Men jeg bliver altid hos dig

Prædiken over Salme 73,23-24 holdt på sommerlejr 16. juli 2007 i Humble ved pastor Sigmund Hjorthaug.

Salme 73:23-24
Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd.
Du leder meg ved ditt råd, og deretter tar du meg opp i herlighet.

I FADERENS, SØNNENS OG DEN HELLIGE ÅNDS NAVN.
Nåde være med dere og fred fra Gud vår far og Den Herre Jesus Kristus.

Bøn: Hellig Ånd, o himmellue, / Kom og tenn mitt hjerte an,
Så jeg Jesus klart kan skue / Som min Gud og frelsermann!
Deg å elske, Jesus kjær, / Er hva jeg meg ønsker her. Amen

Asaf, som har skrevet denne salmen opplevde motgang i sitt liv: Han sier i vers 13-14:
”Forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld.
Likevel ble jeg plaget hele dagen, hver morgen kom til meg med tukt.”
Han så at det gikk mye bedre for de vantro og ugudelige enn for ham som trodde på Gud. Han grublet mye over dette. Det ble en plage for ham at det forholdt seg slik. Og han var nær ved å si Gud farvel i sitt hjerte.
”Nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trinn glidd ut. For jeg ble harm over de hovmodige, da jeg så at det gikk de ugudelige vel.”(v 2-3).
Det er en fristelse og fare for alle kristne, når de møter motgang i livet, at de sier Gud farvel i sitt hjerte. De står i fare for å gå bort fra Gud.

I lignelsen om såkornet, de fire slags sædejord, (se Markusevangeliet 4) står det at det var noen som tok imot Ordet med glede når de fikk høre det, men de hadde ingen rot i seg. Når det kom trengsel eller forfølgelse for Ordets skyld, falt de i fra.
I Johannesevangeliet 6 får vi høre at mange av Jesu disipler trakk seg bort fra ham og gikk ikke lenger sammen med ham. Årsaken til dette var det de kalte for Jesu ”hårde ord”. Han hadde talt om å ete hans kjød og drikke hans blod. Da sa de: ”Dette er hårde ord. Hvem kan høre dem?” Og så forlot de Ham. Da er det Jesus sier til de tolv, hans nærmeste disipler: ”Vil også dere gå bort?”
Men Peter svarer: ”Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.”

Den samme konklusjon kom Asaf fram til. Hvor skulle han gå, hvis han ikke lenger skulle få være hos Herren? Hva var alternativet?
Gikk han bort fra Gud, så gjaldt det jo ikke bare dette liv, men også evigheten. Han sier: ”For se dem som holder seg borte fra deg, går til grunne. Du utrydder hver den som er utro mot deg.”(v 27) Derfor sier Asaf: ”Jeg blir alltid hos deg.” Og han nevner tre viktige grunner til at han vil bli hos Herren.
1. Gud har grepet hans høyre hånd
2. Gud leder ham ved sitt råd
3. Gud tar ham opp i sin herlighet.

1. DU HAR GREPET MIN HØYRE HÅND
Til alle tider, i medgang som i motgang, er Gud hos deg, du som tror på Jesus. ”Se, jeg er med dere alle dager”, sa Jesus til sine disipler før han tok avskjed med dem og for opp til himmelen. Og han sa også: ”Jeg etterlater dere ikke faderløse, jeg kommer til dere”. Og han sendte dem Den hellige Ånd, som skulle være i dem og hos dem og trøste dem og hjelpe dem i all nød. Du har grepet min høyre hånd. Herren er hos oss alltid, ikke minst når vi er i nød og vanskeligheter. Han ser vår ulykke og plage, og tager det i sin hånd. Som det står i Salme 10:14:”Du har sett det. For du ser ulykke og plage, og du tager det i din hånd. Til deg overgir den vergeløse sin sak, for du er den farløses hjelper”. I Salme 18,17 står det: ”Fra det høye rakte han ut sin hånd, han grep meg, han drog meg opp av dype vann.” Og i Salme 63:9:”Min sjel henger fast ved deg, din høyre hånd holder meg oppe.” Det er ikke hvilken som helst hånd som holder oss fast. Det er den Allmektiges hånd. Han som formår alt. Han som har all makt i himmel og på jord, han holder deg og meg i sin hånd, og fører oss trygt og sikkert gjennom livet. Uansett hva som skjer med deg, så holder Han deg i sin hånd. Og han holder deg fast. Bli derfor hos Han, som Asaf gjorde.

