Tilbage til Forside


Kantate

Kirkeår

Søndagens kantate

Sigmund Hjorthaug

Siden er på norsk

Læs og hør Bachs kantater for hele kirkeaaret (PDF)

Introduktion til tidligere søndagskantater (HTML)

Kjære kantatelytter

Her er søndagens kantate!

 

Kantate nr 140:  Wachet auf !  ruft  uns die  Stimme   (Våkn nå opp, hør ropet gjaller)

Nest siste søndag i kirkeåret (Søndag før Domssøndagen)

Tekst: Matt 25,1-13  Lignelsen om de ti brudepiker

«Kom snart, Herre Jesus!»

En kristen har begge ben solid plantet på jorden. Men hans hjerte er i himmelen. Dit lengter han, ikke minst når han lider trengsel i denne verden. Himmellengselen var sterk i den første kristne tid. De sa: «Kom snart, Herre Jesus og hent din brud!». Himmellengsel er et sunnhetstegn i den levende kristne menighet. Der man blir kun opptatt av dette liv, er der fare på ferde.

Søndagens kantate handler om himmellengsel og himmelens fryd. Bruden (den troende menighet) spør brudgommen (Kristus) – full av lengsel: «Når kommer du?» Han svarer: «Jeg kommer! Jeg åpner for deg den himmelske sal. Jeg kommer kjæreste sjel!»

Når endelig brud og brudgom forenes i det himmelske bryllup, synges der en jublende duett, «Min elskede er min, og jeg er hans!» (Høysangen 2,16).

Kantaten er basert på lignelsen om de ti brudepiker og salmen «Sions vekter hever røsten»  av Philipp Nicolai ( 1556 –1608). (I kantaten er salmen oversatt til «Våkn nå opp, hør ropet gjaller».

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV140-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=DqZE54i-muE

eller
https://www.youtube.com/watch?v=hR5ImpCyrdY

 

Flere kommentarer:

Søndagens kantate er kanskje den aller beste Bach har skrevet. Den ble laget for 27. søndag etter trinitatis, en søndag som meget sjelden forekommer i kirkeåret.

Noen lutherske kirker bruker den samme evangelietekst på nest siste søndag i kirkeåret, eller «Søndag før Domssøndagen». Det passer derfor å bruke denne kantaten denne søndag.

Dette er en koralkantate, og Bach bruker alle tre vers i Philipp Nicolai’s flotte salme fra 1599. Han plasserer dem som første, fjerde og syvende sats i kantaten. Nicolais salme handler om de kloke brudepiker i lignelsen. De hadde brennende lamper. De ventet på brudgommen. De sto opp og gikk ham i møte og ble med ham inn til bryllupet.

Resitativene og ariene (duettene) som er med i kantaten, kommer som  andre, tredje, femte og sjette sats. De er skrevet av en anonym forfatter, som har hentet sitt stoff fra Salomos Høysang i Bibelen, i tillegg til lignelsen om de ti brudepiker,

1. Kor: Wachet auf! Ruft uns die Stimme  (Våkn nå opp, hør ropet gjaller)

Dette er en koralfantasi. Orkesteret spiller i punkterte noteverdier – som i en høytidelig marsj. Det er brudepikene som er på vei for å møte brudgommen. Koralmelodien synges langsomt i sopranstemmen, mens de andre stemmer i koret synger hurtigere toner og gjentar ord som «wo» (hvor, dvs hvor er de kloke jomfruer), «steht auf» (stå opp, dvs hold lampen klar).
«Våkn nå opp, hør ropet gjaller,
hør vekteren på høyden kaller,
våkn opp, Guds by Jerusalem!
Midnattstimen kalles stunden
og ropet har den alt i munnen:
hvor er de kloke jomfruer?
Stå opp, hold lampen klar,
møt brudgommen, vær snar!
Halleluja!
I hellig skrud,
du Kristi brud,
stå opp og møt din Herre Gud!»

  

2. Resitativ Tenor: Er kommt, er kommt  (Han er deg nær, din brudgom kjær!)

Tenorsolisten synger om at brudgommen kommer, med tydelig hentydning til evangelieteksten: «Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!»

«Han er deg nær, din brudgom kjær!
(Ordrett oversettelse: «Han kommer, han komme, brudgommen komme»)
Kom, Sions døtre, kom her frem,
din brudgom iler fra det høye
mot deres moderhjem.
Han kommer snar,
så lett og hurtig som unge hjorten
springer lekende mot fjell,
han bringer bryllupsmåltid selv.
Våkn opp med lystig sinn
gå brudgommen i møte.
Der! Se der! Han er alt til stede»

 

3. Arie (duett) sopran, Bass: Wann kommst du  (Når kommer du)

Her er den første av de to «kjærlighetsduetter» i kantaten, mellom sopran og bass, brud og brudgom – som er bilde  på den troende sjel og Kristus. Bruden spør – full av lengsel – «Når kommer du?» Brudgommen svarer – forsikrende og trøstende: «Jeg kommer! Jeg åpner for deg den himmelske sal»

Sangen blir akkompagnert av en piccolofiolin, som er mindre enn en vanlig fiolin og stemt noe høyere enn denne. Fiolinstemmen kan her illustrere den blafrende flamme i den brennende lampe.
«Når kommer du, venn?
Jeg venter med brennende kjerte.
Jeg kommer, din venn,
jeg åpner for deg
min himmelske sal.
Kom Jesus! Kom Jesus!
Jeg kommer, kom elskede hjerte»

 

4. Koral: Zion hört die Wächter singen (Sion hører vektersangen)

Dette er andre vers i salmen. Det synges av tenorene i koret (av og til av en tenorsolist).

Merk den selvstendige flotte melodi i strykerne. Satsen viser på ny Bachs polyfone mesterskap!

Satsen er blitt meget populær. At Bach selv likte den godt viser at han gjenbrukte den i en av sine orgelkoraler.
«Sion hører vektersangen,
og hjertet banker fort av klangen;
hun våkner og står opp i hast.
Vennen kommer, stor og prektig,
av nåde full, av sannhet mektig,
og tenner lys i hennes natt.
Kom hit, du krone skjønn,
Å, Jesus, du Guds Sønn!
Hosianna!
Vi følger deg på himmelvei
til fest hvor alle fryder seg»

 

5. Resitativ Bass: So geh herein zu mir  (Så kom hit inn til meg)

Resitativet synges av bassolisten. Det er Kristus vi hører. Derfor bassolist som Bach alltid bruker for Kristi stemme (Vox Christi).
«Så kom hit inn til meg,
du min utvalgte brud!
Jeg har trolovet meg
med deg for evig tid.
I hjertet vil jeg deg
og på min arm som
troskaps stempel føye
og trøste ditt fortrykte øye.
Så glem, min kjære, nå
den angst og nød
som deg så tungt har rystet;
hvil ved min venstre side så;
fra høyre side gir jeg kysset» 

 

6. Arie (duett) Sopran, Bass: Mein Freund ist mein  (Min venn er min)

Dette er en kjærlighetsduett for sopran og bass, mellom  brud og brudgom, den troende sjel og Kristus, med tydelig hentydning til Høysangen i Bibelen, «Min elskede er min! Og jeg er hans!»

Oboen betegnes ofte som kjærlighetens instrument med sin sødmefylte og varme klang. Oboen ledsager solistene med sin dansende og sprudlende melodi.

Nå er brud og brudgom, den troende sjel og Kristus, forenet i den himmelske herlighet!
 «Min venn er min! Og jeg er din!
Vår elskov skal aldri ta slutt.
Jeg blir med deg til himmelens rosenhage,
du blir med meg til himmelens rosenhage,
der nytelse, glede, til fulle er vår»

 

7. Koral: Gloria sei dir gesungen  (Gloria fra gamle, unge)

Kantaten avsluttes på vanlig vis med en firstemmig korsats hvor alle instrumenter spiller med på korets stemmer. Verset som synges er det tredje og siste vers i salmen.

En piccolofiolin spiller her en oktav over vanlig fiolin og skaper en ekstra lys klang. Den representerer – som en har sagt – «lykksaligheten i det himmelske Jerusalem!»
«Gloria fra gamle, unge,
fra menneskers og englers tunge,
med harpers og symbalers klang.
Perler dine porter pryder,
vi synger, og fra engler lyder
for tronen din vår jubelsang.
Hva intet øye så,
og øret forelå,
himmelens gleder,
som gjør oss glad, halleluja!
Vi synger høyt vårt julekvad»

God søndag!

Mvh Sigmund Hjorthaug

PS

Det finnes ikke andre kantater av Bach for denne søndagen!

Kjære kantatelytter

Her er søndagens kantate!

 

Kantate nr    60: O Ewigkeit, du Donnerwort (Å, evighet, du dom så hard)

24. s e trin (25. s i Treenighetstiden)

Tekst: Matt 9,18-26 Jairus´datter og kvinnen som rørte ved Jesu kappe

«Frykten» og «Håpet»

En kristen lever i skjæringspunktet mellom lov og evangelium. Det kommer tydelig frem i denne kantaten. Når vi møter Gud i hans hellighet, fylles vi av frykt og angst. Når evangeliet lyder, vi får høre om Jesu død for våre synder, om at alle våre synder er tilgitt, så faller roen over oss igjen. Vi blir trøstet.

Hjertets reaksjon på lov og evangelium uttrykkes i kantaten av «Frykten» og «Håpet», sunget av henholdsvis alt og tenor.

I dagens evangelium påminnes vi om døden. Vi får høre om Jairus´ datter, som er død, men som Jesus vekket ril live igjen.

Tanken på døden skremmer oss, og dette synges det om i kantaten. «Frytlen» synger
«Å, evighet, du dom så hard,
du sverd som gjennom hjertet går»

Man er redd for den evige fortapelse. Man er redd for den sorte grav. Med tanke på døden blir man engstelig pga sin store syndskyld, og man blir full av dødsangst.

Men på nytt og pånytt blir man trøstet av evangeliets ord. Først Jakobs ord i 1. Mos 49, 18 «Jeg venter på din frelse, Herre» og Salme 119, 166, hvor vi har de samme ord: «Herre, jeg venter på din frelse». Dette synges av «Håpet» (en tenor).

Senere hører vi de trøsterike ord fra  Åp 14,13 «Salige er de døde, som fra nå av
dør i Herren
», sunget av en bass som representerer Den hellige Ånd. Ordene gjentas stillferdig, igjen og igjen.

Det er en forunderlig kantate, hvor Bach maler vår reaksjon på lov og evangelium på en gripende måte. Tilslutt vinner håpet over frykten.

«Frykten» synger tilslutt:
«Nåvel! Skal jeg nå få et salig hjem,
så tre da, håp, ut av det skjulte frem.
Min kropp kan uten frykt få gå til ro,
min ånd kan skue fryd
hvor den nå engang skal.»

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV60-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=FZMhz-Xhq2I

Flere kommentarer:

Kantaten er en duett mellom «Frykten» (alt) og «Håpet» (tenor). Det de representerer det som foregår i vårt hjerte, som snart er full av frykt, snart av håp og trøst, forårsaket av Guds ords «dobbelthet» i lov og evangelium.

1. Duett alt, tenor: O Ewigkeit, du, du Donnerwort (Å, evighet, du dom så hard)

”Frykten” (alt) synger, ledsaget av horn, første vers  av Johann Rist’s salme « O Ewigkeit, du Donnerwort»  ( Å, evighet, du dom så hard) fra 1642, mens «Håpet» (tenor) igjen og igjen synger sitatet fra 1. Mos 49,18 og Sl 119,16:
”Jeg venter på din frelse, Herre”

Tenoren synger parallelt med alten etter at alten har sunget første del av salmeverset.

Tilslutt synger tenoren alene det trøsterike vers fra Bibelen.

Strykerne gir uttrykk for engstelsen og frykten, kanskje også for «tordenordet» (Donnerwort) med sine tremolobevegelser.

Frykten
«Å, evighet, du dom så hard,
du sverd som gjennom hjertet går,
Du opphav uten ende!
Du evighet, tid uten tid,
et stakkars kryp fra jordens dyp,
hvorhen skal jeg meg vende?
Av frykt og gru mitt hjerte slår
når dette ord for øyet står.»

Håpet
«Jeg venter på din frelse, Herre»

2. Resitativ: O schwerer Gang ( Å, tunge vei )

Legge merke til hvordan Bach uttrykker «pinen» som en kristen kan ha med tanke på døden (ty. martert)


Frykten:
«Å, tunge vei mot aller siste striden!»

Håpet:
«Min hjelper er alt nær,
min Frelser står nå her
med trøst ved side.»

Frykten:
«En dødsens angst, det siste ve
er nær, og tvinger meg i kne,
og piner mine lemmer.»

Håpet:
«Jeg legger ned min kropp
for Gud som offergave.
Om trengslen er som ild og brann,
nåvel. Til Herrens pris den rense kan.»

Frykten:
«Men nå vil nok min store syndeskyld
seg for mitt ansikt melde!»

Håpet:
«Gud vil allikevel
slett ingen dødsdom felle.
Han gjør en slutt på plagene så svære,
Han hjelper deg å bære.»

 

3. Duett: Mein letztes Lager will mich schrecken (Mitt siste leie vil meg skremme)

«Frykten» gir uttrykk for sin angst med tanke på døden og at man skal legges i den mørke grav.  «Håpet» gir uttrykk for at Frelseren er der i graven, og at graven er «et fredens hus», og at Jesus vil meg «i sine hender gjemme».

Fiolin og obo ledsager duetten.

Frykten:
«Mitt siste leie vil meg skremme»

Håpet:
«Meg vil min Frelsers hender gjemme,»

Frykten:
«Min svake tro er døden nær,»

Håpet:
«min byrde bærer Jesus her.»

Frykten:
«Den åpne grav ser grufull ut»

Håpet:
«Den blir for meg et fredens hus!»

4. Resitativ: Der Tod bleibt doch ( Men døden blir jo)

Her kommer en ny solist inn. Bassen pleier å representere Jesus, men her er det Den Hellige Ånds stemme, som siterer trøstens ord fra Skriften. Bibelordet er hentet fra Johs Åp 14,13.

Den Hellige Ånd synger stille og trøstende om igjen og om igjen:
 « Salige er de døde som dør i Herren fra nå av».

Den Hellige Ånds trøst virker. Den fryktsomme sjel øyner håp, og «Frykten» synger tilslutt:
«Min kropp kan uten frykt få gå til ro.»

Frykten:
«Men døden blir jo
av vår natur så helt forhatt
og legger glatt
vårt svake håp helt øde.»

Den Hellige Ånds stemme (bass):
”Salige er de døde;”
de som dør i Herren.”

Frykten:
«Akk, men akk, for fare svær
som møter sjelen her
på dødens vei å vandre!
Kan hende skremmer satansjuvet,
får dødsangst til å ruve,
når den tar oss i favnetak,
kan hende sender den oss rak
til evig angst og pine.»

Den Hellige Ånds stemme (bass):
”Salige er de døde,
de som dør i Herren.”

Frykten:
«Når jeg i Herren sover,
får jeg den herlighet som han meg lover?
Min kropp blir jo til ormers føde!
Ja, ender mine lemmer
som støv i jordens gjemmer,
et dødens barn som legges øde,
da går jo jeg i graven helt til grunne!»

Den Hellige Ånds stemme (bass):
”Salige er de døde,
som fra nå av dør i Herren.”

Frykten:
«Nåvel! Skal jeg nå få et salig hjem,
så tre da, håp, ut av det skjulte frem.
Min kropp kan uten frykt få gå til ro,
min ånd kan skue fryd
hvor den nå engang skal.»

5. Koral: Es ist genug (Jeg er beredt)

Avslutningen er siste vers av salmen «Es ist genug» (1662) av Franz Joachim Burmeister.

Starten på melodien, som er av Johann Rudolph Ahle, har en usedvanlig oppadgående bevegelse på fire heltoner etter hverandre.

Bachs harmonisering er enestående. K oralen, med Bachs harmonisering, bruker forøvrig Alban Berg (atonal komponist) i sin helhet i sin fiolinkonsert (1935).
 «Jeg er beredt, Gud, når det passer deg,
så la meg sovne inn!
Min Jesus, kom!
Jeg byr deg, jord, god natt!
Jeg drar i himmelen inn
jeg drar hvor freden er til stede,
min sorg og jammer blir her nede.
Jeg er beredt, jeg er beredt.»

God søndag!

Mvh Sigmund Hjorthaug

 

Ekstra

Denne kantaten er også for denne søndagen!

Kantate nr 26

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV26-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=I5IObVZviXk

Kjære kantatelytter

Her er søndagens kantate!

Kantate nr     139: Wohl dem, der sich auf seinem Gott (Sæl den som seg på Herren Gud)

23. s e trin (24. s i Treenighetstiden)

Tekst: Matt 22,15-22  Er det tillatt å betale skatt  til keiseren

(NB! Allehelgens dag ble ikke feiret på Bachs tid!)

Våre sjelefiender

Våre tre sjelefiender er djevelen, verden og vårt eget kjød. Det synges det om i denne kantaten. Vår trøst er at vi har Gud som vår venn. På tross av hatet fra denne verden og djevelens angrep, har en kristen det godt, fordi Gud er hans venn.
«Sæl den som seg på Herren Gud
rett barnlig kan forlate,
ham verden, synd og dødens bud
og Satans hær kan hate,
han lever vel og har det godt
når han kun Gud til venn har fått»

Vi har kamp mot djevelen og denne verden, men den største fiende er oss selv, dvs vår onde natur. Sopranen synger i sitt resitativ (5):
«Den største fiende har jeg i mitt bryst,
en syndig lyst i sinnet»

Trøsten er at Kristus er hos oss med sin fred og forsoning;
«Min Frelser lar meg freden finne»

Sopranen synger videre, i tilknytning til Jesu ord i dagens evangelium,  «Gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er»:
«Jeg gir min Gud hva han har kjær,
det innerste i hjertet»  

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV139-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=dH40VpfhqfY

 

Flere kommentarer:

Dette er en koralkantate basert på salmen  «Wohl dem, der sich auf seinen Gott» av  Johann Christoph Rube (1665 -1746). Fra denne salmen på fem vers blir første og siste vers brukt som de er. Man vet ikke hvem som har bearbeidet teksten fra de øvrige vers i salmen til resitativer og arier. Melodien er av  Johann Hermann Schein (1586 – 1630).  Den er kjent fra salmen  «Det livets ord vi bygger på» i Dansk salmebog.

1. Kor: Wohl dem, der sich auf seinem Gott  (Sæl den som seg på Herren Gud)

Dette er en koralfantasi på første vers i salmen med et ritornell i orkesteret, som innledning, som mellomspill mellom hver linje i teksten og som avslutning. Melodien synges langsomt av sopranstemmene i koret, mens de andre stemmer omkranser melodien med hurtigere toner.
«Sæl den som seg på Herren Gud
rett barnlig kan forlate,
ham verden, synd og dødens bud
og Satans hær kan hate,
han lever vel og har det godt
når han kun Gud til venn har fått»

2. Arie tenor: Gott ist mein Freund  (Gud er min venn)

Tenoren synger en jublende arie om det å ha Gud til venn.

Arien er akkompagnert av to fioliner.
«Gud er min venn, hva gjør vel harmen
når fienden mot meg løfter armen?
Jeg har min trøst mot avind lei.
Om sannheten kun sparsomt lyder
om alt er falskt, hva gjør det meg?
Mot spottere min tross jeg byder»

3. Resitativ alt: Der Heiland sendet ja die Seinen  (Vår Frelser sender alle sine)

Alten synger om Herrens beskyttelse, selv når vi er midt i fiendens «ulvegård».
«Vår Frelser sender alle sine
sin rett selv midt i ulvegård.
Om dem har seg den arge skare
av skadefryd sin snare
stilt opp med list,
men når dens munn så vise utsagn spår,
beskytter Han meg helt til sist»

4. Arie bass: Das Unglück schlägt  (Min skjebne slår fra alle sider)

Legg merke til hvordan Bach følger teksten tett i sin musikk, hvor «skjebnens slag» høres i de punkterte rytmene.  Et tydelig omslag i musikken kommer på teksten: «Dog plutselig kommer den hjelpende hånd».

De to siste linjer er direkte sitat fra salmen.

Bassarien ledsages av obo og fiolin.
 «Min skjebne slår fra alle sider
om meg sitt kjempesterke bånd
Dog plutselig kommer
den hjelpende hånd.
nå skinner trøstens lys omsider.
Da ser jeg først at Gud så menn
er mennesket sin beste venn» 

5. Resitativ sopran: Ja, trag ich gleich  (Den største fiende har jeg i mitt bryst)

Dette er et nydelig resitativ for sopran, akkompagnert av lyse strykere.
«Den største fiende har jeg i mitt bryst,
en syndig lyst i sinnet,
min Frelser lar meg freden finne.
Jeg gir min Gud hva han har kjær,
det innerste i hjertet.
Er det hva han begjærte,
så slettes syndens skyld,
så viker Satans hær»

6. Koral: Dahero Trotz der Höllen Heer!  (Og derfor tross da Satans hær)

Koret avslutter trosvisst med siste vers i salmen, sunget i en enkel koralstil.
«Og derfor tross da Satans hær,
tross dødens grumme fare,
tross verden all! Jeg skal ei mer
dens trussel vederfare!
Gud er mitt vern, min hjelp, min Far,
sæl den som her Guds vennskap har!»

God søndag!

Mvh Sigmund Hjorthaug

 

Ekstra

Det er to kantater til for denne søndag!

Kantate nr 163

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV163-Nor1.htm

Musik
https://www.youtube.com/watch?v=jiQhWRPyE38

Kantate nr 52

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV52-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=M-Yhp9T8G3s

Kjære kantatelytter

Her er kantaten for Reformasjonsdagen, 31. oktober!

 

REFORMATIONSDAG 31. oktober
Kantate nr 80: Ein feste Burg ist unser Gott 
(Vår Gud han er så fast en borg)

Reformasjonsdagen

Tekst: Åp 14,6-8 Og jeg så enda en engel

Engelen med det evige evangelium

Denne tekst fra Johannes’ Åpenbaring har alltid vært en viktig tekst på Reformasjonsdagen. Den lutherske tradisjon om at «engelen med det evige evangelium» var en profeti om Martin Luther selv og Reformasjonen sto sterkt på Bachs tid.

Luther brakte frem igjen i lyset, det som hadde vært fortidd i lang tid under pavedømmet: Rettferdiggjørelsen ved troen alene. Dette evige og eviggyldige evangelium, som også er både Det gamle og Det nye testamentets budskap i Bibelen.

Bach skrev flere kantater på Reformasjonsdagen. To av dem er laget over to kraftfulle salmer, «Vår Gud han er så fast en borg» av Luther (kantate nr 80), og «Nu takker alle Gud» av Martin Rincart (1586 - 1649) (kantate nr 192).

Luther skrev salmen «Vår Gud han er så fast en borg» på grunnlag av Salme 46 i Det gamle testamentet. Introitussalme for Reformasjonsdagen er også Salme 46, hvor det bl a står:

«Herren, hærskarenes Gud er med oss. Jakobs Gud er vår faste borg».

Reformasjonsdagen 31. oktober markerer startpunktet for den lutherske reformasjonen. Denne dagen i 1517 slo Martin Luther opp sine 95 teser mot pavens avlatshandel på kirkedøren i Wittenberg. De ble ganske snart oversatt fra latin til tysk og spredtes hurtig. Reformasjonsdagen er alltid blitt feiret som en stor og viktig festdag i den lutherske kirke.

 

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV80-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=fAt2LgpDnaA&t=9s

Flere kommentarer:

1. Kor: Ein feste Burg ist unser Gott  (Vår Gud han er så fast en borg)

Vi hører en mektig koralfantasi over det første vers i Luthers salme.
«Vår Gud han er så fast en borg,
han er vårt skjold og verge.
Han hjelper oss av nød og sorg
og vet oss vel å berge.
Vår gamle fiende hård
til strid imot oss står.
Stor makt og arge list
han bruker mot oss visst.
På jord er ei hans like»

 2. Duett sopran (koral v.2) bass (arie)

Sopranen synger det andre vers i salmen.
Bassen fletter inn med utdypende tekst. Koralmelodien er meget utbrodert.

Hva kan Bach ha ment med det pågående og spenstige ritornellet i strykerne? Kan det være fiendens anslag mot den troende, eller kanskje heller Kristus som strider for oss? Eller kanskje er det også  uttrykk for den kristnes trosvisshet?

 Bass
«Alt som ut fra Gud er båret,
er til seier forut kåret.»

