  2. søndag i advent, 10. december 2023 i Aarhus. Pastor Sigmund Hjorthaug Matthæus 25,1-13
Mens vi venter Talen om Jesu gjenkomst har en stor plass i det Nye testament. Jesu gjenkomst fylte meget hos de første kristne. De sa: Kom, Herre Jesus, kom snart! I Lukas 12 sier Jesus: I skal ha kjortelen bundet op om lænderne, og ha lamperne tændt, og være som mennesker, der venter på hvornår deres herre vil bryde op fra bryllupet, så de straks kan lukke op for ham når han kommer og banker på (v 35-36) Å være en kristen, er være i venteposisjon. Apostelen Peter sier i 2. Pet kap 3: Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med et veldig brag, og himmellegemene skal komme i brann og gå i oppløsning, og jorden og alt som er bygget på den skal brenne opp. Da nå alt dette går i oppløsning, hvor viktig er det da at I ferdes i hellighet og gudsfrykt, mens I venter på at Guds dag skal komme (v10-12a). Mens I venter. Vi har ikke her et blivende sted, men søker det kommende. Paulus sier i Filipp 3,20:Vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus, som frelser. Mens vi er her på jord, er vi på vandring. Vi er på vei mot et annet land, mot løftets land, på samme måte som Israels folk var på vandring gjennom ørkenen til Kanaans land. Jødefolkets vandring gjennom ørkenen var intet mål i seg selv. Nei, målet var det lovede land. Sånn er heller ikke vårt liv her på jorden et mål i seg selv. Vi har himmelen som mål. Vi er på vandring. Og vi venter på at Jesus skal komme igjen.
Lignelsen om de ti brudpiger Dagens evangelium er lignelsen om de ti brudepiger. Da skal Himmeriget ligne ti brudepiger, som tog deres lamper og gik ud for at møde brudgommen … Da , sier Jesus, dvs ved hans gjenkomst. Han har i kapittelet lige før talt om sin gjenkomst (kap 24) hvor han bl a sier: Våg derfor, for I ved ikke, hvad dag jeres Herre kommer. I liknelsen om de ti brudepiger er det to viktige ting, som vi vil peke på. Det ene er frafallets fare, faren for å miste troen.Det andre er faren for å falle i søvn, åndelig søvn. For å forstå liknelsen, så kan det være nyttig vite litt om den jødiske bryllupsfeiring. Et bryllup hos jødene foregikk om aftenen. Brudgommen skulle komme sammen med sitt følge for å hente bruden der hvor hun satt og ventet. Bruden, på sin side, hadde brudepiger som skulle gå brudgommen i møte, for å føre ham til brudens værelse, hvor hun satt klar, ferdig pyntet for sin brudgom. Deretter skulle brudgommen ta bruden med seg til selve bryllupseremonien. I denne lignelse er der ikke så meget tale om bruden, men om brudepigene. Og brudepikene er billede på den ytre kristenhet, alle som bekjennere seg til den kristne tro. Brudgommen er Jesus. Siden bryllupet foregikk om aftenen, skulle brudepigene ha lys med seg på veien. De hadde oljelamper, men de skulle passe på å ta ekstra olje med fordi de ikke visste når brudgommen kom. Og det var mørk natt. Vi hører om hvordan fem av de ti brudepiger hadde forsømt å ta ekstra olje med, så deres lamper sluknet. Oljen er billede på Den Hellige Ånd. De ti brudepiger hadde alle olje på sine lamper til å begynne med. Men fem av dem slapp opp for olje. De mistet Helligånden, og dermed troen. For troen og Helligånden hører sammen. Har man ikke Helligånden så har man ikke troen. Og har man ikke troen, så har man ikke Helligånden. Det står om Saul i Det gamle testamentet at Helligånden hadde veket i fra han, men han visste det ikke. Det samme sies om Samson i Dommernes bog 16. Han visste ikke at Herren hadde forladt ham. Den som mener at han står, se til at han ikke faller. (1 Kor 10,12)
