Forside www.vivit.dk
Oversigt - Søgemaskine

Forklarelsen på bjerget


hør prædiken
hør gudstjeneste

Sidste søndag efter Hellig 3 Konger, 10. februar 2019 i København, Sigmund Hjorthaug. 

Matt 17,1-9
Seks dage efter tog Jesus Peter og Jakob og hans bror Johannes med sig og førte dem op på et højt bjerg, hvor de var alene.  Og han blev forvandlet for øjnene af dem, hans ansigt lyste som solen, og hans klæder blev hvide som lyset.  Og se, Moses og Elias kom til syne for dem og talte med ham.  Så udbrød Peter og sagde til Jesus: »Herre, det er godt, at vi er her. Hvis du vil, bygger jeg tre hytter her, én til dig og én til Moses og én til Elias.«  Mens han endnu talte, se, da overskyggede en lysende sky dem, og der lød en røst fra skyen: »Det er min elskede søn, i ham har jeg fundet velbehag. Hør ham!«  Da disciplene hørte det, faldt de ned på deres ansigt og blev grebet af stor frygt.  Men Jesus gik hen og rørte ved dem og sagde: »Rejs jer, og frygt ikke!«  Og da de løftede deres blik, kunne de kun se Jesus alene. Mens de gik ned fra bjerget, befalede Jesus dem: »Fortæl ikke nogen om dette syn, før Menneskesønnen er opstået fra de døde.«

Vi feirer idag sidste søndag i Helligtrekongertiden. Vi kaller også denne tid for Åpenbaringstiden. Denne tid i kirkeåret begynner med at Jesus åpenbarer seg for de første hedninger, dvs de vise menn fra Østerland. Den fortsetter med at Jesus åbenbarer seg som tolvåring i templet, hvor man undrer seg over hans forstand og hans svar – og den fortsetter videre med at han åbenbarte sin herlighed under bryllupet i Kana, der han gjorde vann til vin. Denne dag må vel kalles et højdepunkt i Åpenbarings tiden. Vi hører her hvordan Jesu skikkelse ble forklaret/forvandlet. Hans ansigt lysede som solen, og hans klæder ble hvite som lyset. Vi får også høre om to herliggjorte skikkelser fra GT, Moses og Elias. Både Matteus, Markus og Lukas forteller om denne hendelse på bjerget – Lukas litt annerledes enn Matteus og Markus.

Jesus tok tre av sine nærmeste disipler med opp på et højt bjerg for at bede. Jesus brukte ofte natten til at bede til Gud – alene. Denne gang var han ikke alene, han hadde med seg tre av sine disipler- Peter, Jakob og Johannes. Det var mens han bad der opp på bjerget– forteller Lukas – at en forvandling skedde med ham: Hans ansigt lyste som solen, og hans klæder blev hvide som lyset. Under sitt jordliv gav Jesus afkald på sin himmelske herlighets skikkelse og tok på seg en jordisk tjeners skikkelse. Fra evighed hadde han som Guds Søn en gudommelig herlighet. Han var i Guds skikkelse, men gav afkald på det, tog en tjeners skikkelse på og blev mennesker lig. (Fil 2) Men her på bjerget lot han disiplene få se ham i den herlighed som han hadde hos sin Fader, med denne gang som Menneskesønnen, en herlighet som han hele tiden hadde mens han var på jord, men som var skjult under hans ringe menneskelige skikkelse. Han blev forvandlet. Hans ansigt lyste som solen, og hans klæder blev hvide som lyset. Dette skedde for det første for Jesu egen skyld. Han var på vei til Golgata, hvor han skulle lide den mest forsmedelige død, døden på et kors. Men her fikk han en forsmak på den himmelske herlighet han skulle få komme til, men da som den herliggjorte Menneskesønn – efter å fullbyrdet sin frelsesgerning – å lide og død for hele verdens synd.

