans hender kan du legge alle ting, hele ditt liv, alle dine bekymringer, ja, smått og stort kan du komme til ham med. For han har all makt og han holder ord. Han er trofast.

Det hender vi må vente lenge på det vi ber Gud om. Gud holder likevel hva han lover. Det synges:
«Guds hjelp er viss;
selv om den ikke er opplevet
er den slett ikke opphevet (5)

Dette sies også i det avsluttende salmevers:
«Vårt håp tålmodig venter her
hva ordet til oss sier.
Men når til alles fryd det skjer,
Gud selv om tiden tier.
Han vet den beste tid for visst,
og vokter oss mot fiendens list,
vår lit til ham vi setter» (6)

Mel. Guds Sønn er kommet til oss ned

 

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV86-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=OPFNxK5JEbA

 

Flere kommentarer til kantaten:

 

1. Arie bass: Wahrlich, wahrlich, ich sage euch  (Sannelig, sannelig, jeg sier dere)

Teksten er første vers i dagens evangelium:

”Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Alt dere ber Faderen om , skal han gi dere
i mitt navn” 
(Johs 16,23b).

Det er Jesus som sier det, og som sedvanlig bruker Bach en bass for Jesus stemme.
«Sannelig, sannelig, jeg sier dere:
Hvis dere ber Far om noe,
skal han gi dere det
i mitt navn»”

 

2. Arie alt: Ich will doch wohl Rosen brechen  (Roser vil jeg gjerne plukke)

Mon det er tornene Bach har i tankene med de hurtige figurer i fiolinstemmen?
«Roser vil jeg gjerne plukke,
over torner ikke sukke.
For jeg har den sikre tro
at min bønn og all min smerte
går min kjære Gud til hjertet,
i hans ord jeg finner ro»

3. Koral: Und was der ewig gütig Gott   (Alt hva den evig gode Gud)

Siste vers i salmen «Kommt her zu mir, spricht Gottes Sohn» (Kom til meg, sier Guds Sønn),   Georg Grünwald  (1530). 

Salmen synges av en sopran, akkompagnert av to oboer og en cello.
«Alt hva den evig gode Gud
har tilsagt oss i ord og bud,
får vi til fryd og gammen.
Han holder hva han engang svor
og fører oss til englekor
ved Jesus Kristus, amen!»

 

4. Resitativ tenor: Gott macht es nicht (  Gud aldri gjør på verdens vis)

I motsetning til hva som er verdens vis, hvor man «lover meget og holder lite» (viel verspricht und wenig hält), så holder Gud alltid det han lover (was er zusagts, muss geschehen).
«Gud aldri gjør på verdens vis,
hvor mye sies, lite gis,
for alt han lover, det skal skje,
så man engang
sin lyst og glede skal få se»

  

5. Arie tenor: Gott hilft gewiss  (Guds hjelp er viss)

Gud hjelper oss visselig, selv om vi synes han drøyer med sin hjelp.

Trosvisshet og glede lyser ut av denne musikk!
«Guds hjelp er viss;
selv om den ikke er opplevet
er den slett ikke opphevet.
Guds sanne ord er nok bevis:
Guds hjelp er viss!»
 

 

6. Koral: Die Hoffnung wart’ der rechten Zeit   (Vårt håp tålmodig venter her)

Et av versene fra salmen « Es ist das Heil uns kommen her»  av   Paul Speratus   (1523)

(Guds Søn kom ned fra Himmerig, nr 436 v5 i Den danske salmebog, gml utg))
«Vårt håp tålmodig venter her
hva ordet til oss sier.
Men når til alles fryd det skjer,
Gud selv om tiden tier.
Han vet den beste tid for visst,
og vokter oss mot fiendens list,
vår lit til ham vi setter»

 

God søndag!

Mvh Sigmund Hjorthaug

  

Ekstra

Det finnes en kantate til for denne dagen!

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV87-Nor1.htm

Musikk  (28:34)
https://www.youtube.com/watch?v=AYzKGJNFQyQ&t=1232s

Kantate nr 108: Es ist euch gut, dass ich hingehe ( Det er best at jeg går bort)

4. søndag etter påske (5. s i påsketiden)

Tekst: Johs 16,5-15, Talsmannen

Det er det beste for dere, at jeg går bort

Hva hadde skjedd hvis Jesus ikke hadde «gått bort»? Da hadde vi ingen frelse, ingen syndernes forlatelse, intet evig liv. Men fordi han gikk bort for å lide og dø i vårt sted, har vi syndernes forlatelse og fred med Gud i en god samvittighet. Derfor var det det beste som kunne skje at han «gikk bort». Han gikk til Faderen, for å fullbyrde all rettferdighet (Johs 16,11), dvs ta straffen for alle våre synder i vårt sted.

Hvis han ikke hadde gått bort, kunne han heller ikke sende Den hellige ånd til oss, som skulle trøste oss med evangeliet om hans forsoning. Den hellige ånds oppgave er å tale om Kristus, og hva han har gjort for oss. Om den Hellige ånd sier Jesus: «Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt og forkynne det for dere» (Johs 16,14).

I sin kantate for denne søndag sier Bach at hensikten med Jesu bortgang er at vi skulle få syndernes forlatelse og arve evig liv.
«Jeg tror at går du bort, 
så kan jeg glad meg trøste 
at jeg med de forløste
skal nå til himlens port» (2)

Senere får vi en jublende korsang (4) som handler om den Hellige Ånds komme og hva han gjør:
«Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme » (Johs16,13)

Kantaten avsluttes med et vers fra en salme av Paul Gerhard, som handler om den Hellige Ånds gjerning:
«Din Ånd som sendt fra himlen her,
vil lede dem som har ham kjær
på sine rette veier («banede» veier)

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV108-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=Vg5GV8xxDvA

 

Flere kommentarer:

 1. Arie bass: Es ist euch gut, dass ich hingehe ( Det er det beste for dere, at jeg går bort)

Teksten er Johs 16,7: « Det er det beste for dere, at jeg går bort. For går jeg ikke bort, kommer ikke  Talsmannen til dere.  Men når jeg går bort kan jeg sende ham til dere.»