Sopran
«Vi makter ikke minste grann,
er snart til døden såret.
Men for oss strir den rette mann
som Herren selv har kåret»

Bass
«Går du under fanen hans
og i dåpens bad er kåret,
skal du vinne ærens krans.»

Sopran
«Spør du, vit for visst,
hans navn, Jesus Krist,
hærskarenes Gud,
den ene sanne Gud,
han skal beholde jorden.»

Bass
«Alt som ut fra Gud er båret,
er til seier forut kåret»  

3. Resitativ bass: Erwäge doch, Kind Gottes  (Betenk deg vel, Guds barn) 

Dette resitativ er som en liten skriftemålstale hvor vi advares mot syndens fristelser og hvor det tales om anger og bot. Men utgangspunktet for dette er evangeliet om Guds kjærlighet til oss da Jesus døde for våre synder. Tilskyndelsen og kraften til å motstå Satans onde hær og syndens makt ligger i evangeliet.
« Betenk deg vel,
Guds barn, den kjærlighet Gud viste
som Jesus deg
med sitt det dyre blod beviste.
Han vervet deg
til kamp mot Satans onde hær
og syndens makt i verden
på seirens vei.
Gi aldri rom i sjelen
for lastene og Satans list!
La aldri hjertet,
som her i verden er Guds tempel,
få syndens stempel!
Men angre synd og skyld med gråt
så Kristi Ånd kan seg med deg forbinde!
»  

4. Arie sopran: Komm in mein Herzenshaus (Kom i mitt hjerte inn)

En nydelig arie, sunget av en sopran, som Bach ofte bruker for å representere den troende sjel. Det synges om at Jesus må bo i vårt hjerte og drive den onde fiende ut. Lengselen etter dette utrykkes både av sopranen og av det ledsagende ritornell.

Arien er i en vuggende og myk 12/8-dels takt, som gir uttrykk for den milde stemning i musikken.
«Kom i mitt hjerte inn,
å, Jesus, du min lengsel!
Driv Satan ut av sinn,
forny deg selv i meg,
ta bort all stengsel!
Bort, usle løgn og skinn!»

5. Koral: Und wenn die Welt voll Teufel wär  (Om verden full av djevler var)

Bach lar her koret synge enstemmig, noe som ikke er så vanlig for ham, men det gir en mektig virkning sammen med det hissige akkompagnementet i orkesteret, som godt kan være et uttrykk for «de myldrende djevler»!

Melodien er uten utsmykninger, men rytmen er forandret fra 4/4 til 6/8 rytme.
«Om verden full av djevler var
som ville oss oppsluke,
vi frykter ei, vi med oss har
den mann som dem kan true.
Er verdens fyrste vred
og vil oss støte ned,
han ingenting formår,
fordi alt dømt han går.
Et Guds ord kan ham binde»

6. Resitativ tenor: So stehe denn  (Så stå da under Kristi blodbestenkte fane)

Tenoren oppmuntrer oss til ikke å gi opp i kampen mot den onde, for Frelseren er vårt vern.
«Så stå da under Kristi
blodbestenkte fane,
du kristensjel,
og tro at Kristi håp blir deg til del,
ja at din seier skal
din vei til seierskronen bane!
Med fryd dra frem til kamp!
Hvis du Guds sanne ord
vil høre og bevare,
så vil din fiende tvinges til å fare.
Din Frelser blir ditt vern,
din Frelser blir din bror»

7. Duett alt, tenor: Wie selig sind doch die  (Hvor salige er de)

Den forrige duett mellom bass og sopran kom like etter koralfantasien i første sats. Denne, mellom alt og tenor, kommer umiddelbart før avslutningskoralen. Det viser Bachs sans for balanse og symmetri.

Det er stor forskjell på de to duetter. Den første mellom sopran og bass er full av energi, når den gir uttrykk kampen mot den onde fiende. Denne  er mild og avbalansert. Det synges om hvor lykkelige de er som priser Gud med munn og hjerte. Det synges:
«Hvor salige er de
som priser Gud med munnen,
mer salig er det sinn
som lukker Herren inn» 

Musikken får dog mer fart når det synges:
«Dets seier er da viss,
slår fienden til grunnen»

Og meget sigende når det til slutt sies at man
«får kronen sin til sist
når døden klokkes inn» 

Ordet død (Tod) illustrerer  Bach ved hjelp fremmede, nærmest «vridde» harmonier.

Duetten akkompagneres vakkert av fiolin og obo da caccia (klinger dypere enn en vanlig obo)
«Hvor salige er de
som priser Gud med munnen,
mer salig er det sinn
som lukker Herren inn.
Dets seier er da viss,
slår fienden til grunnen,
får kronen sin til sist
når døden klokkes inn.»

 8. Koral: Das Wort sie sollen lassen  (Guds ord det skal de nok la stå)

Kantaten avsluttes på sedvanlig vis ved at koret synger dette vers i en enkel koralstil:
«Guds ord det skal de nok la stå,
og ingen takk de høster.
Gud selv vil mektig med oss gå,
hans gode Ånd oss trøster.
Og om vårt liv de tar,
og røver alt vi har,
la fare hen, la gå!
Mer kan de ikke få.
Guds rike vi beholde»

Med ønske om en god feiring av Reformasjonsdagen!

Mvh Sigmund Hjorthaug

 

Ekstra

Det finnes to kantater til på Reformasjonsdagen!

Kantate nr 79

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV79-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=l4kadpznOhc

Kantate nr 192

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV192-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=7l9rMTu-N7k

Kjære kantatelytter

Her er søndagens kantate!

 

Kantate nr 55: Ich armer Mensch ( Jeg arme kryp, en syndens trell)

22. s e trin  (23. s i Treenighetstiden)

Tekst: Matt 18, 23-35  Liknelsen om den ubarmhjertige tjener

Regnskapets dag

Dagens evangelium begynner slik:  «Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine».

Jesus forteller oss gjennom denne liknelse at vi står i en bunnløs gjeld overfor Gud. Min syndegjeld er så stor at jeg ikke kan betale den! Dagens kantate handler om at vi en dag skal gjøre regnskap for Gud. Det skaper frykt og angst hos oss. Det synges:

«Jeg står for Gud, min strenge dommer
med frykt og angst for det som kommer»

Trøsten kommer i den nest siste sang. Fordi Jesus har betalt for meg, med sin stedfortredende død på korset,  «min skyld har han betalt», blir jeg ettergitt min store gjeld, som tjeneren vi hører om i liknelsen, som fikk ettergitt sin store gjeld på ti tusen talenter.
«Jeg har da enn min trøst:
Skal ikke for Guds domstol stå,
men heller til Guds nådestol,
til ham, min milde Fader, gå.
Jeg holder frem hans Sønn,
hans smerte og forløsnings lønn,
min skyld har han betalt
da han på korset sonet alt»

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV55-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=YvDcBsn78sw&t=310s

 

Flere kommentarer:

Dette er en solokantate, for tenor. Teksten er av  Christof Birkman  (1703-1771) som har skrevet flere av tekstene i Bachs kantater.

1. Arie: Ich armer Mensch, ich Sündenknecht ( Jeg arme kryp, en syndens trell)

Musikken bærer preg av den angst og smerte en synder kan ha i møte med den hellige Gud.
«Jeg arme kryp, en syndens trell,
jeg står for Gud, min strenge dommer
med frykt og angst for det som kommer.
Han har jo rett, urett jeg selv,
jeg arme kryp, en syndens trell!»

2. Resitativ: Ich habe wider Gott gehandelt  (Jeg har mot Herrens vilje handlet)
I dette resitativet fortsetter erkjennelsen av synd og skyld, og det nytter ikke å rømme fra Gud. Det hentydes til Davids salme 139, «Herre, du ransaker meg og kjenner meg» hvor det bla står, « Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense, så fører også der din hånd mig, og din høyre hånd holder meg fast».
« Jeg har mot Herrens vilje handlet
og har hans gode vei,
som han har foreskrevet meg,
slett ikke vandret.
Hvorhen? Om jeg tar morgenrødens
vinger til hjelp og vil meg gjemme
ved havets grense langt der fremme,
så vil nok også der
den store Gud meg finne,
og meg med syndelenker binde.
Akk ja, hvis dødsriket sto rede
med ussel seng til meg der nede,
så var nok Herrens vrede også der.
Selv verden har ei ly,
den vil med onde skremsler tvinge,
og vil mot himmelen meg svinge,
der bor min Gud
som selv skal dømme meg.
»

3. Arie: Erbarme dich ( Miskunne deg)

En inderlig bønn om at Gud må forbarme seg over oss arme syndere.

Fløyten illustrerer tårene.
«Miskunne deg!
La min tåreflom og smerte,
gå deg like inn til hjertet,
miskunne deg, miskunne deg!
Kom, min Jesus, vær til stede
for å stille Herrens vrede,
miskunne deg, miskunne deg!»

4. Resitativ: Erbarme dich! ( Miskunne deg!)

Fortsatt synges det «Miskunne deg!»

Men så kommer trøsten! Jeg skal slippe å stå for Guds domstol.  Jeg får være ved hans nådestol, for Jesus har betalt all min skyld da han døde på korset!
«Miskunne deg!
Jeg har da enn min trøst:
Skal ikke for Guds domstol stå,
men heller til Guds nådestol,
til ham, min milde Fader, gå.
Jeg holder frem hans Sønn,
hans smerte og forløsnings lønn,
min skyld har han betalt
da han på korset sonet alt.
Gud, ha tålmodighet,
Jeg viser bort all synd jeg vet.
Selv gir meg Gud sin nåde på min bønn»

5. Koral: Bin ich gleich von dir gewichen  (Har jeg villet fra deg vike)

Det avsluttende salmevers, her sunget av en kvartett,  er av Johann Rist (16o7- 1667), fra salmen, «Werde munter, mein Gemüte». Denne salmen finnes  på dansk under tittelen, « Nu velan, vær frisk til mode», men dette verset er ikke med i den danske oversettelse.
«Har jeg villet fra deg vike,
faller jeg nå ned for deg,
for din Sønn vil oss forlike
ved sin angst og smertes vei.
Jeg fornekter ikke skyld,
men av nåde er du fylt,
den er større og kan hindre,
straff for synden i mitt indre»

 

God søndag!

Mvh Sigmund Hjorthaug

 

Ekstra

Det finnes to kantater til for denne søndagen.

Kantate nr 89

Tekst
https://bach-cantatas.com/Texts/BWV89-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=J8sjbmTIMqI

Kantate nr 115

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV115-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=UFphzqQneSE

Kjære kantatelytter

Her er søndagens kantate!  

Kantate nr 109: Ich glaube, lieber Herr, hilf meinem Unglauben   (Jeg tror, hjelp min vantro)

21. s e trin (22. s i Treenighetsiden)

Tekst: Johs 4, 46-54  Den kongelige embetsmann i Kapernaum

Jeg tror, hjelp min vantro!

I tilknytning til dagens evangelium om helbredelsen av den kongelige embetsmanns sønn bruker Bach, i den første sang i kantaten, teksten: «Jeg tror, hjelp min vantro!». Dette er hentet fra en annen beretning, nemlig fra Mark 9, hvor Jesus helbreder en gutt med en ond ånd, der guttens far sier dette.

Når Bach bruker nettopp denne teksten i den første korsang i kantaten, så kan det vel være at han tenkte på hva som rørte seg i den kongelige embetsmanns hjerte, da han var på vei hjem til sitt hus. Kanskje kjempet han også med tvil, som faren til gutten som var besatt av en ond ånd. Kanskje tenkte han om det virkelig kunne være riktig at Jesus ville helbrede hans sønn!

Tro og tvil veksler også i de to neste sangene. I det ene øyeblikk synges det trøsterikt:
«Vår Herres hånd er ennå ei for kort
til hjelp og trøst å øve».

Men i neste sies det:
«Akk nei, jeg synker alt i støvet
av sorgen, som tar håp og livsmot bort»

De to siste solosangene er imidlertid fulle av trøst og oppmuntring, og koret avslutter med å synge:
«Den som håper på Gud og stoler på ham,
skal aldri bli til skamme»

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV109-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=SgHtwSyxMsU&t=414s

 

Flere kommentarer:

1. Kor: Ich glaube, lieber Herr ( Jeg tror, kjære Herre)

Teksten bygger på  Mark 9, 24: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!»

Etter en uttrykksfull innledning av orkesteret synger fire solister (sopran, alt, bass og tenor) i tur og orden i veksel med koret. Vi hører også solistene synge som kvartett.
«Jeg tror, kjære Herre,
hjelp min vantro»
 

2. Resitativ tenor: Des Herren Hand ist ja (Vår Herres hand)

Det synges trøstefullt:
«Vår Herres hånd er ennå ei for kort
til hjelp og trøst å øve»
 (jfr Jes 59,1)

Men tvilen er der øyeblikkelig  igjen!
«Akk nei, jeg synker alt i støvet
av sorgen, som tar håp og livsmot bort»

Slik veksler det mellom fortrøstning og tvil.


«Vår Herre vil, hans faderhjerte slår.
Akk nei, mot synder er han hård.
Han vil, han må snart
komme deg til frelse
og gi deg liv og helse.
Akk nei, og jeg som kunne
trøsten trenge.
Akk Gud, hvor lenge?»  (
Jfr Salme 13, Hvor lenge Herre?) 

3. Arie tenor: Wie zweifelhaftig ist mein Hoffen (Hvor vankelmodig er dog håpet)

Fortvilelsen er til å ta og føle på i denne arie. Tvil og mismot tvinger en fullstendig i kne. Trøstens ord i Jes 42, 3 om at Herren ikke vil  knuse «det knekkede rør» blir til det motsatte. Man føler at det er nettopp det som skjer. «Det tilstoppede rør» (som det er oversatt her) knekkes!

De korthugne punkterte rytmer i musikken illustrerer fortvilelsen.
«Hvor vankelmodig er dog håpet,
hvor vakler vel min bange sjel!
Nå troens lampe langsomt dør,
nå knekkes det tilstopte rør,
og fryktens smerte blir min del»

4. Resitativ alt: O fasse dich (Fortvil nå ei)

Altsolisten trøster og oppmuntrer den fortvilede sjel.

«Fortvil nå ei, fatt mot og håp igjen,
den Herre Krist gjør under enn!
Og troens øye skal få skue
Guds fred og vern,
om hjelpen synes altfor fjern,
så kan du bygge på hans sikre løfte»

5. Arie alt: Der Heiland kennet (Vår Frelser kjenner alle sine)

 Endelig bryter gleden og trosvissheten frem! Herren kjenner sine, og han står ved vår side når «vårt håp er lagt i grus» og «kjød og ånd» i oss strider mot hverandre.

To oboer akkompagnerer altsolisten med sitt sprudlende spill!
«Vår Frelser kjenner alle sine,
når deres håp er lagt i grus.
Når kjøtt og ånd i dem vil stride,
så står han selv ved deres side,
og troen nyter seirens rus»

6. Koral: Wer hofft in Gott  (Den som håper på Gud og stoler på ham)

Isteden for den avslutning Bach vanligvis bruker i sine kantater, en enkel korsats, avsluttes denne med en koralfantasi. Teksten er fra av et av versene i en salme av Lazarus Spengler (1479-1534), «Durch Adams Fall ist ganz verderbt» (Ved Adams fall er helt fordervet).

Koralfantasien har en orkesterinnledning, et ritornell, som også spilles mellom hver linje i salmen. Melodien synges av sopranene, forsterket av et horn, mens alt, tenor og bass vever sine stemmer rundt melodien.
«Den som til Gud har gitt seg selv, (eg, håper på Gud og stoler på ham)
skal aldri bli til skamme;
for bygger han på dette fjell,
om noe vil ham ramme
av ondt på vei, har aldri jeg
det mennesket sett falle.
som stoler trygt på Herrens trøst,
han sender hjelp til alle.»

God søndag!

Mvh Sigmund Hjorthaug

 

Ekstra

Tre kantater til finnes for denne søndagen!

Kantate nr 38

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV38-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=8Mg4ZVQsOaM

Kantate nr 98

Tekst
https://bach-cantatas.com/Texts/BWV98-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=BszCaHKxmDo

Kantate nr188

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV188-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=jC6HYoT2Lzw

PS Hva med å bruke disse tre kantater som musikalske andakter i uken som kommer? Men husk å følge med i teksten!

Kjære kantatelytter.

Her er søndagens kantate!

 

Kantate nr 180: Schmücke dich, o liebe Seele (Smykk deg, kjære sjel, med glede)

20. søndag efter Trinitatis (21. s i Treenighetstiden)

Tekst: Matt 22,1-14 Kongssønnens bryllup

Brud og brudgom og bryllupsfest

Ekteskapet mellom mann og kvinne er det dypeste og mest intime fellesskap på jord. Nettopp ekteskapet blir hyppig brukt i Bibelen som bilde på forholdet mellom Gud og hans troende barn. «For din skaper er din ektemann, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn, og Israels Hellige er din gjenløser, all jordens Gud kalles han. For som en forlatt kvinne med sorg i hjertet kaller Herren dig, og en ungdomshustru - skulde hun forskytes? sier din Gud» (Es 54, 5-6, 1930-overs).

Kristus er brudgom og de kristne er hans brud.

Evangeliet som leses i forbindelse med Bachs kantate denne søndag er liknelsen om kongesønnens bryllup. Det har ført til at teksten i kantaten handler nettopp om Kristus som brudgom og den troende menighet som hans brud. Det synges:
«Smykk deg, kjære sjel, med glede,
ut fra syndens mørke rede,
kom til lyset hans som pranger,
syng for Herren frydesanger,
frelsens Herre deg innbyder
nå til fest hvor ham du nyter.
Han som styrer i det høye,
vil til deg seg nådig bøye»

Hvordan blir vi smykke til dette bryllup? Med den festdrakt Kristus har gitt oss, hans egen rettferdighets kledning. Vi blir kledd i hans renhet, hans hellighet, hans fullkomne rettferdighet og får feire Lammets bryllups måltid, både her i tiden og i den himmelske herlighet i all evighet.

«Sort er jeg, men yndig» , sier bruden i Høysangen (Høys 1, 5). Sort i meg selv, men yndig som en brud i Kristi rettferdighetsdrakt.

Bryllup og festmåltid hører sammen. Det synges om  nattverdens festmåltid. I det avsluttende salmevers lyder det:
«Jesus, livets mat og drikke,
hjelp meg, Herre, at det ikke
blir til skade når jeg kneler
ved ditt måltid som vi deler.
Gi meg her ved bordets glede
av din kjærlighet her nede
så jeg òg når tid må vike
blir din gjest i himmeriket»»

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV180-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=tYH5H9EwZw0

 

Flere kommentarer:

Denne kantaten er en koralkantate. Den bygger på en salme på ni vers av Johann Franck  (1618 – 1677), «Schmücke dich, o liebe Seele» (Smykk deg, kjære sjel, med glede).

I denne salmen hører vi om  innbydelse til bryllupsfest (v1), om brud og brudgom, med tydelig henvisning til Høysangen (v2) og ikke minst om nattverden (fra v3 og utover).

Bach bruker vers 1, 4 og 9 i Francks salme, som de er, v1 i koralfantasien som innleder kantaten, v 4 i resitativet for sopran (sats 3), v9  i den avsluttende koral (sats 7).

Innholdet i resitativer og arier er hentet fra de resterende seks vers av Johann Francks salme.

Koralmelodien er av Johann Crüger  (1598 – 1662). 

1. Kor: Schmücke dich, o liebe Seele (Smykk deg, kjære sjel, med glede)

Orkesteret spiller et vakkert, danseagtig ritornell (musikk som ”vender tilbake”). Strykerne starter ut, og så følger et nydelig vekselspill mellom to blokkfløyter og  to oboer.

Koralmelodien synges langsomt av sopranene i koret, mens alt, tenor og bass vever sine stemmer rundt sopranstemmen.
«Smykk deg, kjære sjel, med glede,
ut fra syndens mørke rede,
kom til lyset hans som pranger,
syng for Herren frydesanger,
frelsens Herre deg innbyder
nå til fest hvor ham du nyter.
Han som styrer i det høye,
vil til deg seg nådig bøye»

2. Arie tenor: Ermuntre dich (Fryd deg!)

Akkompagnementet for tverrfløyte er full av «galloperende» gledesmotiver! Det kreves en ganske dyktig fløytist til dette virtuose spill!

Tenoren synger også virtuost. Teksten «Fryd deg» (Ermuntre dich) synges med jublende melismer!

Det er en hentydning til Høysangen i Bibelen i denne tekst, fra Høys 5,2, hvor det står: «Hør, min kjæreste banker på. Lukk opp for meg, min søster»
«Fryd deg, din Frelser banker på,
ja, åpne straks ditt hjertekammer!
Om henrykt du av hjertens lyst
mister munn og mæle
så ta din Jesus til ditt bryst.»

3. Resitativ sopran + koral: Wie teuer sind (Hvor er vel Herrens gaver dyrebare)

Det er nattverdens gaver det er tale om i dette resitativet. Det kommer tydelig frem i den etterfølgende koral med  fjerde vers  fra Francks salme.

Koralmelodien er sterkt variert og utsmykket. En piccolocello (en liten cello, som kan spille lysere toner enn en vanlig cello) akkompagnerer sopranen.
«Hvor er vel Herrens gaver dyrebare!
Man finner ingen like her.
Hva verden har
som dyrebar,
er tomhet uten like;
et gudsbarn ønsker skatter i Guds rike
og ber:»

Koral:
«Hvor jeg hungrer dypest inne
etter denne skatt å finne!
Mine tårer ofte flyter
når ditt legems brød jeg nyter!
Kalkens vin jeg lengter etter,
den kan gi meg livets krefter!
Ønsker meg at kropp og sener
seg med Gud ved Gud forener.»

4. Resitativ alt: Mein Herz fühlt in sich ( Mitt hjerte føler frykt og glede)

Dette resitativet, akkompagnert av lyse fløytetoner,  gir uttrykk for både frykt og glede. Frykt med tanke på Guds høyhet og hellighet, «Av frykt jeg skjelve må, når jeg Guds høyhet tenker på», men også glede når øynene rettes mot Jesus, «Min fryd og glede seg forsterker når jeg min Frelsers hjerte ser»
«Mitt hjerte føler frykt og glede.
Av frykt jeg skjelve må
når jeg Guds høyhet tenker på,
når mørket ikke hjertet dekker,
hans store verk
fornuften lett forskrekker.
Kun Herrens Ånd
kan ved sitt ord oss lære
hvordan vår sjel kan la seg nære
av det som her i troen skjer.
Min fryd og glede seg forsterker
når jeg min Frelsers hjerte ser,
hans store kjærlighet jeg merker»

5. Arie sopran: Lebens Sonne ( Jesus, livets sol og glede)

Her får gleden fritt løp, når våre øyne er rettet mot Jesus! Det gledefylte og friske akkompagnement spilles av fløyter og strykere.
«Jesus, livets sol og glede,
Herre, du mitt alt på jord!»

6. Resitativ bass: Herr, lass an mir (Å Gud, la ikke)

Dette siste resitativ er en bønn om at Jesu frelsesverk ikke skal være forgjeves.

Og et ønske og en bønn om å få leve etter Guds vilje.
«Å Gud, la ikke kjærligheten
som drev deg ned fra herligheten
på meg forgjeves bli!

Opptenn din kjærlighet dypt i min sjel,
så den kun vil i himlens ting ta del,
i tro seg lenke
din store kjærlighet betenke»

7. Koral: Jesu, wahres Brot (Jesus, livets mat og drikke)

Den avsluttende koral handler om nattverden, om at Jesus er det sanne livets brød.

Koralen er også en bønn om at vi, når vår tid på jordene er slutt, skal få være med i det store bryllupsmåltid i himmelen.
«Jesus, livets mat og drikke,
hjelp meg, Herre, at det ikke
blir til skade når jeg kneler
ved ditt måltid som vi deler.
Gi meg her ved bordets glede
av din kjærlighet her nede
så jeg òg når tid må vike
blir din gjest i himmeriket»

Ønsker dere en god og velsignet søndag!

Mvh Sigmund Hjorthaug

Ekstra

Det finnes to kantater til for denne dagen.

Kantate nr 162

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV162-Nor1.htm

Musikk  34:39
https://www.youtube.com/watch?v=knzoaGBqu-0

Kantate nr 49

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV49-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=f-zOGllVJzs

Kjære kantatelytter

Her er søndagens kantate!

