| Oversigt |
 |
Den gode del, som ikke skal bli tatt fra oss
Preken 15. s e trin, Sigmund Hjorthaug
Tekst: Luk 10. 38-42
Jesus er på vandring og tager inn til søstrene Martha og Maria, sannsynligvis var han trett og hadde behov for hvile, og da var det godt å få komme til gode venner og få slappe af.
At hans disipler var med, er ganske sikkert, så der var mange mennesker i det hus. Det er ikke underlig at Martha syntes det var travelt.
Hun irriterer seg over at hennes søster ikke hjelper til. Hun siger det til Jesus, og spør hva han synes om det.
Ja, egentlig bebreider hun Jesus for at han ikke sier til Maria at hun skal hjelpe til: "Herre, er du ligeglad med, at min søster lader mig være alene om at sørge for dig? Sig dog til hende, at hun skal hjælpe mig”
Jesu svar kender vi godt: Han bebreider ikke Maria, men Martha. Det kan virke underlig. Men hva er det Jesus vil si til Martha? Jesus svarer nemlig ikke på Marthas spørsmål. Men – som så mange gange før – bruger Jesus denne anledning til at komme inn på det som er viktigere enn alt annet. Både for Martha, for Maria, for hans disiple og for oss. Og hva er det? Det er å høre Guds ord. Han sier Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tages fra hende."
Hva er den gode del? Det er å lytte til Jesu ord. Og hvor viktig det er å høre hans ord, det understreker han ve å si: Ett er nødvendig! Et er fornødent.
Jesus sier i Johs 6: Mine ord er ånd og liv. Det greske ord som her er oversatt med ånd, betyr også luft. Likeså viktig som vi trenger ilt for at leve, like viktig er det å høre Guds ord for å leve, for bevare vårt åndelig liv. Mad kan man unnvære i rett lang tid – kanskje i flere uger, Vann kanskje nogle få dager. Men luft kan man overhodet ikke unnvære, det må man stadig innånde for å leve. Guds ord er også sammenlignet med mat, Jer 15,16: Jeg fandt dine ord og slugte dem ; dine ord blev til fryd for mig og til hjertets glæde,.
Jesus sier. Jeg er livsens brød; den som kommer til mig, skal ikke hungre, og den som tror på mig, skal aldri nogensinne tørste . Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om nogen spiser av dette brød, skal han leve evindelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv.
Guds ord er mat for vår sjel. På samme måte som kroppen trenger mat for å leve, så trenger vårt åndelig liv Guds ord for å leve, Og likesom vi er helt avhengig av ilt, for ikke å dø, så har vi bruk for Guds ord, for å bevare vårt åndelige liv
Derfor samles vi her i kirken for å høre Guds ord, Derfor leser vi Guds ord der hjemme. Det er nemlig sånn med Guds ord. at det ikke kun gir oss kunnskap, det er ikke kun informasjon som vi får, og så tenker vi at, nå har vi hørt det, nå behøver vi ikke høre det mer. Nei, for Gud virker gjennom sitt ord, Evangeliet er Guds kraft til frelse sier Paulus i Rom 1. Gjennom sitt Ord i Bibelen, virker Gud ved sin hellige Ånd i våre hjerter. Derfor skal vi stadig høre Guds ord. "Vend øret hit og kom til meg! Hør ! Så skal deres sjel leve . Og jeg vil opprette en evig pakt med dere, og gi dere Davids rike nåde, den visse." Esajas 55,3. "Hør så skal deres sjel leve!"
Hvordan det kan gå når vi ikke hører Guds ord, men er overlatt til oss selv og våre egne tanker, har vi et eksempel på i Den gammeltestamentlige tekst idag, Salme 73 av Asaf. Asaf syntes det var merkelig at det gikk de ugudelige så vel, Ja, han harmedes over de de ugudelige, Han sier: De har ingen kvaler. De har ingen nød! Om seg selv sier Asaf derimot:
Til ingen nytte holdt jeg mit hjerte rent og vaskede i uskyld mine hænder;
jeg blev dog ramt dagen lang og tugtet hver morgen .