2. DU LEDER MEG VED DITT RÅD
Gud vet hva du trenger av med - og motgang. Han legger det kors på deg som nettopp du behøver. Vi mennesker er slik at vi helst vil ha bare gode dager. Men Gud ser det annerledes. Han ser at vi trenger motgang. Det er nødvendig at Gud legger byrder på oss, slik at vi holder oss på den smale vei. ”Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom, at han sitter alene og tier, når han (Herren) legger byrder på ham, at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennå er håp.”(Klagesangene 3,27-29). Men Han gir også glede og gode dager. Vi trenger begge deler. ”På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den også, likesåvel som den andre ”(Predikerens bog 7:14). Gud ser at vi trenger både gode og onde dager, både glede og sorg forat vi skal bli bevart på himmelveien. ”Surt liksom søtt skal vere med å få meg sæl(salig), all ting han lagar om til beste for mi sjel”, synger vi i en norsk sang, og denne sannhet har også Kingo forstått til fulle, når han sier: ”Så er sorg til glede lenket. Så er drikken meg iskjenket, besk og søt i livets skål.” Og Brorson synger: ”Jesus giver fryd og gråd. Det er ej den blinde lykke. Men vor Herres vise råd. La det ikke dig mistykke”. Du og jeg vil helst ha bare gode dager. Men det er ikke bra for oss. Om det er slik at vi lett kan fristes til å forlate Gud når vi er i nød og trengsel, slik som Asaf, så er det ikke desto mindre fare for å komme bort fra Herren i gode dager.
Skriften advarer oss om dette: Det står i 5. Mosebog 6: ”Når Gud fører deg inn i landet som han har lovt Abraham, Isak og Jakob, store og gode byer som du ikke har bygget, hus fulle av gode ting som du ikke har samlet, utgravde brønner som du ikke har gravd, vingårder og oljetrær som du ikke har plantet – når du eter og blir mett, da ta deg i vare at du ikke glemmer Herren, som førte deg ut av landet Egypt, av trellehuset.”

Gud så den store fare Israelsfolket kom i når det gikk det godt, og derfor måtte han gang på gang tukte dem. Det gjør han også med sitt folk idag, vi som er det åndelige Israel. ”Du leder meg ved ditt råd”. Han gir oss den medgang og den motgang som vi behøver. Gud ser hva som er best for oss. Den saken skal vi få overlate til Ham. Og i evighetens perspektiv, er det som vi syntes var motgang her i livet, egentlig medgang. Fordi ”alle ting tjener dem til gode” – også motgangen – kanskje mest den –” alle ting tjener dem til gode som elsker Gud.” Når det står: ”Du leder meg ved ditt råd”, da tenker jeg ikke bare på det at Gud gir oss både sorg og glede, som vi har nevnt, men også på det som kalles ”Guds råd til frelse”.

Paulus sier i sin avskjedstale til de eldste i Efesus i Apostlenes Gerninger 20: ”for jeg holdt ikke noe tilbake, men forkynte dere hele Guds råd,”dvs hele Guds råd til frelse. Hele Guds råd til frelse. Det er Herrens undervisning om frelsen i Kristus. Det handler om at han fra evighet har utvalgt deg og meg, som tror på Jesus, til frelse. Han har latt deg bli født inn i denne verden. Han har latt deg bli født på ny gjennom den hellige dåp. Han har latt deg få høre det livssalige evangelium om frelsen i Kristus når du vokste opp. Han har latt deg få gå til Herrens bord og få ete og drikke hans legeme og blod til syndenes forlatelse. Og alt dette for at du skulle få være Hans egen, bli hos ham, og til sist bli evig salig. Paulus holdt ikke tilbake noe, men forkynte hele Guds råd til frelse. Det skal også vi gjøre.

3. DERETTER TAR DU MEG OPP I HERLIGHET
Det tredje som Asaf nevner som grunn til at han vil bli hos Herren, er at Gud ville ta han opp i opp i sin herlighet: ”Deretter tar du meg opp i herlighet”. Døden vil vi alle møte, så sant Jesus ikke kommer igjen, før vi dør. Men døden, som er den siste fiende, kan ikke skade oss. Den blir i stedet - som det står i en sang -”en ferjemann til livets faste land.” Hvor ond døden enn er, så er den likevel porten inn til den evige herlighet hos Gud, der hvor det ikke er noen sorg, ingen lidelse, ingen tåre. ”For han skal tørke bort hver tåre av deres øyne.” Hva betyr en kort tids lidelse og sorg her nede, mot den evige salighet hos Gud? Skulle ikke det være grunn nok til å bli hos Herren! Peter sa: Hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord. Du har det ord som kan frelse. Du har det ord som kan trøste og hjelpe. Du har det ord som til sist skal ta oss inn i den evige herlighet. Derfor blir vi hos deg,- både i medgang og motgang.

En eldre teolog som lå for døden sa følgende: Nå er min teologi blitt så enkel som dette: ”Jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. Du leder meg ved ditt råd, og deretter tar du meg opp i herlighet.” Vi behøver ikke noe mer. Det er nok til å leve på. Det er nok til å dø på, det er nok til å bli tatt inn i den evige salighet på. Amen

La oss be:
Lovet være du Gud og velsignet i all evighet som med ditt ord har trøstet, lært, advart og formant oss. Må ditt ord stadfestes i våre hjerter så vi ikke blir glemsomme hørere, men stadig vokser i kristelig tro, håp, kjærlighet og tålmodighet inntil enden og så tilslutt blir evig salige ved din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre. Amen

www.vivit.dk 2007