Bemerk de lange melismer på «hingehe» (går bort) og på «senden» (sender) som fremhever disse ordene i teksten.

«Skrittmotiv»  (A. Schweizer), en klar hentydning til Jesu ord «jeg går bort», brukes også i musikken i denne arie, men ikke bare her, «skrittmotiv» brukes i stor utstrekning i hele kantaten.
«Det er best at jeg går bort,
for hvis jeg ei går bort,
kommer Trøsteren ei til dere.
Men om jeg går bort,
vil jeg sende ham til dere»
 

 

2. Arie tenor: Mich kann kein Zweifel stör en  (Meg ingen tvil kan røre)

Grunnen til at Jesus «går bort» er vår forløsning, synges det i denne arie.
«Meg ingen tvil kan røre
når jeg ditt ord vil høre.
Jeg tror at går du bort,
så kan jeg glad meg trøste
at jeg med de forløste
skal nå til himlens port»
 

 

3. Resitativ tenor: Dein Geist wird mich  (Din Helligånd vil så meg lede)

Jesus ville sende Den Hellige Ånd når han går bort. Det synges: «Og ved din bortgang
kommer han til meg»
«Din Helligånd vil så meg lede
at jeg kan gå den rette vei.
Og ved din bortgang
kommer han til meg.
Jeg spør deg, Jesus kjær:
akk, er han ei alt her?»

 

4. Kor: Wenn aber jener  (Men når han kommer)

Teksten er Johs 16,13.

Korsatsen er formet som tre små fuger, (eller fuge introer).

Den første på teksten « Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. Den andre på «For han skal ikke tale ut fra seg selv. Den tredje på «men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme»

Noen har ment at Bach ved å bruke tre slike fuge introer har Treenigheten i tankene.
«Men når han kommer, sannhetens Ånd,
skal han veilede dere til hele sannheten.
For han skal ei tale ut fra seg selv,
men det som han hører,
det skal han tale;
og det som komme skal,
vil han forkynne»

 

5. Arie alt: Was mein Herz von dir begiert  (Hva enn hjertet kan begjære)

Alten synger så en vakker arie, formet som en bønn.
«Hva enn hjertet kan begjære,
vil du gi til dine kjære.
Med din signing overøs meg,
før meg på din himmelvei,
så at jeg i evighet
skue kan din herlighet»

6. Koral: Dein Geist, den Gott vom Himmel gibt    (Din Ånd som sendt fra himlen her)

Dette er et vers fra salmen «Gott Vater, sende deinen Geist» av Paul Gerhard (1607-1676)
«Din Ånd som sendt fra himlen her,
vil lede dem som har ham kjær
på sine rette veier.
Han leder trygt vår svake fot
så alltid rett vi stevner mot
velsignelse og seier»

God søndag!

Mvh Sigmund Hjorthaug

 

Ekstra

Det finnes en kantate til av Bach for denne søndagen!

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV166-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=0JSD3ef-nwo

Kantate nr 12, Weinen, Klagen, Sorgen Zagen ( Gråt og klage, sorg som tærer)

3.søndag etter påske (4 s i påsketiden)

Tekst: Johs 16,16-23, Sorgen skal bli til glede 

«Hva Gud gjør, det er alltid godt»

Hvilken kontrast er det ikke mellom dagens kantate og forrige søndags (hyrdesøndagens) kantate! Hyrdesøndagens kantate er fylt av ro, fred og fortrøstning! Denne søndags kantate er fylt av uro, angst og nød.

I dagens evangelietekst sier Jesus: «Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg.»

Sorg, gråt og klage preger denne kantaten, like fra orkesterforspillet av, men også trøsten i at sorgen «varer kun en liten stund» (6), og at «tross sorg og nød, til sist jeg ender i hans rike» (5).

Hvem kan beskrive gråt og klage, sorg, angst og nød som Bach! I søndagens kantate beskriver han den sorg, nød og smerte vi kan føle som kristne, gjennom dissonanser og kromatisk fallende bevegelser i de forskjellige stemmer.

Men han beskriver også den trøst og glede vi har i Kristus! Det er gleden over Jesus, og hva han har gjort for oss, som er Bachs trøst og glede midt i sorgen. Det viser ikke minst den nest siste sang hvor han lar en trompet spille melodien til «Jesus du min glede», samtidig med at der synges om vår smerte, som dog «varer kun en liten stund».

Kantaten avsluttes trøsterikt med dette salmevers:
«Hva Gud gjør, det er alltid godt,
på det jeg tror og bygger,
om livets løp er hardt og rått
med nød og trengsels skygger,
så vil min Gud på fadervis
bevare meg i nåde,
så lar jeg ham kun råde»

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV12-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=xG8DkFA3QyE&t=808s

 

Flere kommentarer:

 

1. Sinfonia

Orkesterforspillet anslår den sorgfulle, smertefulle stemning.

 

2. Kor: Weinen, Klagen, Sorgen, Zagen  (Gråt og klage, sorg som tærer)

Legg merke til dissonansene og de kromatisk fallende bevegelser i de forskjellige stemmer, og i bassens ostinat (gjentatt bassmelodi). Dette ble meget brukt i tekster med klage, sorg og smerte på den tid (jfr Purcells «Didos klage» i hans opera «Dido og Æneas»).

Musikken i denne satsen ble senere gjenbrukt i «Crusifixus» (korfestet) i Bachs H-moll-messe.

Merk omslaget til lysere og letter musikk på teksten «de som Jesu merke bærer». Mon ikke Bach vil ha frem gleden ved å lide for Kristi skyld? (Gal 6,17; Filipp 1,29)
«Gråt og klage, sorg som tærer,
angst og nød
er de kristnes tårebrød,
de som Jesu merke bærer.»

