Forside

15. søndag e. trinitatis (2. række)

Bibelsk indgangsvers: Salme 86,1a.2b.3.4

Vend dit øre mod mig, Herre,
og svar mig,
frels din tjener, du min Gud, jeg stoler på dig.
Vær mig nådig, Herre,
for jeg råber til dig dagen lang.

Glæd din tjener,
jeg længes efter dig, Herre.

Ære være Faderen og Sønnen og Helligånden,
som i begyndelsen, så nu og altid
og i al evighed! Amen.

Kollekt

Herre, vor Gud, himmelske Fader!
Vi takker dig for alle dine velgerninger, at du har givet os livet og nådigt sørget for os indtil denne dag.
Og vi beder dig: Tag ikke din velsignelse fra os, men bevar os fra gerrighed og selvoptagethed, så vi tjener dig alene, elsker dig og hænger ved dig og ikke gør pengene til afgud, men sætter alt vort håb og al fortrøstning og tillid til din godhed og nåde ved din Søn, Jesus Kristus, vor Herre, som med dig lever og regerer i Helligånds enhed, én sand Gud fra evighed og til evighed! Amen.

Læsning fra Det gamle Testamente: Salme 73,[1-22]23-28

[Salme af Asaf.
Gud er god mod Israel, mod de rene af hjertet.
Men jeg var nær snublet, mine fødder var nær ved at glide,
for jeg harmedes over de overmodige, jeg måtte se de ugudeliges lykke.
De lider ingen kvaler, deres krop er sund og fed.
De har ingen del i menneskers nød, de bliver ikke ramt som andre mennesker.
Derfor er hovmod deres halssmykke, vold er den dragt, de hyller sig i.
Deres synd kommer fra deres indre, hjertets tanker trænger sig frem.
De håner og taler ondt, fra det høje truer de med undertrykkelse.
De vender deres mund mod himlen, deres tunge færdes på jorden.
Derfor vender hans folk sig til dem og suger vand i fulde drag.
Og de siger: »Hvordan skulle Gud få det at vide? Mon den Højeste har indsigt?«
Se, sådan er de ugudelige, evigt trygge øger de deres rigdom.
Til ingen nytte holdt jeg mit hjerte rent og vaskede i uskyld mine hænder;
jeg blev dog ramt dagen lang og tugtet hver morgen.
Ville jeg sige: Jeg vil tale som de, da var jeg troløs mod dine børns slægt.
Jeg tænkte efter for at forstå det, det var en uret i mine øjne,
indtil jeg kom til Guds helligdom og gav agt på deres endeligt.
Ja, du stiller dem på glatte veje, du lader dem falde i fordærv.
Så hurtigt de går til grunde! De omkommer, de bliver tilintetgjort af rædsler.
Som en drøm, når man vågner, Herre, når man står op, ringeagter man dens billede.
Dengang mit hjerte var bittert, og det nagede mig i mit indre,
var jeg et uforstandigt fæ, en stud var jeg over for dig.
Men nu er jeg altid hos dig, min højre hånd holder du fast.]

Du leder mig med dit råd, du fører mig til herlighed.
Hvem har jeg ellers i himlen? Hos dig ønsker jeg intet på jorden.
Om end min krop og mit hjerte forgår, så er Gud for evigt mit hjertes klippe og min lod.
For de, der er fjernt fra dig, går til grunde, du tilintetgør alle, der er dig utro.
Men at være Gud nær er min lykke, jeg tager min tilflugt til Gud Herren,
så jeg kan fortælle om alle dine gerninger.

