/ Forside / Oversigt / Søgemaskine

Det betyder Jesu opstandelse for os!

Påskedag, 27.3.2016 i København. Sigmund Hjorthaug (norsk tekst)

Matthæus 28,1-8
Efter sabbatten, da det gryede ad den første dag i ugen, kom Maria Magdalene og den anden Maria for at se til graven. Og se, der kom et kraftigt jordskælv. For Herrens engel steg ned fra himlen og trådte hen og væltede stenen fra og satte sig på den. Hans udseende var som lynild og hans klæder hvide som sne. De, der holdt vagt, skælvede af frygt for ham og blev som døde. Men englen sagde til kvinderne: "Frygt ikke! Jeg ved, at I søger efter Jesus, den korsfæstede. Han er ikke her; han er opstået, som han har sagt. Kom og se stedet, hvor han lå. Og skynd jer hen og sig til hans disciple, at han er opstået fra de døde. Og se, han går i forvejen for jer til Galilæa. Dér skal I se ham. Nu har jeg sagt jer det."
Og de skyndte sig bort fra graven med frygt og stor glæde og løb hen for at fortælle hans disciple det.

Da det gryede ad den første dag i ugen, kom Maria Magdalene og den anden Maria for at se til graven. Dette forteller Matteus. Det er påskedags morgen og kvinnene går for å se til graven. Markus og Lukas forteller at de skulle salve Jesu legeme. Men kvinnene hadde et stort problem. Hvem skulle velte bort den store, tunge sten som var foran gravåpningen?

Men det behøvde de ikke være bekymret for. Det sørget Herren selv for. Han sendte en engel som veltet stenen vekk fra graven. Og se, der kom et kraftigt jordskælv. For Herrens engel steg ned fra himlen og trådte hen og væltede stenen fra og satte sig på den. Så da kvinnene kom hen til graven, var den allerede åpnet, ikke forat Jesus skulle komme ut. Men forat kvinnene skulle komme inn i graven. De ble meget forfærdede da de så engelen, forteller Markus. Men engelen sa til dem: Frygt ikke! Jeg ved, at I søger efter Jesus, den korsfæstede. Han er ikke her; han er opstået, som han har sagt. Kom og se stedet, hvor han lå.

Og engelen sier videre: Skynd jer hen og sig til hans disciple, at han er opstået fra de døde. Og se, han går i forvejen for jer til Galilæa. Dér skal I se ham. Nu har jeg sagt jer det." Disse ord vi her hører er nesten identiske hos Matteus og Markus. Det er jo sånn at når der blir sagt noe som betyder meget for oss, så husker vi det. Vi gjentar ordene, for oss selv og for andre og sier: Husker du hva han sa!

Det engelen sa her ved graven, gjentok nok Maria Magdalena og den anden Maria på nytt og pånytt for hinanden da de var på veien til Jesu disciple for å fortelle dem at Jesus hadde stått op fra de døde. Disse ord var prentet inn i dem. Engelen sa: Frygt ikke! Jeg ved, at I søger efter Jesus, den korsfæstede. Han er ikke her; han er opstået, som han har sagt .

Hva betyder det at Jesus oppstå fra de døde? Det er særlig tre ting jeg vil peke på:

1. Hans opstandelse betyder at han var Guds Søn

Tidlig i grålysningen på den første dag i uken sto Kristus opp fra de døde. Med sin oppstandelse viste han seg å være den han sa seg å være: Guds Sønn. Han blev stadfæstet som Guds søn med magt og vælde, da han opstod fra de døde.(Rom 1, 4). Døden kunne ikke holde på ham. For han var rettferdig. Han hadde selv sagt: Bryt dette tempel ned, og på tre dager skal jeg gjenreise det ( Joh 2,19). Han mente sitt legemes tempel. Han sa: For likesom Jonas var tre dager og tre netter i fiskens buk, således skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens skjød ( Matt 12,40). Han sa: Jeg er oppstandelsen og livet (Johs 11,25). Han viste nå dette ved sin oppstandelse påskedag. Han hadde tidligere vekket op mennesker fra døden. Men nå sto han selv op fra graven. Han er dødens overvinner. Døden kunne ikke holde på ham, for han var rettferdig.
Guds dom lyder sådan: Den som synder, skal dø. Det betyder både åndelig død, fysisk død, og evig død. Det er derfor du og jeg er dødens barn, fordi vi er født med synd. Jesus var ikke født med synd. Han var syndfri. Han var som Adam i Paradiset før syndefallet: Han var uten synd. Ren, hellig og fullkommen. Når han likevel døde, så var det fordi han frivillig gav sit liv i døden for vor skyld. Han led den død vi skulle lide, han tok den dom vi skulle ha hatt i all evighet. Hele denne dom tok Jesus på seg de timer han hang på korset under Guds vrede. Men døden kunne ikke holde på ham. Han hadde utsonet dommen for all verdens synd med sin død. Nå måtte døden slippe sitt bytte. Han sto opp fra graven, og han lever i dag hos sin Fader i himmelen.

