Fra krybben til korset
Preken, København, julaften 2014, Sigmund Hjorthaug
Lukasevangeliet 2,1-14
Og det skete i de dage, at der udgik en befaling fra kejser Augustus om at holde folketælling i hele verden. Det var den første folketælling, mens Kvirinius var statholder i Syrien. Og alle drog hen for at lade sig indskrive, hver til sin by. Også Josef drog op fra byen Nazaret i Galilæa til Judæa, til Davids by, som hedder Betlehem, fordi han var af Davids hus og slægt, for at lade sig indskrive sammen med Maria, sin forlovede, som ventede et barn. Og mens de var dér, kom tiden, da hun skulle føde; og hun fødte sin søn, den førstefødte, og svøbte ham og lagde ham i en krybbe, for der var ikke plads til dem i herberget.
I den samme egn var der hyrder, som lå ude på marken og holdt nattevagt over deres hjord. Da stod Herrens engel for dem, og Herrens herlighed strålede om dem, og de blev grebet af stor frygt. Men englen sagde til dem: "Frygt ikke! Se, jeg forkynder jer en stor glæde, som skal være for hele folket: I dag er der født jer en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren. Og dette er tegnet, I får: I skal finde et barn, som er svøbt og ligger i en krybbe." Og med ét var der sammen med englen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: Ære være Gud i det højeste og på jorden! Fred til mennesker med Guds velbehag!
Juleevangeliet er en vakker fortelling. Vi er betatt av evangeliets skjønnhet. Juleevangeliet høres i disse dager på mange språk over hele verden. Det er velkjente, kjære ord, som vi forbinder med jul. Men om fortellingen er vakker, så er de fakta som ligger bakom fortellingen ikke så vakre. Keiser Augustus, hadde gitt befaling om at absolutt alle i hans store rike skulle registreres. Denne registrering skulle foregå i den by man opprinnelig kom fra. Det kunne ikke utsettes. Det skulle skje umiddelbart. Derfor måtte Josef ta med seg Maria, som var høygravid på en strabasiøs reise fra Nasaret til Betlehem. Når de kommer til Betlehem, hva skjer så? Ja, alle kjenner historien. Maria måtte føde sitt barn i en stall. Særlig hygienisk var det ikke, og alle som har vært i en stall vet at det lukter ikke særlig godt der. Et sted måtte hun legge barnet. Og så tar de en krybbe, som dyrene spiser fra, og bruker den som barneseng. Vi ser allerede her Guds Sønns dype fornedrelse. Han som var hos sin Fader i himmelen, hadde tjenende engler rundt seg. Han fødes som et lite hjelpeløst menneskebarn av en fattig jomfru, og fikk en krybbe som sitt første hvilested. De var fattige, Josef og Maria. Hadde de hatt mange penger, skulle det nok lykkes dem å få kjøpt seg et sted å overnatte i Betlehem. Men nå måtte de ta til takke med en illeluktende stall.
Dermed sannes det ord som Paulus sier i sitt annet brev til Korinterne:
I kende jo vor Herres Jesu Kristi nåde, at han for jeres skyld blev fattig, da han var rig, for at I ved hans fattigdom skulde blive rige.Jesus var fattig hele sitt liv. I sitt voksne liv hadde han ikke noe eget hus og hjem.
Han sier i Luk 9: »Ræve har huler, og himlens fugle har reder, men Menneskesønnen har ikke et sted at hvile sit hoved.«Dette svarte han en som med iver og begeistring sa: Jeg vil følge deg, hvor du end går hen. Jesus måtte minne denne ivrige og entusiastiske mann om at det slett ikke var noe luksuriøst liv og følge ham. Det er sang som handler om at Jesus ikke eiet noe her i verden, men måtte låne det han hadde brug for. Da han ble født, måtte der lånes både stall og krybbe.
De lånte en krybbe å legge ham i
Og dertil litt halm og stråDa han skulle ride som konge inn i Jerusalem Palmesøndag måtte han låne det esel han skulle ride på.