Lektie: Apostlenes Gerninger 8,26-39

Herrens engel talte til Filip og sagde: "Bryd op og gå sydpå ad den vej, der går fra Jerusalem til Gaza; den er øde." Og Filip brød op og gik. Der var en etiopier, en mægtig hofmand hos etiopiernes dronning Kandake, som forvaltede alle hendes skatte; han var kommet til Jerusalem for at tilbede og var på vej hjem og sad i sin vogn og læste profeten Esajas. Ånden sagde til Filip: "Gå hen til den vogn og hold dig tæt op ad den!" Filip løb derhen, og da han hørte manden læse af profeten Esajas, spurgte han: "Forstår du også det, du læser?" Han svarede: "Hvordan skal jeg kunne det, når der ikke er nogen, der vejleder mig?" Og han bad Filip om at komme op i vognen og sætte sig hos ham. Det afsnit i Skriften, han læste, var dette:
Som et får, der føres til slagtning,
som et lam, der er stumt, mens det klippes,
således åbnede han ikke sin mund.
I fornedrelsen blev hans dom taget bort.
Hvem kan fortælle om hans slægt?
For hans liv blev taget bort fra jorden.
Hofmanden spurgte Filip: "Jeg beder dig sige mig, hvem er det, profeten taler om her? Er det om sig selv, eller er det om en anden?" Filip tog så til orde, og han begyndte med dette skriftsted og forkyndte evangeliet om Jesus for ham. Mens de nu kørte hen ad vejen, kom de til noget vand, og hofmanden sagde: "Se, dér er vand, hvad hindrer mig i at blive døbt?" Filip sagde: "Tror du af hele dit hjerte, så kan det ske." Han svarede: "Jeg tror, at Jesus Kristus er Guds søn." Han befalede, at vognen skulle standse, og de gik begge ned i vandet, både Filip og hofmanden, og Filip døbte ham. Men da de kom op af vandet, bortrykkede Herrens ånd Filip, og hofmanden så ham ikke mere; han fortsatte sin rejse med glæde.

Evangelium: Lukas 10,38-42

Mens de var på vandring, kom Jesus engang ind i en landsby, og en kvinde ved navn Martha tog imod ham. Hun havde en søster, som hed Maria; hun satte sig ved Herrens fødder og lyttede til hans ord. Men Martha var travlt optaget af at sørge for ham. Hun kom hen og sagde: "Herre, er du ligeglad med, at min søster lader mig være alene om at sørge for dig? Sig dog til hende, at hun skal hjælpe mig." Men Herren svarede hende: "Martha, Martha! Du gør dig bekymringer og er urolig for mange ting. Men ét er fornødent. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tages fra hende."

ENGLISH

Ps. 73:23-28 NAU
23 Nevertheless I am continually with You; You have taken hold of my right hand.
24 With Your counsel You will guide me, And afterward receive me to glory.
25 Whom have I in heaven but You? And besides You, I desire nothing on earth.
26 My flesh and my heart may fail, But God is the strength of my heart and my portion forever.
27 For, behold, those who are far from You will perish; You have destroyed all those who are unfaithful to You.
28 But as for me, the nearness of God is my good; I have made the Lord GOD my refuge, That I may tell of all Your works.

Acts 8:26-39 NAU
26 But an angel of the Lord spoke to Philip saying, "Get up and go south to the road that descends from Jerusalem to Gaza." (This is a desert road.)
27 So he got up and went; and there was an Ethiopian eunuch, a court official of Candace, queen of the Ethiopians, who was in charge of all her treasure; and he had come to Jerusalem to worship,
28 and he was returning and sitting in his chariot, and was reading the prophet Isaiah.
29 Then the Spirit said to Philip, "Go up and join this chariot."
30 Philip ran up and heard him reading Isaiah the prophet, and said, "Do you understand what you are reading?"
31 And he said, "Well, how could I, unless someone guides me?" And he invited Philip to come up and sit with him.
32 Now the passage of Scripture which he was reading was this: "HE WAS LED AS A SHEEP TO SLAUGHTER; AND AS A LAMB BEFORE ITS SHEARER IS SILENT, SO HE DOES NOT OPEN HIS MOUTH.
33 "IN HUMILIATION HIS JUDGMENT WAS TAKEN AWAY; WHO WILL RELATE HIS GENERATION? FOR HIS LIFE IS REMOVED FROM THE EARTH."
34 The eunuch answered Philip and said, "Please tell me, of whom does the prophet say this? Of himself or of someone else?"
35 Then Philip opened his mouth, and beginning from this Scripture he preached Jesus to him.
36 As they went along the road they came to some water; and the eunuch said, "Look! Water! What prevents me from being baptized?"
37 And Philip said, "If you believe with all your heart, you may." And he answered and said, "I believe that Jesus Christ is the Son of God."
38 And he ordered the chariot to stop; and they both went down into the water, Philip as well as the eunuch, and he baptized him.
39 When they came up out of the water, the Spirit of the Lord snatched Philip away; and the eunuch no longer saw him, but went on his way rejoicing.