 

Kantate nr 56: Ich will den Kreuzstab gerne trage  (Jeg vil gjerne bære korset)

19. s e trin (20. s i Treenighetstiden)

Tekst: Mark 2,1-12, Helbredelsen av den lamme i Kapernaum

 

«Jeg vil gjerne bære korset»

«Jeg vil gjerne bære korset» , synges det i den første sang i søndagens kantate. Det er vel liten tvil om at den lamme mannen vi hører om søndagens evangelietekst bar på et kors. Nå ble han helbredet for sin sykdom, men dette er ikke noe som skjer for alle. Noen må bære et sånt tungt kors hele livet. Alle kristne vil møte kors og trengsel i sitt liv. Noen får større, andre mindre kors å bære. I alle tilfelle skal vi vite at vårt kors «kommer fra Guds kjære hånd», som det synges i kantaten, og at «alle ting tjener dem til gode som elsker Gud» (Rom 8,28). Korset som vi får å bære, er Guds nådige ledelse av oss. Han vet hva vi har bruk for. Få av oss ønsker å ha et kors å bære på, men dersom vi - ved Guds nåde – får se dypere inn i hvorfor Gud legger tunge ting på oss, så kan vi lære oss å takke for det, selv om vi må si med Hebreerne 12,11 at «all tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men sorg». Men Guds ord lærer oss at slik tukt, kors og trengsel er til gavn for oss. Noen må bære et kors hele livet, men de vet at når man forlater dette livet, går man inn til herligheten, hvor det ikke er nød og sorg og ingen tåre. Det synges det om i siste solosang: «Endelig, endelig skal mitt åk måtte vike fra min skulder», og koret istemmer til slutt:


«Kom, min død, du søvnens broder,
kom til meg og still mitt savn,
led meg inn til himlens goder,
før meg snart i sikker havn!»

 

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV56-Nor1.htm

 

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=CdAg7Hp7rX8

 

Flere kommentarer:

 

Dette er en solokantate, for bass. Koret deltar i den avsluttende koral.

Tekstforfatter er Christoph Birkmann (se forrige søndags kantate). Det avsluttende salmevers (koralen) er av Johann Franck (1616-1677).

 

1. Arie: Ich will den Kreuzstab gerne tragen  (Jeg vil gjerne bære korset)

Merk «korsbeskrivelsen» i musikken, med kronglete melodibevegelse og dissonerende akkorder.


«Jeg vil mitt korstre gjerne bære,
det kommer fra Guds kjære hånd,
det fører meg fra plager svære
til Gud i løftets lyse land.
Da legger for alltid jeg sorger i grav
da tørker min Frelser meg tårene av»  

 

2. Resitativ: Mein Wandel auf der Welt  (Min vandring her på jord)

I parallelteksten til evangelieteksten, Matt 9,1-8, som egentlig er den tekst man brukte på Bachs tid, heter det om Jesus at «han gikk ut i båten, satte over sjøen og kom til sin egen by»

Det har nok inspirert tekstforfatteren til å skrive teksten i dette resitativet.
Vårt liv her i verden beskrives som en seilas. Bach beskriver havets bølgene i cellostemmen. Bølgebevegelsen i cello pågår helt til teksten forteller at man er kommet frem til bredden på den anden side. Da opphører den plutselig, og det synges: «Så går jeg ut av skipet i min by, som er Himmelriket» (So tret ich aus dem Schiff i meine Stadt, die ist das Himmelreich). Livets besværligheter er over. De ustanselige bølgene  som er symbol på denne verdens trengsler, tar slutt. Og man kan nærmest se for seg hvordan man entrer leideren med lette trinn i den melodiske oppgang i sangstemmens melodi i «So tret ich aus dem Schiff » (Så går jeg ut av skipet)!

Andre tydelige musikalske illustrasjoner av teksten har vi bla på «Tod» (død) og «Anker» (anker) med bruk av dype toner, og ikke minst i den fallende melodiske bevegelse, hvor Gud sier: «Ich bin bei dir!» (Jeg er hos deg). Den fallende bevegelse i melodien får en til å tenke på at Gud bøyer seg ned til oss med sin trøst!

Den siste musikalske illustrasjon jeg vil peke på i dette resitativ er den akkord Bach bruker på ordet «die Frommen», (de fromme, eller de hellige). Ordet «hellig» betyr utskilt, og Bach tydeliggjør dette ved å bruke en akkord som nettopp skiller seg ut fra de andre akkordene. I musikkens fagspråk kalles dette «den neapolitanske akkord».

 

«Min vandring her på jord
er som en sjøfart lang;
hvor trengsel, kors og nød
er bølger som meg stadig dekker,
og dødens trussel som forskrekker.
Mitt anker som jeg har ombord
er Guds barmhjertighet,
den gir mitt hjerte glede, fred.
Han roper slik til meg: jeg er hos deg,
vil aldri deg forlate eller svike,
når bølgetrusselen må vike,
og jeg får ly,
forlater jeg mitt skip i en ny by,
som er mitt himmelrik,
hvor jeg med alle fromme
fra nød og trengsel snart skal komme»

 

 

3. Arie: Endlich, endlich wird mein Joch  (Endelig, endelig skal mitt åk måtte vike fra min skulder)

Når vi kommer frem til «det himmelske Jerusalem» er alle våre sorger og plager forbi. Lengselen etter og håpet om at det snart skal skje, synges det om i denne arie.

En obo spiller en sprudlende og dansende duett sammen med sangstemmen i glede over at en dag er all trengsel endelig over!


«Endelig, endelig skal mitt åk
måtte vike fra min skulder.
Da får jeg Herrens kraft igjen,
da får jeg ørnens vingespenn,
da farer jeg fra denne verden,
foruten å bli matt på ferden.
å, om det i dag fikk skje!»

 

4. Resitativ: Ich stehe fertig und bereit  (Jeg står her ferdig og beredt)

I dette resitativer er vi tilbake til seilas-motivet fra 2. sats. Man lengter etter «fredens havn».

Det er tydelig at Bach og tekstforfatteren, Christoph Birkmann, var opptatt av at trengslene en gang skulle ta slutt ved døden. Resitativet avslutter med samme tekst som avslutninger i arien i 1. sats: «Da legger for alltid jeg sorger i grav, da tørker min Frelser meg tårene av»



«Hvor herlig det skal skje
når fredens havn jeg engang skal få se».

 «Da legger jeg sorgene evig i grav
da tørker min Frelser meg tårene av».

Teksten lyder i sin helhet:
«Jeg står her ferdig og beredt
til arven og min salighet.
I lengsel jeg forventer
at Jesu hender snart meg henter.
Hvor herlig det skal skje
når fredens havn jeg engang skal få se.
Da legger jeg sorgene evig i grav
da tørker min Frelser meg tårene av»

 

5. Koral: Komm, o Tod, du Schlafes Bruder  (Kom, min død, du søvnens broder)

Tanken på at døden gjør en ende på alle våre trengsler, fører til dette avsluttende salmevers av Johann Franck fra 1653, sunget av kor:

«Kom, min død, du søvnens broder,
kom til meg og still mitt savn,
led meg inn til himlens goder,
før meg snart i sikker havn!»

 

 

God søndag!

Mvh Sigmund Hjorthaug

 

 

Ekstra

 

Denne kantaten er også for denne søndagen!

 

 

Kantate nr 48

 

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV48-Nor1.htm

 

 

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=vmjawTILmJs

Kjære kantatelytter

Her er søndagens kantater!

 

Kantate nr 169:  Gott soll allein mein Herze haben  (Kun Gud skal nå mitt hjerte eie)

18. s e trin (19. s i Treenighetstiden)

Tekst: Matt 22, 34-46 Det største bud i loven

 

Kantate nr 130 og nr 19

  Mikkelsmess – St Mikael og alle englers dag

Tekst: Matt 18,1-11Himmelriket og de små

Se tekst og musikk sist i mailen!

 

 

«Kun Gud skal nå mitt hjerte eie»

I kollektbønnen for 18. s e trin sies det: «Din vilje kjenner vi, men vi er så svake at vi ikke kan oppfylle den; kjød og blod er oss for sterke».

Evangelieteksten forteller oss hva som er det største bud i loven: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn». Og: «Du skal elske din neste som deg selv».

Kan vi oppfylle dette budet? Eller er det heller sånn som Paulus sier i Romerbrevet at dette er noe som er umulig for oss? Han sier at vi ikke er «Guds lov lydig, og kan heller ikke være det» (Rom 8, 7). Det er noe som er umulig for oss, slik som vi er etter vår natur. Om vi prøver å bli rettferdige for Gud med lovens hjelp, så sier Romerbrevet at Guds lov er maktesløs på grunn av vårt kjød (Rom 8, 3).

Fordi vi ikke kan oppfylle Guds lov sånn som Gud krever av oss, «vi er så svake at vi ikke kan oppfylle den», så måtte Gud sende sin egen Sønn som skulle oppfylle den hellige lov for oss. Han kom som den annen Adam og oppfylte Guds hellige lov, noe intet menneske etter Adams fall kan oppfylle, og han gir denne lovoppfyllelse til oss. Dermed står du og jeg rettferdige for Gud, ikke på grunn av en rettferdighet som vi har i oss selv, men ene og alene på grunn av Kristi rettferdighet.

Takknemligheten og gleden over dette, av at vi får eie Kristi rettferdighet og syndenes forlatelse i Ham, er hovedtemaet i søndagens kantate.

Det synges, etter en sprudlende og jublende musikk for orgel og strykere:


«Kun Gud skal nå mitt hjerte eie,
i ham jeg har min største skatt»

 

Om Guds kjærlighet til oss i Jesus Kristus synges det:


"Den gir deg ro,
og sinnet lykkens bris,
et sjelens paradis.
Den driver Satan bort
og åpner himlens port"

 

Kantaten ånder av fryd og glede, og ønske om å følge Gud på hans veier, og elske ham og vår neste. Grunnen til dette er hva Gud har gjort for oss i Kristus Jesus.  Han er kilden til alt godt som  skjer i oss. Som det synges:


«Men kilden er Gud selv»

 

Alt godt som skjer i oss og gjennom oss, som tror på Jesus, kommer fra Ham.

 

 

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV169-Nor1.htm

 

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=urh1YM1LSmk&t=41s   

 

 

Flere kommentarer:

 

Kantaten for 18. s e trin er  en solokantate for altsolist . Den innledes med en «Sinfonia», med orgel som soloinstrument. Sats 2 - 6 består av en arioso (en mellomting mellom arie og resitativ), to arier og to resitativer, med tekster av Christoph Birkman (1703-1771). Birkman var elev av Bach, senere teolog og prest. Sats 7 er et vers fra en salme av Martin Luther.

 

 

1. Sinfonia

Det er en sprudlende glede i denne musikken, som er for orgel og orkester. Dette  er «gjenbruksmusikk» idet samme musikk også finnes som 1. sats i Bachs konsert for cembalo og  strykere i E-dur.   

Sinfoniaen er en god «oppladning» for det som synges så glad og frimodig av solisten i den følgende  sats.

 

 

2. Arioso: Gott soll allein mein Herze haben  (Kun Gud skal nå mitt hjerte eie)

« Kun Gud skal nå mitt hjerte eie,
men verden prøver seg,
som skatter smusset sitt så høyt,
å vise vennlighet mot meg,
den vil så gjerne at
jeg har den som min kjære skatt.
Men nei, kun Gud skal nå mitt hjerte eie.
I ham har jeg min største skatt.
Vi ser da her
på jorden fjernt og nær
en liten strøm av glede, fred
som fra den Høyes goder flyter.
Men kilden er Gud selv,
hans nådestrøm vi nyter,
hvor alltid jeg fra dette sted
kan hente næring og god pleie:
Kun Gud skal nå mitt hjerte eie
»

 

 

3. Arie: Gott soll allein mein Herze haben  (Kun Gud skal nå mitt hjerte eie)

Det synges om hvordan Gud er hos oss med sin kjærlighet i vår nød og trengsel. Akkompagnert av sprudlende orgelspill!

 

 «Kun Gud skal nå mitt hjerte eie,
i ham jeg har min største skatt»  

«I trengselens tid han elsker meg
og vil i himmelen hos seg
gi meg sin kjærlighet og pleie»

 

 

4. Resitativ: Was ist die Liebe Gottes?  (Hva gir Guds kjærlighet?)

«Hva gir Guds kjærlighet?
Den gir deg ro,
og sinnet lykkens bris,
et sjelens paradis.
Den driver Satan bort
og åpner himlens port,
den vogn Elias kåret,
hvorved vi skal av kjærlighet
til Abrahams fang bli båre»

 

 

5. Arie: Stirb in mir  (Dø i meg)

Gleden over Guds kjærlighet til oss i Kristus fører til avsky for alt det onde som frister oss i denne verden.

Det vakre og inderlige akkompagnementet i strykerne i denne satsen er også «gjenbruksmusikk». Det er samme musikk som 2. sats i ovennevnte cembalokonsert.

Vi merker også likheten mellom strykernes musikk og altarien «Forbarm deg min  Gud» (Erbarme dich mein Gott) fra Matteuspasjonen av Bach. Denne arie synges like etter at det fortelles at  Peter gråt bittert over sin fornektelse av Jesus.

 


«Dø i meg,
jord med all din lyst og glede,
så mitt bryst
hele tiden på min vei,
øver kjærlighet her nede.
Dø i meg,
hovmod, rikdom, øyenslyst,
som kan meg så lett forlede»

 

 

6. Resitativ alt: Doch meint es auch dabei (Bli kjærligheten tro)

I tilknytning til dagens evangelietekst, som inneholder det doble kjærlighetsbudet, synges det:


«Bli kjærligheten tro
og vær mot nesten god!
Det står jo skrevet slik i Skriften,
at du skal elske Gud og nesten»

 

 

7. Koral: Du süsse Liebe  (Du søte kjærlighet)

Det avsluttende salmeverset synges av et kor.

De synger tredje  vers av Luthers salme, «Nu bede vi den helligånd» fra 1524.


«Du kjærlighet, skjenk oss den gunst
at vi lærer kjærlighetens kunst,
så vi lever sammen til felles beste
og av vårt hjerte elsker vår neste.
Kyrie eleis»

 

Ekstra

Det finnes en kantate til for 18. s e trin

Kantate nr  96

 

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV96-Nor1.htm

 

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=v2wigx_NyZY&t=512s

 

Mikkelsmess

Noen kirker feirer denne søndag Mikkelsmess. Jeg vedlegger derfor to kantater som Bach har skrevete for denne dagen.

Mikkelsmess 29. september, er feiringen av erkeengelen Mikael, og alle englene. Dagen er en stor festdag i kirkeåret.

 

Kantate nr 130

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV130-Nor1.htm

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=CYW8DW4vTV8

 

Kantate nr 19

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV19-Nor1.htm

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=ggPuYK2EPZI

 

God søndag! God Mikkelsmess!

Mvh Sigmund Hjorthaug

 Kjære kantatelytter

Her er søndagens kantate!

 

Kantate nr 148: Bringet dem Herrn Ehre seines Namens  (Gi Herren den ære hans navn skal ha)

17. søndag e. Trinitatis (18 s i treenighetstiden)

 Tekst: Luk 14,1-11  Helbredelse på sabbaten

 

 

En dag i dine forgårder

 «En dag i dine forgårder er bedre en ellers tusen»,  står det i Salme 84,10. Søndagens kantate handler om gudstjenesten, der vi samles for å lovprise og ære Herrens navn. «Gi Herren den ære hans navn skal ha, tilbe Herren i hellig skrud» (Sl 29, 2), synger koret i den første sang.

I gudstjenesten leder vår gode Hyrde oss til «de grønne enge» og «det stille vann» (Sl 23). I gudstjenesten blir vi mettet av de rike gaver fra Herrens bord. Vi får evangeliets trøst, og vi får del i Kristi legeme og blod i nattverden til syndenes forlatelse. Vi lengter og stunder etter Herrens godhet og hans nærhet. Dette får vi oppleve i gudstjenesten. Der vil han møte oss.

Flere av sangene i kantaten handler om lengselen etter å få møte Herren i gudstjenesten. I en solosang synges det: «Jeg haster med øret for Ordet å høre, og søker med jubel det hellige hus». I en annen heter det: «Som en hjort skriker etter rinnende bekker, slik skriker min sjel etter deg, Gud» (Sl 42,2).

Vår gudstjeneste her på jorden skal avløses av den himmelske gudstjeneste. Det synges det om  i tenorens resitativ. Han synger: «La meg i evighet i himlens herlighet, min kjære Gud, med deg den store sabbat engang holde».

 

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV148-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=p1Cg6e6B_QY

 

Flere kommentarer

Alle tekstene i kantaten unntatt sitatene fra Sl 29 og Sl 42, samt det avsluttende salmevers er skrevet av Christian Friedrich Henrici (Picander), en tekstforfatter Bach brukte mye, bla i Matteuspasjonen.

 

1. Kor: Bringet dem Herrn  (Gi Herren den ære hans navn skal ha)

Dette er en praktfull korsats. En trompet er med til  å gi musikken den spesielle glans og prakt. På teksten «tilbe Herren i hellig skrud" hører vi ansatsen til en fuge, der trompetstemmen også er med.

Teksten er fra Sl 29.

«Gi Herren den ære hans navn skal ha, 

tilbe Herren i hellig skrud»

2. Arie tenor: Ich eile  (Jeg haster)

Iveren etter og gleden ved å komme til gudstjeneste høres både i fiolinstemmens hurtige løp og sprudlende spill  og i tenorens sang. Grunnen til denne glede er at man får komme sammen og prise Herren i hans hellige hus!

«Jeg haster med øret
for Ordet å høre
og søker med jubel det hellige hus.
Her høres det klanger
av jublende sanger,
den Høyeste prises av tonenes brus»

3. Resitativ alt: So, wie der Hirsch  (Så, som en hjort)

Så følger et stille og inderlig resitativ. Det siteres først et vers fra Sl 42, «Som en hjort skriker etter rinnende bekker...»
 
Det synges videre om Herrens skjønne gudstjeneste. Som jødene kom til synagogen hver sabbat, samles de kristne i kirken hver søndag, til lovprisning av Herren for all den nåde og godhet han har gitt oss i sin Sønn Jesus Kristus.  

« Så som en hjort vil skrike etter vann,
så skriker jeg til deg.
Min fred og ro har jeg,
o Herre, kun i deg.
Hvor hellig og hvor kjær
o Herre, din sabbat er!
Da priser jeg din makt
|i de rettferdiges forsamling.
Å, kunne mørkets barn gi akt,
dens herlighet betenke!
Da bor Gud selv i meg
»

4. Arie alt: Mund und Herze  (Munn og hjerte)

En aldeles herlig arie, nydelig ledsaget av to oboer. Det synges om at man i gudstjenesten vil prise Gud med sin munn, og tro Guds livgivende ord med sitt hjerte. 

« Munn og hjerte står deg åpen,
Herre, kom og senk deg inn!
Jeg i deg og du i meg;
Tro og lengsel, håp ved dåpen
gir meg fred i sjel og sinn.
»

5. Resitativ tenor: Bleib auch, mein Gott  (Bli òg, min Gud, i meg)

Siste del av dette resitativet handler om lengselen etter «den store sabbat», dvs den himmelske gudstjeneste.
«Bli òg, min Gud, i meg,
gi meg din Ånd i dag,
så etter Ordet jeg kan gjøre
og en rettferdig vandel føre
som er til ditt behag

La meg i evighet
i himlens herlighet,
min kjære Gud, med deg
den store sabbat engang holde»

6. Koral: Amen zu aller Stund  (Amen hver tid og stund)

Koret avslutter kantaten med en  salme av Johann Heerman (1585-1647). Salmen er en lovprisning til Gud fordi han vil lede oss ved sin nåde, så vi kan prise hans navn i all evighet i den himmelske gudstjeneste.
«Amen hver tid og stund,
fra dypest hjertegrunn!
Du vil oss nådig lede,
O Krist, hver stund her nede
så vi ditt navn kan sammen
for evig prise. Amen»

NB. I denne innspillingen synges en annen tekst i den avsluttende koral!

 

God søndag!

Mvh Sigmund Hjorthaug

 

Ekstra

Disse to kantatene er også for denne søndag!

Kantate nr 114

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV114-Nor1.htm

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=KXi-K8ef2CA&t=47s

 

Kantate nr 47

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV47-Nor1.htm

Musikk, fra 13:00

https://www.youtube.com/watch?v=SuD-PZa5IqU&t=24s

Kjære kantatelytter

Her er søndagens kantate!

 

Kantate nr 95: Christus, der ist mein Leben  (For meg er Kristus livet)

16. s e Trinitatis (17. s i Treenighetstiden)

Tekst: Luk 7,11-17 Jesus oppvekker enkens sønn i Nain

 

 

Slå aller siste klokkeslag!

 

«Akk, kom gjerne snart, avskjedstime,
slå aller siste klokkeslag!»

 

Dette synges det i en av sangene i denne kantaten.

Den kristne behøver ikke å frykte døden. Døden er en søvn. Vi skal stå opp fra  graven som Jesus stod opp. Jesus skal kalle oss ut av graven som han kalte Lazarus ut av graven. Vi skal en dag våkne av søvnen. Gud skal gjenskape oss av jordens støv like så visst som han skapte Adam av jordens støv.

Alle de fire kantater av Bach for denne søndag handler om dødslengsel. Dette er ikke noe som preger vår tid i en så sterk grad som på Bachs tid. I en av Bachs mest kjente sanger fra «Geistliches Lieder» lyder det: «Kom søte død, kom salige ro» (Komm, süßer Tod, komm selge Ruh).

Kan en kristen ha dødslengsel? Ja, fordi dødslengsel er det samme som himmellengsel. Han ser frem til å forlate denne verden, som er en jammerdal, og få være der Jesus er, i den himmelske salighet. Som det står i et at av salmeversene i kantaten:


«Hos Gud er godt å være,
til ham står mitt begjær»

 

Derfor kan tenoren synge i sin arie, mens strykerne i orkesteret imiterer små klokker, eller tikkingen av et ur.


«Akk, kom gjerne snart, avskjedstime,
slå aller siste klokkeslag!»

 

 

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV95-Nor1.htm

 

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=0WUSemIAVlI

 

 

 

Flere kommentarer

 

I dagens kantate, som er  en koralkantate, gjør Bach bruk av fire forskjellige salmer som alle handler om døden, men også om de dødes oppstandelse.

Alle fire salmevers som brukes er fylt av glede, og Bach understreker gleden gjennom sin musikk.

 

 

1. Kor, koral: Christus, der ist mein Leben  (For meg er Kristus livet)

Her synges første vers av salmen «Christus, der ist mein Leben» (For meg er Kristus livet), jfr Fil 1, 21:  «For meg er livet Kristus og døden en vinning»

Tekstforfatteren er ukjent. Melodien er av Melchior Vulpius (1570-1615).

På dansk heter salmen «Min død er mig til gode».

Merk at melodien lyder noe annerledes enn vi er vant med. Bla synges den i 3/4-takt og ikke 4/4-takt som vi gjør.

Bach bruker et glad, nesten lystig, akkompagnement i orkesteret. Dermed understrekes gleden i teksten.

Bach illustrerer døden på ordet «død» (Sterben) i andre linje. Han lar stemme etter stemme i koret komme inn med en lang tone på dette ordet. Tilslutt dannes en krass, dissonerende akkord, som uttrykk for dødens bitterhet. Men gleden er straks tilbake igjen i musikken!


Kor:

«For meg er Kristus livet
min død en vinning er.
Ham er min sjel hengivet,
med fryd vi møtes der»

 

Etter at koret har sunget det første vers av salmen, synger en tenor, som overgang til neste salme:


Tenor:

«Med glede,
ja med hjertens lyst
tar jeg farvel her nede.
Og heter det i dag: Til dyst,
så er jeg villig og beredt,
den stakkars kropp med sine slitte lemmer,
et plagg til døden stedt.
til jordens gjemmer,
dens mørke skjød å bringe.
Min gravferdssang er alltid klar;
akk, om jeg i dag alt kunne synge» 

 

Deretter synger koret første vers av salmen «Med fred og glede går jeg bort» av Martin Luther. Salmen introduseres av horn, ledsaget av trompet og to oboer. Her merkes også det gledefylte i akkompagnementet! Salmen ble meget brukt i begravelser, og den bygger på Simons lovsang i Luk 2, «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet. For mine øyne har sett din frelse»

 

Kor:

«Med fred og glede går jeg bort,
som Herren ville.
Mitt hjerte slår ved dødens port
jevnt og stille,
for Guds løfte står ved makt:
en slummer er den siste akt.»