 

3. Resitativ alt: Wir müssen durch viel Trübsal  (Vi må dog gjennom trengsler)

Teksten er Ap gj 14,22: «Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler»

Merk den illustrative stigende bevegelse i melodien på «in das Reich Gottes eingehen»(gå inn i Guds rike).
«Vi må dog gjennom trengsler,
gjennom trengsler,
vi må dog gjennom trengsler,
gjennom trengsler
gå inn i Guds eget rike»
 

Så følger tre arier etter hverandre.

 

4. Arie alt: Kreuz und Krone sind verbunden  (Kors og krone er forbundet)

Bach legger i sin musikk hovedvekt på trøsten, trøsten i Kristi sår, «ihr Trost ist Christi Wunden

Jeg opplever at obostemmen er med til å betone dette, med sin vakre melodi som kommer mange ganger.
«Kors og krone, begge sider,
kamp og seier følges ad,
kristne har til alle tider
måttet tåle kval og hat.
Deres trøst er: Krist har vunnet,
kors og krone er forbundet»

 

5. Arie bass: Ich folge Christo nach  (Jeg følger Kristus etter)

Det er «følgemotiv» både instrumentalt og i sangstemmen. De imiterer hverandre!
«Jeg følger Jesus Krist,
vil aldri fra ham vike
tross sorg og nød, til sist
jeg ender i hans rike.
Hans smerte og hans død
vil meg med Gud forlike.
Jeg følger Jesus Krist,
vil aldri fra ham vike»

 

6. Arie tenor: Sei getreu, alle Pein  (Vær da tro, smertens grunn)

En trompet spiller  koralen «Jesu meine Freude» (Jesus du min glede) over sangstemmen. Man vet ikke om Bach tenker på et spesielt vers i denne salme. Men de som hørte den i Leipzig kjente nok godt til salmen og kunne assosiere til den i sin helhet!

Melodien er litt modifisert.

Dette er riktig en perle av en arie! Med den trøstefulle trompetstemmen, som spiller melodien «Jesus, du min glede» og forsøter dermed « smertens grunn», som dog vare «kun en liten stund.

Jesu meine Freude  , link til tekst (tysk og engelsk)

https://www.bach-cantatas.com/Texts/Chorale062-Eng3.htm

 

Norsk tekst

https://hymnary.org/text/jesus_du_min_glaede

(Hør også gjerne Bachs herlige motett «Jesu, meine Freude»!)
«Vær da tro, smertens grunn
varer kun en liten stund.
Etter regnet, seierstegnet,
storm og uvær går forbi,
vær da tro, tål og ti!»

 

7. Koral: Was Gott thut, das ist wohlgethan  (Hva Gud gjør, det er alltid godt)

Salmen er av Samuel Rodigast (1649-1708)
«Hva Gud gjør, det er alltid godt,
på det jeg tror og bygger,
om livets løp er hardt og rått
med nød og trengsels skygger,
så vil min Gud på fadervis
bevare meg i nåde,
så lar jeg ham kun råde»

Ønsker dere alle en velsignet søndag!

Mvh Sigmund Hjorthaug

 

PS

Her er linker til to andre kantater for denne søndagen!

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV103-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=FnMLlwHQIKE&t=807s

 

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV146-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=NNg0BRmnxHQ

Kantate nr 67: Halt’ im Gedächtnis Jesum Christ (Husk på Jesus Kristus)

1. søndag efter påske (2. søndag i påsketiden)

Tekst:  Johs 20, 19-31 Jesus viser seg for disiplene

 

Fred være med dere! 

I denne kantaten har Bach en bemerkelsesverdig sang, der Jesus, sunget av en bass, kommer inn til disiplene som sitter i frykt bak lukkede dører og sier: «Fred være med dere!»  (Friede sei mit euch!) Jesu stemme blir akkompagnert av milde fløyte - og obotoner i en vuggende rytme. Man tenker uvilkårlig på Pastoralesatsen (Sinfonia) i Juleoratoriet, som spilles like før vi får høre om engelen som kommer med sin fredshilsen til de forskremte hyrdene ute på Betlehemsmarken. Likheten er slående.  Engelen synger sammen med den himmelsk hærskare: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden i mennesker Guds velbehag.»

Det er den samme fred Jesus taler om til sine disipler, som hyrdene fikk høre om. Men denne fred er dyrt kjøpt. Umiddelbart etter at Jesus har sagt «Fred være med dere!»  viser han dem merkene i sine hender og såret i sin side. «Da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side.» Den fred Jesus taler om er den forsoning og fred med Gud han har vunnet med sin død på korset for våre synders skyld.

Jesus, gjennom bassolistens stemme, synger om igjen og igjen: «Fred være med dere!»  Også i evangelieteksten, kommer Jesus med sin fredshilsen  flere ganger. Han gjentar sin fredshilsen, da også Thomas var til stede, åtte dager senere. «Da kom Jesus, mens dørene var lukket, og sto midt i blant dem og sa: «Fred være med dere!» 

Etter hver gang bassen har sunget «Friede sei mit euch» (Fred være med dere), lar Bach koret synge jublende: «Jesus bringer fred og glede for vår sjel og kropp.» De synger også: «Gud, la ikke graven stenge, men hjelp oss engang å trenge til din himmel inn!»

Det står i evangelieteksten: «Disiplene ble glade, da de så Herren».  Den samme glede fyller oss. Selv om vi ikke kan se ham rent  fysisk, så fylles vi med glede når vi møter ham i hans ord og i nattverdens sakrament.

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV67-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=-61ml-Qz8aU&t=365s

 

Her noen flere kommentarer til kantaten

1. Kor: Halt’ im Gedächtnis Jesum Christ  (Husk på Jesus Kristus)

Kantaten starter med en korsang over teksten fra 2.Tim 2, 8a: «Husk på Jesus Kristus, han som ble reist opp fra de døde.»

