Forside www.vivit.dk
Oversigt over prædikener

Preken Midtfastesøndag 10. mars 2024, Sigmund Hjorthaug   Tekst Johs 6,24-37 Da skaren nu så, at Jesus ikke var der, og hans disciple heller ikke, gik de om bord i bådene og kom til Kapernaum og ledte efter Jesus. Og da de fandt ham på den anden side af søen, sagde de til ham: "Rabbi, hvornår er du kommet hertil?" Jesus svarede dem: "Sandelig, sandelig siger jeg jer: I leder ikke efter mig, fordi I fik tegn at se, men fordi I fik brød at spise og blev mætte. Arbejd ikke for den mad, som forgår, men for den mad, som består til evigt liv, den som Menneskesønnen vil give jer; for ham har Faderen, Gud selv, sat sit segl på." Så sagde de til ham: "Hvad skal vi gøre, for at vi kan gøre Guds gerninger?" Jesus svarede dem: "Guds gerning er den, at I tror på ham, han har udsendt." Da sagde de til ham: "Hvilket tegn gør du, så vi kan se det og tro dig?" Hvad kan du gøre? Vore fædre spiste manna i ørkenen, som der står skrevet: 'Brød fra himlen gav han dem at spise.' " Jesus sagde så til dem: "Sandelig, sandelig siger jeg jer: Moses gav jer ikke brødet fra himlen, men min fader giver jer brødet fra himlen, det sande brød. "For Guds brød er det, der kommer ned fra himlen og giver liv til verden." De sagde til ham: "Herre, giv os altid det brød!" Jesus sagde til dem: "Jeg er livets brød. Den, der kommer til mig, skal ikke sulte, og den, der tror på mig, skal aldrig tørste. Men som jeg har sagt til jer: I har set mig, og I tror ikke. Alt, hvad Faderen giver mig, skal komme til mig, og den, der kommer til mig, vil jeg aldrig vise bort.   Det store brødunder Jesus har nettopp gjort det store brødunder i ødemarken, hvor 5000 menn ble mettet av 2 fisker og fem små brød. Folket  ville umiddelbart gjøre ham til konge. Folket tenkte Jesus måtte da være den Messias de ventet på, som kunne gjøre sånne undere! Og de forventet også at han skulle befri dem fra Romernes herredømme. Nå skulle de bli frie, nå skulle alt bli godt! Men Jesus trekker seg tilbake like etter brødunderet. Det var ikke en sådan konge han hadde kommet for å være.  Også hans disipler så ut til å være med på denne begeistringsbølgen som var hos folket. Det kan vi se av et lite trekk fra et av evangeliene, at Jesus nærmest tvang disiplene til å sette seg i en båt og ta over på den annen side av Genesaretsjøen  Vekk fra folkemengden. Selv trakk han seg tilbake til fjellet, til bjerget, helt alene. Hvorfor denne tilbakeholdenhet hos Jesus? Nå hadde han jo suksess! Det er en årsak til det, og det er at jødene hadde en helt feilaktige oppfatninger av hvem Messias skulle være og gjøre, når han kom. Men Jesus kom ikke for å være en jordisk konge, Han var kommet for å være konge over deres hjerter. Han var kommet som Frelser for deres sjeler, og ikke som Frelser av land og folk. Derfor trakk han seg tilbake. Men folkemængden ga seg ikke.  Da skaren nu så, (leste vi) at Jesus ikke var der, og hans disciple heller ikke, gik de om bord i bådene og kom til Kapernaum og ledte efter Jesus. Der finder de ham og de siger til ham: "Rabbi, hvornår er du kommet hertil?" De hadde sett at Jesus ikke hadde gått ombord i båten sammen med disiplene, og de så kun en båt når de selv kom fram til Kapernaum, som lå  på den annen side av Tiberiassjøen/Genesaretsjøen. De forsto ikke hvordan Jesus hadde kommet seg over sjøen. Men vi vet at Jesus kom gående på sjøen, da disiplene var på vei i sin båt. De ble utsatt for en kraftig storm, og Jesus kom til dem på vannet, og sa "Frygt ikke. Det er meg."   Jesus svarer ikke på jødenes spørsmål, om hvornår eller hvordan han kunne komme til den annen side av sjøen.  Han sier,  Sandelig, sandelig siger jeg jer: I leder ikke efter mig, fordi I fik tegn at se, men fordi I fik brød at spise og blev mætte. Arbejd ikke for den mad, som forgår, men for den mad, som består til evigt liv, den som Menneskesønnen vil give jer; Jesus gjorde sine tegn og under for å vise at han var Guds sønn, som var kommet for å frelse dem fra synd, død og evig fortapelse. Men de så kun på tegnene som noe som gjorde at nå kunne alt bli godt på denne jord. Nå behøvde de aldri å sulte.  