Moses og Elias kom begge ned fra den himmelske herlighet og talte med Jesus. Hvorfor nettopp disse to? Moses representerer «Loven», dvs de fem Mosebøger og Elias «profetene», dvs resten av GT. Man omtaler jo ofte hele GT som loven og profetene. Sammen representerer de Guds forberedende frelsesplan i GT. De kom for å tale med Jesus, og Lukas forteller hva de talte om, Jesu forestående lidelse og død. Det som hadde vært Guds frelsesplan fra evighed av og som vi på nytt og på nytt leser om i GT, like fra det første løftet som ble givet til de første mennesker på jord - om kvinnens sæd som skulle knuse slangens hode. Moses og Elias talte med Jesus om den udgang, han skulle opfylde i Jerusalem, sier Lukas. Trøsten for Jesus var at han skulle få se frukter av sitt frelsesverk, nemlig de manges menneskers frelse. Når hans sjel bar frem skyldoffer, skulle han se afkom og leve lenge, og Herrens vilje skulle lykkes ved hans hånd, Es 53,10. «Afkom» betyder her de mange frelste sjele. De er frukterne av hans lidelse og død. At det var nettopp Moses og Elias som kom til ham, kunne også være trøst og styrke for Jesus med tanke på at Elias ble rykket op til himlen, i en ildvogn. Jesus skulle også bli rykket op til himlen – det skjedde 40 dager efter hans opstandelse. Moses blev begravet av Herren selv, ingen vet hvor hans grav er idag. Men Herren tok seg av ham. Således var også Jesus i Faderens varetekt og omsorg i sin død – da han ble lagt i grav.

Men denne hendelsen på bjerget skedde ikke bare for Jesu skyld, den skedde også for disiplenes skyld. Disiplene skulle snart få oppleve at deres Mester og Herre ville bli fanget som en forbryter, og lide den mest forsmedelige død, men nå fikk de se ham i hans herliggjorte skikkelse. Efter sin lidelse og død ville han blive ophøjet og skænket navnet over navne, forat i Jesu navn hvert knæ skal bøje sig, i himlen og på jorden og under jorden, og hver tunge bekende: Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære. Jesu apostler skulle selv en dag lide og dø, de fleste apostler led martyrdøden. Med tanke på Jesu herliggjorte skikkelse og de to herliggjorte personer fra GT, Moses og Elias, kunne de se frem mot den evige herlighet som ville blive dem til del efter deres død.

Dette er også til stor trøst for oss. Vi skal også bli herliggjorte en dag. Vi skal få se ham som han er, og blive ham lik – i den evige salighet – befriede fra vår dødelige krop med alle dens plager, og for evig ha en herliggjort, fullkommen krop. Han skal forvandle vort fornedrede legeme og give det skikkelse som hans herliggjorte legeme med den kraft, hvormed han kan underlegge sig alt, Fil 3,21.

Da de tre disiple fikk se Jesu herliggjorte skikkelse, og likeledes Moses og Elias, utbryter Peter Herre, det er godt, at vi er her. Hvis du vil, bygger jeg tre hytter her, én til dig og én til Moses og én til Elias Han vidste nemlig ikke, hvad han skulle sige, for de var helt forfærdede (forteller Markus). Moses og Elias var i ferd med forlate dem (sier Lukas), men det må ikke skje, tenker Peter. Lad os bygge tre hytter - en til Moses, en til Elias og en til Jesus, så kan vi alle bare blive her! For her er det dejlig at være! La oss blive her! Men hva da med fullførelsen av Guds frelsesplan? Jesu lidelse og død for vår skyld! Nei, det var uforstand av Peter å si dette, og han blir da også avbrutt! Mens han - Peter -endnu talte, se, da overskyggede en lysende sky dem, og der lød en røst fra skyen: »Det er min elskede søn, i ham har jeg fundet velbehag. Hør ham! Gud selv bryter Peter av - i hans talestrøm - og sier om sin Søn: Hør Ham! Lær av Ham! Dine mange påfunn er ikke til noen hjelp Peter, men hør på min Søn! Det er min elskede søn, i ham har jeg fundet velbehag. Lær av Ham. Har ikke Jesus nettopp fortalt deg, Peter, hva som snart skal skje! Han har jo nettopp sagt deg det – ja det er kun seks dager siden - at han skulle lide og dø!

Ja, også den gang hadde Peter helt andre ideer om hva Jesus skulle gjøre. Peter sa – ja han irettesatte Jesus – og sa: Sådan må det aldri gå dig! At du skal lide og dø! Dette må aldri skje deg! Og Jesus måtte si disse hårde ord til Peter: Vig bag, Satan, du vil bringe mig til fald. For du vil ikke hva Gud vil, men hva mennesker vil! Jesus var kommet til jord for å bli Guds offerlam. At lave om på det, betød at ikke noen i hele verden kunne frelses! Nei, de kunne slett ikke blive der på bjerget. Moses og Elias, kunne heller ikke forblive der. De tilhørte herligheten – de tilhørte en annen verden, den himmelske.