Dette er en sang fylt av påskeglede! Samtidig minner den oss om hva Jesus gjorde for oss da han skaffet oss fred. Bach bruker nemlig begynnelsen av melodien til salmen «O du Guds lam uskyldig» i denne korsatsen. Men den har likevel en jublende glede fordi det synges om Jesu oppstandelse fra de døde.

 ”Husk på Jesus Kristus,
han som ble reist opp fra de døde.”

 

2. Arie tenor: Mein Jesus ist erstanden (Min Jesus er oppstanden)

Arien handler om troens visshet. Den kan vakle. Derfor bes det: «Min Frelser, vis deg igjen!»

«Min Jesus er oppstanden,
men hva kan skremme enn?
Min Frelsers seier ser min tro,
men hjertet føler ingen ro.
Min Frelser, vis deg igjen!»

 

3. Resitativ alt: Mein Jesu, heissest du ( Min Jesus, når du døden overvant)

Fortsatt kan vi plages av tvil, selv om vi vet at Jesus har stått opp fra de døde og har seiret over synd, død og helvete. Han har jo selv lagt i vår munn sin seiers lovsang (som vi hører i neste sats)

«Min Jesus, når du døden overvant
og synd og helvete beseiret,
si hvorfor ikke angst og skrekk forsvant!
Du la da selv på alles tunge
en lovsang som vi jo har sunget:»

 

4. Koral: Erschienen ist der herrlich’ Tag ( Frem stråler nå en herlig dag)

«Frem stråler nå en herlig dag
til alles fryd og velbehag,
med stor triumf har Herren Krist
i dag sin fiende forvist.
Halleluja!»

 

5. Resitativ alt: Doch scheinet fast (Jeg ser tross alt at fiendens fortred)

Troens visshet kommer til uttrykk i dette resitativet.

«Jeg ser tross alt at fiendens fortred,
som fyller meg
med skrekkens gru og pine,
gir ingen sjelefred.
Men du har vunnet seieren for meg,
Så tre i kampen inn med hjelp til dine!
For ja, vi merker alt i troen
at du, vår Frelser sterk,
vil fullføre i oss ditt ord og verk»

 

6. Arie bass (Jesus) med kor: Friede sei mit euch ( Fred være med dere!)

Dette er en forunderlig vekselsang mellom bass (Jesus) og kor (disiplene). Disiplene sitter bak lukkede dører. Jesus viser seg for dem, og sier «Fred være med dere!»

Vi hører Jesu milde stemme akkompagnert av fløyte og obo, og disiplenes glede over  å se ham.

Jesus:
«Fred være med dere!

Kor:

Godt mot! Jesus selv vil kjempe
og fiendens trussel dempe.
Helvet, Satan, vik fra meg!

Jesus:

Fred være med dere!

Kor:

Jesus bringer fred og glede
vil fornyelse berede
for vår sjel og kropp.

Jesus:

Fred være med dere!

Kor:

Gud, la ikke graven stenge,
men hjelp oss engang å trenge
til din himmel inn!

Jesus:
Fred være med dere!»

 

7. Koral: Du Friedefürst, Herr Jesu Christ  (Du fredens fyrste, Jesus Krist)

Kantaten avsluttes med første vers av den fine salmen «Du fredens fyrste, Jesus Krist» av   Jakob Ebert    (1549-1615).

«Du fredens fyrste, Jesus Krist,
i sannhet Gud og mann,
vår hjelp i fristelser og brist,
vår trøst mot tidens tann.
I sorg og savn, i Jesu navn,
til Herren kan vi rope»

 

God søndag! Kristus er oppstanden!

Mvh Sigmund Hjorthaug

 

 

PS

 

Det finnes bevart en kantate til for denne søndagen.

Her er linker til tekst og musikk!

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV42-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=0pE9YBSYS-E&t=2s

Kantate nr 4 Christ lag in Todesbanden (  Kristus lå i dødens bånd)

Påskedag

Tekst: Markus 16,1-8, Jesu oppstandelse 

Kristus er oppstanden! Ja, han er sannelig oppstanden!

Det er glede og jubel som preger denne dag rundt om i kirkene verden over. Kristi oppstandelse beskrives fantastisk i Bachs H-moll messe. Etter at det blir sunget at Jesus «ble korsfestet....led og ble begavet» (crusifixus.... passus et sepultus est), musikken synker ned i det dype leie og dør til slutt helt hen. Men plutselig  bryter jubelen løs på ordene «og oppsto på tredje dagen!» (et resurrexit tertia die ).

Lanfredagssorgen er byttet ut med gleden over Jesu oppstandelse fra de døde.

Kirkemusikk denne dag er preget av jubel og glede. De aller fleste påskesalmer er i dur og har en frisk tone. Luthers salme i dagens kantate er imidlertid i moll. Den har en  stillferdig karakter. Men man behøver ikke alltid prise Gud med jublende musikk, man kan også prise ham med stillferdig musikk, som det står i salme 65,1 « Gud, i stillhet priser de deg på Sion » Men siden vi forbinder påskemusikk med jubel og glede over Kristi oppstandelse, kan man undres over denne påskekantaten, for den begynner med et alvorlig og stillferdig instrumentalt forspill, og koret synger sin første sang, også alvorlig og stillferdig.

Grunnen er at Luthers salme begynner med å fortelle om Kristi død. Det synges: «Kristus lå i dødens bånd, for våre synder bundet»

Men det varer ikke lenge før gleden bryter frem også i denne kantaten. Det synges:
«La oss fryde oss i lag
og prise Gud på denne dag
ja synge halleluja, halleluja!»

Og senere får koralen som er brukt i kantaten danseaktige rytmer og glade melodiske løp når det synges:
«Så feirer vi vår høye fest
med hjertet fylt av glede.
og lyset gir den edle gjest,
vår sol er selv til stede.

..............................

Halleluja, halleluja!» 

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV4-Nor1.