Nå ville de få den konge som de hadde håpet og ventet på   Hva skal jeg gjøre for å bli frelst? Og så kommer det spørsmål fra jødene, som alle mennesker gjerne stiller, når de hører om frelse og evigt liv. Hva skal vi gjøre? Hva skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger? For det er jo klart  - tenker vi - at skal vi bestå for Gud, så må vi gjøre noe. Vi må gjøre oss fortjent til det. Vi må gjøre Guds gjerninger! Vi må  for det første vite hva som er Guds vilje, og så må vi gjøre det som Gud har sagt sånn at han kan ta oss imot inn i sin himmel. Vi må oppfylle Guds bud for å komme inn i hans himmel! Hva svarer Guds ord på det? Bibelen har to svar på dette spørsmål, om hva vi skal gjøre for å bli frelst. Det ene er det han sier til den lovkyndige som spurte ham, «Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» Jesus sier til ham: «Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du?» Den lovkyndige sa:  «Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av hele din sjel og din neste som deg selv» Og Jesus sa: «Du svarte rett.  Gjør dette så skal  du leve». Det samme sagde han til den rike  unge mann som kom l øpende, falt på kne for ham og spurte: "Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få det evige liv?" Jesus sier: «V il du gå ind til livet, så hold budene!»   Det ene svar som Bibelen gir på spørsmålet om hvordan vi skal få evig liv, det er: «Gjør dette så skal du leve». Men Bibelen har også et annet svar .  Jesus sier til jøderne som spør, Hvad skal vi gøre, for at vi kan gøre Guds gerninger. Jesus svarede dem: Guds gerning er den, at I tror på ham, han har udsendt. Dette er Bibelens andre svar på hvordan du blir et  Guds barn og kommer til Himmelen, og egentlig er det eneste svar. Du blir frelst ved troen på Kristus og hva han har gjort til frelse. Det er troens vei og ikke gjerningenes vei. For gjerningenes vei er egentlig en stengt/lukket vei. Den er et blindspor. Det er en vei hvor du kommer til å stå bom fast og ikke komme lenger. Og hvorfor er det sånn? Fordi Gud krever fullkommenhet. Han krever ikke en oppfyllelse av loven, bare sånn i det ytre. Han sier, «Vær fullkommen for jeg er fullkommen» På lovens vei må du oppfylle alt til punkt og prikke i tanker, gjerninger og ord, ellers er alt forgjeves. « Forbannet er hver den som ikke blir ved i alt som er skrevet i lovens bok, så han gjør det!» sier Paulus (Gal 3,10) Så får enhver prøve seg selv, om han klarer å oppfylle loven, sånn at han kan  fortjene evig liv og salighet.   Men  går det ikke an å tenke at det kan være en mellomvei? Nemlig at jeg klarer å oppfylle loven et stykke på vei, og at Gud tilgir meg det som jeg mangler, det som jeg ikke makter? Sånn at det blir litt min fortjeneste og litt Guds fortjeneste? Dette fikk jeg faktisk høre da jeg gikk i gymnaset av den prest som underviste oss i kristendom. Han talte om Guds nåde, hva nåde var. Han sa, hvis du gjør så godt du kan, og ser at det mangler noe på at det er helt godt, så behøver du Guds nåde til den siste biten! Det kokte i meg, fordi jeg nettopp hadde fått se hva evangeliet var, og visste at det kun var ved det Jesus hadde gjort til frelse som var min redning, og hadde jeg vært litt mer modig den gang så hadde jeg rakt hånden opp og sagt: Det er ikke sånn!   Kun én vei til frelse Nei, en sådan vei finnes ikke i Bibelen. Det er enten - eller. Enten må du selv oppfylle Guds bud til punkt og prikke, og da gjelder ingen nåde. Eller så må Gud frelse deg av nåde alene uten et fnugg av fortjeneste fra din side. Og dette sidste er den egentlige og eneste frelsesvei: Troen på Kristus og ham alene Guds gerning er den, at I tror på ham, han har udsendt." Det samme svar fikk fangevokteren Filippi. Han som falt skjelvende ned for apostlenes føtter og sa: «Herrer, hva skal jeg gjøre for å bli frelst?» «Tro på den Herre Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.» «Av nåde er I frelst, ved tro og det ikke av jer selv. Det er Guds gave.» Ef 2, 8   Troen er en gave Når det sies her i Efeserbrevet at troen er en gave, så kaster det lys over hva Jesus sier her, når han sier at  Guds gerning er den, at I tror på ham, han har udsendt."    Vi makter ikke, har ingen evne til, å tro, troen må gives oss. Det er Guds gjerning at vi tror. «Jeg tror at ikke at jeg kan tro på Jesus eller komme til Ham, men den hellige ånd har kallet meg ved evangeliet.(Forklaringen til 3. trosartikkel) Helligånden gir meg troen i mitt hjerte, jeg får troen som en gave, når jeg hører evangeliet forkynt. Denne tro får vi også når vi blir døpt til Kristus. Det lille barn som blir døpt får troens gave. Det blir født på ny og får en ny natur, det blir ikledd Kristi rettferdighet. Det blir frelst ved at Guds frelse i Kristus blir gitt det i dåpen. Behøver små børn denne gave? Ja, for de kan heller ikke tro av seg selv, de får troens gave og syndernes forladelse i denne hellige dåp. Men har de nyfødte barn bruk for syndernes forladelse? Ja, det har de. Vi har i denne uken lest Salme 51, og der sier David i v 7, I skyld har jeg været  fra jeg blev født, i synd fra min mor undfanget mig.  