Mission

Preken sidste søndag i kirkeåret 2014, 23. nov Kbh.Sigmund Hjorthaug

Mika 4,1-4
Til sidst skal det ske, at Herrens tempelbjerg står urokkeligt højt over bjergene, knejsende over højene. Folkene skal strømme dertil, talrige folkeslag skal drage af sted og sige:"Kom, lad os drage op til Herrens bjerg, til Jakobs Guds hus; han skal vise os sine veje,og vi vil gå på hans stier. For belæringen udgår fra Zion og Herrens ord fra Jerusalem." Han skal skifte ret mellem talrige folk, fælde dom blandt mægtige folkeslag i det fjerne. De skal smede deres sværd om til plovjern og deres spyd til vingårdsknive. Folk skal ikke løfte sværd mod folk, og de skal ikke mere oplæres til krig.

Denne tekst er en profeti om den store misjonstid som begynte pinsedag. Jesus sa til sine disipler: Når jeg er blevet ophøjet fra jorden, vil jeg drage alle til mig. Da Jesus døde på korset for våre synder, og hadde fullført forsoningen for alle mennesker, ville han ”drage alle til sig” – av alle nasjoner og tungemål. Det ser vi en begynnelse på pinsedag. Folk fra mange nasjoner kom til tro på Kristus.

Jesus gav sine disipler det oppdrag å forkynne evangeliet om frelsen i ham for alle mennesker. I slutten av alle de fire evangeliene er der en misjonsbefaling. Denne misjonsbefaling giver Jesus etter sin død og oppstandelse.

Matt 28: Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør folkeslag til disipler, idet I døper dem til Faderens, Sønnens og Helligåndens navn.
Mark 16: Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for alle folkeslag.
Luk 24: Så står skrevet at Messias måtte lide og oppstå fra de døde den tredje dag, og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.
Johs 20: Likesom Faderen har utsendt meg, sender også jeg jer. Dersom I forlater noen deres synder, er de dem forlatt. Dersom I fastholder dem for noen, da er de fastholdt.

Apostlene skulle forkynne budskapet om syndenes forlatelse i Jesu navn og for Jesu skyld for hele verden. Det var ikke noe lett oppgave de elleve fattige apostler fikk. De var ulærde menn. Jesus hadde ikke valgt sine apostler fra de jødiske lærde. De hadde ikke gått i rabbinernes skole. De var fiskere og tollere. De hadde ingen sterk organisasjon i ryggen. Ingen økonomi eller andre ressurser. Likevel sier Jesus: Gå ut og gjør alle folkeslag til disipler. Hvordan skulle de kunne det? De hadde alle odds imot seg. De var ulærde, fattige menn uten noe støtteapparat bak seg. De blev sett på som en lille sekt. De hadde hele verden i mot seg, og det varte ikke lenge før forfølgelsene mot dem startet. Men vi skal merke oss et viktig ord i misjonsbefalingen hos Matteus. Det er ordet ”derfor.”

Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut.. Disiplene skulle ikke gå i egen kraft. Jesus sier: Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut…

Jesu disipler fikk en tydelig demonstrasjon av Jesu makt over hjertene pinsedag da hele tre tusen blev omvendt, døpt og lagt til menigheden. Hvordan gikk det til? Var det fordi Peter var en sånn fantastisk predikant? Som virkelig kunne tenne en begeistring og ild, så folk fulgte ham? Nei, det Peter gjorde var å forkynne lov og evangelium. Ved forkynnelsen av loven blev hans tilhørere engstelige og bange. Peter sa: Ved lovbryderes hånd naglede I ham til korset og dræbte ham. Det Peter sa stakk dem i hjertet. De sa: Hvad skal vi gøre, brødre? Da forkynner Peter evangeliet. Peter svarede: »Omvend jer og lad jer alle døbe i Jesu Kristi navn til jeres synders forladelse, så skal I få Helligånden som gave. For løftet gælder jer og jeres børn og alle dem i det fjerne, som Herren vor Gud vil kalde på.« ApG 2,23 og 37-38. Mange kom til tro den dag. Men det var ikke ved Peters kraft eller ved de andre apostlers kraft. Det var ved Jesu makt. Det var Gud som la nye mennesker til menigheden. Herren føjede hver dag nogen til, som blev frelst. Ap g 2,47b. Det var Herren som gjorde det, ikke apostlene. Det var ved Jesu makt. Ikke deres. Jesus drager mennesker til seg gjennom sitt ord som bliver forkynt. Mennesker kommer ikke til tro ved våre forsøk på å overbevise dem. De kommer til tro ved forkynnelsen av Guds ord. For Bibelens ord har en kraft til å døde og gjøre levende. Som der står i Hannas lovsang i 1.Samuelsbog 2: Herren dreper og gjør levende …