 

 

2. Resitativ sopran: Nun, falsche Welt!  (Nå, falske jord!)

Her er dødslengselen tydelig. Man vil helst forlate denne onde verden. Det synges:

«Nå har jeg intet felles mer med deg;
mitt bo er alt gjort opp,
jeg bedre hviler meg,
enn da jeg var hos deg,
i Babel måtte sukke
den sure vellyst måtte slukke,
da der i verdens gledespark
kun Satans epler var å plukke.
Nei, nei, nå kan jeg
med tilfredshet bare sukke»

 

 

3. Koral: Valet will ich dir geben  (Farvel vil jeg deg byde)

Sopranens resitativet fører direkte over i et salmevers, sunget av sopran. Verset er fra den tredje salme i kantaten. Salmen er av Melchior Therschner (1562 - 1627).

Salmeverset synges langsomt i 3/4-takt isteden for 4/4-takt som vi er vant med, og ledsages vakkert av obo. Melodien kjenner vi igjen fra salmen «Hvorledes skal jeg møte» eller «Er Gud for meg så trede».

 

«Farvel vil jeg deg byde,
du arge, falske jord,
det liv du kunne yde
ble meg til byrde stor.
Hos Gud er godt å være,
til ham står mitt begjær,
han vil gi lønn og ære
til dem ham tjener her»

 

 

4. Resitativ tenor: Ach könnte mir doch bald  (Å, kunne snart dog dette gode skje)

Tenoren synger så et resitativ «Å, kunne snart dog dette gode skje»

Dødslengselen er tydelig.

«Å, kunne snart dog dette gode skje
at jeg min død,
en slutt på all min nød,
i mine lemmer kunne se!
Jeg lengter sårt,
jeg daglig vil mot graven helle,
og hver en time mot den telle»

 

 

5. Arie tenor: Ach, schlage doch bald  (Akk, kom gjerne snart, avskjedstime)

Dette er en forunderlig arie. Som en kommentator skriver: «Det er et mesterverk i musikalsk kreativitet».

To oboer spiller et ritornell (musikk som stadig gjentas, «vender tilbake», som ordet betyr), mens strykerne spiller pizzicato, plukker på strengene, for å imiterer små klokker (eller

tikkingen av et ur)

 

 «Akk, kom gjerne snart, avskjedstime,
slå aller siste klokkeslag!
Kom, kom, jeg rekker mine hender,
til deg som all min plage ender,
du etterlengtede avskjedsdag!»

 

 

6. Resitativ bass: Denn ich weiss dies  (Jeg vet så vel)

Her får vi svar på hvorfor dødslengselen kan være så sterk. Fra graven har vi, som det synges: «adgang til min Far». Døden er kun en søvn, som vi skal våkne opp fra en gang. Skulle vi være i tvil om at Jesus virkelig kan finne meg blant de utallige av hensovede legemer når han kommer tilbake, så synges det trosvisst, at han som er den gode hyrde som leter opp det villfarne får, også skal søke og finne meg på oppstandelsens dag!


«Jeg vet så vel
og tror det ganske visst
at jeg fra gravens fengsel
har adgang til min Far
som stiller all min lengsel.
Min død er kun en søvn
hvor da min kropp,
som her er frelst fra sorg og jammer,
får sovekammer.
Om hyrden søker sitt forlorne får,
skulle ei Jesus søke meg og finne?
Vi er hans hjord, og jeg i flokken går!
Så kan jeg tro så glad i sinnet
at min oppstandelse
en vakker dag skal rinne»

 

 

7. Koral: Weil du vom Tod erstanden bist  (Da du fra graven er stått opp)

I den avsluttende koral synges det, i enkel firstemmig stil, om oppstandelsen. Som Jesus sto opp, skal også vi stå opp! Det er Guds ord som gir meg visshet om dette.
Dette er den fjerde salme som brukes i kantaten.

Teksten er av Nikolaus Herman (1480-1561). Melodien er muligens også av ham.

 

«Da du fra graven er stått opp,
skal jeg i grav ei blive.
ditt ord gir løfte for min kropp
all frykt kan du fordrive.
For hvor du er, der kommer jeg,
og skal for evig bli hos deg;
så går jeg dit med glede»

 

 

God søndag!

Mvh Sigmund Hjorthaug

 

 

Ekstra

 

Disse kantater er også for denne søndag!

 

 

Kantate nr 161

 

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV161-Nor1.htm

 

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=7LPNYjjCXeY

 

 

 

Kantate nr 8

 

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV8-Nor1.htm

 

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=Hfkq-S7Vis8

 

 

 

Kantate nr 27

 

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV27-Nor1.htm

 

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=Ocm2z3BVkic

Kjære kantatelytter

Her er søndagens kantate!

 

Kantate nr 78: Jesu, der du meine Seele  (Jesus, du min kjære Frelser)

14. s e Trinitatis (15. s i Treenighetstiden)

Tekst: Luk 17,11-17 De ti spedalske blir renset

 

 

Vi haster med svake, men ivrige føtter til deg!
Teksten i den første sang i kantaten lyder slik:

«Jesus, du min kjære Frelser,
har ved din så bitre død
frelst meg ut av dødens mørke
og min tunge sjelenød,
ut av Satans klør meg revet
og din seier meg beskrevet
i ditt dyrebare ord,
vær nå du min borg på jord!»

 

Evangelieteksten om helbredelsen av de ti spedalske får her en åndelig tolkning. Jesus har frelst oss fra det som er verre enn å være spedalsk. Han har «frelst meg ut av dødens mørke» og «Satans klør» ved «sin bitre død».

Bach beskriver Jesu bitre død på korset ved kromatiske (halvtonetrinns-) bevegelser, både nedover og oppover i musikken, og understreker dermed det som er årsaken til vår frelse: Jesu død på korset. Koralmelodien synges i lange toner av sopranstemmen.

Like etter dette kommer responsen på det som ble sunget av koret, i en jublende duett mellom sopran og alt. Denne sang er en beskrivelse av de ti spedalsk som «haster med svake, men ivrige føtter» mot Jesus. Det synges:


«Vi haster med svake, men ivrige føtter,
å Jesus, å Mester, mot hjelpen hos deg!»

 

Bach maler dette levende med sin musikk som illustrerer de spedalskes iver, hvordan de på tross av sine svake føtter, nærmest løper mot Jesus! (jfr cellostemmen)

De spedalske har hørt ryktet om Jesus, at han kan hjelpe, og de synger videre:


«Du søker de syke, de svake og arme! Å hør,
ja hør hvordan vi roper til deg om hjelp

 

De spedalske var svake, pga den fryktelige sykdom de var preget av, og samtidig ivrige etter å få komme nær Jesus, men de visste at de måtte holde seg på lang avstand fra ham pga sin sykdom, så de må derfor rope til ham: «Jesus, Mester, forbarm deg over oss!» Det synges:

 

«Hør hvordan vi roper til deg om hjelp

 

Det er en sprudlende, barnlig glede i denne duett, med full fortrøstning til ham som kan  hjelpe og frelse! Det synges videre:

 

«Du søker de syke, de svake og arme». Ja, Jesus kom for å søke og frelse det som var fortapt!

  

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV78-Nor1.htm

 

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=nvszOlv2ffs

 

 

Flere kommentarer:

 

Dette er en koralkantate. Av den tolv vers lange salmen av Johann Rist’s (1607- 1667) er første og tolvte vers brukt som de er, i henholdsvis første og syvende sats i kantaten. Teksten i andre til sjette sats i kantaten er bearbeidelser av de andre vers i salmen.

 

1. Kor: Jesu, der du meine Seele   (Jesus, du min kjære Frelser)

Koralfantasien innledes med et nydelig ritornell (musikk som stadig gjentas «som vender tilbake»), med en kromatisk fallende bass, som vi gjenkjenner fra Bachs H-mollmesse i «Crucifixus» (korsfestet for oss).

En slik fallende kromatisk bass var velkjent i barokken til musikalsk beskrivelse av sorg og klage (jfr «Didos klage» i operaen «Dido og Aeneas» av Purcell, «When I am laid in earth»)

Korstemmene (alt, tenor, bass) tar del i disse fallende kromatiske bevegelsene (senere stigende). Sopranene synger koralmelodien i lange noteverdier.

Det fine ritornellet høres i løpet av korsatsen og helt tilslutt.

 

«Jesus, du min kjære Frelser,
har ved din så bitre død
frelst meg ut av dødens mørke
og min tunge sjelenød,
ut av Satans klør meg revet
og din seier meg beskrevet
i ditt dyrebare ord,
vær nå du min borg på jord!»

 

 

2. Duett sopran, alt: Wir eilen mit schwachen   (Vi haster med svake, men ivrige føtter)

Denne lyse, jublende duett, med en nesten barnlige glede, skaper en tydelig kontrast til den mer alvorsfylte innledende korsats. Sopran og alt synger hver for seg, delvis i kanon og forener seg i parallelle stemmer.

Duetten har blitt meget populær. Den blir sunget meget ofte, løsrevet fra kantatens kontekst, i forskjellige arrangementer. Den er bl a arrangert for to trompeter.

Det er velgjørende å få høre den i sin rette sammenheng, som en jublende gledefylt respons på Jesu frelse, som vi hører om i den innledende korsats, og som uttrykk for de spedalskes bønn om hjelp.

Hvordan de spedalske haster mot Jesus, beskrives av celloen, som sammen med orgelet akkompagnerer duetten.

 

«Vi haster med svake, men ivrige føtter,
å Jesus, å Mester, mot hjelpen hos deg!
Du søker de syke, de svake og arme.
Akk, hør hvordan vi
nå hever vår stemme og ber at du støtter
og hjelper oss svake og
gir oss din varme!»

 

 

3. Resitativ tenor: Ach! ich bin ein Kind der Sünden  (Akk, jeg er et barn av synden)

 

«Akk, jeg er et barn av synden,
akk, jeg synder gang på gang.
Og syndens sykdom som er i mitt indre,
forlater ikke meg min livsdag lang.
Min vilje søker kun det onde,
men ånden sier: akk,
hvem frir fra det vonde?
Men kjøtt og blod betvinge
og alt av godt frembringe,
går over min forstand og makt.
Vil jeg min synd stå frem og melde,
så er den mer enn jeg formår å telle.
Og derfor bærer jeg
min synd og brist
og mine sorger svære
som jeg ikke makter å bære,
og legger dem på deg, å Jesu Krist.
Tilregn ikke synden meg
som så dypt forarget deg!»

 

 

4. Arie tenor: Dein Blut, so meine Schuld  (Ditt blod som stryker ut min skyld)

Legg merke til den lange tone på «stehen» (står) når det synges om at Jesus står ved min side når Djevelen strider mot meg. Han forlater meg ikke, men blir hos meg!

Tenorens arie blir vakkert akkompagnert av en fløyte

 

«Ditt blod som stryker ut min skyld,
tar fra mitt hjerte syndens byll
og gjør meg fri.
Om mørkets herre byr meg stride,
så står min Jesus ved min side
og gjør meg sterk og seierrik.»

 

 

5. Resitativ bass: Die Wunden, Nägel  (De sår og nagler, kors og grav)

Bassen minner i dette resitativ om Jesu bitre lidelse og  død, der han ble fordømt i mitt sted.  

 

 

 

«De sår og nagler, kors og grav,
de slag man der min Frelser gav,
er nå for ham kun tegn til ære,
og kan for meg en kraftens kilde være.
Når dommen kommer med sin skrekk
og viser de fordømte vekk,
så blir den meg til lykke.
Meg kan ei sorg og pine undertrykke
når de av deg er kjent;
da du av kjærlighet til meg er tent,
så legger jeg meg ned for deg
og finner der min fred
Mitt hjerte her med urent indre
som ditt dyre blod kan lindre,
det som fløt på korset hist,
gir jeg deg, å Herre Krist.

 

 

6. Arie bass: Nun, du wirst mein Gewissen  (Du vil mitt hjertes uro stille)

Denne aries tekst er fylt av trosvisshet og glede, som gjenspeiler seg i Bachs musikk.

Bassarien blir ledsaget av en obo, i en musikk som kan føre tankene hen på en solokonsert for obo og orkester!

 

«Du vil mitt hjertes uro stille,
som engster seg for straff og død,
din trofasthet med ord så milde
meg trøsten din og håpet bød.
Den som vil troen øve,
kan ingen fiende noensinne
fra dine hender røve.»

 

 

7. Koral: Herr, ich glaube  (Gud, jeg tror, å hjelp meg svake)

Kantaten avsluttes med det siste vers av Johann Rist’s salme, som Bach bygger denne kantaten på, sunget av koret i en enkel harmonisk stil.


«Gud, jeg tror, å hjelp meg svake,
la meg ikke tynges ned.
Du kan gi meg kraft tilbake
når min synd gjør meg fortred.
I din godhet vil jeg hvile
til jeg glad skal se deg smile,
Herre, etter kamp og strid
i ditt hus til evig tid»

 

God søndag!

Mvh Sigmund Hjorthaug

 

 

Ekstra

 

 

Disse to kantatene er også for denne søndag!

 

 

Kantate nr 25

 

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV25-Nor1.htm

 

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=qPeMtMyk3TI

 

 

Kantate nr17

 

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV17-Nor1.htm

 

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=7v0OlBiADJo

 

Kjære kantatelytter

Her er søndagens kantate!

 

 

Kantate nr 77: Du sollt Gott, deinen Herren, lieben  (Du skal elske Herren din Gud)

13. s e Trinitatis (14. s i Treenighetstiden)

Tekst:  Luk 10, 23-37 Den barmhjertige samaritan

 

 

Lovens tale

I dagens evangelietekst hører vi  om det  doble kjærlighetsbudet:

«Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv», Luk 10,27. Dette vers blir tonesatt av Bach i dagens kantate i innledningskoret. Lovens tale forsterkes i denne korsang ved at Bach samtidig med denne tekst lar en trompet spille melodien til Luthers katekismesalme «Dette er de ti hellige bud». Melodien til Luthers salme høres også i bassen i orkesteret spilt med lange noteverdier.

Hva er lovens hensikt? Det svarer Paulus på i Romerbrevet. Han sier: «Vi vet at alt det loven sier, er sagt til dem som har loven, for at hver munn skal tie og hele verden stå skyldig for Gud» Rom 3,19. «Ved loven lærer vi synden å kjenne» Rom 3,20b.

Loven, de ti bud, er ikke gitt for at vi skal bli fromme og gode. Loven er gitt for at vi skal innse at vi er syndere. Loven gir oss ikke nytt mot. Den tar fra oss alt mot. «Loven anklager alltid», sa Philip Melanchthon.  Loven døder oss. Den viser oss at vi er fortapte syndere som har bruk for Jesu frelse, hans rettferdighet og tilgivelse for syndene i hans blod.

Dette er et viktig tema i denne søndags kantate.

Etter at koret har sunget om det doble kjærlighetsbudet, synger en bassolist at Gud krever vårt hjerte fullt og helt:


«Gud vil ha hjertet ditt for seg alene.
Man må ha Herren som sin glede,
til lovsang være rede,
og elske intet mer»

 

Vi har også, som kristne,  det nye menneske i oss som elsker Gud og gjerne vil gjøre hans vilje, men det blir meget ufullkomment. Det synges det om i den nest siste sang i kantaten:


«Alt min kjærlighet kan vise
er kun ufullkommenhet»

 

Det fører til denne bønn i den avsluttende korsang:


«Gud, bo ved troen i mitt sinn,
gi troen mot og styrke
så den kan bære frukt så fin
i daglig liv og yrke.
Gjør troen fast i kjærlighet,
og øv den i tålmodighet,
for nesten rett å tjene»

 

 

Tekst

http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV77-Nor1.htm

 

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=5674HbEJQaQ

 

 

Flere kommentarer:

 

1. Kor: Du sollt Gott, deinen Herren, lieben  (Du skal elske Herren din Gud)

Korsatsen har  det doble kjærlighetsbudet som tekst. Koralsatsen er full av «Bach’sk» symbolikk! Bla bruken av kanon mellom trompet og bass i orkesteret, som symbol for loven! (her: «kanon» loven).

Trompeten spiller melodien til Luthers katekismesalme: «Dies sind die heilgen zehn Gebot» (Dette er de ti hellige bud), og trompeten høres ti ganger! I bassen hører vi samme koralmelodi i dobbelt så lange noteverdier.

Det gir en kraftig virkning å høre melodien til salmen «Dette er de hellige ti bud» både i den lyse trompet og i bass i orkesteret. Man føler seg fullstendig omgitt av Guds hellige lov, både ovenfra og nedenfra!  Den tiende gang vi hører trompeten, spilles koralmelodien i sin helhet, mens bassen har en lang tone som varer helt til siste slutt, et såkalt «orgelpunkt».

 

«Du skal elske Herren din Gud
av hele ditt hjerte og av hele din sjel
og av all din kraft og av all din forstand,
og din neste som deg selv.»

 

 

2. Resitativ bass: So muss es sein  (Slik er Guds lov)

Bassen synger i sitt resitativ at Gud krever vårt hjerte fullt og helt!


« Slik er Guds lov!
Gud vil ha hjertet ditt for seg alene.
Man må ha Herren som sin glede,
til lovsang være rede,
og elske intet mer
enn når han Ånden sender
som tenner oss i brann,
skjønt kun ved nåden kan hans venner
bli trygge i sin kristenstand.
»

 

 

3. Arie sopran: Mein Gott, ich liebe dich  (Min Gud, jeg elsker deg av hjertet)

Sopranen synger i sin arie ønsket om å ha en brennende kjærlighet til Gud.

Arien blir vakkert akkompagnert av to oboer.


« Min Gud, jeg elsker deg av hjertet,
Mitt hele liv er fylt av deg.
Lær du meg dine bud å kjenne,
la min kjærlighet så brenne
at jeg for evig elsker deg.
»

 

 

 4. Resitativ tenor: Gib mir dabei, mein Gott  (Gi meg å bli, å Gud, som en samaritan)

Her knyttes det an til Jesu liknelse i dagens evangelium, om den barmhjertige samaritan.

 

«Gi meg å bli, å Gud, som en samaritan,
så jeg kan elske dypt min neste
og se hans smerte an
og hjelpe til hans beste.
Hjelp at jeg ikke går forbi en stakkar
og i nøden ham forlater.
Gjør så jeg egoismen hater,
og ta meg dit hvor fryd en gang skal råde,
det er min bønn, og gi det alt av nåde.»

 

 

 

5. Arie alt: Ach, es bleibt in meiner Liebe  (Alt min kjærlighet kan vise)

Det synges i denne arie om hvordan vi kommer til kort i vår kjærlighet til Gud og mennesker.
Ja, det er umulig å elske Gud og mennesker som vi skal!
Arien ledsages av trompet.

 

«Alt min kjærlighet kan vise
er kun ufullkommenhet
 

Vil jeg ofte Herren hylle
ved hans vilje å oppfylle,
har jeg ingen mulighet»

 

 

6. Koral: Herr, durch den Glauben  (Gud, bo ved troen i mitt sinn )

Altens arie om den ufullkomne kjærlighet, og om hvor umulig det er å elske Gud og mennesker i egen kraft, fører til bønnen i den avsluttende koral:

«Gud, bo ved troen i mitt sinn, gi troen mot og styrke så den kan bære frukt....»

Salmeforfatter er David Denicke (1603-1680).

 

« Gud, bo ved troen i mitt sinn,
gi troen mot og styrke
så den kan bære frukt så fin
i daglig liv og yrke.
Gjør troen fast i kjærlighet,
og øv den i tålmodighet,
for nesten rett å tjene»

 

NB! I denne innspillingen synges det et annet salmevers enn dette, men det går godt an å synge Dennickes salme på denne melodi. Så syng med på den norske tekst!

Melodien er den samme som i salmen "Ak Gud, fra himlen se herned" (Luther)

 

 

God søndag!

Mvh Sigmund Hjorthaug

 

Ekstra

 

 

Kantate nr 33

 

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV33-Nor1.htm

 

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=GbwXyvlpcGw&t=520s

 

 

Kantate nr 164

 

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV164-Nor1.htm

 

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=OihJNBdsT4o

Kjære kantatelytte

Her er søndagens kantate!

 

Kantate nr 137: Lobe den Herren, den mächtigen König der Ehren  (Lovsyng vår Herre, den mektige konge med ære)

12 s e Trinitatis (13. s i Treenighetstiden)

Tekst:   Mark 7, 31- 37  Jesus helbreder en døvstum

 

 

Lovsyng vår Herre!

Kantaten for denne søndag bruker salmen  «Lover den  Herre, den mektige konge med ære» (eller « Lovsyng vår Herre...» som det heter i den nye oversettelse). Den er skrevet av Joachim Neander (1650-1680). Det er  en velkjent og meget brukt salme, sunget over hele verden.

Neanders salme bygger på Salme 103 fra Bibelen, « Min sjel lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger».

Det gir god mening å bruke denne salmen på denne søndag, som handler om Jesu helbredelse  av en døvstum. Folket som så dette Jesu under, var  «overveldet og forundret og sa: Alt han har gjort er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale.»

Salmen har en både mektig og frisk melodi. Den blir ikke mindre mektig og frisk når Bach bruker pauker og trompeter i orkesteret, noe vi ikke hører så ofte i hans kantater. Kanskje er han inspirert av Sl 150, hvor det står:  «Lov ham med pauker og dans» og  «med gjallende horn»!

 

 

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV137-Nor1.htm

 

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=BEmC7S3TqPg

 

 

Flere kommentarer:

 

Dette er en koralkantate. Alle de  fem vers i salmen blir sunget.

Melodien brukes også i alle vers, men ikke like tydelig hørbar alltid.

 

1. Kor: Lobe den Herren  (Lovsyng vår Herre, den mektige konge med ære)

Dette er en koralfantasi. Orkester og alt, tenor og bass i koret innleder med sin friske musikk hvorpå sopranen setter fulltonende inn med melodien.

Trompeter og pauker er med i denne satsen, likesom de også er med i den avsluttende koralen.

 

«Lovsyng vår Herre,
den mektige konge med ære!
Herren å love er alt hva
min sjel kan begjære.
Stem opp din sang,
psalter og harpe gi klang!
Ja, musiser til hans ære!»

 

2. Arie alt: Lobe den Herren der alles  (Lovsyng vår Herre, som allting så herlig regjerer)

Alten akkompagneres av fiolin. Melodien er litt variert.

 

«Lovsyng vår Herre
som allting så herlig regjerer,
han som deg løfter som ørnen
på vinger og bærer,
han som hver dag
styrer til ditt velbehag;
bedre enn hjertet begjærer!»

 

3. Duett sopran, bass: Lobe den Herren, der künstlich  (Lovsyng vår Herre,  som allting så vel deg bereder)

I denne duetten synges melodien i moll, og meget utbrodert! Den akkompagneres av to oboer.

Legg merke til den oppadgående kromatiske (halvtonetrinn) melodi på  «han som i nød all sin beskyttelse bød», hvordan Bach gir musikalsk uttrykk for ordet «nød».

 

«Lovsyng vår Herre
som allting så vel deg bereder
han som deg helse forunner
og vennlig deg leder;
han som i nød
all sin beskyttelse bød,
vingene over deg breder.»

 

4. Arie tenor: Lobe den Herren, der deinen Stand  (Lovsyng vår Herre, som deg i din gjerning gir lykke)

Koralmelodien spilles av en trompet, mens teksten ivaretas av tenoren i en «motstemme», fri i forhold til koralmelodien og med vektlegging av ord som «lykke» (gesegnet), «vet deg å smykke» (mit Ströme der Liebe geregnet), «tenk» (denke), det siste ord mange ganger, for riktig å minne oss på Guds kjærlighet til oss, og «hva hans allmakt kan formå».

Satsen spilles hovedsakelig i moll, mens trompeten spiller koralmelodien i dur!

 

«Lovsyng vår Herre
som deg i din gjerning gir lykke,
han som med himlens velsignelser
vet deg å smykke;
tenk dog derpå ,
alt hva hans makt kan formå!
Tanken ditt hjerte henrykke!»

 

5. Koral: Lobe den Herren, was in mir ist  (Lovsyng vår Herre min sjel, og hva i meg mon være!)

Siste vers i salmen sunget i enkel firstemmig sats, hvor trompeter og pauker i orkesteret bidrar til å gi denne mektige avslutning av kantaten.

«Lovsyng vår Herre
min sjel, og hva i meg mon være!
Alt som har ånde
skal love hans store navns ære!
Glem det dog ei,
han er ditt lys på din vei!
Amen, han selv deg det lære!»

 

God søndag!

Mvh Sigmund Hjorthaug

 

Ekstra

 

Kantate nr 35

 

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV35-Nor1.htm

 

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=8TdPe4iEYPQ

Kjære kantatelytter

Her er søndagens kantate!