Hvordan begynner frafallet ? Hvordan begynner frafallet fra troen? Det kan være flere årsaker til det. Men frafall fra troen kommer som regel ikke brått, som noe som skjer hurtig, men frafallet kommer gjerne over tid. Det kan begynne med at vi holder oss vekke fra gudstjenesten og det kristne, fellesskap, vi leser kanskje ikke i Guds ord mer, eller bruker tid til bønn. Vi blir gjerne mer og mer opptatt av denne verden. Gud får ikke tale til oss lenger, hverken med sin lov eller sitt evangelium. Jesus sa. «Mennesket lever ikke av brød alene, men av de ord som går ut av Guds munn.» Guds ord er vår åndelige mat. Vi vet at får man ikke mat i lengre tid, så kan man til slutt dø av sult. Sånn er det også på det åndelige området. Profeten Esajas, sier: Hør så skal jeres sjel leve. En kristens åndelige liv er avhengig av å høre Guds ord. Jesus sier: Mine får hører min røst. Når det her står hører, så betyder det at vi stadig hører. Presensformen som her brukes på gresk betyder nettopp det, at man vedvarende hører. Mennesket lever ikke av brød alene, men av de ord som går ut av Guds munn. Frafall kan også begynne med en spesiell synd eller fristelse som tar overhånd hos oss. En kristen kan falle i synd, det gjør han daglig og ofte, men Jesus trøster oss på nytt og på nytt, med syndenes forlatelse. Han blir aldri trett av å tilgive synder, og han har båret våre synder og lidt straffen for dem, en gang for alle på korset. Men det kan dessverre hende at vi vil beholde synden, unnskylder synden, og si at det kan da ikke være så farlig. Da er det fare på ferde og Gud må minne deg om at han er den hellige Gud som ikke tåler synd. Vi har tre salighets fiender som vil prøve å ta fra oss troen, djevelen, verden og vårt eget kjød. Djevelen kan komme til oss som en listig slange, som han gjorde det i Edens have. Han sa til Eva: Har Gud virkelig sagt at I ikke må spise av noe tre i haven? Skal vi ta det så nøye, alt som står i Bibelen? Er det ikke noe som er mindre viktig. Men Jesus ber oss om å ta vare alt han har sagt. Lær dem å holde (ta vare på) alt det jeg har befalt jer, sier han i misjonsbefalingen (Matt 28). Dersom I bliver i mitt Ord, så er I mine disipler, sier Jesus i Johs 8.
Våk og bed Fordi vi står fare for å falle fra troen, våre salighetsfiender, djevelen, verden og vårt eget kjød frister og lokker oss, så sier Jesus: Våk, våk og be forat I ikke skal falle i fristelse, ånden er villig, men kjødet er skrøpelig. I liknelsen hører vi alle brudepikene sovnet. Det står: De blev alle sammen døsige og faldt i søvn (v 5). Søvn er altså noe som lett kan ramme alle troende. Derfor sier Jesus til sine disipler, i Luk 21: Tag jer i agt, så jeres hjerte ikke sløves. Og han nevner bl a dagliglivets bekymringer. Alt som har med dette liv å gjøre blir så altoppslukende, at vi glemmer at der er et liv etter dette. Vi skal selvsagt gjøre alle de ting som hører denne verden til, gå på skole, gå på arbeid, drive våre forretninger, sørge for våre barn osv. Paulus taler om å bruke denne verden. Men samtidig skal vi være som om vi ikke bruker den. En kristen, har sitt hjerte i himmelen, samtidig som han gjør sitt arbeid her på jord. Han venter på sin Herre, at han skal komme tilbake og hente oss hjem til seg.
