  Preken 14. s e trin, 10. sep. 2023 i Aarhus. Sigmund Hjorthaug Tekst Luk 17,11-19 Evangelieteksten idag er Jesu helbredelseav de ti spedalske. Jesus er på vei, til Jerusalem, det er hans «dødsreise». Det er siste gang han er på vei til Jerusalem, og han skal lide og dø for våre synder. Han går langs grensen mellom Samaria og Galilea, og på vei inn i en landsby, vi vet ikke hva den heter, der møtte han ti spedalske. I norsk bibel står der: «Det kom ti spedalske mot ham» Dette at de spedalske «kom imot Jesus» har inspirert tekstforfatteren til denne søndags kantate av Bach. Han ser for seg seg hvordan de spedalske med iver oppsøker Jesus. De har hørt ryktet om ham. De vet han kan helbrede. Og at han kan frelse dem fra synden. I hvert fall en av disse ti har forstått at Jesus er Frelseren, for Jesus sier om ham i slutte av vår tekst: ”Stå op og gå herfra! Din tro har frelst dig.« Han hadde forstått at Jesus ikke bare kunne helbrede ham fra fysisk sykdom, men han kunne frelse hans sjel. Og han kom tilbake og ”kastede sig på sit ansigt for Jesu fødder og takkede ham” Han takket ikke bare for at han var blitt helbredet, men også, og aller mest, fordi Jesus var hans Frelser. For Jesus sier «Din tro har frelst deg». Nå kom disse ti henimot Jesus og i dagens kantate av Bach sies det at de «haster med svake, men ivrige føtter» mot Jesus. Og Bach maler dette levende med sin musikk som illustrerer de spedalskes iver, hvordan de på tross av sine svake føtter, nærmest løper henimot mot Jesus! Det synges: «Vi haster med svake, men ivrige føtter, De har hørt ryktet om Jesus, at han kan hjelpe så de synger videre: «Du søker de syke, de svake og arme!Å hør, ja hør hvordan vi roper til deg om hjelp ! De spedalske var svake, pga den fryktelige sykdom de var preget av, og samtidig ivrige etter å få komme nær Jesus, men de visste at de måtte holde seg på lang avstand fra ham, så de må rope til Jesus: Hør hvordan vi roper til deg om hjelp, synges det. De ti spedalske ropte: »Jesus, Mester, forbarm dig over os!« Det samme rop har vi når vi kommer til gudstjeneste. Vi kommer til kirken på «svake føtter» pga våre synder, fordi vi har bruk for syndenes forlatelse! Og vi roper, i sang eller vi sier det i kor, som noe av det første vi gjør i gudstjensten: «Herre forbarm deg over oss, Herre forbarm deg over oss,» et rop som man har brukt i kirken i til alle tider, på gresk «Kyrie eleison» (Kyrie betyr Herre og eleison betyder forbarm deg over oss). «Herre forbarm deg over oss», ropte de spedalske til Jesus. Og vi hører i Bachs musikk en glad fortrøstning hos de spedalske om at Jesus virkelig kan hjelpe. Hør denne sang i søndagens kantate på vår kirkes hjemmeside, vivit.dk, og legg merke til hvilken enestående forkynner av evangeliet Bach er gjennom sin musikk. F eks når det synges «Vi haster... til hjelpen hos deg!» så fremhever Bach gjennom sin musikk, ordene «hos deg, hos deg og peker på Jesus som virkelig har hjelp å gi, og som er den eneste som kan hjelpe! Da Jesus så de spedalske , sagde han: »Gå hen og bliv undersøgt af præsterne !” De som skulle bli undersøkt av prestene var de som ikke lenger var spedalske, så prestene kunne bekrefte og erklære at de var raske, og nå kunne gå fritt rundt i samfunnet. Som spedalsk i Israel kunne man ikke det. Den gang ble man fullstendig isolert fra samfunnet, de ble utstøtt fra fellesskapet, og de ble betraktet som fôrbannet av Gud. De spedalske måtte gå med bjelder på seg for å varsle mennesker som kom i nærheten av dem. De måtte rope: «Uren uren!» når de så noen. De ble isolert også fra sine nærmeste. Når de var på vei til å dø så kunne ingen av de nærmest være hos dem. Noe av det samme kunne vi oppleve i Corona tiden, hvor man ikke kunne ha sine nærmeste rundt seg på grunn av smittefare. De ble ensomme med sin sykdom. Nå sier Jesus tl disse ti spedalske: ”Gå hen og bliv undersøgt af præsterne” De spedalske så på seg selv, på sine byller og sår, og hud som var helt ødelagt. Og så sier Jesus at de skal gå til prestene! Det kan jo ikke stemme! Vi er jo ikke raske! Men de gikk likevel – på Jesu ord. Det minner om fortellingen om d en kongelig embedsmand, hvis søn lå syg i Kapernaum Han ba Jesus om å komme hjem til ham for at han skulle helbrede hans sønn, som lå for døden. «Han sa: Herre, kom med derned, før mit barn dør.