Vi prøver ofte å forsvare Bibelen både overfor oss selv og overfor andre. Det skal vi ikke gjøre. Bibelen forsvarer seg selv. Bibelens ord er annerledes enn menneskers ord. Menneskers ord har også sin virkning. Men likevel er det noe helt annet med Guds ord. Gud bruker sitt ord i dødens og livets tjeneste. Gjennem Bibelens ord virker Gud på våre hjerter, både til å døde og gjøre levende. Det burde stå et advarselskilt på Bibelen: Ikke åpne denne bok! Den dreper deg! For det gjør Guds ord. Bibelens ord dømmer deg, og ”døder” deg. Men den gjør også levende. Den gir deg liv. Gud dreper og gjør levende ved sitt ord. Det er forkynnerens oppgave i menigheden. Forkynne Guds ord i lov og evangelium. Det er også vår oppgave i samtale med andre, enten vi er prest eller lekmann. For hvordan skal vi drive misjon?

Den enkelte kristne lever sitt hverdagsliv i spenningsforholdet mellom lov og evangelium. Daglig blir han dømt av loven, daglig blir han frikjent av evangeliet. Han vet at han er en synder for Gud, men vet også at han har syndenes forlatelse for Kristi skyld, og dette lever han i daglig og takker Gud for at der er ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. Rom 8,1, og fordi Jesu, Guds sønns blod renser fra all synd. 1 Johs 1,7b. Til å leve i denne frihet har Gud kalt oss. Frihet fordi vi vet at vi blir ikke fordømt for våre synder, fordi Kristus har tatt dem på seg og sonet straffen for dem. Vi vet at vi får eie Kristi rettferdighet, at Gud ser med velbehag på oss – på tross av våre synder, fordi han ser oss i Jesus, rettferdig og ren. I denne fullkomne frihet, i dette syndsforlatelsens rike, lever du ditt hverdagsliv. Et hverdagsliv som du har sammen med dine kolleger på din arbeidsplass, med dine medelever eller medstudenter på skole eller universitet, med dine barn der hjemme, eller et hverdagsliv som pensjonist. Du lever i to riker. Samtidig med at du lever i syndsforlatelsens rike og har Guds fred i Kristus, lever du i det verdslige rike hvor du gjør de oppgaver du er satt til i livet. Måske er der noen på din arbeidsplass som vil vite hva det er å være en kristen, eller hvordan det er for deg å være en kristen. Da kan du si at du har innsett at du er en synder, du har skyld overfor Gud, og du vet du skal møte Gud en dag, og at han er hellig. Men du har også fått se at du har fått alle dine synder tilgitt, så du blir ikke fordømt, men kommer til himmelen når du dør. Det er ikke fordi du er så god og snill. Det er fordi Jesus døde i ditt sted. På denne måte forkynner du lov og evangelium. En synder for Gud, som får være et Guds barn for Jesu skyld. Fordi Gud i sin kjærlighet, for Jesu skyld, har tilgitt deg dine synder. Dette er misjon. Nå er det sånn at det i hverdagen ikke så ofte legges til rette for at du får samtale med ikke-kristne om frelsen i Kristus. Det skal heller ikke blive et krav og mas og et stress, som det ofte har hendt når det bliver talt om at vi skal drive misjon. Vi er også forskjellige som mennesker, noen av oss er mer utadvendte, noen mer innadvendte. Men ditt hverdagsliv er preget av at du lever i spenningsfeltet mellem lov og evangelium, av at loven døder deg, og av at evangeliet gir deg liv. Enten du er på arbeid, på skole, eller hjemme med dine barn, eller er pensjonist, så er ditt hverdagsliv preget av at du lever i troen på Kristus. I ditt hverdagsliv synder du daglig og på mange måter, men du vet at du har Guds tilgivelse for Jesu skyld. Dette lever du i, dette bærer deg og holder deg oppe i hverdagen. Fra dette liv med Kristus, hvor du dømmes av loven og frikjennes av evangeliet, kommer der frukter i ditt liv, også den frukt vi kaller misjon, frukter som du måske slett ikke ser, men de er der.

Den som tror på mig, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann, sier Jesus, Joh 7,38. Han sier også: Den som blir i mig, og jeg i ham, han bærer megen frukt .Joh 15, 5.