Å vær rede Vi har hørt om frafallets fare, vi hørte om de fem brudepiker som ikke lenger hadde olje på lampene, ikke lenger hadde troen og den hellige ånd, og om at de møtte en lukket dør. Og vi hører om faren ved å falle i åndelig søvn. Derfor taler Jesus i vår tekst om å våke og være rede, være parat til han kommer. Jesus sier « De, der var rede, gik med ham ind i bryllupssalen» . Og han sier til slutt i vår tekst: «Våg derfor, for I kender hverken dagen eller timen.» Hva er det å være våken og være rede? Det er å leve i Guds ord, og dermed stadig være under påvirkning av lov og evangelium. For Guds ord består av lov og evangelium. Loven dømmer oss, men evangeliet frigjør oss. Loven døder oss, åndelig talt, evangeliet gir oss liv. Loven tar fra oss all trøst. Evangeliet giver oss all trøst. Å være rede er stadig å få påfyll av nådens olje. Nådens olje kan bare fylles i kar (kanner) som har behov for nåde. Derfor skal vi høre Gud hellige lov: «Du skal og du skal ikke». Vi bliver stadig dømt av Guds lov. For loven krever, som vi vet, ikke bare en ytre rettferdighet. Loven krever at vi elsker Gud, som det står: af hele dit hjerte og af hele din sjæl og af hele dit sind og af hele din styrke, og din neste som dig selv. Loven peker på våre forsømmelser, vår feighet, vår mangel på frimodig bekjennelse, på vår åndelige lathet og dovenskap osv «Loven anklager alltid «sa Philipp Melanchthon, Luthers medarbeider. Den gir oss ingen trøst, men bare fortvilelse, men loven driver oss til Kristus hvor vi får all trøst. Kun hos Ham finner vi hvile og fred, fordi han frelste oss med sin lidelse og død på korset for oss, hvor han tok straffen for alle våre synder, «Se der Guds Lam som bærer verdens synd», også dine og mine synder. Daglig må loven få vise oss at vi er fortapte syndere som ikke fortjener annet enn Guds vrede og straff. Hver aften kan vi få komme frem for Guds nådetrone og bekjenne vår synd og skyld, som det står i en liturgisk aftenbøn: Jeg bekjenner innfor deg, hellige og rettferdige Gud, at jeg idag ofte og på mange måter har krenket deg med tanker, ord og gjerninger og er skyldig til dom og straff. Se til meg i barmhjertighet, og forlat meg mine overtredelser for Jesu Kristi skyld. Og så står der videre i denne aftenliturgi: Herren forlate deg alle dine synder og føre deg til det evige liv. Han tilgiver deg dine synder, på nytt og nytt. Han sier: Sønn, datter!Vær frimodig. Dine synder tilgives deg. Om dine synder er som purpur, så skal de bli hvite som se. Om de er som skarlagen, skal de bli som den hvite ull, sier Esajas (Es 1,18). Ja, Guds rike er et nåderike, et syndsforlatelsens rike. Der er det godt å leve! Så får vi leve daglig under lovens tukt over våre synder, og i Guds nåde og syndstilgivelse for Jesu skyld. Dette er å være rede. Da kan vi møte vår brudgom, den Herre Jesus Kristus, når som helst. Når Han kommer for hente oss så vil han si til oss: Kom, I som er min faders velsignede, og tag det rige i arv, som er bestemt for jer, siden verden blev grundlagt (Matt 25,34). Vi får gå med ham ind i bryllupssalen. Det er noe å se frem til! Da skal vi for alltid være med Herren, befridd fra vårt onde og bedrageriske kjød. Da er det ikke lenger noen strid og kamp mot synden og mot søvnen. Da er vi fridd i fra alle farer som truer - både fra vårt eget onde kjød, fra djevelen og denne verden. Da skal vi få prise hans navn av et rent hjerte i en evig salighet hos Gud i himmelen. Vi får sånn som de fem kloge brudepiker gå med ham ind i bryllupssalen , den evige salighet. Dette får vi oppleve ene og alene fordi han er vår rettferdighet, han har tilgivet oss alle våre synder, for sin egen døds og lidelses skyld. Priset være hans navn! Amen
|