Gud sa: Det er min elskede søn, i ham har jeg fundet velbehag. Dette blev også sagt ved Jesu dåp, da han blev døpt av døperen Johannes – og sto ved indgangen til sin virksomhet. Nå gjentar Gud dette – lige før avslutningen av Jesu virksomhet, lige før hans lidelse og død på korset for våre synder. Ja, han er det rene og fullkomne offerlam som skulle lide og dø en stedfortredende død for oss. Og leve det stedfortredende liv for oss. I ham har Gud velbehag. Og nå har Gud velbehag i dig og meg fordi Jesus er vor stedfortreder. Hans fullkomne rettferdighet er vår fullkomne rettferdighet. Gud har velbehag i oss for Jesu skyld.

Disse tre disiple, som Jesus tok med seg opp på bjerget, Peter Jakob og Johannes, skulle være vidner om denne hendelse. Men ikke før Jesus hadde stått opp fra de døde. Men da fortalte de det sikkert mange ganger. Det som skedde her på bjerget, skriver Peter om i sitt 2. brev – som vi også leste i dagens episteltekst:

For det var ikke udspekulerede fabler, vi byggede på, da vi forkyndte jer vor Herre Jesu Kristi magt og hans komme, men vi havde med egne øjne set Jesu majestæt.  For han modtog ære og herlighed af Gud Fader, da der lød en røst til ham fra den ophøjede herlighed: »Det er min elskede søn, i ham har jeg fundet velbehag.« Denne røst har vi selv hørt lyde fra himlen, mens vi var sammen med ham på det hellige bjerg.

Men vi skal merke oss det som Peter sier videre i dette brev. Det var ikke nok for dem som leste Peters brev å få vite at Peter hadde sett Herrens herlighet på bjerget, og hadde hørt Herrens røst fra himmelen. Peter henviser til Skrifterne – til profeternes tale i GT, forat deres tro skulle henge fast ved Guds ord og ikke i opplevelser og erfaringer. Han sier:

Så meget mere fast står profeternes tale for os, og den gør I ret i at være opmærksomme på som på en lampe, der skinner på et mørkt sted, indtil dagen bryder frem, og morgenstjernen stiger op i jeres hjerter. 

Vi ser at Jesus gjør dem samme for de to disiple på vei fra Jerusalem til Emmaus påskedag. Jesus kommer og går sammen med dem. Men han sier ikke til dem: Se her er jeg. Jeg er oppstått! I må bare tro det når I nå ser meg! Nei, han viser til Skriftene. Han begyndte med Moses og alle profetene og utla for dem hva der sto om ham i alle skriftene. Det blev et bibelstudium og en innføring i Bibelens ord der på vejen til Emmaus. Senere sier disse to disiple til hinanden: Brente vore hjrter ikke i os, mens han talte til os på vejen og åbnede Skriftene for oss. Vår tro får ikke henge fast ved opplevelser og erfaringer. Men ved Ordet alene. Og Ordet er det som giver oss brennende hjerter, når vi får se Jesus i Ordet. Når skriftene blir utlagt for oss og vi ser hva som er skrevet om ham. Det er det som bærer og holder oss oppe og bevarer vår tro på ham. Gode opplevelser kan vi ha, men de er ikke varige og bærekraftige. Det er det kun Guds Ord som er!

Efter denne sterke opplevelsen på bjerget blir med ett alt som før. Disiplene ser kun Jesus alene. De var blevet grepet av stor frygt og hadde falt ned på sitt ansikt i møte med det hellige! Men Jesus rører ved dem og sier til dem: »Rejs jer, og frygt ikke!«  Og da de løftede deres blik, kunne de kun se Jesus alene.  Sådan ser vi også Jesus. Vi ser ham i Skriften. Det er det bibellesningen er til for, det er det forkynnelsen er til for, det er det dåp, skriftemål og nattverd er til for - at vår tro skal få henge fast ved ham alene. Vi ser hen til ham som er troens opphavsmann og fullender, som for den glædes skyld som ventet ham, utholdt korset uten å uten å ense dets skam nu sidder på højre side af Guds trone. Troens opphavsmann og fullender. Det er Ham alt dreier seg om. Ham være ære i all evighet!

Lovet være du Gud og velsignet i all evighet som med ditt ord har trøstet, lært, advart og formant oss. Må ditt ord stadfestes i våre hjerter så vi ikke blir glemsomme hørere, men stadig vokser i tålmodighet inntil enden og så tilslutt blir evig salige ved din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre. Amen

Tilbage til prædiken-oversigtDen evangelisk-lutherske Frikirke.. post@vivit.dk