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=ueePvAe1ePA

 

Flere kommentarer

Dette er en av Bachs tidlige kantater. Det er en koralkantate. Han skrev den mens han var i 20-årene, i Mühlhausen, hvor han en kort tid var organist (1707-08).

Teksten er en påskesalme av Luther, «Den Herre Krist i dødens bånd», og Bach bruker alle syv vers i denne salmen. Salmens melodi brukes også i alle vers, selv om den av og til er noe modifisert.

Bach har en symmetrisk struktur i kantaten:

 Kor-Duett-Solo-Kor-Solo-Duett-Kor

hvor fjerde vers, korsatsen, «Es war ein wunderliches Krieg»» (Det var en underlig krig) må sies å være  det sentrale i kantaten. 

Sinfonia

I denne instrumentalsatsen hører vi tydelig begynnelsen av koralmelodien.

Versus I kor: Christ lag i Todesbanden  ( Kristus lå i dødens bånd)
Melodien synges i lange noteverdier i sopranen. De andre stemmer i koret bruker hele tiden motiver fra koralen i hurtigere noteverdier. Det gjør også orkesteret (som riktignok ”ornamenterer” melodien med sine sekstendelsbevegelser).
«Krist lå i dødens lenker
for våre synder bundet,
han har stått opp og skjenker
oss livet han har vunnet.
La oss fryde oss i lag
og prise Gud på denne dag
ja synge halleluja, halleluja!»
 

Versus II duett sopran, alt: Den Tod niemand  ( Her kunne ingen hamle opp med dødens makt)
En stillferdig og gripende duett som understreker tekstens alvor, og som også preger det avsluttede Halleluja.
«Her kunne ingen hamle opp
med dødens makt og vinne,
for stilte vi i samlet tropp,
var ingen ren å finne.
Døden kom som en herold,
erobret alle i sin vold
og holdt oss alle fanget.
Halleluja, halleluja!»

Versus III tenor: Jesus Christus, Gottes Sohn  (Den Herre Krist, Guds Sønn er kommet i vårt sted)
En frisk sats med en ”Vivaldisk” akkompagnerende fiolinstemme! Her synges om hvordan Jesus har beseiret døden og tatt bort synden, som er ”dødens brodd”, 1Kor 15,55-56.
«Den Herre Krist, Guds egen Sønn
gikk selv for oss i nøden,
beseiret synden med dens lønn
og røvet da fra døden
all dens makt og tyranni,
fra all vår dødsangst er vi fri,
for nå er brodden fjernet.
Halleluja, halleluja!»
 

Versus IV kor: Es war ein wunderlicher Krieg   (Det var en underlig krig hvor døden sto mot livet)
Dette er det sentrale vers i salmen. Det handler om hvordan Jesus ved sin død på korset overvant døden,«Ein Tod den andern frass» (Den enes død slukte den annen).

Døden er oppslukt til seier! (1. Kor 15,54b)

Melodien ligger her i altstemmen.

«Det var en underlig duell
hvor døden sto mot livet,
men livet vant til alles hell,
og fjernet dødsmotivet.
Skriften har jo selv fortalt:
den enes død skal gjøre alt,
og døden bli til skamme.
Halleluja, halleluja!»

Versus V bass: Hier ist das rechte Osterlamm  ( Her er det rette påskelam)
Legg merke til den fallende kromatiske (halvtonetrinn) bevegelse i orkesteret i innledningen. Et stilistisk trekk som i den tiden ofte ble brukt når teksten handlet om døden. Bach gjør det samme i «Crusifixus» (korsfestet) i sin Messe i h-moll.

Verset handler om Kristus som det rette påskelam som ble slaktet for oss.

Merk det store sprang ned til den dype tone på ordet «Tod «(død)!
«Her er det rette påskelam
som Herren selv lot kalle,
på korsets stamme ofret ham,
av kjærlighet til alle.
Blodet merker nå vår dør,
og troen trosser dødens klør,
dens engel må forsvinne.
Halleluja, halleluja!»

Versus VI duett sopran, tenor: So feiern wir das hohe Fest  ( Så feirer vi vår høye fest med hjertet fylt av glede.)
Ja, hvordan kan man bedre feire den høye fest enn med de danseaktige rytmene og de glade melodiske løp (koloraturer) Bach bruker her! Hvilken kontrast til den første duett vi hørte (versus II) som handlet om dødens makt.  
«Så feirer vi vår høye fest
med hjertet fylt av glede.
og lyset gir den edle gjest,
vår sol er selv til stede.
Nådelyset kaster glans
i våre hjerter uten stans,
for syndens natt er omme.
Halleluja, halleluja!»

Versus VII kor: Wir essen und wir leben wohl  ( Nå lever vi på salig vis av påskens frukt og grøde)
Kantaten avsluttes med det siste vers i Luthers salme, i enkel utsatt korsats.
«Nå lever vi på salig vis
av påskens frukt og grøde,
den gamle surdeig gitt til pris
for nådens nye føde.
Kristus er det sanne brød
som metter oss i liv og død,
for troen er han livet.
Halleluja, halleluja!»

Med ønske om en velsignet Kristi oppstandelsdag!

Sigmund Hjorthaug

 

Appendix

2. påskedag kan vi gjerne lytte til den herlige kantate  nr 6,  « Bleib bei uns, denn es will Abend werden» (Bli hos oss, det lir mot kveld)

Den handler om Emmausvandrerne fra Luk 24, som vandret sammen med Jesus (uten at de visste at det var ham). Jesus gikk igjennom Det gamle testamentets skrifter med dem og viste at de talte om ham og sa: «Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?» De to Emmausvandrerne sa senere til hverandre: ««Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?».»

De ber Jesus bli hos dem. «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller». Jesus blir med dem inn i huset.  «Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem. Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen»

Flere salmer er inspirert av det Emmausvandrerne sier til Jesus, bl a den kjente salmen «O bli hos meg, nå er det aftenstid».