« Jesus sagde til ham: »Gå hjem, din søn lever.«Manden troede Jesus på hans ord og gik; og allerede mens han var på vej hjem, kom hans tjenere ham i møde og fortalte, at hans dreng var i live.» Han gikk på Jesus ord og løfte! De ti spedalske hadde ikke fått noe løfte på den måte som d en kongelig embedsmand fikk. Jesus sa kun til de spedalske: ” Gå hen og bliv undersøgt af præsterne.” Og de gikk på Jesu ord. Dette vil Jesus lære også deg og meg. Han vil lære oss å tro uten å se. Tenk på hva han sa til tvileren Thomas, han som ikke ville tro at Jesus hadde stått opp fra de døde. Thomas sa " Hvis jeg ikke ser naglemærkerne i hans hænder og stikker min finger i naglemærkerne og stikker min hånd i hans side, tror jeg ikke» Jesus viser seg for Thomas åtte dager senere og sier til ham: Ræk din finger frem, her er mine hænder, og ræk din hånd frem og stik den i min side, og vær ikke vantro, men troende.« Thomas svarede: »Min Herre og min Gud!« Jesus sagde til ham: »Du tror, fordi du har set mig. Salige er de, som ikke har set og dog tror .« Paulus sier: «Vi vandrer i tro og ikke i beskuelse» ”Vi lever i tro, ikke i det, som kan ses”. 2. Kor 5,7
Og det står videre: ” Og mens de var på vej derhen, blev de rene.”
Spedalskhet er en forferdelig sykdom, som vi har sagt før. Fortellingen om de ti spedalske fører tankene ikke bare til den fysiske lidelse det er å være spedalsk, men også til den lidelse å være åndelige spedalsk. Det Jesus er mest opptatt av når han møter mennesker, er at de skal bli frelst, bli evig salige. De har bruk å bli frelst fra sin åndelige spedalskhet. Sine synder. Han sier som det siste i vår tekst til ham som kom tilbake og takkede: Stå op og gå herfra! Din tro har frelst dig.« Tro på Jesus til evig frelse er meget større enn å bli helbredet fra en alvorlig sykdom. Helbredelse av sykdom varer kun er kort tid, så skal vi likevel dø, måske av en annen sygdom . Jesu frelse fra synden og fra den evige fortapelse, derimot, varer evig. Vår åndelige spedalskhet er det samme som vårt syndeforderv. I Esaias, kap 1 leser vi: ”Hovedet er ét stort sår, hjertet er blevet sygt. Fra isse til fod er der ikke et helt sted, kun flænger, skrammer og åbne sår” Dette er ikke beskrivelse av fysisk spedalskhet, fysisk sykdom, men en beskrivelse av oss som syndere. Fysisk spedalskhet satte mennesker utenfor samfunnet, utenfor fellesskapet. Vår åndelige spedalskhet har satt oss uten for fellesskapet med Gud. Vi er under hans forbannelse. Vi blir født inn i denne verden med en fallen Gudfravendt natur!Et tydelig ord om dette har vi Rom 3. ”Der er ingen retfærdig, ikke en eneste. Der er ingen forstandig, ingen, der søger Gud. De er alle kommet på afveje, alle er fordærvede; ingen gør godt, ikke en eneste” Hvert eneste barn som blir født in i denne verden har dette syndeforderv i seg, noe som gjør at de er under Guds vrede. De arver syndefordervet fra deres foreldre, og de fra sine foreldre igjen. Synden har gått i arv helt fra Adams syndefall. Derfor kaller vi dette også for arvesynd. Hvordan blir de så Guds barn? Hva er redningen? At de blir båret til den hellige dåp, hvor de blir født på nytt, får en ny natur. Fordi vi blir Guds barn i den Hellige dåp, og får komme til himmelen når vi dør, kan du og jeg på nytt og på nytt glede oss over vår dåp, selv om vi ikke