Men de små nyfødte barn, har de gjort noe galt, har de noen synd? Nei, ikke som de har gjort selv, men de har arvet synden fra sine foreldre, den har gått i arv like fra Adam og Eva falt i synd i Edens have. Denne arvesynd er det som kommer til uttrykk i  Lignelsen om den gældbundne tjener (Matt 18) Denne tjeneren skyldte sin Herre 10 00 talenter, et astronomisk beløp (1 talent tilsvarte på den tiden 20 eller 30 års arbeidsinntekt) 10 000 talenter var en gjeld som det var umulig for denne tjener å betale.   En sånn syndegjeld har du og jeg har arvet fra våre første foreldre. Det er en sånn syndegjeld de små barn blir født med. Hvordan skal de bli kvitt denne store syndegjeld?  Ved at de blir renset fra sin synd i den hellige dåp, de får tilgivelse og ettergivelse av denne store syndegjeld når de blir døpt. Men David sier mer, han sier at denne syndegjeld har barnet allerede som foster i sin mors liv. David sier: Min mor unnfanget meg i synd. Det betyder at fosteret er en synder allerede i sin mors liv. Fordi det er sånn, at barna har med seg denne syndegjeld når de blir født, så skynder vi oss med dem til den hellige dåp for at de skal bli renset fra denne store syndeskyld. Men var det ikke sånn at døperen Johannes fikk Den hellige ånd allerede mens han var foster i sin mors liv? Jo, det er riktig. Gud ga døperen Johannes Den hellige ånd mens han var et foster i sin mors, Elisabeths, liv (Luk 1,15). Men Gud har ikke gitt deg og meg noe løfte om å gi våre barn Den hellige ånd mens de er fostre, heller ikke når de er kommet ut av mors liv. Men han har gitt oss et klart og tydelig løfte at han vil gi våre barn Den hellige ånd i dåpens bad. Dette vannbad i ordet som gir oss syndernes forladelse, og eftergiver oss vår store syndegjeld på 10 000 talenter, gjenføder oss, frelser oss og ikler oss Kristi rettferdighet. Hvilken herlig gave han hare gitt til oss og våre barn. Det er Gud selv som døper oss og fører oss inn i hans familie, så vi er hans barn i tid og i evighet.   Det sanne brød I dagens tekst kaldes Jesus det sande brød som er kommer ned fra himmelen for at give verden liv. Det finnes ikke liv og frelse i noe annet enn i dette brød som kommer ned fra himmelen. «Moses ga dere ikke brød fra himmelen,» sa Jesus. Moses ga dem brød for kroppen, og han ga dem loven. Men  loven kunne ikke give dem liv og frelse. Hverken mannaen som han gav dem å spise i ørkenen, eller loven som han ga dem på Sinais bjerg kunne gi Isralesfolket evig liv. Ingen kan bli frelst gjennom Moses, dvs gjennom loven. For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.  Joh 1,17  Frelsen er kun å få  hos Ham. Han som er det livets brød, som er sendt til oss fra himmelen, for å gi verden liv Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.  Apg 4,12 «Jeg er livets brød , sa Jesus. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg skal aldri noen gang tørste.»  Det brød som denne verden kan gi, all rikdom og luksus, alt hva du kan tenke deg av denne verdens goder - ingenting av dette kan tilfredsstille dine evige behov.  Det kan kun det brød som kommer ned fra himmelen. «Vår sjel er urolig inntil den finner hvile i Gud» , sa Augustin. Det er kun Jesus som kan tilfredsstille menneskers evige behov, ta bort deres angst for døden, gi dem den sanne trygghet og hvile.   Jesus sa til den samaritanske kvinne ved Sykars brønn. «Den som drikker av dette vann vil tørste igjen, men den som drikker av det vann  jeg vil gi ham,  vil aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv»   Jesus er livets brød og livets vann. Den som spiser og drikker ham, dvs tar imot ham i troen, han har evig liv og kommer ikke til dom.   Jesus sier til sist i vår tekst: Alt, hvad Faderen giver mig, skal komme til mig, og den, der kommer til mig, vil jeg aldrig vise bort.   Hvordan kommer et menneske til tro på Kristus og blir frelst? Ved at Faderen drager ham. Ingen blir en kristen ved å bestemme seg for å bli det. Eller ta en beslutning for å følge Jesus.  Frelsen er fullstendig tatt ut av våre hender. Det er Faderen som gjør det hele. Han drager deg, og giver deg til Kristus. Han drager deg gjennom den hellige dåp, han drager deg gjennom sitt ord, og giver deg til Kristus. Og Jesus sier,  den, der kommer til mig, vil jeg aldrig vise bort. Lovet være Hans navn! Amen Den evangelisk-lutherske Frikirke. post@vivit.dk