 

Kantate nr 113: Herr Jesu Christ, du höchstes Gut  (O Jesus Krist, min dyre skatt)

11. s e Trinitatis (12. s i Treenighetstiden)

Tekst: Luk 18, 9-14 Lignelsen om fariseeren og tolleren

 

 

Gud vær meg synder nådig!

Salmen som denne kantaten bygger på er «O Jesus Krist, min dyre skatt» av Bartholomäus Ringwaldt (1532 – 1599).

Dagens evangelietekst er liknelsen om fariseeren og tolleren i templet.

Det er tolleren kantaten i dag dreier seg om. Tolleren som var kommet opp i templet for å be, torde ikke løfte sitt blikk mot himmelen. Han sto langt vekk, slo seg for sitt bryst og sa «Gud vær meg synder nådig!» 

I et resitativ for tenor synges det:

«På dette ord vil jeg til deg
som botferdig toller trede
og med betynget ånd:
Gud, vær meg nådig! bede.
Akk Herre, trøst mitt bange mot
og gjør meg med ditt dyre soningsblod
fra synden ren og fri»

 

Tolleren visste at det kun var ved «soningsblodet», som var på alteret, at Gud kunne være ham nådig. Han sier egentlig «Gud «nådestole» meg». Han visste at det var ved det blod som ble stenket på nådestolen i templet, Gud kunne tilgi ham hans synder. Dette peker frem imot Kristi offer. Derfor synges det også i det andre vers i Ringwaldts salme:


«Ha medynk med min tunge bør
og ta den fra mitt hjerte,
du har jo sonet for den før
på kors med død og smerte»

 

I den femte sang i kantaten synges en aldeles herlig arie for tenor, ledsaget av den vakreste fløytestemme. Det synges:


«Jesus tar imot syndere: Søte ord, full av trøst og liv

 

Deretter har tenoren en «minipreken» i sitt resitativ og sier:


«Min Frelser han er syndervenn:
hvor herlig klinger det i mine ører!»

 

 

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV113-Nor1.htm

 

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=KcosBkNGjPI&t=2s

 

 

Flere kommentarer:

 

I denne koralkantaten bruker Bach første, andre, fjerde og åttende vers i salmen som de er. De andre vers er parafrasert. Bach bruker også innskudd, ekstra kommentarer, i et av versene.

Ringwaldt har skrevet både tekst og melodien til denne salmen.

 

 

1. Koral: Herr Jesu Christ, du höchstes Gut  ( O Jesus Krist, min dyre skatt)

Koret synger hver frase av det første vers i salmen i en enkel firstemmighet, mens orkesteret har sine selvstendige forspill, mellomspill mellom hver linje og avsluttende musikk. Det musikalske motiv vi hører i begynnelsen av orkesterstemmen er det samme som de første toner i koralen.


«O Jesus Krist, min dyre skatt,
du nådens klare kilde,
se dog hvor sorgen tar meg fatt,
se hvor jeg lider ille,
og mange piler rammer lett
min sårbare samvittighet
og trykker meg til jorden»

 

 

2. Koral alt: Erbarm dich mein  (Ha medynk med min tunge bør)

Alle fiolinene i orkesteret spiller unisont en uttrykksfull «motmelodi» til koralen, der melodien synges av en alt (kontratenor) med lange noteverdier.

 


«Ha medynk med min tunge bør
og ta den fra mitt hjerte,
du har jo sonet for den før
på kors med død og smerte,
så jeg ei skal i all min ve
få ende i fortapelse
og evig gå til grunne»

 

 

3. Arie bass: Führwahr, wenn mir das kömmet ein  (For visst, når dette for meg står)

Man stusser kanskje i første omgang over den «friske» tone med tanke på denne alvorlige teksten. Bach gir tydelige musikalske uttrykk for ord som «skjelving» (zittern), «frykt og pine» (Furcht und Pein) og på ordet  «briste» i «Jeg vet at hjertet mitt vil briste». Men musikken er som helhet frisk, glad, freidig og optimistisk. Jeg tror det er fordi Bach vil poengtere trøsten i Guds ord.

I den tyske tekst heter det: «Wenn mir dein Wort nicht Trost verspräche»  

Det er trøsten i Guds ord som blir det viktigste i denne arie. En kommentator skriver: «Enda en gang velger Bach å legge vekt på det positive, og vil ikke vektlegge for sterkt de tydelige aspekt av frykt og lidelse». Bach oppmuntrer oss ved sin musikk til å søke trøsten i Guds ord midt i det at vi vet at vi stadig synder og forgår oss.

To oboer ledsager bassolisten.

 

«For visst, når dette for meg står
at jeg ei rett for Gud har vandret,
og daglig ondt imot ham handlet,
så pines jeg av skjelving, av
Frykt og sår.
Jeg vet at hjertet mitt vil briste,
om trøsten din jeg skulle miste»

 

 

4. Resitativ og koral bass: Jedoch dein heilsam Wort  (Ditt gode ord dog virker så)

Bassolisten synger det fjerde vers i salmen. Verset utfylles med ekstra kommentarer etter hver tekstlinje i resitativisk stil. Salmestrofene akkompagneres av en hurtigløpende melodi i cello.

 

«Ditt gode ord dog virker så
med sine lyse strenger
at jeg for visst
som før kun angst og frykt har visst,
igjen kan styrkes og forfriskes.
Mitt jammerfulle sinn
opplever etter tårevåte kinn
det klare skinn fra Jesu milde øyne;
hans gode ord har latt meg trøsten se
så hjertet mitt igjen kan le
som om det nesten sprenger.
Hvor fant vel sjelen lykke!
Samvittighetens smerte
kan ikke lenger trykke,
for Gud har alle nåde vist,
og så, de troende og fromme
med manna selv bespist
når vi kun med vår synd og brist
til Jesu favn vil komme»

 

 

5. Arie tenor: Jesus nimmt die Sünder an  (Min Frelser han er syndervenn)

For en herlig arie, akkompagnert av tverrfløyte! Hvem kan som Bach bære et slikt deilig budskap inn i våre hjerter, dette som er alle kristnes største trøst: «Jesus tar imot syndere: Søte ord, full av trøst og liv!» (direkte oversatt)

Etter min mening er dette kantatens høydepunkt!

Merk det «tonemaleriske» på ordet «Seelenruh» (sjelero/sjelefred), hvor Bach bruker en uendelig lang tone på «-ruh»!

 

«Jesus han er syndervenn:
herlig ord med trøst for livet!
Han skjenker meg min sjelefred
og trøster alle kjærlig med:
Din synd er deg tilgivet!»

 

 

6. Resitativ tenor: Der Heiland nimmt die Sünder  (Min Frelser han er syndervenn)

Vi får høre samme budskap i dette resitativ, som i foregående arie:
«Min Frelser han er syndervenn (eg tar i mot syndere)
Legg merke til den store ro i orkesteret, hvor basstemmen har et orgelpunkt, en liggende tone, gjennom denne innledende tekst.

I dette resitativ får vi også tilknytning til dagens tekst om tolleren i templet.

Merk skrittmotivet i musikken på «som botferdig toller trede»

 

«Min Frelser han er syndervenn:
hvor herlig klinger det i mine ører!
Han sa: kom hit til meg
med deres sorg og deres byrde,
finn hvile hos den gode hyrde,
til mine venner har jeg dere kåret.
På dette ord vil jeg til deg
som botferdig toller trede
og med betynget ånd:
Gud, vær meg nådig! bede.
Akk Herre, trøst mitt bange mot
og gjør meg med ditt dyre soningsblod
fra synden ren og fri,
så vil jeg òg som David og Manasse
når bare jeg
med kjærlighet så fast
med troens armer deg omfavner,
til sist en himmelborger bli»

 

 

7. Duett sopran alt: Ach Herr, mein Gott  (Å Herre Gud, forlat meg dog)

Denne duett er vanskelig for sangerne, men sine uendelig lange melismer. Den er også krevende for lytteren! Teksten er en bønn om tilgivelse for det som har vakt Guds harme, og om at han må bryte det syndens åk som djevelen har lagt på oss.


«Å Herre Gud, forlat meg dog
det som har vakt din stor harme,
bryt ned det tunge syndens åk
som Satan har lagt på meg, arme,
så hjertet kan i fred seg heve
og deg til lov og pris på jord
etter ditt ord
i barnlig lydighet få leve»

 

 

8. Koral: Stärk mich mit deinem Freudengeist  (Med gledens Ånd meg styrk og led)

Kantaten avsluttes med denne bønn, sunget av koret i enkel firstemmig stil:


«Med gledens Ånd meg styrk og led,
leg meg med dine vunder,
rens meg med dødens bitre sved
når siste time stunder;
og ta meg når du finner best
fra verdens strid til himlens fest
hos deg og de utvalgte!»

 

 

God søndag!

Sigmund Hjorthaug

 

 

Ekstra

 

Her er to kantater til for denne søndagen!

 

Kantate nr 199

 

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV199-Nor1.htm

 

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=ydCKpBxdB8w&t=131s

 

 

Kantate nr 179

 

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV179-Nor1.htm

 

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=hP5zWviUyjM

 

 

Kjære kantatelytter

Her er søndagens kantate!

 

Kantate nr 101: Nimm von uns, Herr, du treuer Gott  (Ta bort fra oss, o Herre mild)

10. s e trinitatis (11. s i treenighetstiden)

Tekst: Luk 19,41- 48 Jesus gråter over Jerusalem

 

 

Denne søndag har på mange måter et botspreg. I evangelieteksten profeterer Jesus om Jerusalems ødeleggelse. Dette har fått Bach til å bruke en botssalme av den tyske salmedikter  Martin Møller (1547-1606) i denne søndags kantate. Salmen begynner sånn:

«Ta bort fra oss, o Herre mild
vår store nød og straffens ild
for våre synder uten tall
og slektens dype syndefall.
Fri oss fra krig og hungersnød,
fra ild og pest og grusom død»

Kantaten avsluttes med følgende bønn:

«Unn oss å ha ditt gode ord
vern oss for Satans list og mord;
gi oss å sovne inn til sist
hos deg, du Herre Jesus Krist»

 

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV101-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=f87nR7QjUPI&t=1531s
(NB!spol frem til 19:00)

 

Flere kommentarer:

 

Denne kantate er basert på salmen « Nimm von uns, Herr, du treuer Gott» (Ta bort fra oss, o Herre mild) av Martin Møller (1547-1606).

Melodien til salmen er Luthers salme «Vater unser im Himmereich» (O Fadervår i Himmerik, Landstads rev nr 44)

Tre av de syv vers i Møllers salme brukes i sin helhet i kantaten. Ellers hører vi noe linjer fra et par av de andre vers i salmen (en fra vers 3 og tre linjer fra vers 6).

 

 

1. Kor: Nimm von uns, Herr, du treuer Gott  (Ta bort fra oss, o Herre mild)

Kantaten begynner med en korafantasi over første vers i salmen.

Etter orkesterinnledningen, hører vi alt, tenor og bass i koret synge på motiver fra koralmelodien, før vi hører sopranen synge første linje av salmen på lange utholdte toner: «Nimm von uns, Herr, du treuer Gott» (Ta bort fra oss, o Herre mild).

Dette mønster (orkester alene, kor som bygger opp til at sopranene synger ny linje i salmen) fortsetter til hele verset er sunget. Dette er en typisk form Bach bruker i sine koralfantasier.

Musikken bærer preg av det tunge alvor i teksten, en bønn om at Gud må vende fra oss sin vrede, som vi har fortjent på grunn av våre synder. Ikke kun vreden i den siste dom, men også den dom som kan ramme oss her i tiden.

 

«Ta bort fra oss, o Herre mild
vår store nød og straffens ild
for våre synder uten tall
og slektens dype syndefall.
Fri oss fra krig og hungersnød,
fra ild og pest og grusom død.»

 

 

2. Arie tenor: Handle nicht mit deinen Rechten  (Handle ei med oss i vrede)

En fri tekst med tydelig referanse til dagens evangelium om Jerusalems ødeleggelse.

 


« Handle ei med oss i vrede
som til dommen ei er rede,
hold tilbake fiendens sverd!
Herre, hør vår bønn i tide
så vi ei med syndig ferd
som Jerusalem må lide»

 

 

3. Resitativ + koral, sopran: Ach, Herr Gott  (Akk, Herre Gud, din troskap vet)

Her synges tredje vers i salmen. Bach varierer melodien litt. Etter hver tekstlinje i salmeverset

synges utfyllende kommentar, såkalte troperinger, forholdsvis hurtig, i en resitativisk stil.

Hver av tekstlinjene i salmeverset understrekes ved et rytmisk ritornell i orkesteret (Ritornell: melodi som blir gjentatt). De hurtige troperingene akkompagneres kun av akkorder, noe som er vanlig i resitativisk stil.

 

«Akk, Herre Gud, din troskap vet
å unne landet fred og sikkerhet.
Når stormvær truer med sin død
så roper vi
du gode Gud, til deg
i slik en nød:
med trøst og frelse kom oss nær!
Du kan den onde fiende fjerne
og ved din makt og hjelp oss verne.
Du gode Gud, oss nådig vær,
og straff oss ei, men ha oss kjær
om våre føtter skulle vakle
og vi vår vandel ei kan takle,
bo hos oss med din kjærlighet,
og gi at vi
kun mot det gode strever,
og hold oss fri
så lenge her vi lever
fjern vreden din og bitterhet»

 

 

4. Arie bass: Warum willst du so zornig sein?  (Gud, hvorfor er du vred og harm?)

Dette er en gripende arie. Etter et hurtig orkesterforspill – som nok skal betegne Guds vrede og «flammende ild», som det synges om i teksten senere - hører vi den første linje fra dette salmevers sunget langsomt på koralens melodi, «Gud, hvorfor er du vred og harm?» Denne tekst gjentas, men nå med hurtig musikk som i innledningen (påminnelse om Guds vredes flammende ild), før vi får den rolige koralmelodi igjen. Teksten gjentas enda en gang med en oppadstigende «bønnfallende» melodi.

I den følgende parafraserte tekst beskrives Guds vredes flammer.


«Alt lar du nidkjærhetens flamme
alvorlig våre hoder ramme»

 

Man påminnes om Händels forrykende bassarie i Messias, «Why do the nations so furiously rage together», (selv om Händel her beskriver hedningenes raseri i Salme 2).

Andre del i arien er en gripende bønn om at Gud ikke må straffe oss, men være tålmodig med vår svakhet. Musikken er inntrengende, inderlig, bevegende, full av dissonanser. Legg merke til at orkesteret spiller begynnelsen av koralmelodien samtidig med at sangeren synger sin tekst:


«Akk, gjem dog straffen i din barm,
la faderkjærligheten varm
ha tålmod med oss, svake barn»

 

Musikkene som beskriver Guds vredes flammende ild spilles tilslutt, men stopper brått!

 

«Gud, hvorfor er du vred og harm?
Alt lar du nidkjærhetens flamme
alvorlig våre hoder ramme.
Akk, gjem dog straffen i din barm,
la faderkjærligheten varm
ha tålmod med oss, svake barn»

 

 

5. Resitativ + koral, tenor: Die Sünd hat uns  (Av synden er vi ødelagt)

På samme måte som tredje vers synges det femte med innskutte resitativiske kommentarer til hver linje i salmeverset. Det beskrives hvordan syndens makt er stor, hvordan djevelen, verden og vårt eget kjød hindrer oss i å gjøre Guds vilje.


« Av synden er vi ødelagt,
må selv de frommeste erkjenne
med sorg i hjertet sitt bekjenne:
vi tynges under Satans makt.
Ja, denne onde ånd
har siden tidens morgen morderhånd,
vil over oss sin terror øve
og alle sluke som en løve.
og verden og vårt kjøtt og blod
vi makter ei å stå i mot.
Vi kjenner her på denne smale vei
at meget hindrer oss å følge deg
Slik nød er deg, Gud, vel bekjent
Hjelp, hjelper, hjelp oss svake,
hold ei din kraft tilbake!
La hjertet mot deg være vendt!»

 

 

6. Arie sopran, alt: Gedenk an Jesu bittern Tot  (Betenk dog Jesu bitre død!)

En duett mellom sopran og alt. Tre av linjene i dette vers er med. Resten er parafrasert tekst.

Teksten er en bønn om at Gud må vise oss barmhjertighet på grunn av Jesu død.

En nydelig duett mellom sopran og alt, akkompagnert av fløyte og obo, kanskje kantatens musikalske høydepunkt.

 

«Betenk dog Jesu bitre død!
Ta, Fader, sønnen Jesu smerte,
hans mange sår og kval til hjerte!
De leger syndens onde byld
og soner verdens synd og skyld.
Vis også meg som synden vet,
du milde Gud, barmhjertighet!
Jeg sukker støtt i dypest nød:
Betenk dog Jesu bitre død!»

 

 

 

7. Koral: Leit uns mit deiner rechten Hand  (Led du oss med din høyre hand)

Avslutningsvers i enkel koralharmonisering.

«Led du oss med din høyre hand,
gi signing rik til by og land;
unn oss å ha ditt gode ord
vern oss for Satans list og mord;
gi oss å sovne inn til sist
hos deg, du Herre Jesus Krist!»

 

God søndag

Mvh Sigmund Hjorthaug

 

 

Ekstra

 

Her kan du høre to andre kantater for samme søndag!

 

Kantate 46

 

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV46-Nor1.htm

 

 

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=k_gyrnfrgEw

 

 

Kantate 102

 

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV102-Nor1.htm

 

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=I9jNCcB-vfw&t=1s

 

 

Kjære kantatelytter

Her er søndagens kantate!

 

Kantate nr 105: Herr, gehe nicht ins Gericht  (Gå ikke i rette med din tjener)

9. s e trinitatis (10. s i treenighetstiden)

Tekst: Luk 16,1-9, Liknelsen om den uærlige forvalter

 

 

Gjør regnskap for din husholdning

I søndagens evangelietekst sier den rike mann til sin forvalter: «Gjør regnskap for din husholdning!»

Vi skal en dag gjøre regnskap for vår husholdning, for vår forvaltning av Herrens eiendom, oss selv og alt vi har. For alt vi har er Guds eiendom. Vi er kun forvaltere.

Med dette for øye begynner Bach kantaten med teksten fra Salme 143,2 «Gå ikke i rette med din tjener. For ingen som lever, er rettferdig for deg». Hvis vi skulle dømmes etter hva Gud krever av oss og våre synder har fortjent, så ville vi gå evig fortapt. For vi kommer til kort når vårt regnskap skal gjøres opp.

Da er det godt at det er en som har gjort opp vårt regnskap med Gud. Kristus bar vår skyld og straff da han døde på et kors. Han tok vår syndegjeld og betalte den. «Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset», Kol 2,14.

Jesus levde det liv vi aldri kan leve, fordi synden henger så fast ved oss. Han hadde ingen synd, han gjorde Guds vilje i alle ting. Han oppfylte alle bud – ikke bare i det ytre – men i hjertets sinn og tanker. Og han gjorde det for oss. Så vi er ikke bare gjeldfrie, men vi har en konto som er i pluss, nemlig Kristi rettferdige liv, hele hans lovoppfyllelse. Derfor frykter vi ikke dommen, vi frykter ikke regnskapets dag, for Jesus har betalt for oss med sitt hellige liv, sin død og oppstandelse.

 

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV105-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=zqx6ATXXTNI

 

Flere kommentarer:

1. Kor: Herr, gehe nicht ins Gericht  (Herre, g å ikke i rette med din tjener)

Teksten er Salme143, 2.  Det store alvor i teksten understrekes allerede i innledningen av musikken, som på mange måter kan minne om innledningen til Johannespasjonen.

Siste del av teksten, «for ingen som lever er rettferdig for deg», tonesettes ved hjelp av en fuge. Man kan kanskje undres over Bachs «friske» tonsetting av denne del av teksten, men mon han ikke bare intenst og tydelig ville understreke denne sannhet at ingen er (eller kan være) rettferdig for Gud? Jfr Sl 130, 3: «Dersom du, Herre, vil gjemme på synder, Herre, hvem kan da bli stående?»

Rent formmessig er forøvrig hele korsatsen lik en instrumental Preludium og fuge.

«Gå ikke i rette med din tjener.
For ingen som lever, er rettferdig for deg»

 

2. Resitativ alt: Mein Gott, verwirf mich nicht (Forkast meg ikke, Gud)

Dette resitativet er formet som en syndsbekjennelse. Det synges:

«Forkast, Gud, ikke meg,
jeg bøyer meg i ydmykhet i støvet
ned for ditt ansikt, jeg
vet om din store vrede
og synden min så svær,
at du samtidig både vitne
og en rettferdig dommer er.
Jeg legger frem en klar bekjennelse,
og det skal aldri mere skje
at jeg min synd direkte
skal skjule eller nekte»

 

 

3. Arie sopran: Wir zittern und wanken  (Hvor skjelver og vanker)

Denne arien beskriver den engstelige sjel, som skjelver med tanke på sin synd, og hvis tanker vandrer hit og dit.

Hvem kan som Bach beskrive den engstelig samvittighet, så subtilt og effektfullt? Fioliner og bratsjer illustrerer skjelvingen gjennom hele satsen. Oboen imiterer stadig sangstemmen, og forsterker det som synges, særlig på teksten «Hvor skjelver og vanker». 

Dette er en aldeles herlig arie! Fantastisk sunget av Barbara Schlick! 


«Hvor skjelver og vanker
vel syndernes tanker
idet de hverandre innbyrdes anklager
og enda unnskyldninger for seg selv lager.
Så går en samvittighet under
av egne pinslers grunner.»

 

 

4. Resitativ bass: Wohl aber dem (  Hvor salig den som kjenner sin garant)

Trøsten kommer i dette resitativ, eller snarere arioso, hvor det blir sitert fra Koloss 2,14 om vårt skyldbrev som ble slettet, idet det ble naglet til korset.

«Hvor salig den som kjenner sin garant,
som all hans skyld utslettet,
da ble det skyldbrev som oss bandt
da Jesu dyre blod det vætet.
Han naglet det den gang til korsets tre,
han vil din gode vandel, liv og levnet,
når dødens time engang slår,
gi Faderen kreditt for hva du evnet.
Så vil man snart din kropp
som plass i graven får,
med jord og støv beskytte,
din Frelser åpner deg en evig hytte» 

 

 

5. Arie tenor: Kann ich nur Jesum  (Kan jeg deg Jesus til min venn få vinne)

Merk «besluttsomheten» i musikken, når det synges «Kan jeg deg Jesus til min venn få vinne så angår Mammon ikke meg». Evangeliet skaper den «villige ånd», som ikke har lyst til tomheten i denne verden.

 

«Kan jeg deg Jesus til min venn få vinne
så angår Mammon ikke meg.
For verden savner ikke jeg
med alt sitt tomme spill og verdslige sinne.»

 

 

6. Koral

Den avsluttende koral er et vers fra salmen «Jesu, der du meine Seele» av Johann Rist (1607-1667). Bach illustrerer samvittighetens uro i musikken ved skjelvende strykere, som roer seg mer og mer ned ved slutten av salmen. I orkesterets etterspill har den fullstendige ro overtatt.


«Nå vet jeg at du vil stille
min samvittighets uro.
Det var det din troskap ville
og ditt løfte være tro,
at i denne verden vide
ingen skal fortapte lide,
men hos deg skal evig bo
når de har den fulle tro»

 

 

Med ønske om en god søndag!

Mvh Sigmund Hjorthaug

 

Ekstra

Disse to kantatene kan man også høre denne søndagen!

 

Kantate nr 94

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV94-Nor1.htm

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=UmtTuCgUeT4&t=22s

 

Kantate nr 168

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV168-Nor1.htm

 

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=2hjYcVpCZjc

Kjære kantatelytter

Her er søndagens kantate!

 

Kantate nr 45: Es ist dir gesagt, Mensch, was gut ist  (Han har kunngjort for deg, menneske, hva som er godt)

8. s e Trinitatis (9. s i Treenighetstiden)

Tekst: Matt 7,15-23 Falske profeter

 

 

Mange skal si til meg på den dagen

I de to siste vers i evangelieteksten sier Jesus disse alvorlige ord:

 

«Mange skal si til meg
på den dagen:
‘Herre, Herre!
Har vi ikke profetert ved ditt navn,
drevet ut onde ånder
ved ditt navn
og gjort mange mektige gjerninger
ved ditt navn?’
Da skal jeg si dem rett ut:
‘Jeg har aldri kjent dere.
Bort fra meg, dere som gjør urett!»

 

Dette bruker Bach som den fjerde sang i kantaten. Teksten synges av en bassolist, noe Bach alltid bruker når han skal gi stemme til Jesu ord. Det er alvorlig ord. Ingen kan komme på dommens dag fremfor Gud og pukke på at de fortjener den evige salighet ved det de har gjort. Heller ikke om det er kraftige gjerninger som er gjort i Jesu navn. «Av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave», Ef 2,8.