I boken ”Evangeliet genopdaget” sier forfatteren, G.E. Veith: ”Den der er blevet rettferdiggjort af Kristus, forvandles indenfra. Frelsen i Kristus får os til ubevidst at gjøre gode gjerninger”. Du lever i og av evangeliet om Kristus i din hverdag. Og så kommer de gode gjerninger, som Bibelen kaller frukter. Dette med frukt er et meget godt billede på hva gode gjerninger er. For frukt er noe som vokser frem av seg selv, når grenen bliver på treet. Treet, eller stammen, er Kristus. Den som blir i meg han bærer meget frukt, sier Jesus. Vi gjør de gode ting pr automatikk, så og si. Jesus sier ikke: Den som bliver i meg skal bære frukt, pass på at han bærer frukt, pass nå på at du misjonerer, nei han sier: Han bærer frukt. I Mark 4 forteller Jesus en liknelse: Han sier: «Med Guds rike er det sådan: Det er som når en mann har sådd korn i jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset. Så snart grøden er moden, svinger han sigden, for høsten er kommet.». Mark 4,26-29.

Av seg selv. Vi tror det er noe vi skal streve med. Men sånn er det ikke. Det kommer av seg selv når vi lever i evangeliet om Kristus. Da kommer troens frukter. Misjon er troens frukt. Når den kristne lever i og av evangeliet i sin hverdag, blir han det Paulus kaller for Kristi brev, som kendes og leses av alle mennesker. Hvordan blev korinterne Kristi brev til verden? Ved Paulus’ forkyndelse. Han sier: I er vores brev, I er et Kristus-brev, der er blevet til ved vores tjeneste. 2. Kor 3,3. Hva var det Paulus forkynte? Han sier: Vi forkynner ikke oss selv, vi forkynner Kristus. Gjennom evangeliet om Kristus blev korinterne et Kristus-brev, som blev lest av alle. Man setter ikke et lys under en skjeppe eller et kar, men i en stake, sier Jesus. Noen har tenkt at det er noe man selv skal passe på. Det er en misforståelse. Vi er salt, og vi er lys, og kommer til å skinne. Der ligger intet krav til meg og deg i dette. Det er et løfte. Det er noe Gud gjør gjennem evangeliet. Ja, men sier, du, jeg er slett ikke noe lys og salt i verden. Jeg forgår meg på arbeidsplassen, jeg oppfører meg ikke alltid som jeg burde. Mitt liv skulle da bære større vitnespyrd om at jeg er en kristen! Nei, du ser nok ikke fruktene av ditt liv med Kristus, men de er der. Når du lever i skjæringspunktet mellom lov og evangelium. Lar deg tukte og drive til Kristus på grunn av dine synder, og forvisses på nytt igjen om dine synders forlatelse i ham. Da er du et Kristus-brev i verden. Da bærer du frukt. Da utøves de gode gjerninger. Selv om det er helt andre ting du selv kan se. Dette er misjon. Misjon er å forblive i Kristus, så forbliver han i deg. Og du er dermed et Kristus-brev i verden. Du tar frem din Bibel om morgenen, og leser for din ektefelle, og måske dine barn, og beder til Gud, takker ham for frelsen i Kristus, beder ham velsigne, bevare og beskytte jer mot alt ondt. Det er misjon. På søndag går du ut av ditt hus for å gå til gudstjeneste, eller du setter deg inn i din bil, eller sykler av gårde til kirke. Det bliver et vitnespyrd for dine naboer som forstår at dette er viktig for deg. Eller, I som har barn. Barna ser at det er viktig for mor og far å komme til gudstjeneste. Viktig at barna kommer med til gudstjeneste. Dermed driver du misjon for dine barn. Så skal vi også få lov å bede for dem som Gud sender i den ytre misjon og for dem som forkynner hans ord i dette land. Bede om at Gud vekker opp nye vitner som vil forkynne hans ord. Bede høstens herre at herre om at sende arbejdere ud til sin høst. Ikke alle skal være prester, men noen skal. Ikke alle skal sendes ut som misjonærer, men noen skal. De andre skal daglig få bede for våre hyrder og lærere og dem som lar seg sende i ytre misjon. Bed også for os, sier Paulus, om, at Gud vil åbne os en dør for ordet, så vi kan forkynde Kristus-hemmeligheden. Bed om at jeg må gøre den kendt og tale, som jeg skal. Kol 4,3-4. Amen.

Lagt på www.vivit.dk 23.01.2015