Han blev stadfæstet som Guds søn med magt og vælde, da han opstod fra de døde.

2. Hans opstandelse betyder at han vi kan få syndernes forladelse

Jesus hadde ikke behøvd å dø for sin egen del. For han hadde ingen synd. Men han bar våre synder på seg. Han led stedfortredende straffen for våre synder, så vi skulle slippe. Han led døden på korset for at du og jeg skulle få syndenes forlatelse. For Gud kunne ikke tilgive oss vår synd, uten at der skjedde soning for synden. Uten blod blir utgydt, skjer der ikke forlatelse (Hebr 9,22 ). Uten soning av synden, skjer der ikke forlatelse. Derfor måtte Jesus dø. Og utgyde sitt blod.

Alle soningsoffer som vi leser om i Det gamle testamentet peker frem mot dette offer på Golgata hvor Jesus utgjød sitt blod. De gammeltestamentlige soningsofrene kunne ikke ta bort en eneste synd. Soningsofrene blev kun en påminnelse om at man hadde brug for syndenes forlatelse, men disse offer kunne ikke ta bort synden. Det kan kun Jesu blod. Derfor er disse offer kun skygger af det offer som Jesus bragte på korset og som Gud regner med fra begynnelsen av. For Jesus er det Lam som blev slagtet før verdens grundvold blev lagt.

Sådan regner Gud. Jesu offer regnes fra før verdens grundvold blev lagt, så selv om det skjedde først, for to tusen år siden, så har det sin virkning også før den tid. Ja, det er det er som har vært det egentlige offer altid, som Gud har regnet med. Soningsofrene i Det gamle testamentet er bare skyggebilder af dette ene offer, Kristi offerdød.

Hvordan fikk man syndenes forlatelse i den gamle pakts tid. Ved det offer som skulle finne sted når Messias kom for å lide og dø. Hvordan får man syndernes forladelse i den nye pakts tid? Ved det offer som har funnet sted – da Kristus døde på Golgata. I den gamle pakt levde man i forventningens tid, og de ble frelst ved den samme frelse som oss. I den nye pakts tid lever man i oppfyllelsens tid. Nå har Kristus fullført sitt verk. Han har sonet for all synd, nå er løftene oppfylt ved hans død på Golgata. Derfor er det det første Jesus sier til disiplene efter sin oppstandelse: Fred være med jer. Hvilken fred? Den fred og forsoning som han skaffet på Golgata. Ved å lide straffen for all verdens synd. Og på grunn av hans død, er der fred mellom Gud og mennesker.

Jesus sier også til sine displer Dersom I forlater nogen deres synder, da er de dem forlatt; dersom I fastholder dem for nogen, da er de fastholdt (Joh 20,23). Fordi han hadde sonet for all verdens synd på korset, kunne hans disiple gå ut i all verden med syndernes forlatelse. Der fantes ikke en eneste synd i hele verden som der ikke var forlatelse for, om den var aldri blodrød, aldri så himmelropende forferdelig! Syndernes forlatelse gjelder hvert eneste menneske i hele verden. Syndernes forlatelse er betingelsesløs, der er ingen betingelser du skal oppfylle for å få syndernes forlatelse. Betingelserne har Jesus oppfylt til fulle, da han tømte Guds vredes skål for all synd.