 Vi blir rettferdiggjort ved tro og ikke av gjerninger. Troen på Jesus og hans fullbrakte verk er det eneste som gir oss adgang til himmelen.

 

 

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV45-Nor1.htm

 

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=oeS23-QD16I

 

 

 

Flere kommentarer:

 

Kantaten er i to deler. Den første del ble sunget før prekenen. Den andre del etter prekenen.  

 

1. Kor: Es ist dir gesagt, Mensch, was gut ist  (Han har kunngjort for deg, menneske, hva godt er)

Teksten i denne korsats er Mika 6, 8:


«Han har kunngjort for deg, menneske, hva godt er.
Og hva krever Herren av deg?
Bare at du gjør rett, viser trofast kjærlighet
og vandrer ydmykt med din Gud»

 

 

2. Resitativ tenor: Der Höchste lässt mich  (Den Høye åpenbarer meg sin vilje)

Tenoren synger at han vil gjerne gjøre det som det oppfordres til i forrige korsang.

« Den Høye åpenbarer meg sin vilje,
hva som behager ham.
Hans gode ord er meg en rettesnor,
og etter den vil jeg beflitte meg
at foten min skal gå,
med frykt og ydmyk kjærlighet
som tegn på all den troskap som jeg øver
for som en tjener tro
din prøve skal bestå.»

 

 

3. Arie tenor: Weiss ich Gottes Rechte  (Vet de hva Gud krever)

Det er lovens krav vi her hører. Regnskapets time kommer! Hva kan man så vente hvis man skal dømmes etter loven?

«Vet de hva Gud krever,
hva kan da vel hjelpe dem
når som tjenere de lever
og til regnskap stilles frem?
Sjeler, tenk da hva som redder,
lydigheten bringer lønn,
kval og stønn
rammer den som overtreder.»

 

 

Del 2 (seconda parte)

 

4. Arioso bass: Es werden viele ( Mange skal si til meg)

I denne arioso hører vi Jesu alvorlige ord fra dagens evangelietekst.
Det er som man gjennom Bachs intense musikk kan se for seg hvordan man slår ut med hendene, og ivrig forteller om de mange mektige gjerninger de har gjort i Jesu navn! De er sikre på at dette vil komme dem til gode på dommens dag.

Men Jesus vifter dem bare tilbake. De må «gå bort». Bach understreker dette kraftig i gjentagelsene og melismene på ordet «weichet» (vik fra meg/gå bort). Han har aldri kjent dem!

(Arioso er en mellomting mellom et resitativ og en arie)

 

«Mange skal si til meg
på den dagen:
‘Herre, Herre!
Har vi ikke profetert ved ditt navn,
drevet ut onde ånder
ved ditt navn
og gjort mange mektige gjerninger
ved ditt navn?’
Da skal jeg si dem rett ut:
‘Jeg har aldri kjent dere.
Bort fra meg, dere som gjør urett!»

 

 

5. Arie alt: Wer Gott bekennt (  Den som har Gud bekjent)

Teksten gir uttrykk for at hjertets tro og munnens bekjennelse hører sammen, i motsetning til dem som kun har det i munnen, men ikke i sitt hjertet.

Paulus sier i Rom 10,9:
«Dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppvakte ham fra de døde, da skal du bli frels»

Altarien blir ledsaget av fløyte.

 

«Den som har Gud bekjent av hele hjertets grunn,
den vil han óg erkjenne
 »
Men den må evig brenne
som bare med sin munn
har Herren nevnt»

 

 

6. Resitativ alt: So wird denn Herz und Mund  (Så skal da hjerte, munn)

 

« Så skal da hjerte, munn,
min egen dommer bli,
og Gud vil gi meg lønn
som sinnet mitt fortjener.
Men vandrer ikke jeg
på Ordets rette vei,
hvem skal vel da helbrede sjelens skade?
Og hvilke hinder gir jeg selv min sjel?
Guds gode vilje må utføres,
da vil hans bistand gjøre vel,
så Herrens verk ved meg
allikevel fullføres.»

 

 

7. Koral: Gib, dass ich tu mit Fleiss  (Gi at jeg gjør med flid)

Kantaten avsluttes men et vers fra salmen «O Gott, du frommer Gott» (Akk Gud du fromme Gud) av  Johann Heermann   (1630) i en enkel firstemmig utsettelse.

«Gi at jeg gjør med flid
alt hva jeg her bør gjøre,
hvor din befaling meg
i livets kall vil føre.
Gi at jeg gjør det snart,
i tide som jeg bør,
i all min gjerning led
meg rett i det jeg gjør!»

 

God søndag!

Mvh Sigmund Hjorthaug  

 

Ekstra

Disse kantatene skrev Bach også for denne søndagen

Kantate nr 136

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV136-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=aGbPXyu5F28

 

Kantate nr 178

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV178-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=Jl8szypQnPM

Kjære kantatelytter

Her er søndagens kantate!

 

Kantate nr 107: Was willst du dich betrüben  (Hvorfor så sorgtung være)

7. s e Trinitatis (8. s i Treenighetstiden)

Tekst: Mark 8,1-9, Jesus metter fire tusen 

Hvorfor vil du dog klage?

«Hvorfor så sorgtung være.
og trist, min kjære sjel?
La ham din byrde bære,
Guds Sønn, Immanuel!
Betro ham all din sorg,
han vet din sak å vende
så den får salig ende,
han er din faste borg!»

Sånn lyder det første vers i søndagens kantate av Bach. Salmen Bach bruker som tekst er av den tyske salmeforfatter Johann Heermann (1585-1647). Salmen heter «Was willst du dich betrüben» (Dansk salmebog: «Hvorfor vil du dog klage» (2005 nr 40).

Melodien er kjent hos oss som «Guds godhed vil vi prise» eller «O, Gud, som tiden vender».

I kantaten er melodien noe forandret og utsmykket.

Johann Heermann er holdt for å være den viktigste salmeforfatter mellom Martin Luther og Paul Gerhard. Den mest kjente salme av Heermann, her hos oss, er nok «Jesus dine dype vunder».

Salmen i denne kantate handler om å fortrøste seg på Gud under alle forhold, og tro at Guds vilje med oss er den aller beste, selv om vi synes det kan være hårdt. Som det heter i et av versene:
«Hans vilje er den beste,
der har min tro sitt feste,
Gud, før meg hvor du vil!»

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV107-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=zL7WwJ7U6Kg

 

Flere kommentarer:

Dette er en koralkantate. Salmen av Johann Heermann har syv vers. Fem av dem har vi i Den danske salmebog ( 2005). Her heter den «Hvorfor vil du dog klage» (nr 40). I Den danske salmebog fra 1995 heter salmen: «Gud aldrig dem forlader» (nr 34).

Heermanns tekst er uendret i hele kantaten, alle syv vers er med, men koralmelodien brukes kun på første og siste vers. På de mellomliggende vers (2-6) har Bach laget nye melodier til et resitativ og fem arier. En antydning av koralmelodien er der i vers fem, hvor den siste frase av koralen høres i «Was Gott will, das geschieht» (Hva Gud vil, det slår til).

1. Koral: Was willst du dich betrüben  (Hvorfor så sorgtung være)

Denne korsatsen har orkesterforspill, mellomspill mellom hver frase og et etterspill. Disse antyder følelsen både av sorg og trøst, hvor trøsten må sies å være det dominerende. Musikken er som balsam for den sorgtunge sjel!
«Hvorfor så sorgtung være.
og trist, min kjære sjel?
La ham din byrde bære,
Guds Sønn, Immanuel!
Betro ham all din sorg,
han vet din sak å vende
så den får salig ende,
han er din faste borg!»
 

2. Resitativ bass: Denn Gott verlässet  (Din Gud forlater ingen som stoler fast på ham)

Det andre vers i salmen blir sunget i en resitativisk stil, koralmelodien brukes ikke.
«Din Gud forlater ingen
som stoler fast på ham.
Hans troskap er som ringen
mot sine kjære lam.
Hvor mørkt det enn ser ut,
så skal du aldri grue!
Med glede skal du skue
han er din frelses Gud.»
 

3. Arie bass: Auf ihn magst du es wagen  (På Herren kan du lite)

Tredje vers sunget i ariestil, dvs ord blir gjentatt, og gjerne sunget i lange melismer.

Arien handler om å ha tillit til Gud. Det han har besluttet kan ingen hindre!
«På Herren kan du lite
med uforstyrret ro
du kan for sikkert vite,
han er deg alltid tro.
Har Gud bestemt en dåd ,
da kan ingen hindre
av større eller mindre,
han fører frem sitt råd.»
 

4. Arie tenor: Wenn auch gleich  (Om enn fra mørkets rike)

Her hører vi hvordan Bach beskriver djevelens urolige, rastløse streben etter å plage oss, i celloens hurtige melodiske bevegelser, avbrutt av plutselige stopp.
« Om enn fra mørkets rike
dens hersker brysker seg,
så skal du aldri vike
når true han vil deg.
Han må til slutt med skam
la sine renker fare,
din Gud skal deg bevare,
sett all din lit til ham!
» 

5. Arie sopran: Er richts zu seinen Ehren  (Han verner om sin ære)

Sopranen synger at Gud er opptatt av to ting: Sin egen ære og din sjels frelse! Og at Guds vilje alltid vil skje!

Arien avsluttes med at sopranen synger den siste strofe på salmemelodien: «Was Gott will, das geschieht» (Hva Gud vil, det skjer).

Sopranen blir vakkert ledsaget av to oboer.
« Han verner om sin ære
og om din salighet;
hva skjer, må mennesket bære,
av sorg, elendighet.
Men hva Gud ikke vil,
kan ingen gjennomføre,
det lar seg ikke gjøre,
hva Gud vil, det slår til
» 

6. Arie tenor: Drum ich mich ihm ergebe  (Nå gir jeg ham mitt hele)

Dette er en sang full av trosvisshet! Musikken er optimistisk, lys, ja nesten danseaktig.

Tenoren blir ledsaget av to fløyter, som spiller unisont.
 « Nå gir jeg ham mitt hele,
alt er ham overlatt,
med intet vil jeg dele,
han er mitt liv, min skatt.
Jeg lar det da stå til,
hans vilje er den beste,
der har min tro sitt feste,
Gud, før meg hvor du vil!
»

7. Koral: Herr, gib  (Gud, gi at jeg din ære)

Den avsluttende koral er i den enkle stil for kor, som Bach vanligvis bruker. Men denne gang har orkesteret både forspill og etterspill og mellomspill mellom hver melodifrase – i sicilianorytme! (Siciliano, opprinnelig en dans i 6/8 eller 12/8 takt).
«Gud, gi at jeg din ære
min hele livsdag lang
av hjertet kan formere,
og hylle deg med sang!
O Fader, Sønn og Ånd
som over oss vil råde
med miskunn og med nåde,
pris deg hvert stemmebånd!»

 

God søndag, sammen med Bachs musikk!

Mvh Sigmund Hjorthaug

 

Ekstra

Lytt gjerne til denne kantaten som også er for denne søndag!

Kantate nr 187

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV187-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=aY-AzYJptVQ&t=114s

Kjære kantatelytter

Her er søndagens kantate!

 

Kantate nr 9: Es ist das Heil uns kommen her  (Guds Sønn, er kommet til oss ned)

6. s e trinitatis (7. s i Treenighetstiden)

Tekst: Matt 5, 20-26, Deres rettferdighet

Guds Sønn, er kommet til oss ned

Søndagens kantate bruker Paul Speratus’ (1489-1551) gode salme «Guds Sønn, er kommet til oss ned» (da.Guds søn, kom ned fra Himmerig).Temaet i denne tolv vers lange salme er rettferdiggjørelse ved tro alene.

De tre resitativene i kantaten, sunget av en bass, er som tre korte prekener. I de to første handler det om hvordan loven kommer til kort pga av vårt kjød og at Guds Sønn oppfylte loven i vårt sted. I det tredje synges det at evangeliet trøster oss når vi blir rammet av lovens dom. Loven døder oss, evangeliet gjør oss levende. Loven tar fra oss all trøst. Evangeliet trøster oss med syndenes forlatelse i Jesu blod.

To av versene i salmen brukes i kantaten som de er. Det gjelder første og tolvte vers. De mellomliggende ti vers er omarbeidet så de passer til de andre sanger Bach bruker i kantaten, tre resitativer, en arie og en duett.

Tips: Lytt til det første vers, som er en koralfantasi, der salmen synges langsomt i sopranstemmen, med livlig musikk, både som underlag for melodien, og som mellomspill mellom hver linje. Om du ikke forstår de tyske ord, kan du følge teksten i følgende danske oversettelse, (eller i den norske tekstlinken nedenfor). På denne måte kan man dvele ved ordene, og takke for at Guds Sønn kom ned til oss julenatt for å frelse oss fra synden, døden og djevelen, ved å oppfylle loven for oss og ta straffen for våre synder ved å lide og dø på et kors.
”Guds Søn kom ned fra Himmerig,
han så til os i nåde,
vor gerning var uduelig,
den kunne os ej både;
vi derfor tror på Jesus Krist,
vort lys og salighed for vist,
han Himlen os forhverved”

 

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV9-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=fU2InSCBAzo&list=TLPQMTQwNzIwMjAcphn0o4FVgw&index=4

 

Flere kommentarer:

Dette er en koralkantate. Salmen som brukes i kantaten, fikk stor betydning under reformasjonen.

Temaet i kantaten er sentralt luthersk: Rettferdiggjørelse ved tro alene.

 

1. Kor: Es ist das Heil uns kommen her  (Guds Sønn er kommet til oss ned  )

Sopranene synger melodien i lange utholdte toner. De andre stemmer «omkranser» melodien. Orkesteret har forspill, mellomspill mellom hver frase, og avsluttende spill.
«Vår frelses tid er kommet nær
av miskunn og av nåde,
vårt eget verk hjalp ingen her,
Guds kjærlighet må råde.
Vår tro ser Jesus Kristus an,
for han alene frelse kan,
vår frelser og forsoner.»
 

 

2. Resitativ bass: Gott gab uns ein Gesetz  (Gud gav sin egen lov )

Dette er den første «minipreken» i kantaten. Det synges om at Gud har gitt oss sin lov, men vi kommer til kort, vi kan ikke oppfylle den, pga vårt syndige kjød.
«Gud gav sin egen lov,
for svake var vi dog
til loven rett å kunne holde.
Vi bare etter synden jóg,
i fromhet var vi kolde.
Vår ånd lot seg til synden klebe
og våget ei imot å strebe.
Vi skulle følge lovens ord
og der, som i det klare speil, se spor
av egen ond, ugudelig natur,
men blir fremdeles i dens bur.
Av egen kraft var ingen skikket
til syndens vanart å forsake,
og selv med all vår kraft
var vi for svake.»

 

3. Arie tenor: Wir waren schon zu tief gesunken  (Vi alle var i dypet sunket)

Vår fortapte tilstand beskrives i denne arie.

Arien blir akkompagnert av en solofiolin.
«Vi alle var i dypet sunket,
av avgrunn slukt med hud og hår.
Den truet oss med dom og død,
men selv i denne bitre nød,
var ingen hjelp i slike kår.»

 

4. Resitativ bass: Doch musste das Gesetz  (Dog, loven måtte holdes helt til fulle)

I dette resitativ hører vi at loven må oppfylles, men at Kristus oppfylte loven i vårt sted, og tok Guds vredes straff på seg.
«Dog, loven måtte holdes helt til fulle,
hvis hele verden frelses skulle.
Gud egen Sønn har loven selv oppfylt,
Gud Faders vrede har han stilt.
Ved sin uskyldige pine
kom han med hjelp til sine.
Nå den som tror på ham
og bygger på Guds Lam,
skal aldri gå til grunne,
men himlen har han salig vunnet.
Den sanne tro han bringer med
og fast til Jesus henger ved.»

  

5. Duett sopran og alt: Herr, du siehst statt  (Gud, vårt strev for intet teller)

En glad og trosviss duett om at det kun er troen på Jesus som gjør oss rettferdige for Gud, våre gjerninger teller intet.
Duetten blir vakkert akkompagnert av fløyte og obo.
«Gud, vårt strev for intet teller,
hjertets tro betraktes heller,
bare troen ser du an.
Rett for Gud gir troen kun,
intet annet er dens grunn,
og intet annet hjelpe kan.»
 

 

6. Resitativ bass: Wenn wir die Sünd’  (Når synden vår erkjennes)

Bassen synger om lovens dødende og evangeliets levendegjørende virkning
«Når synden vår
erkjennes ut fra loven,
da blir samvittigheten rammet.
Dog er vår trøst i slike stunder
at vi i evangeliet kan gledes
ved det nådens under,
og igjen det styrker atter troen.
Så venter vi den tid
som Herren i sin miskunn selv har forutsagt,
men han har i sitt vise råd
sin time for oss tiet.
Men dog, vi lar oss tilfredsstille,
han vet nok selv den beste tid
og bruker ingen list mot oss.
Vi kan da være trygge,
på ham alene bygge.»
 

 

7. Koral: Ob sich`s anliess’ als wollt’ er nicht (  Om Herren synes å ha glemt)

I den avsluttende koral synger koret trøstende:
«Om Herren synes å ha glemt.
så la deg ikke skremme.
Han velger selv å holde gjemt,
men vil deg aldri glemme.
Ha tillit til hans gode ord,
det svikter aldri dem som tror,
så la deg ei bekymre»

God søndag!

Mvh Sigmund Hjorthaug

 

Ekstra

Det finnes en kantate til denne søndag.

Kantate nr 170

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV170-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=9yc5tAS7rrA

Kjære kantatelytter.

Her er søndagens kantate!

 

 

Kantate nr 93: Wer nur den Lieben Gott lässt walten  ( Den som i alt lar Herren råde)

5. s e Trinitatis (6 s i Treenighetstiden)

Tekst: Luk 5,1-11, Peters fiskefangst

 

 

«Den som i alt lar Herren råde»

I denne søndags kantate bruker Bach Georg Nymark’s (1621-1681) gode salme, «Den som i alt lar Herren råde» (Dansk «Hvo ikkun lader Herren råde»).

Dagens evangelium handler om Peters fiskefangst. Det gir god mening å bruke Nymarks salme i forbindelse med denne tekst. For hva opplever Peter? Han har strevet hele natten sammen med sine kamerater, uten å få fisk. Når man tenker på hvor avhengig man var av at man fikk fisk den gang, for å kunne livnære seg, så forstår vi fortvilelsen når Peter sier: «Vi har strevd hele natten og ikke fått noe». Jesus sier så at de skal legge ut på dypet, midt på lyse dagen. Så skal de få fisk! Begge deler hørtes helt tåpelig ut for Peter og hans kamerater, som var erfarne fiskere. De visste at man ikke fikk fisk på dypet, men på grunnene. Og det var om natten de fikk fisk, ikke om dagen! Peter sier likevel til Jesus: «Men på ditt ord vil jeg sette garn».

«Den som i alt lar Herren råde og håper på ham all sin tid»,   synger koret. Å la Herren få råde, selv om vi synes det høres helt urimelig ut, det er tro. Denne tro kan vi ikke kan ta av oss selv. Det er en gave, som også den frelsende tro er det, som det står i Ef 2, 8: «For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave». Nymarks salme oppmuntrer oss til denne tro. I et av versene synges det:

«Jeg vil se til Herren nå
og i allting stole på
han er en undergjerningsmann»

Jesus gjorde dette under at Peter og hans venner fikk fisk mot alle odds! Han gjør de små og store under i din og min hverdag også! Overlat deg derfor trygt i hans hender, som der står i Salme 55, og som Nymarks salme bygger på: «Kast din byrde på Herren, han vil sørge for deg! Han lar aldri den rettferdige vakle» (Sl 55, 23).

Første korsang, som er en koralfantasi, har fått denne oversettelse:

«Den som i alt lar Herren råde
og håper på ham all sin tid,
den styrker han med kraft og nåde
i trengsel og i livets strid.
Med livet trygt i Herrens hand
da bygges ikke hus på sand»

 

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV93-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=sFw6IDdmm9s

 

Flere kommentarer:

Georg Nymark  har ikke bare skrevet teksten til salmen som brukes i kantaten, han har også komponert melodien (jfr kantate nr 21 for 2. s e trinitatis, hvor Bach bruker to vers av denne salme). Denne koralkantaten er utrolig rik, både tekstlig og musikalsk.

1. Kor: Wer nur den lieben Gott lässt walten  (Den som i alt lar Herren råde)

Les kantateteksten i tekstlinken i dette første vers, og hør den herlige musikk! Du får god tid til å reflektere over hver tekstlinje i dette salmeverset. Bach lager mellomliggende musikk både i orkesteret og i koret. Koret synger så fulltonende og firstemmig linje for linje i salmen.

 

«Den som i alt lar Herren råde
og håper på ham all sin tid,
den styrker han med kraft og nåde
i trengsel og i livets strid.
Med livet trygt i Herrens hand
da bygges ikke hus på sand.»

 

 

 

2. Resitativ + koral bass: Was helfen uns  (Hva hjelper oss den tunge sorgen?)

En nyskapelse av Bach er de tekstlige innskudd han bruker mellom hver frase i salmeverset. Dette ser vi her i bassens resitativ, og i tenorens resitativ i femte sats. Etter hver frase i salmen kommer en kommentar, en utdypelse eller forklaring av salmeteksten. Dette likner på de troper (innskudd) som forekom i liturgien i middelalderen.

Det er en del variasjoner i koralmelodien! Merk også at ikke hele salmeverset blir sunget.

 

«Hva hjelper oss den tunge sorgen?

Den trykker hjertet kun
med tyngde ned,
med angst og kval hver stund.


Hva hjelper all vår akk og ve?

Den bringer bitterheten med.

Hva hjelper det at vi hver morgen

med klage opp fra søvnen står
og med vårt tårevåte kinn
hver natt til hvile går?


Vi gjør vårt kors og lidelse

ved sorg og engstelse kun verre.
En kristen bør da heller
ta opp sitt kors
med kristelig saktmodighet.

 

 

 

3. Arie tenor: Man halte nur ein wenig stille  (Man holder seg en stund kun stille)

Noe av teksten i salmen brukt, noe er omdiktet i denne arie.

 

«Man holder seg en stund kun stille
når korsets time nærmer seg,
for Herrens gode nådevilje
den svikter aldri, finner vei.
Gud kjenner de utvalgte vel,
Gud har tatt navnet Fader selv,
han vil til slutt all uro ende
og sine barn sin støtte sende.»

 

 

4. Duett + koral sopran, alt:

Denk nicht in deiner Drangsalshitze  (Tenk ikke i din trengsels hete)

Her er Nymarks tekst beholdt, men koralmelodien synges ikke, selv om man merker hentydninger til den, da sterkt variert. Koralmelodien spilles imidlertid i et mørkt toneleie av fioliner og bratsjer, som vi hører svakt i bakgrunnen.

 

«Han vet den beste tid for glede
han vet når den kan nytte gi;
når vi til tro er funnet rede
og ikke skjuler hykleri,
så kommer Herren før vi vet
og ser til oss i miskunnhet.»

 

 

 

5. Resitativ tenor: Denkt nicht  ( Tenk ikke i din trengsels hete)

Her er der også innskudd, ekstra kommentarer, til salmeteksten, mellom hver linje i salmeverset, som vi hørte i 2.sats. Det er også her en del variasjoner i koralmelodien.

I dette resitativ kommer en hentydning til dagens evangelium om Peters fiskefangst i et av innskuddene, hvor det synges:«Da Peter strevde en hel natt og hadde garn i sjøen satt, men intet fanget».

 

«Tenk ikke i din trengsels hete
når lyn og torden slår
og angst og kval igjennom hjertet går
at du av Gud er blitt forlatt.
Gud er der i din største nød,
ja like til din død,
sin nåde vil han sine skjenke.
La ingen tenke
at denne Gud kun har sitt sete
og daglig som den rike mann
i lyst og glede leve kan,
med dem som lykken smiler til,
med bare gode dager
må man til sist
når man har levd i lykke, si for visst
at lykken kun er plager
med tiden endrer meget seg!
Da Peter strevde en hel natt
og hadde garn i sjøen satt,
men intet fanget,
på Jesu ord en mengde fisk
i garnet stanget.
Tro derfor kun i tyngsel, storm og vind
på Jesu rike nåde,
la troen sinnet råde.
For etter regn gir solen skinn
og setter mål for deg og meg!»