Luke 10:38-42 NAU
38 Now as they were traveling along, He entered a village; and a woman named Martha welcomed Him into her home.
39 She had a sister called Mary, who was seated at the Lord's feet, listening to His word.
40 But Martha was distracted with all her preparations; and she came up to Him and said, "Lord, do You not care that my sister has left me to do all the serving alone? Then tell her to help me."
41 But the Lord answered and said to her, "Martha, Martha, you are worried and bothered about so many things;
42 but only one thing is necessary, for Mary has chosen the good part, which shall not be taken away from her."

FARSI / PERSISK

مزامير ايش 73
23  ولی من دائماً با تو هستم. تو دست راست مرا تأیید کرده‌ای.
24  موافق رأی خود مرا هدایت خواهی نمود و بعد از این مرا به جلال خواهی رسانید.
25  کیست برای من در آسمان؟ و غیر از تو هیچ چیز را در زمین نمی‌خواهم.
26  اگرچه جسد و دل من زائل گردد، لیکن صخرهٔ دلم و حصهٔ من خداست تا ابدالآباد.
27  زیرا آنانی که از تو دورند هلاک خواهند شد. و آنانی را که از تو زنا می‌کنند، نابود خواهی ساخت.
28  و امّا مرا نیکوست که به خدا تقّرب جویم. بر خداوند یهوه توکّل کرده‌ام تا همهٔٔ کارهای تو را بیان کنم.

امال رسولان ايش 11

فصل    8 26  امّا فرشته خداوند به فیلپُّس خطاب کرده، گفت، برخیز و به جانب جنوب، به راهی که از اورشلیم به سوی غَزَه می‌رود که صحراست،روانه شو.
27  پس برخاسته، روانه شد که ناگاه شخصی حبشی که خواجهسرا و مقتدر نزد کَنْداکِه، ملکه حبش، و بر تمام خزانه او مختار بود، به اورشلیم بجهت عبادت آمده بود،
28  و در مراجعت بر ارابهٔ خود نشسته، صحیفه اِشَعیای نبی را مطالعه می‌کند.
29  آنگاه روح به فیلپُّس گفت، پیش برو و با آن ارابه همراه باش.
30  فیلپُّس پیش دویده، شنید که اشعیای نبی را مطالعه می‌کند. گفت، آیا می‌فهمی آنچه را می‌خوانی؟
31  گفت، چگونه می‌توانم؟ مگر آنکه کسی مرا هدایت کند. و از فیلپُّس خواهش نمود که سوار شده، با او بنشیند.
32  و فقرهای از کتاب که می‌خواند این بود که مثل گوسفندی که به مذبح برند و چون برّه‌ای خاموش نزد پشمبرنده خود، همچنین دهان خود را نمی‌گشاید.
33  در فروتنی او انصاف از او منقطع شد و نسبِ او را کِه می‌تواند تقریر کرد؟ زیرا که حیات او از زمین برداشته می‌شود.
34  پس خواجهسرا به فیلپُّس ملتفت شده، گفت، از تو سؤال می‌کنم که نبی این را دربارهٔ کِه می‌گوید؟ دربارهٔ خود یا دربارهٔ کسی دیگر؟
35  آنگاه فیلپُّس زبان خود را گشود و از آن نوشته شروع کرده، وی را به عیسی بشارت داد.
36  و چون در عرض راه به آبی رسیدند، خواجه گفت، اینک، آب است! از تعمید یافتنم چه چیز مانع می‌باشد؟
37  فیلپس گفت، هر گاه به تمام دل ایمان آوردی، جایز است. او در جواب گفت، ایمان آوردم که عیسی مسیح پسر خداست.
38  پس حکم کرد تا ارابه را نگاه دارند و فیلپُّس با خواجهسرا هر دو به آب فرود شدند. پس او را تعمید داد.
39  و چون از آب بالا آمدند،روح خداوند فیلپُّس را برداشته، خواجهسرا دیگر او را نیافت زیرا که راه خود را به خوشی پیش گرفت.