Hør dette for din egen del, og hør dette med tanke på alle dem, som Jesus har dødd for, og som han vil skjenke syndsforlatelse til! Det er ikke noe som er så vondt å tenke på at der går mennesker rundt oss som ikke bryr seg om å ta imot syndernes forlatelse. I stedet må de selv svare for sine synder på dommens dag. Gud stiller ikke en eneste betingelse. Han rekker bare ut sin hånd og sier: Vær så god. Det er ditt. Og menneskene vil ikke ha det. Det er så fortvilet å tenke på det, at man nesten ikke klarer å leve.

Hvo skulle deg lade tigge, det gjelder jo ditt eget sjeletarv , sier Brorson, Det er meg en gåte at mennesker går med åpne øjne like i avgrunnen, når de kan ble berget fra avgrunnen. Det er meg en gåte hvorfor mennesker heller vil drukne, enn å ta imot den redningskrans som kastes ut til dem. Men det er kanskje ikke så underlig heller. For deres øjne er lukkede, deres forstand er formørket. De holdes fast av den onde selv. Må Gud forbarme seg over alle dem som ikke vil tro. Kyrie eleison! Herre forbarm dig!

Det andre er altså : Ved Jesu oppstandelse fra de døde bekreftes at all synd er sonet, frelsesverket er fullført, og alle kan få sine synder forlatt for Jesu skyld .

3. Hans opstandelse betyder at som han har opstået fra de døde, skal vi opstå fra de døde.

Såsant Jesus ikke kommer tilbake før vi dør, så må vi alle en gang dø og legges i grav. Og døden er noe vi alle gruer for. Den er da også vår siste fiende. Mange snakker om døden som noe naturlig, ja, noen snakker om døden som en venn og befrier. Men det er ikke sant. Døden er noe høyst unaturlig. Døden er en følge av synden. Hadde det ikke vært for synden, så hadde det heller ikke vært noen død. Menneskene ble skapt i Guds bilde, de ble skapt til å leve evig sammen med Gud – (til forskjell fra dyrene som er født til å fanges og forgå - som det står i 2. Pet. brev. Dyr og planter var skapt med sikte på at de skulle stadig fornyes, veksle med nye generasjoner. Menneskets død er noe annet. Den er en følge av synden.)

Døden er ingen venn. Den er den siste fiende. Ja, Jesus selv fryktet for døden. Det ser vi fra det som skedde i Getsemane. Han begynte å bedrøves og engstes med tanke på døden. Såsant ikke Jesus kommer før, så må vi også dø og legges i grav. Da er det godt - for det første å tenke på at Jesus også har ligget i graven. Han har prøvd også det. Men enda mer trøsterikt er det å tenke på at: Som han oppsto av graven, så skal også vi gjøre det. Så sant som Jesus lever, og graven er tom, så skal også vi leve og våre graver være tomme. Selv om vår kropp er blitt til jord, så skal Gud finne den igjen og reise den opp til nytt liv.

Som han oppsto skal vi oppstå! For Guds ord sier: Sådan er det med de dødes oppstandelse. Det såes i forgjengelighet, det oppstår i uforgjengelighet. Det såes i vanære, det oppstår i herlighet. Det såes i skrøpelighet, det oppstår i kraft. Det såes et naturlig legeme. Det oppstår et åndelig legeme (1. Kor.15,42 flg). Det at vi en dag skal oppstå står der meget om i Det nye testamente. Apostlene så frem imot Jesu gjenkomst og oppstandelsen fra de døde. Jeg har et visst inntrykk av at dette har lett for å bli noe fjernt for oss i vår tid. Vi er mer opptatt av denne verden, og tenker ikke så meget på den neste.

Men livet i denne verden er jo så kort. Det er for ingenting å regne mot evigheten! Paulus sier at vi skal tenke på det som er i himlen og ikke på det jordiske (Koloss 3,2). Vi er i en slags venteposisjon her nede, vi venter på at Jesus skal komme igjen, og opprette sitt herlighetsrike. ”Mens vi venter” er et utrykk vi ser flere ganger i det nye testamentet. F.eks i Tit 2,13… mens vi venter på at vort salige håb skal opfyldes, og vor store Gud og frelser, Jesus Kristus, komme til syne i herlighed. Vi lever i forventning og håb om det evige liv.