 

 

6. Arie sopran: Ich will auf den Herren schaun  (Jeg vil se til Herren nå)

I sopranens arie hører vi noe av koralens melodi. Det er hvor det synges:
«Han er en undergjerningsmann...... hans vilje alt utrette kan »

(Er ist der rechte Wundersmann..... nach seinem Willen machen kann)

 

«Jeg vil se til Herren nå
og i allting stole på
han er en undergjerningsmann,
som gjør rikmann blakk og arm
og den arme rik og varm,
hans vilje alt utrette kan.»

 

 

7. Koral: Sing, bet und geh auf Gottes Wegen  (Syng, be og gå på Herrens veier)

Den avsluttende koral er siste vers av Georg Nymark’s fine salme.

«Syng, be og gå på Herrens veier,
vær tro og nøysom i ditt kall,
så vil hans signing gi deg seier
og verne deg mot svikt og fall.
Den som sin lit til Gud har satt
blir ikke noen gang forlatt».

 

God søndag!

Mvh Sigmund Hjorthaug

 

 

Ekstra

 

Det finnes en kantate til denne søndag, kantate nr 88.

 

 

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV88-Nor1.htm

 

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=og3I6Fu9wDg&t=539s

 

Kjære kantatelytter

Her er søndagens kantate!

 

Kantate nr 177: Ich ruf’ zu dir, Herr Jesu Christ  (Jeg roper, Herre Krist, til deg)

4. s e Trinitatis (5. s i Treenighetstiden)

Tekst: Luk 6, 36 – 42, Vær barmhjertig

 

Vær barmhjertig

Søndagens evangelietekst er hentet fra Jesu Bergpreken. Der sier Jesus: «Vær barmhjertig, likesom deres himmelske far er barmhjertig.»

Dette synges det om i dagens kantate. Det er en koralkantate, dvs at Bach bruker en luthersk salme som grunnlag for kantaten.

Salmen som brukes i denne kantaten har fem vers, og er skrevet av Johan Agricola 

(1492 -1566): Ich ruf’ zu dir, Herr Jesu Christ Christ (Jeg roper, Herre Krist, til deg). Denne salme finnes ikke i Den danske salmebok, men tre av versene er oversatt til nynorsk: «Eg ropar, Herre Krist, til deg». Melodien kjenner vi fra Norsk Salmebok i salmen «O Jesus, som har elsket meg» (2013 nr 156).

Salmen har tilknytning til dagens evangelium om å være barmhjertig, likesom vår himmelske Far er barmhjertig. Det står i første vers:
«Den sanne tro la du meg få
så jeg kan frukter bære,
deg til ære,
min neste hjelpe så,
som meg ditt ord vil lære»

Og i det tredje vers:
«Men gi at jeg av hjertets grunn
min fiende kan tilgive,
og tilgi meg i samme stund,
gi meg det nye livet!»

 

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV177-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=B0P4F3Fygsg

 

Flere kommentarer:

Bach bruker alle fem vers i Agricola´s  salme i kantaten, men koralmelodien bare på første og siste vers. De tre mellomliggende vers er solosanger, hvor Bach har laget nye melodier.

1. Kor: Ich ruf’ zu dir, Herr Jesu Christ  (Jeg roper, Herre Krist, til deg )
Denne første korsang er en koralfantasi. Koralmelodien er lagt i sopranen, som synger i lange utholdte toner, omkranset av alt, tenor og bass.
«Jeg roper, Herre Krist, til deg,
å hør min bitre klage!
Din nådes gunst du skjenke meg,
all mismot du forjage!
Den sanne tro la du meg få
så jeg kan frukter bære,
deg til ære,
min neste hjelpe så,
som meg ditt ord vil lære.»
 

2. Arie alt: Ich bitt noch mehr  (Jeg ber om mer)
Alten (kontratenoren) akkompagneres kun av continuo (cello og cembalo)
«Jeg ber om mer, o du Guds Lam,
ditt bønnesvar er rede,
la meg ei bli til spott og skam,
gi evig håp i stedet,
og når jeg herfra skal dra bort
i dine hender trygge,
vil ei bygge
på alt jeg har gjort,
det gir ei fred og lykke.»
 

3. Arie sopran: Verleih, dass ich  (Men gi at jeg av hjertets grunn)
Sopranarien akkompagneres av continuo pluss obo da caccia (en dyp obo, jfr engelsk horn)
«Men gi at jeg av hjertets grunn
min fiende kan tilgive,
og tilgi meg i samme stund,
gi meg det nye livet!
La ordet ditt bli mat for sjel,
så den kan her seg nære,
sikker være,
når trengsel blir min del,
hjelp meg med tålmod bære.»
  

4. Arie tenor: Lass mich kein Lust  (La verdens lyst ei friste)
Tenorarien akkompagneres av continuo samt fagott og fiolin.
«La verdens lyst ei friste meg
så jeg fra deg meg vender,
gi meg bestandighet fra deg,
alt er i dine hender.
Og hvem du gir, han får det fritt:
Det kan ei her opptjenes,
ei fortjenes,
din nåde har det gitt
som frelser oss fra graven.»
  

5. Koral: Ich lieg um Streit  (Jeg står i strid og motgang)

Siste vers av Agricolas salme, synges i en enkel koralstil.
«Jeg står i strid og motgang sterk,
o Herre, hjelp den svake!
Jeg klynger meg til nådens verk,
la meg din styrke smake!
Om tvilen kommer, Herre, gi
at jeg ei går til grunne,
du meg unne
å bli fra fare fri,
til jeg mitt mål har vunnet»

 

God søndag!

Mvh Sigmund Hjorthaug

 

Ekstra

Det finnes to kantater til for denne søndag.

Kantate nr 185

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV185-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=YP3m_8nzOVc

 

Kantate nr 24

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV24-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=ioHhbb2L0B0

Kantate nr 21: Ich hatte viel Bekümmernis  (Jeg hadde stor bekymring )

3. søndag efter trinitatis (4. s i treenighetstiden)

Evangeliet: Luk 15,1-10  Liknelsen om det bortkomne får og den tapte mynt

Epistelen: 1. Pet 5, 6-11 Kast all deres bekymring på ham

 

Kast all deres bekymring på ham

Søndagens kantate er forholdsvis lang (ca 38 min), men ikke desto mindre hørverdig! Den er delt i to deler. Første del ble sunget før prekenen og andre del etter prekenen. Bach skrev denne kantaten mens han var i Weimar, men den ble også sunget i Leipzig, i hvert fall ved to anledninger.

Kantaten har tilknytning til dagens episteltekst fra 1. Pet 5, 6-11, og  handler om Guds barns bekymringer og trøsten i Guds ord. «Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere (1. Pet 5, 7).

Bach bruker flere sitater fra Salmenes bok som handler om samme tema. Den første korsang har Sl 94, 19 som tekst: «Når mitt indre er fullt av urolige tanker, har min sjel glede av din trøst». I kantaten er teksten slik: «Jeg hadde stor bekymring dypt i mitt hjerte, men, Gud, dine trøstens ord vederkveger nå min sjel».

I en annen korsang synges det: «Hvorfor er du tynget av sorg, min sjel, hvorfor er du urolig? Jeg vil vente på Gud! Enda en gang skal jeg prise ham, min frelser og min Gud» (Sl 42, 6). Etter at Bach har beskrevet fortvilelsen hos den sorgtunge sjel og hans uro i første del av denne korsang, virker hans musikk som balsam for sjelen når det synges i andre del: «Jeg vil vente på Gud!»

I en tredje korsang siteres Sl16,7: «Kom til ro igjen, min sjel, Herren har svart deg!». I denne kombinerer Bach teksten med to vers av salmen «Hvo ene lader Herren råde», noe som gir en fantastisk virkning. Få som Bach kan kombinere bibeltekst med en luthersk salme på en måte som gjør at man blir oppløftet og styrket i troen både av bibeltekst og salmesang!

 

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV21-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=Wld84MklWXc&t=1863s

 

Flere kommentarer:

1. Sinfonia

En nydelig duett mellom obo og fiolin, som setter stemningen for det som skal følge. Denne dialog mellom obo og fiolin gir også en antydning til den dialog vi får senere i kantaten mellom den troende sjel og Kristus.

2. Kor: Ich hatte viel Bekümmernis (  Jeg hadde stor bekymring)

De fleste av korsatsene i denne kontakten har tekst fra Salmenes bok.

Teksten her er Sl 94, 19: «Når mitt indre er fullt av urolige tanker, har min sjel glede av din trøst».

Oversettelsen i kantaten er «Jeg hadde stor bekymring dypt i mitt hjerte, men, Gud, dine trøstens ord vederkveger  nå min sjel.»

Bach bruker et tema  fra en av Vivaldis konserter. I tillegg til at kantaten skulle passe for denne søndag i kirkeåret, skulle den også være et farvel til prins Johann Ernst av Sachsen -Weimar, som var  alvorlig syk. Prinsen var en av Bachs elever, en meget talentfull sådan, og Bach verdsatte ham høyt. Prinsen var meget glad i denne konserten av Vivaldi. Nå fikk musikken en tekst som satte ord på den bekymring prinsen visselig hadde. Han døde ikke lenge etterpå.

 

 «Jeg hadde stor bekymring
dypt i mitt hjerte,
men, Gud, dine trøstens ord
fornyer nå min sjel.»

 

De tre følgende sanger (3-5) gir alle uttrykk for den sorg og fortvilelse som en kristen kan ha fordi han synes Gud har forlatt ham.

 

3. Arie sopran: Seufzer, Tränen, Kummer, Not  (Sukk, tårer, sorger, nød)

«Sukk og tårer, sorger, nød,
angst og lengsel, frykt og død,
nager mitt nedtrykte sinn,
jager smerte, jammer inn.»

 

4. Resitativ tenor: Wie hast du mich, mein Got  (Akk, hvorfor har du, Gud)

«Akk, hvorfor har du, Gud, i all min nød,
i all min frykt og beven,
helt vendt deg bort fra meg?
Akk, har du glemt ditt barn?
Kan du ikke høre klagen fra dem som
i din pakt er bundet fast til deg?
Du var min ene lyst,
nå straffer du meg grusomt.
Jeg søker deg på alle steder
med mine rop og skrik,
min sorg og ve og akk
deg synes være ganske ubevisst.»

 

5. Arie tenor: Bäche von gesalz’nen Zähren  (Bekker av salte tårer)

Bølgebevegelsene i strykerne beskriver «de salte tårebekker».

«Stride strømmer, salte tårer,
flyter endeløst fra meg.
Storm og bølger livet sårer,
og det ulykksfulle hav
vil min sjel, ja kroppen svekke,
mast og seil tillike knekke.
Her forliser jeg til bunn,
der ser jeg helvetes grunn.»

 

6. Kor: Was betrübst du dich    (Hvorfor er du tynget av sorg, min sjel)

Dette er en aldeles herlig korsats! Teksten er Sl 42, 6: «Hvorfor er du tynget av sorg, min sjel, hvorfor er du urolig? Jeg vil vente på Gud! Enda en gang skal jeg prise ham, min frelser og min Gud».

Etter at Bach har beskrevet fortvilelsen hos den sorgtunge sjel og hans uro, i første del av denne korsatsen, virker hans musikk som balsam for sjelen når det synges: «Jeg vil vente på Gud!» ( Harre, harre auf Gott!). Deretter synges det jublende: «Enda en gang skal jeg prise ham, min frelser og min Gud».

«Hvorfor er du tynget av sorg, min sjel,
hvorfor er du urolig?
Jeg vil vente på Gud!
Enda en gang skal jeg prise ham,
min frelser
og min Gud.»

 

2. del

7. Resitativ Sopran, bass: Ach, Jesu, meine Ruh’  (Akk, Jesus, all min trøst)

Dette er en samtale mellom den troende sjel, sunget av en sopran, og Kristus, sunget av en bass.   Sjelen føler seg forlatt av Gud. Gud skjuler seg. Men Jesus trøster med sine ord. Han har ikke forlatt oss. Sopranen synger: «Akk, Jesus, all min trøst, mitt lys, hvor er du nå?»

Bassen svarer: «Min kjære, se, jeg er hos deg.»

 

7. Resitativ sopran, bass:

«Sjelen:

Akk, Jesus, all min trøst,
mitt lys, hvor er du nå?

Jesus:

Min kjære, se, jeg er hos deg.

Sjelen:

Hos meg? Her er det mørke natt!

Jesus:

Jeg er en trofast venn
som våker dag og natt
hvor mørkets makter er

Sjelen:

Bryt med ditt klare skinn
og trøstens lys her inn.

Jesus:

Nå er den siste tid,
til ende er din strid,
og seierskronen er nå din.»

 

8 . Duett Sopran, bass: Komm, mein Jesu   (Kom, min Jesus)

Samtalen mellom den troende sjel og Kristus fortsetterSjelen uttrykker sin fortvilelse og det fører til bønnen: «Kom, min Jesus, vederkveg meg! Med ditt nådeblikk beveg meg!»

Kristus trøster på nytt og på nytt, og forsikrer den troende sjel om sin kjærlighet.

«Kom, min Jesus, og oppkvikk meg!
Med ditt nådeblikk beveg meg!
Denne sjelen går mot døden,
bort fra livet –
Nei, din sjel, skal gå mot livet,
bort fra døden,
– og i ulykksalig smerte
gå til grunne.
Her fra denne smertens hule
blir liv funnet,
jeg må her i sorger sveve,
gjennom denne vinen leve.
Ja, akk ja, til døden såret.
Nei, akk nei, du er utkåret.
Nei, akk nei, du hater meg,
Ja, akk ja, jeg elsker deg.
Akk, Jesus, fyll hjerte og
sjel med din glede!
Bort, bort med all sorgen,
forsvinn all din lede!»

 

9  .Kor: Sei nun wieder zu Frieden (Kom til ro igjen, min sjel)

I denne korsatsen kombinerer Bach teksten i Sl 116,7 med andre og femte vers av den herlige salmen, «Hvor ene lader Herren råde», av Georg Neumark (1621-1681). Teksten fra Sl 116,7 lyder: «Kom til ro igjen, min sjel, Herren har svart deg!»

Det andre vers av Neumarks salme begynner slik: «Hva hjelper oss den tunge sorgen, hva nytter all vår akk og ve?» Dette synges av tenorene i koret. Femte vers, som begynner slik: «Tenk aldri i din trengsels hete at du av Gud er helt forlatt», synges av sopranene.

Sopran- og bassolisten synger først alene teksten fra Sl 116,7. Etter hvert synger koret også med på samme tekst.

«Kom til ro igjen, min sjel,
Herren har svart deg!»

Koral:

«Hva hjelper oss den tunge sorgen,
hva nytter all vår akk og ve?
Hva hjelper det at vi hver morgen
med dype sukk lar allting skje
Vi gjør vårt kors og lidelse
kun tyngre ved sørgmodighet.

Tenk aldri i din trengsels hete
at du av Gud er helt forlatt,
at den som i Guds fang har sete
i stadig lykkerus er satt.
Forandring følger tiden her,
og fyller målet for enhver.»

 

10.Arie tenor: Erfreue dich, Seele  (Nå fryd deg, mitt indre)

Trøsten fra Guds ord fører til glede på tross av alle bekymringer. Tenoren synger i denne gledefylte arie:

«Nå fryd deg, mitt indre,
og gled deg, mitt hjerte,
vik bort fra meg, sorger,
forsvinn, all min smerte.
Forvandle deg, gråten, til reneste vin,
snart skal ikke klage,
men jubel bli min!
Nå brenner og flammer
den klareste kjerte av kjærlighets varme
i hjerte og bryst,
for Jesus meg trøster
med himmelske lyst.»

 

11. Kor: Das Lamm, das erwürget ist  (Det lam som ble slaktet)

Bach bruker her samme tekst som Händel har i avslutningskoret i Messias. Teksten er hentet fra Johs Åp 5,12-1.
Satsen har stor likhet med Händels musikk. Bach bruker trompeter og pauke i orkesteret for å illustrere Lammets høyhet og ære. Solistene starter en fuge på teksten «Lov og ære og pris...» Koret forener seg med solistene etterhvert og satsen avsluttes med et jublende «Amen. Halleluja!»

«Det lam som ble slaktet,
er verdig til å få kraft og rikdom
og visdom og styrke og ære
og lov og pris!
Lov og ære og pris og all makt
skal være Guds fra evighet til evighet!
Halleluja, halleluja! Amen.»

 

God søndag!

Mvh Sigmund Hjorthaug

 

 

Ekstra

Det er en kantate til for denne dagen.

Kantate nr 135

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV135-Nor1.htm

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=A8JWwEIl8gc

Kantate nr 2: Ach Gott, vom Himmel sieh darein ( Gud, se i nåde til oss her)

2. s e trinitatis (3. s i treenighetstiden)

Tekst:  Luk 14, 16-24 Lignelsen om det store festmåltid

 «Ak Gud fra himlen se her ned»

I søndagens kantate bruker Bach Luthers salme «Gud, se i nåde til oss her» (dansk: «Ak Gud fra himlen se her ned»), som er en ordrett oversettelse fra tysk). Det er kun første og siste korsang i kantaten som bruker teksten som den er fra Luthers hånd. De mellomliggende sanger er parafraseringer av Luthers tekst. Salmen handler om den motstand Guds ord har i denne verden, om hvor få de sanne troende er, og om hvordan alle slags løgnaktige lærdommer utbreder seg. Luther skriver salmen på grunnlag av Salme 12 i Bibelen: «Frels, Herre! For de fromme er borte.....Løgn taler de, hver med sin neste» (Sl 12, 2 - 3).

Om motstanden mot Guds ord og rene lære var stor på Luthers tid, er den ikke mindre i dag. Mange sier at de tror på Gud, men vil ikke bøye seg for hans vilje. De vil følge sin egen fornuft og sine egne tanker. Guds ord forlates. Slik har det alltid vært i denne verden. Men det tragiske er at Guds ord også forlates i mange kirker. De som holder Bibelen for å være Guds ord, som trofast vil holde seg til det Gud har sagt, og ikke vil vike av fra det, er få. Men Gud kjenner til alt dette. Han vil forbarme seg over sine små. Han vil oppfylle den bønn som blir sunget i siste vers av kantaten:
« Gud gi at Ordet skinner klart
i disse onde slekter!
La dine barn bli trygt bevart
for alle som fornekter!
Her svermer om en gudløs hop,
opphøyer sine falske rop
iblant ditt folk på jorden.
»  

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV2-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=TPsrbNscG6Q

 

Flere kommentarer:  

1. Kor: Ach Gott, vom Himmel sieh darein   (Gud, se i nåde til oss her)

Dette er en koralfantasi  over første vers i salmen. Legg merke til den klagende stemning i korsatsen. Bach bruker fallende kromatiske bevegelser i de forskjellige stemmer for å oppnå dette. Den fullstendige koralmelodi kommer i altstemmen i løpet av satsen, i lange utholdte toner.
«Gud, se i nåde til oss her,
forbarm deg fra din himmel.
Hvor få er dine barn som ber,
forlatt i verdens vrimmel.
Ditt sanne ord blir kastet bort,
og troens iver slukner fort
i alle folk og riker.»

2. Resitativ tenor: Sie lehren eitel falsche List  (De lærer forgjeves den falske list)

Resitativet gir her uttrykk for hvordan den falske lære fremstår med list, og skinn av gudsfrykt. Hvordan den følges istedenfor Guds ord.

Første frase av koralmelodien høres på ordene «Falsk lærdom preker man med list» (Sie lehren eitel falsche List) og «Den ene velger det, den andre sitt» (Der eine wählet dies, der andre das).
«Falsk lærdom preker man med list
som strir mot Gud og mot hans sannhet visst,
og alt hva deres sinn uttenker,
å jammer! som Guds kirke
med smerte krenker,
og strider mot hans klare ord.
Den ene velger det, den andre sitt,
fornuftens stemme følges ganske fritt,
de minner så om dødes graver
som, skjønt i det ytre synes pent,
kun støv og mudder inneholder
og urenhet i sine folder.»

3. Arie alt: Tilg, o Gott, die Lehren   (Tål, o Gud, ei lenger)

Bønn om at Gud ikke lenger må tåle den falske lære, «hindre all slags kjetteri»

Den optimistiske tone i musikken er nok uttrykk for den fortrøstning Bach har til at det vil Gud gjøre! 

(En liten reminisens av koralmelodien hører vi i  «Tross Ham som vil oss mestre!» (rotz dem, der uns will meistern).
«Tål, o Gud, ei lenger
dem ditt ord forvrenger,
hindre all slags kjetteri
og alle falske ånder,
for de taler uten frykt:
Tross Ham som vil oss mestre!»

4. Resitativ bass: Die Armen sind verstört   (De arme er forskremt)

En tekst full av trøst! Gud forbarmer seg over den arme og forskremte, som må sukke og klage. Hans hjelp er som «morgenrødens skinn, som sannhets klare sol».
«De arme er forskremt,
de sukker dypt, og deres klage
i trengsel, kors og nød
fra fiendens onde sjeleplage
når inn til nådens Gud,
hans hjerte er blitt rørt.
Nå sier Gud:
Din hjelper er for hånd,
din klage har jeg hørt.
Som morgenrødens skinn,
som sannhets klare sol
er hjelpen min.
Den kommer med sin kraft
og bringer liv og trøst,
fornyer sjel og sinn.
Jeg vil meg over dem forbarme,
mitt ord går ut
som helsebot for arme.»

5. Arie tenor: Durchs Feuer wird das Silber rein   (I ild blir sølvet klart og rent)

Bach uttrykker denne tekst med glad og lett musikk. Grunnen er nok at han er seg bevisst hvilke gode frukter som følger i kjølvannet på våre trengsler (jfr Rom 5,3 ... «vi roser oss av våre trengsler»). Merk tonsettingen av ord som «Kreuz» (kors) og «Not» (nød), som «maler» for oss disse ordenes innhold, (f.eks den kromatiske nedgang på ordet «Kreuz»).
«I ild blir sølvet klart og rent,
ved kors Guds Ord blir holdt i ære,
så skal en kristen alltid bære
det kors med tålmod som blir sendt»

6. Koral: Das wollst du, Gott, bewahren rein  (Gud gi at Ordet skinner klart)

Det siste vers i Luthers salme sunget i en enkel harmonisert utgave. Dette vers er en bønn om at Gud må la sitt ord skinne klart og at hans barn må bli bevart for all fornektelses av hans ord.
«Gud gi at Ordet skinner klart
i disse onde slekter!
La dine barn bli trygt bevart
for alle som fornekter!
Her svermer om en gudløs hop,
opphøyer sine falske rop
iblant ditt folk på jorden.»

God søndag!

Mvh Sigmund Hjorthaug

 

Ekstra

Det finnes en kantate til for denne søndagen!

Kantate nr 76

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV76-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=koetgT-M5H4&t=308s

Kantate nr  39: Brich dem Hungrigen dein brot (  Bryt med hungrige ditt brød)

1. s e trinitatis (2. s i treenighhetstiden)

Tekst:  Luk 16,19-31, Den rike mann og Lasarus 

«Del ditt brød med den sultne»

Evangelieteksten er om den rike mann og Lasarus. Søndagens kantate tar opp en viktig side ved denne tekst, noe som også står i dagens kollektbønn. Der blir det bedt om at vi «gavmildt og gjerne hjelper vår fattige neste». Bach bruker bl a to vers fra dagens lesning fra Det gamle testamentet for å belyse dette:
«(Du skal)   dele ditt brød med sultne
og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus.
Du skal se til den nakne og kle ham,
du skal ikke snu ryggen til dine egne.
Da skal lyset bryte fram for deg som morgenrøden,
brått skal helbredelsen komme.
Din rettferd skal gå foran deg
og  Herrens herlighet følge etter deg.»
Jes 58,7-8

Dette er teksten i første sang i kantaten, en korsang, som er full av billedskapende musikk. De korte tonene vi hører i første del av sangen får oss til å tenke på de sultne og fattiges vaklende gange. Bassinstrumentets bevegelse oppover, som så hopper ned til en dyp tone (første gang ved 00:56), får meg til å tenke på de elendiges situasjon. De prøver å reise seg opp, men faller ned igjen. Eller man kan tenke at de løfter sine hender og sitt ansikt i  fortvilelse opp mot dem som kan hjelpe, og bøyer seg ned igjen, mens koret synger meget inderlig: «Bryt ditt brød med de sultne» (på tysk: Brich dem Hungrigen dein Brot). (Se mer om dette nedenfor.)

Etter korsangen hører vi en liten «preken» i form av en solosang, om hvordan Gud av sin rike nåde «strør ut sin overflod på oss». Det er Ham alene å takke for at vi har det vi har bruk for.