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV6-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=jjcoxH-bB3o&t=914s

 

Her er linker til tekst og musikk til andre kantater Bach har skrevet til 1., 2. og 3. Påskedag

1.Påskedag

 

Kantate nr 31

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV31-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=u9VDspz-KOY&t=1302s

 

Kantate nr 249 (Påskeoratorium

Tekst (engelsk)
https://www.emmanuelmusic.org/bach-translations/bwv-249

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=62fawgUUpg8&t=1881s

 

Kantate nr 15

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV15-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=IH2dIEODoF0

 

2. Påskedag 

Kantate nr 66

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV66-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=3YSGfnLU3NU

 

3. Påskedag

Kantate nr 134

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV134-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=HW63EPFPKZs&t=1014s

Kjære kantatelytter

I den stille uke kan vi lytte til Matteuspasjonen!

 

Matteuspasjonen

 

Langfredag

Tekst: Matt 26-27, Jesu lidelseshistorie

 

«Av kjærlighet vil min Frelser dø»

Bach skrev kantater til nesten alle søn- og hellidager i kirkeåret. Men på Langfredag nøyde han seg ikke med en kantate, som kunne vare fra ca femten til tretti minutter, men skrev en pasjon som kunne vare opp til tre timer. Pasjonene ble ikke sunget i høymessen på Langfredag, men i Langfredagsvesperen, som i Leipzig begynte kl 14. I Vesperen inngikk foruten Bachs pasjon, menighetens salmesang og en preken.

En pasjon har Jesu lidelseshistorie som tekst. Vi vet at Bach skrev en pasjon til lidelseshistorien i Matteusevangeliet, i Markusevangeliet og i Johannesevangeliet. Musikken til Markuspasjonen er gått tapt, men musikken til Matteuspasjonen og Johannes´pasjonen er intakt, og disse synges hvert år over hele verden.

«Av kjærlighet vil min Frelser dø» er en av ariene i Matteuspasjonen. Det er også tittelen på en bok av Peter Thyssen, som har undertittelen, «Musikk og kristendom i Johann Sebastian Bachs Matteuspasjon». Det første kapittel i hans bok heter «Johann Sebastian Bachs Matteuspasjon, en Langfredagspreken i musikk». Mer treffende kan det ikke bli sagt. Matteuspasjonen er en eneste lang preken over Jesu lidelse og død for vår skyld, eller flere små prekener, i form av resitativer og arier.

Meget vesentlig er også de salmer Bach bruker i pasjonen, salmer som fungerer som menighetens bønner, eller refleksjoner over det store drama som utspinner seg i Jesu lidelseshistorie.

En pasjon er lik kantaten ved at det er musikk for solister, kor og orkester, men den har meget større format, som nevnt ovenfor. En tenorsanger – som kalles «evangelisten» - synger Jesu lidelseshistorie i form av resitativer. Der personene i teksten, f. eks Jesus, Pilatus eller Peter sier noe, brukes forskjellig solister. Koret synger der hvor yppersteprestene, disiplene, eller hele folket ytrer seg.

Koret har også en annen viktig funksjon. Koret synger de mange salmevers som kommer innimellom bibelteksten, foruten de store korsatser som vi har som innledning og avslutning på pasjonen.

Bach er enestående når det gjelder å bruke salmevers som passer nøyaktig til det vi har fått høre i bibelteksten. Tenk bare på stedet hvor Jesus sier at en av disiplene skal forråde ham. Først hører vi disiplene si: «Det er vel ikke meg, Herre?» ( Herr, bin ich’s?) Dette gjentas 11(!) ganger – for Judas sier intet til å begynne med. Deretter synger koret salmeverset: «Jeg, jeg er skyldig funden..»(Ich bin’s, ich sollte büßen..) Eller når der fortelles at man slo Jesus med knyttnever og stokker, og man håner ham og sier: «Spå oss, Messias, hvem som slo deg?» (Weissage uns, Christe, wer ist’s der dich schlug?) Umiddelbart synger koret salmen: ”Hvo har dig dog så slaget, min Gud! så pint og plaget”(Wer hat dich so geschlagen). Hør også hvordan Bach griper fatt i ordet ”verschied”, i ”Aber Jesus schriee abermal laut, und verschied ”(Da råbte Jesus igen med høj røst og opgav ånden). Da synges der av koret: „Wenn ich einmal soll scheiden, so scheide nicht von mir» ( Når jeg herfra skal vike, så vik du ei fra meg).

I tillegg til salmeversene/koralene har vi resitativer og arier, som også tolker og kommenterer bibelteksten, og er som små prekener.

Matteuspasjonen ble første gang fremført i Leipzig i 1727 eller 1729.

Etter Bachs død var den glemt helt til Mendelsohn tok den frem100 år senere, og siden har den blitt sunget over hele verden.

Tekst (dansk)
http://www.aarhusbachselskab.dk/wp-content/uploads/2014/10/Matth%C3%A6usprogram-2014.pdf

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=taQZQPkl1gE&t=36s

https://www.youtube.com/watch?v=3v-u2Nkg7mk&t=3958s

Jeg ønsker dere en god stille uke sammen med Bachs Matteuspasjon!

Mvh Sigmund Hjorthaug

PS

Vil du høre mer av Bachs pasjonsmusikk, kan jeg anbefale Johannespasjonen.

Her er en link til en god innspilling!

 

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=nBhALSvlujU&t=667s

 

Tekst (dansk)

https://jorgenellegaard.dk/onewebmedia/PDF%20Noder/Johannespassionen%20Poul%20Pedersen%20dansk.pdf

 

(Merk, det er et annet innledningskor her enn det vi hører i musikk linken!)

Kjære kantatelytter

Her er Palmesøndagens kantate!