De lånte et esel på bjergets sti
Til kongen å ride påMen var det da ikke noe som var hans eget? Jo, sier denne sang:
Men korset han bar og den blodige krans var hans
Det står videre i denne sang:
De lånte fem byggbrød da sulten var streng
På bjergets gresskledde skrent
De lånte to fisk av en ukjent dreng
Disiplene hadde sendt
Men korset han bar og den blodige krans var hansHan lånte en båt i en fiskerby
Og talte til skaren fra den
En vindfallen hytte til nattely
For seg selv og tolv hjemløse menn
Men korset han bar og den blodige krans var hansHan lånte en sal da hans dag var forbi
å duke et nadverdsbord
Og endog den grav som de la ham i
var lånt på en fremmed manns jord
Men korset han bar og den blodige krans var hansMen så kommer der en stor forandring i siste vers. Om kors og tornekrans sies det:
Men nei, når jeg ser denne tornekrans
Og rett bliver korset var
Da ser jeg så grant det var ikke hans
Nei, det var min byrde han bar
Det kors hvor min Frelser har kjempet og lidt var mitt!Som vi sa før så er juleevangeliet er en vakker fortelling, og det blir lett noe idyllisk over dette med jul og julekrybbe. Men til dette er å si to ting:
Derfor hører krybbe og kors sammen. Vi kan ikke tale om krybben og Jesu fødsel uten samtidig å nevne korset. Hvorfor? Fordi Guds ord sier: Den som synder skal dø. Men Jesus gjorde ingen synd. Hvorfor skulle han så dø? Det var fordi han døde i stedet for oss, for at du og jeg skulle slippe å dø.
Visst må vi alle dø. Men døden er blitt til liv. Fordi vi ved å dø får komme til himmelen og ha evig liv. Jesus døde i vårt sted. Jesus åpnet veien til himmelen ved å dø på et kors for oss. Så nå er himmelen åpen for alle, også for deg, samme hvem du er og hva du har gjort. Kristus kom til verden som hele verdens stedfortreder. Han kom for å dø vår død. Og han kom for å leve vårt liv.
Men da tidens fylde kom, sendte Gud sin søn, født af en kvinde, født under loven, for at han skulle købe dem fri, der var under loven, forteller Bibelen oss. Gal 4,4. Han blev omskåret på den åttende dag. Han gikk med sine foreldre, Maria, hans mor og Josef, hans fosterfar, hjem til Nasaret og var dem lydig. Lydig – ikke bare ytre sett, men hans sinn og tanker var fullkomment gode, uten syndige tilbøyeligheter.
Det kan være vanskelig for oss å sette oss inn i hvordan et sådant lydig og fromt barn kan være, særlig i vår tid, hvor det nærmest blir regnet for normalt å gjøre opprør mot sine foreldre, opprør mot alt som smaker av autoriteter. Men Jesus gik frem i visdom og vækst og yndest hos Gud og mennesker. Luk 2, 52. Han var sådan som Gud krever av oss at vi skal være, men aldri makter. Fordi Jesus var fullkomment god, så sier hans Fader, den hellige Gud, om ham, ved hans dåp: Det er min elskede søn, i ham har jeg fundet velbehag, Matt 3,17.
Kan Gud si det om deg og meg? Nei. Fordi vi har syndet og står æreløse overfor ham. Men Jesus gjorde aldri synd. Han oppfylte alle bud til punkt å prikke. Han var fullkomment god. Men du og jeg får eie hans lovoppfyllelse. Det er derfor vi får kalles rettferdige. Vi er rettferdige fordi vi får eie Jesu rettferdighet. Vi bliver aldri rettferdig for Gud med å streve efter å holde hans bud. Vi kan aldri blidgjøre Gud med våre bønner eller med et fromt liv. Det er kun en som har blidgjort Gud. Det er Jesus. Dette er viktig å høre, fordi det hurtig sniker seg inn en allmennreligiøs tanke hos oss, at Gud er mer tilfreds med oss når vi har gjort gode ting enn onde.
Men sådan er det ikke. Det er kun sin sønn Gud er tilfreds med. Jesus er vår stedfortreder. Gud ser på Kristus i stedet for oss, han regner oss for rettferdige, hellige og gode – ikke fordi vi holder mål. Nei, det er kun fordi vi får eie Kristi liv. Det liv han levet fra vugge til grav. Ja, like fra han var et foster i Marias liv var han vår stedfortreder. Jesus kom til verden som vår Frelser og Stedfortreder. Nå kan alle som tar sin tilflukt til ham få være Guds barn, og være under Guds godhet og velbehag for Jesu skyld. Amen.