لوقا ايش 10
38  و هنگامی که می‌رفتند، او وارد بلدی شد و زنی که مرتاه نام داشت، او را به خانهٔ خود پذیرفت.
39  و او را خواهری مریم نام بود که نزد پایهای عیسی نشسته، کلام او را می‌شنید.
40  امّا مرتاه بجهت زیادتی خدمت مضطرب می‌بود. پس نزدیک آمده، گفت، ای خداوند، آیا تو را باکی نیست که خواهرم مرا واگذارد که تنها خدمت کنم؟ او را بفرما تا مرا یاری کند.
41  عیسی در جواب وی گفت، ای مرتاه، ای مرتاه، تو در چیزهای بسیار اندیشه و اضطراب داری.
42  لیکن یک چیز لازم است و مریم آن نصیب خوب را اختیار کرده است که از او گرفته نخواهد شد.

Cantonese

詩篇 73 章 [Cantonese]

23 然而我常與你同在.你攙著我的右手。
24 你要以你的訓言引導我、以後必接我到榮耀裡。
25 除你以外、在天上我有誰呢.除你以外、在地上我也沒有所愛慕的。
26 我的肉體、和我的心腸衰殘.但 神是我心裡的力量、又是我的福分、直到永遠。
27 遠離你的、必要死亡.凡離棄你行邪淫的、你都滅絕了。
28 但我親近 神是與我有益.我以主耶和華為我的避難所、好叫我述說你一切的作為。

使徒行傳 8 章 [Cantonese]

26 有主的一個使者對腓利說、起來、向南走、往那從耶路撒冷 下迦薩的路上去。那路是曠野。
27 腓利就起身去了.不料、有一個埃提阿伯〔即古實見以賽亞 十八章一節〕人、是個有大權的太監、在埃提阿伯女王干大基的手下總管銀庫、他上耶路撒冷 禮拜去了.
28 現在回來、在車上坐著、念先知以賽亞 的書。
29 聖靈 對腓利說、你去貼近那車走。
30 腓利就跑到太監那裡、聽見他念先知以賽亞 的書、便問他說、你所念的、你明白麼。
31 他說、沒有人指教我、怎能明白呢。於是請腓利上車、與他同坐。
32 他所念的那段經、說、『他像羊被牽到宰殺之地、又像羊羔在剪毛的人手下無聲、他也是這樣不開口。
33 他卑微的時候、人不按公義審判他.〔原文作他的審判被奪去〕誰能述說他的世代、因為他的生命從地上奪去。』
34 太監對腓利說、請問、先知說這話、是指著誰、是指著自己呢、是指著別人呢。
35 腓利就開口從這經上起、對他傳講耶穌 
36 二人正往前走、到了有水的地方.太監說、看哪、這裡有水、我受洗有甚麼妨礙呢。〔有古卷在此有
37 腓利說、你若是一心相信、就可以.他回答說我信耶穌 基督 是 神的兒子.〕
38 於是吩咐車站住、腓利和太監二人同下水裡去、腓利就給他施洗。
39 從水裡上來、主的靈把腓利提了去、太監也不再見他了、就歡歡喜喜的走路。

路加福音 10 章 [Cantonese]

38 他們走路的時候、耶穌 進了一個村莊.有一個女人名叫馬大、接他到自己家裡。
39 他有一個妹子名叫馬利亞 、在耶穌 腳前坐著聽他的道。
40 馬大伺候的事多、心裡忙亂、就進前來說、主阿、我的妹子留下我一個人伺候、你不在意麼.請吩咐他來幫助我。
41 耶穌 回答說、馬大、馬大、你為許多的事、思慮煩擾.
42 但是不可少的只有一件.馬利亞 已經選擇那上好的福分、是不能奪去的。

Translation: Engelsk: New American Standard Bible 1977.
Farsi and Cantonese:
https://www.wordproject.org/bibles/parallel/b_40/