Vi også kan bli plaget av sånne tanker som Asaf. Vi tenker: Hvor for skal jeg lide dette, når jeg er en kristen. De ikke-kristne har det jo så mye bedre enn jeg! Men når Asaf kom inn i Guds helligdom, han fikk høre Guds ord, han fikk sannheten å vite, Så forsto han at, selv om det gikk de ugudelige godt her i tiden, så ville det ikke gå dem godt tilslutt. Asaf sa: « Du stiller dem på glatte veje, du lader dem falde i fordærv .” dvs de gikk evig fortapt. Hva hjalp det da at de hadde lykke og gode dager mens de levde her på jord? Hva er det, mot en evighet i fortapelsen. Derfor sier Asaf: Jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd, du leder meg ve ditt råd, og deretter tar du meg opp i herlighet. Hva gjør det om vi skal lide en kort tid her på jord, når vi har en evig glede, en evig salighet i vente!
Ja, Asaf ble korrigert, og fikk hjelp av Guds ord når han kom i templet. Sånn får også vi hjelp når vi komme i kirke, og får høre Guds ord, og ikke bare går og kjemper med våre egne tanker.
Vi får så lett gale forestillinger om Gud, når vi går for oss selv med våre egne tanker. Men så får vi komme i kirken og får høre Guds ord lest og forkynt, og så får vi se det hele med Guds øyne, fra Guds perspektiv
Vi ser også i dagens lesning fra Apostlenes gerninger, om Filip og den etiopiske hofmand, hvordan Ordet gjør sin gjerning. Den etiopiske hofmand sitter i sin vogn og leser i Bibelen. Filip blir ført av Ånden til hans vogn, og han hører at han leser fra profeten Esaias. Filip sier til ham: Forstår du det du leser?Nei, sier hofmanden, hvordan kan jeg det når ingen veileder meg? Philip setter seg opp i vognen sammen med hoffmannen. Det den etiopiske hofmand leste var fra Esaias 53:
Som et får, der føres til slagtning,
som et lam, der er stumt, mens det klippes,
således åbnede han ikke sin mund . osv
Homanden spør: hvem taler profeten om? Er det om seg selv eller er det om en annen? Og ut fra dette skriftsted begynner Philip å undervise om Jesus. Hofmanden kom til tro på Jesus og ble døpt. Hvordan kan jeg forstå, sa hoffmannen, når ingen veilede meg? Sånn er det også med deg og meg, vi trenger hjelp til å forstå Guds ord, derfor har kirken hyrder og lærere, åndelige veiledere. Det er en Guds ordning, vi er ikke overlatt til oss selv. Prekenembetet er innstiftet av Gud, forat du og jeg skal få den rette veiledning i Guds ord.
Paulus sier til Titus: Jeg forlot deg på Kreta for at du skulle få orden på de ting som ennå mangler, å innsette eldste (prester) i hver by, slik jeg påla deg. Tit 1,5. Det er altså ikke noe vi kan velge fra eller til som vi vil. Noen tenker kanskje at vi trenger ikke en prest, vi kan lese Guds ord for oss selv, eller komme sammen med andre og lese Guds ord, vi behøver ingen prest, vi klarer oss selv. Det finnes dessverre dem som mener dette. Men de har Guds ord imot seg. Fordi det er som Paulus sier: Det mangler noe. Og det er at det innsettes prester, hyrder og lærere. Det er en Guds ordning. Til beste for oss.
Ikke alle skal være lærere, sier Paulus, men noen. Og disse er kalt av Gud gjennom menigheten til a forvalte Guds ord og sakrament. I Efeserbrevet sier Paulus: Og han har givet os nogle til at være apostle, andre til at være profeter, andre til at være evangelister og andre til at være hyrder og lærere for at udruste de hellige til at gøre tjeneste, så Kristi legeme bygges op. Ef 4,11-12. Gud har givet oss åndelige vejledere, hyrder og lærere for at Kristi legeme, dvs Jesu menighet på jord, hans kirke, skal bygges opp og bli utrustet til all god gerning. Derfor holder vi våre åndelige veileder høyt i ære, og takker Gud for dem, og ber om at han fortsatt må kalle prester i vår kirke, som forkynner Guds ord klart og rent, og forvalter sakramentene rett etter Guds ord og innstiftelse.
Maria har valgt den gode del , sa Jesus, det var å lytte til Jesu ord. Jesus er ikke fysisk iblant oss lenger, sånn at vi kunne, som Maria, sette oss ved hans føtter og suge til oss alt det han hadde å si. Men han ga oss Apostelembetet som på hans vegne skulle forkynne Guds ord. Han sa: Den som hører jer, hører mig. Så alt det som apostlene har skrevet ned i Det nye Testamentet det er Jesu ord. Og etter apostlene, ga han oss hyrder og lærere som skulle fortsette å forkynne hans ord. De skulle fortsette apostlenes arbeid, men til forskjell fra apostlene så er ikke hyrder og lærere åpenbaringsbærere, men de skulle videreføre det apostlene hadde forkynt. De skulle bringe apostlenes ord videre i slekt etter slekt.