kan huske den fordi vi var for små, men vi vet at våre foreldre bar oss til den hellige dåp, til dette gjenfødelsens bad som Paulus taler om Titubrevet kap 3. I vår dåpsliturgi heter det: «Så bærer vi med takk og tro våre barn, syndige menneskebarn som de er, til den hellige dåp, forat de skal bli Guds barn og arvinger til det evige liv». Vi ble døpt, ikke bare til Kristus, men inn i Kristus, så vi fra dåpens stund er skjult i ham og i hans rettferdighet. Jeg kan så godt like at man på engelsk sier «Jeg er døpt inn i Kristus» (I am batized into Christ). På norsk og på dansk sier man at man er døpt «til Kristus», men «inn i Kristus» sier noe mer. Vi er ved dåpen «innpodet i Kristus». Når vi er i Kristus, ser Gud på oss med velbehag pga av Kristi rettferdighet som vi ble ikledd i dåpen. Og vi lever under Guds velsignelse, og ikke under hans forbannelse. Som der står Rom 8: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus». Vi ble ikledd Kristi rettferdighet og fikk alle våre synder forlatt, vi ble renset for våre synder, renset for vår åndelige spedalskhet, så vi ikke lenger er urene for Gud, men aldeles rene og skyldfrie for Ham i Kristus, vi ble renset for vår synd og urenhet gjennom den hellige dåp. Det står i Luthers Lille katekisme: «Hva giver eller gavner dåpen? «Den virker syndernes forladelse, genløser fra døden og Djevelen. Og giver alle dem som tror det, den evige salighed, således som Guds ord og løfte lyder: Den som tror og bliver døpt skal frelses, men den der ikke tror, skal dømes» Så derfor kan vi glede oss hver dag over vår dåp, for vi ble døpt inn i Kristus. Og vi kan bruke vår dåp som et skjold overfor Djevelen, vår anklager innfor Gud, som det står så finti salmen: « Alltid vil jeg glad bekjenne: Jeg er døpt i Jesu navn!» I den engelske utgave av salmen står det i et vers: «Satan, hør dette budskap, denne proklamasjon: Jeg er døpt inn i Kristus! Stopp dine onde anklager” (Satan, hear this proclamation: I am baptized into Christ! Drop your ugly accusation) Vi kan løfte opp Kristi rettferdighet som et skjold mot djevelens anklager, og frimodig si til den Onde: Du har ingen rett til å anklage meg, for Jesus har tatt bort alle mine synder! Han har tatt dem på seg, og lidt straffen for dem og han har gitt meg sin rettferdighet som jeg kan skjule meg i. Jesus har tatt alt mitt, og jeg har fått alt hans. Det har skjedd et plassbytte, eller ombytning, som man også sier. Hvis djevelen kommer til oss og vil anklage oss for våre synder, kan vi si til ham: Du har kommet til feil mann! Du må gå til Jesus, for har tatt mine synder, jeg har dem ikke lenger! (Sangen jeg siterte dette vers fra, «Satan, hør dette budskap, denne proklamasjon: Jeg er døpt inn i Kristus» heter på engelsk “Gods own child I gladly say it,” og du kan finne den på Youtube, sunget av et barnekor akkompagnert av orgel og fløyte) Vi husker yperstepresten Josva i Det gamle Testamentet. Han ble anklaget av Satan. Men Herren irettesatte ham. ”Josva stod med snavsede klæder på. Da sagde englen til dem, der stod foran ham: »Tag de snavsede klæder af ham.« Til Josva sagde han: »Se, jeg fjerner din skyld fra dig og giver dig festklæder på.« Så sagde han: ”Sæt en ren turban på hans hoved”. De satte en ren turban på hans hoved og gav ham andre klæder på, mens Herrens engel stod der”(Zakarias 3,1 flg) Det er Kristi hvide retteferdighets drakt du er blevet ikledd. Derfor kan djevelen ikke anklage deg lenger. « Stopp dine onde anklaget, for jeg er døpt inn i Kristus» og er skjult i hans hvide rettferdighetsdrakt. La meg til slutt sitere det siste vers fra denne salme, som på norsk og dansk heter « Alltid vil jeg glad bekjenne: Jeg er døpt i Jesu navn!» Det siste vers lyder: «Dåpen gir meg her i tiden ankerfeste for min tro, Kan jeg stole på sin dåp? Ja! Det kan du! Amen.
|