 

Kantate nr 182: Himmelskönig, sei willkommen (Himmelkonge, vær velkommen)

Palmesøndag

Tekst: Matt 21,1-9 Jesus rir inn i Jerusalem

 

 

Saktmodig og ridende på et esel

Ja, slik kommer Himmelkongen ridende inn i Jerusalem. «Hans inntog er ikke prektig og herlig som verdslige konger har, men saktmodig og ringe» (Luther). Jesus kommer til oss i sitt milde evangelium forat du ikke skal frykte, men tro ham, at han er den milde Frelser som vil tilgi deg alle dine synder. Det kan han gjøre fordi han lider og dør i ditt sted.

Jesu ydmyke inntog i Jerusalem maler Bach for oss i sin musikk i søndagens kantate. Han bruker ikke kraftfull musikk med horn og trompeter, som man kunne forvente når en konge kommer ridende, men stillferdige instrumenter, en blokkfløyte og en fiolin akkompagnert av strykere.

Etter denne stillferdige musikk, bryter folkemengden ut i et jublende kor:

«Himmelkonge, vær velkommen,
vi ditt Sion være vil!»

 

Tross jubelen, så minnes vi om at vi nå går inn i den stille uke hvor Jesus skal lide og dø for oss. Vi synger derfor på Palmesøndag Kingos salme: ”Se, hvor nu Jesus træder hen til den morderstad.” Men hans død er vår frelse og vår trøst. Derfor lar Bach koret synge dette vers i sin kantate:


«Jesu pine, kors og død
er min fryd og glede,
tornekrone, spott og nød
vil meg trøst berede,
og min sjel på roser går
når jeg vil betenke
at Guds himmel åpen står
som han vil meg skjenke.»

 

 

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV182-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=U7qWmzxoJmU

 

 

Flere kommentarer:

 

1. Sonata

Dette er en instrumental innledning. De punkterte rytmene vi hører henleder tankene på et kongelig inntog. Men her er det ikke brukt kraftfull musikk med horn og trompeter, som man kunne forvente ved en pompøs, heroisk og majestetisk inntreden. Bach bruker mer stillferdige instrumenter, en blokkfløyte og en fiolin, med et pizzicato akkompagnement av de andre strykerne i orkesteret. Musikken beskriver Jesu inntog i Jerusalem. Han er konge, ja, men han kommer «saktmodig, ridende på et esel!»

   

2. Kor: Himmelskönig, sei willkommen ( Himmelkonge, vær velkommen)

Vi hører den jublende folkemengde hylle Jesus ved inntoget i Jerusalem:

 

«Himmelkonge, vær velkommen,
vi ditt Sion være vil!
Kom, tre inn!
Du har inntatt hjerterommet.»

 

 

3. Resitativ bass: Siehe, ich komme  (Se, jeg kommer)

Vi hører Jesu stemme i bassens resitativ. Han forteller hvorfor han er kommet.  Bibelsitatene er fra Sl 40, 8-9.

Guds vilje var at Jesus skulle lide og dø for oss. Derfor er han nå på vei til Jerusalem.

 

«Se, her kommer jeg.
I bokrullen er det skrevet om meg.
Min Gud, å gjøre din vilje
gir meg glede»

 

4. Arie bass: Starkes Lieben (Sterke kjærlighet)

I denne bassarien er det ikke Jesus selv som taler som i forrige sats. Nå tales det om ham.

Om hans store kjærlighet som gjorde at han kom  «fra himmeltronen herlig» ned til vår jord for å sone for all verdens synd.

En solofiolin ledsager sangeren.

 

«Sterk og kjærlig
har du, store Gudesønn
på Guds bønn
reist fra himmeltronen herlig.
Sterk og kjærlig
kom du hit til jordisk hjem,
har som offer stilt deg frem,
for å sone verdens synder»

 

5. Arie alt: Leget euch dem Heiland unter  (  Bøy deg under Herrens vilje)

Dette er en skjønn og gripende arie hvor Bach igjen viser sitt mesterskap i musikalsk illustrasjon! Han lar både sangstemmen og den akkompagnerende alt fløyten bevege seg nedover i en fallende melodisk bevegelse, så man likesom ser for seg hvordan vi må bøye oss ned for vår Frelser, underlegge oss ham, ydmyke oss under hans vilje. Arien har en egen ro og hvile over seg.

 

«Bøy deg under Herrens vilje,
hjerte, du som kristen er!
Bær kun troens rene klær
når du Herren går til stevne,
kropp og sjel og all din evne
være viet Kongen kjær!»

 

6. Arie tenor: Jesu, lass durch Wohl und Weh  ( Jesus, la meg følge deg uten ondt å frykte)

Det er litt uvanlig at man får tre arier etter hverandre! Denne tenorarien handler om å følge Jesus både i medgang og motgang. En teknisk krevende arie!

Arien akkompagneres av en cello.

 

«Jesus, la meg følge deg
uten ondt å frykte!
Roper verden kun «korsfest»,
la meg ikke flykte!
Herre, korsets banner der
gir meg palmegrener her»

 

7. Koral: Jesu, deine Passion  ( Jesu pine, kors og død )

Istedenfor kun en enkelt utsatt koral som avslutning, har Bach i denne kantaten to påfølgende korsatser.

Melodien i denne korsats (en koralfantasi) synges i lange utholdte toner i sopranen, mens de andre stemmer i koret omkranser den med motiver fra koralmelodien.

Salmeverset som brukes er fra en salme på 33 vers (!) av   Paul Stockmann   (1603-1636). Stocmanns lange salme er en gjenfortelling av Jesu lidelseshistorie.

 

«Jesu pine, kors og død
er min fryd og glede,
tornekrone, spott og nød
vil meg trøst berede,
og min sjel på roser går
når jeg vil betenke
at Guds himmel åpen står
som han vil meg skjenke»

 

8. Kor: So lasset uns gehen (  Så la oss da vandre til Salem med glede)

Denne korsatsen kommer umiddelbart, uten pause.

Det er en gledefylt, danseaktig korsats som leder tankene tilbake til den jublende stemning i innledningskoret, hvor man hyllet Jesus under inntoget i Jerusalem.