Jesus efterlot oss ikke Faderløse da han for opp til himmelen. Han ga oss hyrder og lærere som skulle fortsette hans gjerning, på hans vegne, undervise, lære, formane, tilgive synder i hans navn, forvalte sakramentene, dåp og nattverd. Dette er Guds egen ordning og ikke et menneskepåfunn eller bare en tradisjon som vi fortsette å ha. Nei, det Guds vilje- Han ga oss hyrder og lærere av sitt ord for å utruste og oppbygge sin menighet, for at hans menighet skulle bevares til de nådde frem til det evige liv. Derfor setter vi prekenembetet, Guds gave og gode ordning for oss, umåtelig høyt og takker ham for det.
Jesus sa: Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tages fra hende. Maria hadde valgt den gode del, disippelplassen ved Jesu føtter, og den skal ikke tages fra henne, sier Jesus. Dette kan leses på to måter. Både som formaning og som det herligste evangelium.
1. Først som formaning
Ordene er jo rettet til Martha. Jesus sier, Martha, Martha du gjør deg strev og uro med mange ting, men ett er nødvendig. Marias har valgt den gode del som ikke skal tas fra henne. Pass på, Martha, at du du ikke tar fra Maria den gode del, og heller ikke tar fra deg selv den gode del, i all din travelhet. For ett er nødvendig (fornødent). Det er å høre Guds ord. Hør så skal din sjel leve! I Johs 8 sier Jesus: Hvis I bliver i mit ord er I sandelig mine disipler, og i Johs 15 hvor han taler om at han er det sanne vintre og vi er grener på ham, sier han: Bli i meg, så bliver jeg i jer, og i et par vers lenger ned i kapitlet presiserer han hva som menes at blive i ham, det er at blive i hans ord. Han sier: Dersom bliver i mig og mine ord bliver i jer, så bed om hva I vil. La mine ord blive i jer! Hva er Jesu ord? Ja, det vet vi så godt, det er alt som står i Bibelen, både i Det gamle og det Nye testamentet, Hele Bibelen er Jesu ord. Forbli i mitt ord, sier Jesus. Den gode del må ikke tas fra deg, du må ikke berøve deg selv plassen ved Jesu føtter, dvs at du ikke hører Guds ord forkynt eller leser det der hjemme. På denne måten kan Jesu ord til Martha oppfattes som formaning: Pass på at du ikke tar fra Maria eller deg selv den gode del, plassen ved Jesu føtter hvor du lytter til hans ord.
2. Men dette ord fra Jesus kan også leses på en annen måte, nemlig som det herligste evangelium.
Maria har valgt den gode del som ikke skal tages fra henne. Ingen skal kunne rive Guds ord fra henne, heller ikke fra deg. Det sørge Gud for. Han vil bevare sitt ord hos deg, og vi ber også i salmen vi sang: Behold os Herre ved ditt ord, la Ordet bli bevart i våre hjerter! Og det lover Gud: Ingen skal få rive deg bort fra Guds ord. Han vil ikke svikte deg eller forlate deg, han vil la sitt ord bo i ditt hjerte til daglig trøst og styrke. Ingen skal få ta den gode del fra deg. I Rom 10. står der: Sig ikke i dit hjerte: Hvem skal fare op til himlen, for at hente Kristus ned, eller hvem skal fare ned i afgrunnen –for at hente Kristus op fra de døde. Nei, for Ordet er dig nær, i din mund og i dit hjerte.
Og der i ditt hjerte vil Gud bevare sitt ord i deg, så du på nytt og på nytt blir trøstet ved hans salige ord, at du får være Guds barn for Jesus skyld. Du har forlatelse for alle dine synder for Jesu lidelses og døds skyld, du får alltid stå ikledd Kristi rettferdighet, du får ha trøst i all nød, for Jesus er med deg og hos deg hver eneste dag og sier: Se. Jeg er med deg alle dager, både de onde og gode dager er jeg med deg. Ja, hans godhed troskab skal følge deg– ja, efterjage dig, og du skal få bo i hans hus alle dine dage!
Sånn trøster han dig ved sitt dyrebare, umistelig ord, som ingen skal få ta fra deg. Det har han lovt. Maria har valgt den gode del som ikke skal tas fra henne. Det skjer ikke. Det sørger Gud for!
Amen