Når vi så skal dø – så legges våre legemer i grav, mens sjelen er hos Gud i himmelen. Dette gjelder for hver og en som har sovnet inn i troen på Jesus. Men når Jesus kommer tilbake på den siste dag, skal han vekke opp alle legemer fra gravene, og de skal igjen bli forenet med sjelen. Våre legemer skal altså ikke for alltid være i gravene. De skal stå opp igjen, sådan som Jesus sto opp på påskedag, og alle som hører ham til skal bli ham lik for vi skal se han som han er. Ja, det blir en underlig dag! Dette er Guds vilje, sa Jesus at den som lever og tror på meg, skal ha evig liv, og jeg skal oppvekke ham på den ytterste dag. Jesus er førstegrøden av dem der er sovet hen, sier Paulus. Kristus er førstegrøden. Deretter skal de som hører Kristus til, bli gjort levende ved hans komme (1.Kor.15,23, norsk oversettelse).

I Jobs bok leser vi: Når det ikke er noe igjen av min hud, og mitt kjøtt er tæret bort, da skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud, han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed – Mit indre fortæres af længsel.( Job 19,26-27, no overs). Jobs krop har nå ligget i jorden i mer enn tre tusen år, den er blitt fullstendig fortært, det er umuligt å finne den. Men han sier: Jeg skalut fra mitt kjød skue Gud. Hva kan det betyde? Jo, at han skal få igjen sin kropp i oppstandelsen, og ut fra denne kropp skal han se Gud. Det er den samme kropp, som ble lagt i jord, men riktignok en forherliget kropp. Et forherliget legeme. I oppstandelsen vil vi møte Abraham, Isak og Jakob. Vi møter Job, vi møter våre kjære som vi måtte skilles fra her på jord. Job sier at han fortæres av lengsel etter denne dag. Da skulle han få en ny krop, en krop som er uten byller og sår, som han ble plaget med her i tiden. Og han skulle få skue Gud, og mettes med synet av sin Herre og forløser.

I sitt store musikkverk, Messias, bruker Händel dette bibelsted fra Jobs bok. Jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet. Og efter at denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud, (her bruker Handel en gammel oversettelse hvor der står: Selv om ormer fortærer mit legeme, likevel skal jeg ut fra mit kjød skue Gud). Handel forbinder så disse vers fra Jobs bok med det Paulus sier i 1. Kor 15 (det store oppstandelseskapitel): For nå er Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn (1 Kor 15,20). (For now is Christ risen from the dead, as the first fruit of them that sleep)

Kristus er førstegrøden. Han er den første som har stått opp, og som han har stått opp skal vi stå opp. Jeg vet at min gjenløser lever, han sto opp påskedag, og som den siste skal han stå frem på støvet, han kommer tilbake på den siste dag, og vekker oss opp, gjenskaper våre kropper, og så skal vi for alltid være med Herren.

Denne vidunderlig sang av Handel satte han selv mest pris på av alt han hadde lavet av musikk . Og over hans grav i Westminster Abbey i London er der et monument over ham, hvor han holder et noteark i hendene, og der står denne sang. Det var hans bekjennelse. Handel har ligget i graven, i mer enn tre hundre år, men han skal vekkes opp sammen med Job, med Abraham, Isak og Jakob, med deg og meg, og så skal vi ut fra vårt kjød – ut fra vår nyskapte kropp - skue Gud og prise ham. For nå er Kristus stått op fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn.

Likesom Gud skapte denne verden, og skapte oss mennesker av jordens muld, gjenskaper han oss i oppstandelsen av jordens muld. Og så skal vi for evig være hos Herren med kropp og sjel. Likesom Kristus sto op, skal vi opstå. Det er Guds ord, og det er vår store trøst og håp, når døden rammer oss. Vi skal stå opp fra graven, som han oppsto.Lovet være du Gud og velsignet i all evighet som med ditt ord har trøstet, lært, advart og formant oss. Må ditt ord stadfestes i våre hjerter så vi ikke blir glemsomme hørere, men stadig vokser i kristelig tro, håp og kjærlighet og tålmodighet inntil enden og så tilslutt blir evig salige ved din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre. Amen

Tilbage til prædiken-oversigtDen evangelisk-lutherske Frikirke. Lagt på www.vivit.dk 05.04.2016. post@vivit.dk