Legg merke til den lille detalj, hvor Bach endrer stemningen i musikken på ordet «Leiden» (lidelse). Midt i gleden over at Jesus åpnet veien for oss til Gud, så minner Bach oss om at det var gjennom sin lidelse og død på korset han gjorde det.

 

«Så la oss da vandre til Salem med glede,
og følge vår Konge i lykke og lede (lidelse)
han leder vår ferd,
kun han er det verd»

 

Men ønske om en god og velsignet Palmesøndag!

 Sigmund Hjorthaug

Kjære kantatelytter

Her er kantaten for Maria budskapsdag!

 

Kantate nr 1: Wie schön leuchtet der Morgenstern (En morgenstjerne klar og skjønn

Marias budskapsdag

Luk 1, 26 -38  Bebudelsen av Jesu fødsel  

 

Unnfanget ved Den hellige ånd

«Jeg tror på Jesus Kristus... som ble unnfanget ved Den hellige ånd». Dette sier vi i trosbekjennelsen i gudstjenesten hver søndag. Vi feirer Marias bebudelsesdag ni måneder før jul, for å markere dette ufattelige under at Gud ble et foster i Marias liv, et menneske av kjøtt og blod, som deg og meg, for å bli vår Frelser. Jomfru Maria skulle bære verdens Frelser under sitt bryst, til han ble født julenatt i Betlehem. Maria ble gravid uten manns medvirkning. Guds sønn «ble unnfanget ved Den hellige ånd».

Marias budskapsdag er en festdag i kirkeåret. Denne dagen foregriper julens budskap om Kristi fødsel. Bach bruker derfor en julesalme i denne kantaten på Marias budskapsdag. Det er  salmen «En morgenstjerne klar og skjønn» (Wie schön leuchtet der Morgenstern) av Philipp Nicolai (1556 -1608)

Nicolais salme handler  om Jesus som «Gud Faders og Marias sønn».

Det er en gledefylt kantate, inspirert av engelen Gabriels budskap til jomfru Maria, og ikke minst, den flotte julesalmen av Philipp Nicolai.  Den het tidligere: «Av høyheten opprunnen er».

Så skal vi få glede oss over inkarnasjonens under denne dag. Guds Sønn ble menneske for vår skyld, for å bære straffen for våre synder, og gi oss den evige salighet hos ham i hans evige rike! 

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV1-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=LucVZEqLH0M

 

Flere  kommentarer

Kantaten er en koralkantate. Både innledningskoret og den avsluttende koralen bruker tekst og melodi som de er. Mens de mellomliggende vers i salmen er omformulert så de passer til resitativer og arier.  

1. Kor: Wie schön leuchtet der Morgenstern  ( En morgenstjerne klar og skjønn)
Innledningskoret bygges opp på samme måte som i innledningskoret i Matteuspasjonen. Sopranene synger koralmelodien meget langsomt, mens de andre stemmer vever en fugal fantasi rundt den.

«En morgenstjerne klar og skjønn,
av Isais rot og Davids sønn,
med sannhet og med nåde.
Du Jakobs ætling, konge visst,
min kjære brudgom, Jesus Krist,
skal i mitt hjerte råde.
Liflig, vennlig,
mild og kjærlig,
stor og herlig,
rik på gaver,
bringer du ditt nåderike.»

 

2. Resitativ tenor: Du wahrer Gottes und Marien Sohn  (Du sanne Guds og Marias sønn)
I resitativene og ariene som følger (2, 3, 4 og 5) er det en fri omdiktning av salmeteksten.

«Du sanne Guds og du Marias sønn,
til kongers konge er du kåret.
Hvor herlig var det livets ord
som fedrene med håp og bønn
fra slekt til slekt har båret.
Fra Gabriel med fryd det lød
ved Betlehem den natten.
Å salighet, å himmelbrød,
nå verken grav, nød eller død
kan rive fra oss skatten.»

 

3. Arie sopran: Erfüllet, ihr himmlische  ( Kom, send dine himmelske, åndsfylte flammer)
En lys og lett arie, som akkompagneres av den dype obo, som blir kalt oboe da caccia.

«Kom, send dine himmelske,
åndsfylte flammer
og fyll våre lengtende,
higende bryst,
så sjelen den heftigste
trangen erkjenner
som kjærlighet tenner,
og smaker på jorden
den himmelske lyst.»

 

4.  Resitativ bass: Ein ird’scher Glanz (En jordisk glans, et verdslig skinn ei røre vil mitt sinn)

«En jordisk glans, et verdslig skinn
ei røre vil mitt sinn,
et herlig lys
har Gud for meg latt skinne.
Hans gave, ren og god,
min Frelsers dyre blod,
gir meg fornyet mot.
Så må den overmåte rike signing
som er i evighet bestemt,
og troen innerlig har kjent
få stemme oss til lovsang.»

 

5.  Arie tenor: Unser Mund und Ton der Saiten ( Munn og strenger vakkert klinger)
En gledefylt arie, akkompagnert av strykere.

«Munn og strenger vakkert klinger
når de deg
på vår vei
takk og offer daglig bringer.
Hjertet, sinnet lar seg fylle
livsdag lang
med vår sang,
store Gud for deg å hylle.»

 

6.  Koral: Wie bin ich doch so herzlich froh (Hvor større glede kan jeg få)
Avsluttende koral i enkel firstemmig sats. Orkesteret følger vokalstemmene for det meste, men har enkelte «utsmykkende» toner.

«Hvor større glede kan jeg få
når Jesus er mitt A og Å,
begynnelse og ende?
Han henter meg, skje lov og pris,
til himlens hjem, til paradis,
hva bedre kan vel hende?
Amen, amen!
Kom, min glede,
jeg er rede,
full av lengsel
til å flytte fra mitt fengsel!»

 

God Marias budskapsdag!

Mvh Sigmund Hjorthaug