Det sies også i denne preken at alt vi har er kun et lån fra Gud.

Når Gud strør ut av sin overflod til oss, ufortjent, skulle så ikke vi forbarme oss over den som ingenting har? «Del ditt brød med sulten bror», står der i en nyere sang. Jesus sier: «Vær barmhjertige, liksom vår himmelske Far er barmhjertig» (Luk 6, 36).

Denne verdens nød og fattigdom er stor, og vi som er rike formanes til å hjelpe dem som er fattige, som sulter og som lider. Og fremfor alt bringe dem evangeliet om at de har en nådig og barmhjertig Far i himmelen, som har frelst dem ved Jesu død på korset. Fortelle dem at de etter dette liv, får arve den evig salighet hos Gud i himmelen, ene og alene på grunn av Guds barmhjertighet mot oss i Kristus Jesus.

Det avsluttende salmevers i kantaten er fra en salme av David Deniche (1603-1680). Melodien er den samme som i  «Jesu dine dype vunder». 
«Salige er de med varme
som tar på seg fremmed nød,
lider sammen med de arme,
ber til Gud for dem med glød,
er behjelpelig med råd,
og når mulig er, med dåd,
de skal selv sin hjelper finne
og barmhjertigheten vinne.»

Kantaten er forholdsvis lang, den er delt i to deler, og ble på Bachs tid fremført før og efter prekenen.

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV39-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=pDnwQ-YIAoQ

Flere kommentarer:

Del 1

1. Kor: Brich dem Hungrigen dein brot   (Bryt med hungrige ditt brød)

En aldeles herlig korsats, delt i tre deler. I første del er de staccatoliknende tonene, delt mellom de ulike instrumentene, blitt betegnet som billede på utdelingen av brød. Andre (f.eks A. Schweizer) mener at de skal illustrere de hungrige og fattiges vaklende gang. Atter andre tenker på deres tårer!

Jeg tenker også på bassinstrumentets bevegelse oppover, som så hopper ned til en dyp tone (første gang ved 0:56), man kan tenke seg de elendiges situasjon, de reiser seg opp, men faller ned igjen. Eller de løfter sine hender og sitt ansikt i  fortvilelse opp mot dem som kan hjelpe, og bøyer seg ned i ydmyk bønn.

Når denne del av teksten er til ende, (før de elendige inn i ditt hus), stopper disse billedskapende motivene.

Neste seksjon i korsatsen, «Ser du en som naken fryser, så kle ham opp», er gitt en livfull, oppmuntrende musikk som skal tilskynde oss til nettopp dette.

(Oversettelsen, unndra deg ei, spar ei din kropp, får ikke frem det teksten egentlig sier, der står nemlig  «dra deg ikke bort fra dem som er av ditt eget kjøtt og blod», Es 58,7)

Merk så de to fugerte avsnitt på teksten, «så vil snart ditt lys frembryte» og på den avsluttende tekst «og vår Herres herlighet vil til seg deg hente».
 «Bryt med hungrige ditt brød,
før de elendige inn i ditt hus.
Ser du en som naken fryser, så kle ham opp,
og unndra deg ei, spar ei din kropp,
så vil snart ditt lys frembryte
slik som morgenrøden,
og din forbedring vil ha lykke.
Din egen rettferdighet vil foran deg rykke,
og vår Herres herlighet
vil til seg deg hente.»

2. Resitativ bass: Der reiche Gott   (Den rike Gud)

En liten preken om hvordan Gud «strør ut sin overflod på oss». Skulle ikke da vi strø ut av denne overflod til vår neste?
«Den rike Gud
strør ut sin overflod på oss,
foruten ham
så kunne vi ei ånde.
Ham skyldes hva vi er,
han gir oss livets lyst,
men dog, vi nyter ei kun vern
mot nød og vånde.
De er hans prøvesten,
hvormed han gjør bekjent
at han vår armod og
vår nødtørft selv fordeler,
når med sin milde hand
han stiller hver en trang,
og metter våre sjeler.
Vi skulle ei for alt han låner ut
hans renter opp i himlens lader bringe.
Barmhjertighet som lindrer nestens sut,
er mer til hans behag,
vil i hans hjerte trenge.»

3. Arie alt: Seinem Schöpfer noch auf Erden   (Gud, vår Skaper, ses i skygger)

Vi blir i denne arien oppfordret til å vise godhet mot vår neste.

Obo og fiolin akkompagnerer sangen.
«Gud, vår Skaper, ses i skygger
mens på jord vi bor og bygger,
kun en forsmak får vi her.
Med hans kjærlighet å sprede,
strør vi signing ut her nede,
og skal engang høste der.»

 

Del 2

4. Arie bass: Wohlzuthun und mitzutheilen  (Gjøre vel og gjerne dele)   

Her bruker Bach teksten i Hebr 13,16. «Glem heller ikke godgørenhed og gavmildhed; det er den slags ofre, Gud finder behag i.»
«Gjøre vel og gjerne dele blir aldri glemt,
for slike offer vil tekke Gud vel»

5. Arie sopran: Höchster, was ich habe   (Herre, alt jeg nyter)

Akkompagnert av to blokkfløyter.

Alt vi har er gave fra Herren, og vi ser frem mot målet, hvor vi skal få prise Gud med sang og takke ham for all hans godhet.
«Herre, alt jeg nyter,
gaver som du yter.
Når for tronen din engang
jeg og mine kjære
frem vår takk vil bære,
skal vårt offer være sang.»

6. Resitativ alt: Wie soll ich dir, o Herr (Hvordan skal jeg, o Herre)
«Hvordan skal jeg, o Herre,
betale deg tilbake
hva du for kropp og sjel
så godt har gjort mot meg?
For alt som ble min del
av dine gode gaver,
kan kun hver tid og stund
min lovsang prise deg.
Jeg makter kun min ånd
å gi deg som din egen,
for nesten være til,
å tjene ham så mild,
min armod som du meg
har unnet her på ferden,
når det behager deg
min kropp forlater verden.
Jeg bringer hva jeg har,
Gud, la det deg behage,
så jeg hva du, min Far,
har lovt, engang får smake.»

 

7. Koral: Selig sind, die aus Erbarmen  (Salige er de med barmhjertighet)

Teksten i dette verset er fra   David Denicke  ’s  salme «Kommt, laßt euch den Herren lehren» (1648). Den er i sin helhet er inspirert av Saligprisningene i Matt 5.

Dette vers bygger på Matt 5, 7: «Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet.»
«Salige er de med varme
som tar på seg fremmed nød,
lider sammen med de arme,
ber til Gud for dem med glød,
er behjelpelig med råd,
og når mulig er, med dåd,
de skal selv sin hjelper finne
og barmhjertigheten vinne.»
 

 

Ekstra

Det finnes to kantater til for denne søndag.

Kantate nr 75

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV75-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=7rG8ygHgyOs&t=49s

 

Kantate nr 20

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV20-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=RaWkWtC6s_s&t=1083s

Kantate nr 165: O heil’ges Geist- und Wasserbad  (O Hellig Ånds- og vannets bad)

Trinitatis søndag

Tekst: Johs 3,1-15  Jesus og Nikodemus

 

Dåpen og den nye fødsel

 

Kantaten for trinitatis-søndag handler om den hellige dåp. I den første sang synges det:

«O Hellig Ånds- og vannets bad
som oss innlemmer i Guds rike»

 

Jesus sier til Nikodemus i dagens evangelietekst: «Uten at dere blir født på ny kan dere ikke se Guds rike.» På denne søndag pleier man derfor å tale om dåpen og den nye fødsel. For dåpen er en dåp i den treenige Guds navn, og den er et bad som gjenføder, Tit 3,5.

Ved dåpen ble vi døpt inn i Kristus og til alt det som han er, har og betyr. Full tilgivelse for alle våre synder og en full og hel rettferdighetsdrakt. Vi ble døpt til all hans fortjeneste. I Ham har vi beskyttelse mot alle Satans angrep, fordi Jesus har seiret over ham ved sin død på korset.

Ved dåpen ble jeg fullstendig forenet med Kristus, jeg er i Ham, fullstendig dekket av Ham og hans rettferdighet.

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV165-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=SqNVIF2Lkgo

 

Flere kommentarer:

1. Arie sopran: O heil’ges Geist- und Wasserbad  (O Hellig Ånds- og vannets bad)

Arien handler om at den hellige dåp «innlemmer oss i Guds rike». Bach lar strykerne illudere rinnende vann, som bilde på dåpens bad.

 

«O Hellig Ånds- og vannets bad
som oss innlemmer i Guds rike
med plass i livsens bok tillike!
O flod som synd av hver en grad
ved din kraft så ren har stenket
og oss det nye liv har skjenket,
O Hellig Ånds- og vannets bad!»

 

 

2. Resitativ bass: Die sündige Geburt   (Vår syndige natur)

Dette resitativ er en liten «minipreken». Den handler om vår syndige natur, nedarvet fra Adam, og at vi derfor er under Guds vrede og dom. Men også om hvor salig Guds barn er, som blir født på ny i dåpens bad.

 

«Vår syndige natur
fra Adams fall erhvervet,
nedkaller Herrens straff
og har oss helt fordervet.
For det som her av kjøtt er født,
det er kun kjøtt,
av syndesmitten stekket,
forgiftet og beflekket.
Hvor salig er Guds barn!
Det blir i Åndens bad, i dåpen
et lysets barn med himlen åpen.
Det tar på Kristi drakt,
hans uskyldsrene, hvite klede,
det får ved Kristi blod
et ærens purpurklede
som tegn på dåpens pakt.»

 

 

3. Arie alt: Jesu, der aus grosser Liebe  (Jesus, du som elsker alle)

Arien handler om hvilken kjærlighet Jesus har vist oss ved at han har frelst oss ved dåpens bad. Og den er en bønn om at vi må få  glede og fryde oss over dåpens store gave.

 

 «Jesus, du som elsker alle,
har i dåpen latt meg kalle,
gitt meg liv og salighet,
hjelp at jeg i det meg fryder
og din nådepakt fornyer
her for tid og evighet.»

 

4. Resitativ bass: Ich habe ja, mein Seelenbräutigam  (Jeg har jo deg, min sjelebrudgom)

Resitativet handler om sorgen over at vi så ofte svikter, selv om vi har lovet vår «sjelebrudgom» troskap, og om at djevelen, «den gamle slange», har fordervet oss med sin gift.­­ Deretter synges det videre om kobberslangen, som bilde på den korsfestede Kristus, som helbreder oss for den gamle slanges gift (4.Mos 21,9).

 

«Jeg har jo deg, min sjelebrudgom som,
har gjenfødt meg ved Ordet,
å være tro for evig svoret,
høyhellige Guds Lam!
Men jeg har dog
min dåpspakt ofte krenket,
og er ei verdig det den skjenket!
Forbarm, o Jesus, deg
i nåde over meg!
Forlat meg mine synder mange,
du vet, min Gud,
hvordan den gamle slange
har smertet med sitt sting.
Dens syndegift min kropp
og sjel forderver,
hjelp at jeg trofast deg erhverver,
du kopperslange rød,
på korset høyt opphøyet,
kurerer smerte, nød,
fornyer meg når jeg er dypt nedbøyet.»

 

 

5. Arie tenor: Jesu, meines Todes Tod  (Du som dødet har min død)

Det synges om «frelsens slange» (kobberslangen som symbol på Kristus), som  «kan
syndens gift fordrive».

 

«Du som dødet har min død,
Jesus, må i livet
og i aller siste nød
fremfor øyne blive,
så du, frelsens slange, kan
syndens gift fordrive!
Frels, o Jesus, sjel og sinn
så jeg finner livet!»

 

6. Koral: Sein Wort, sein Tauf, sein Nachtmahl  (Hans ord, hans dåp, hans nattverdbord)

Denne vakre avslutningssalme av   Ludwig Helmbold   (1575) handler om nådens midler, Ordet, dåpen og nadverden, ved hvilke Gud «gir vern mot alt ondt».

 

«Hans ord, hans dåp, hans nattverdbord
gir vern mot alt ondt på jord,
hans Helligånd oss lære
i troen trygge være.»

 

Ekstra

Bach skrev også disse kantatene for Treenighetssøndag:

 

Kantate nr 194

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV194-Nor1.htm

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=PYzvnrK9Uhc&t=473s

 

Kantate 176

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV176-Nor1.htm

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=Qndtsjc3rcQ

 

Kantate 129

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV129-Nor1.htm

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=sVWa1n0_GR0

Kantate nr 172: Erschallet, ihr Lieder  (Gi gjenlyd med sanger)

Pinsedag

Tekst: Johs 14,23-31  Løftet om Den hellige Ånd

Guds ord, vår dyrebare skatt

Jesus sier i pinsedagens evangelietekst:  « Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord » (Johs 14, 23a)

Hvorfor vil en kristen ta vare på Guds ord som på en dyrebar skatt? Det er fordi han i Guds ord ser inn i Guds hjerte. I Guds ord får han se at alle hans synder er tilgitt. Der får han se at han er frelst fra synden, døden og djevelen, fordi Jesus døde på et kors og tok alle hans synder på seg. Han led straffen for dem i hans sted. I Ordet – og alene der – får han visshet om at han får komme til himmelen når han dør, fordi han ser i Ordet at frelsen er av nåde alene og ikke av fortjeneste. Dyrebare ord som gir meg denne visshet! Derfor elsker en kristen Guds ord. Derfor holder han fast på det, tar vare på det som på en dyrebar skatt. Visshet om at jeg er et Guds barn på vei til evig salighet finnes ikke i gode følelser eller i gode opplevelser. Dårlige følelser eller dårlige opplevelser kan heller ikke ta fra meg denne visshet. For denne visshet har jeg kun i Guds ord. Derfor holder jeg fast på hans ord.

Jesus sier videre: « Min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham,» (Johs 14, 23b)

Ikke bare Faderen og Sønnen, men også Den hellige Ånd tar bolig i oss. Vårt hjerte er et tempel for Den hellige Ånd (1.Kor 6,19). Vårt hjerte blir et «sjelens paradis», som det heter i dagens kantate, fordi den treenige Gud bor der, og Åndens oppgave er å føre Ordet inn i våre hjerter, troens Ord. Den hellige Ånd får oss til å henge fast ved Ordet og forbli i Ordet. Jesus sa: « Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler» (Johs 8,21).

Ordene i Johs 14,23  synges av en bassolist, noe som er typisk for Bach når han skal legge stemme til Jesu ord. Sangen kommer som nummer to, etter en jublende innledende korsang, verdig den fest som Pinsedagen er, hvor Gud sendte Den hellige Ånd, som vil bo i våre hjerter og ved Ordet være vår trøster og hjelper.

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV172-Nor1.htm     

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=tHy0XCwZyL8

 

Flere kommentarer

1. Kor: Erschallet, ihr Lieder ( Gi gjenlyd med sanger)

Pinsendagens jublende glede kommer til uttrykk i denne innledende korsang, hvor Bach bruker trompeter og pauker i orkesteret, noe han ofte gjør på de store festdager i kirken.
«Gi gjenlyd med sanger,
ha strengene rede!
O saligste tider!
Gud vil våre sjeler
til templer berede.»
 

2. Resitativ bass: «Wer mich liebet»  (« Den som elsker meg)»

Vi hører Jesus stemme (vox Christi) i  bassens resitativ. Det synges fra første vers i evangelieteksten:
 «Den meg elsker, han vil holde mitt ord,
og min Far skal elske ham,
og vi skal komme til ham
og ta hos ham vår bolig.»
 

3. Arie bass: Heiligste Dreieinigkeit  ( Helligste Treenighet)

Nå er det ikke «vox Christi» vi hører, men den troende menighet, som ber om at Den hellige treenighet må ta bolig i hjertene.

Denne arie om «den store Gud med makt og ære» (ty. grosser Gott der Ehren) akkompagneres av   «fanfareaktige» trompeter. Man får lett assosiasjoner  til  bassarien «Grosser Herr, starker Kønig» fra Bachs juleoratorium.

De troende ber om at den treenige Gud må ta bolig i deres hjerte, selv om «det smått og ringe er».
«Helligste Treenighet,
Gud med makt og ære,
kom dog i din majestet
for hos oss å være;
kom dog inn i hjertets indre,
om det smått og ringe er,
kom og la deg intet hindre,
kom og ta din bolig her!»

4. Arie tenor: O Seelenparadies  ( O sjelens paradis)

Selv om vårt hjerte er en ringe bolig for Den hellige Ånd, så blir det likevel et «sjelens paradis», fordi han tar bolig der.
Den jevnt strømmende melodi i strykerne som beveger seg oppover og nedover i en bølgende bevegelse kan illustrerer Guds Ånd,  som svevet over vannene i skapelsens morgen. Det synges i denne arie om Ånden «der bei der Schöpfung blies» (som blåste ved skapelsen). (Dette kommer ikke frem i denne oversettelse)
«O sjelens paradis
hvor Herrens Ånd vil være,
den Ånd med livets bris,
den Ånd med evig ære.
Stå opp, bered da deg,
din trøster nærmer seg.»
 

5. Duett sopran, alt: Komm!  ( Kom!)

En forunderlig og vakker duett! Det er en samtale mellom den troende sjel og Den hellige Ånd, sunget av sopran og alt.

Sjelen har knapt blitt ferdig med sin tale før Ånden svarer trøstende.

Sjelen sier: « Kom, la meg ei vente lenger. Kom, du milde himmelvind»

Ånden svarer:  «Jeg forfrisker nå ditt sinn.»

Denne samtale er tydelig inspirert av Høysangen i Bibelen. Ånden sier bl a: « Jeg er din, og du er min». Høys 2,16.

Legg merke til melodien som spilles i cello til innledning og avslutning. Denne korte melodi spilles om igjen og om under hel hele sangen.  Den kan stå som uttrykk for at Den hellige Ånd vedblivende virker i oss.

Samtidig med duetten spilles en koralmelodi i obo (kjærlighetens instrument). Det er salmen « Kom, Hellige Ånd, Herre Gud». ( Melodien er noe modifisert.)

Dermed blir det mange «lag» i musikken, noe som er velkjent hos Bach, men som ikke alltid er like lett å ta inn ved første gangs lytting!
«Sjelen:
Kom, la meg ei vente lenger,
kom, du milde himmelvind,
blås henover hjertets enger!

Den Hellige Ånd:
Jeg forfrisker nå ditt sinn.

Sjelen:
Kjærlighet som alle favner
og som intet overgår,
jeg forgår når jeg deg savner!
 

Den Hellige Ånd:
Nådens kyss av meg du får. 

Sjelen:
Vær velkommen hit i sinnet,
guddomsnåde, kom herinn!
Åpent skal du hjertet finne.
 

Den Hellige Ånd:
Jeg er din, og du er min!»

6. Koral: Von Gott kömmt  (  Min sjel i Gud da fryder seg )

Det avsluttende salmevers er fra  Philipp Nikolai’s (1556 -1608) flotte salme: « Wie schön leuchtet der Morgenstern» (Av høyheten opprunnen er).
«Min sjel i Gud da fryder seg
når du så vennlig ser til meg
med miskunn fra ditt øye.
O Jesus Krist, min Frelser god,
ditt ord, din Ånd, din kropp og blod
meg styrker fra det høye.
Ta meg til deg,
gi din varme til meg, arme
la din nåde
og ditt ord meg alltid råde.»

I noen innspillinger gjentas innledningskoret. Så også her.

 

EKSTRA

Bach skrev også disse kantatene for Pinsedag:

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV59-Nor1.htm

Musikk (34:20)
https://www.youtube.com/watch?v=HX3IWFIAybM

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV74-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=QE2spYhCPVI

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV34-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=iZCnqKjnxkA&t=1054s

 

På Bachs tid feiret man også 2. og 3. pinsedag. Her er kantatene han skrev til gudstjenestene for disse dagene.

 

2. Pinsedag

Evangelietekst: Johs 3,16-21, For så høyt har Gud elsket verden                                      

Kantate nr 173

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV173-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=hmwC4Na9MKI

Kantate nr 68

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV68-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=6MsH44lsJbo&t=1010s

Kantate nr 174

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV174-Nor1.htm

Musik (28:52)
https://www.youtube.com/watch?v=MlRDXGJdNoA

 

3. pinsedag

Evangelietekst: Johs 10,1-10, Jeg er porten                                                             

Kantate nr 184

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV184-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=HX3IWFIAybM&t=1222s

Kantate nr 175

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV175-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=dRShIu9Mc10

Kantate nr 44: Sie werden euch in den Bann tun  (De skal lyse dere i bann)

6. søndag efter påske (7. s i påsketiden)

Tekst: Johs 15,26-16,4, Når verden hater dere

 

De skal utstøte dere av synagogen

Det er en stor kontrast fra gleden på Himmelfartsdagen, hvor disiplene «i stor glede vendte tilbake til Jerusalem», til denne søndags evangelietekst. I dagens tekst hører vi om forfølgelse av de kristne. Jesus hadde gitt oppdraget til sine apostler om å vitne om ham, og hva han hadde gjort til frelse for hele verden. Men Jesus advarte dem om at når de gjorde dette, ville de møte motstand, hat, forakt og forfølgelse fra denne verden – også den religiøse verden. Forfølgelser ville komme.

Jesus sa: «Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere.»Det er de kristnes kår i verden. Og forfølgelsen av de kristne har vel aldri vært så stor som i vår tid.

Bach bruker teksten fra Johs 16, 2 i de to første sanger i søndagens kantate. Første del av dette vers, synges som duett for tenor og bass, siste del av verset av kor.

«De skal utstøte dere av synagogen. Ja, det kommer en tid da de som slår dere i hjel, skal tro at de utfører en tjeneste for Gud.»  (I kantaten heter det«De skal lyse dere i bann»).

Musikken er ikledd et stort alvor, og særlig dramatisk blir det når koret synger sin del av teksten, hvor særlig musikken til «slår ihjel» (tysk: tötet) minner om jødenes hatske rop mot Jesus, som vi møter i Bachs pasjoner.

Men trøsten kommer i nest siste sang. Sopranen synger:

«Det er og blir den kristne trøst at Gud for kirken holder vakt.»

Det avsluttende salmevers er av Paul Flemig, som levde på 1600-tallet. Han ble kun 31 år gammel.
«Så vær, min sjel, kun rolig,
bli med din Gud fortrolig
som engang skapte deg.
La komme hva som kommer,
din Far og høye dommer,
han vet å lede all din vei.»

Mel ”Gud efter dig jeg længes» / «Nå lukker seg mitt øye».

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV44-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=y37AqnAKo2g

 

Flere kommentarer.

1. Duett Tenor, bass: Sie werden euch in den Bann tun  (De skal lyse dere i bann)

Teksten er hentet fra dagens evangelietekst. Det er Johs 16,2, første del, hvor det står:

«De skal utstøte dere av synagogen».

I kantaten heter det«De skal lyse dere i bann». Det er nok fordi Bach bruker Luthers bibeloversettelse.
«De skal lyse dere i bann.»

 

2. Kor: Es kommt aber die Zeit  (Det kommer en tid)

Koret fortsetter umiddelbart med andre del av Johs 16,2.

 Musikken i både duetten i første sats og i denne korsats gir uttrykk for et stort alvor, og dramatisk blir det når koret synger «slår ihjel» (tysk: tötet). Musikken her kan minne om jødenes hatske rop mot Jesus som vi møter i Bachs pasjoner.
«Ja, det kommer en tid da
de som slår dere i hjel, skal tro
at de utfører en tjeneste for Gud.»

 

3. Arie alt: Christen müssen auf der Erden  (Alle kristne må på jorden)

Den kristne får oppleve «smerte, bann og hån og skam»

De kristnes kår på jorden er de samme som for Jesus. Jesus sa: «Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere».
«Alle kristne må på jorden
ligne Kristus, følge ham,
vente fromt til tiden rinner
når de salig overvinner
smerte, bann og hån og skam.»

4. Koral tenor: Ach Gott, wie manches Herzeleid  (Akk Gud, hvor mye sorg og strid)

Merk det vridde, dissonerende akkompagnement i cello, som gir uttrykk for sorg og strid, og av «den smale vei» som er full av prøvelser (tysk: trübsalvoll ).

Salmeverset som synges er av Martin Moller (1547-1607).
«Akk Gud, hvor mye sorg og strid
som møter meg i denne tid!
Den smale vei er tung for dem
som akter seg til himlens hjem.»

 

5. Resitativ bass: Er sucht der Antichrist  (Nå søker Antikrist)

Resitativet handler om Antikrist, den kristnes motstander, som prøver å «ramme» de kristne, fordi deres sanne lære «står ham rakt imot». Men han skal ikke lykkes, for de kristne er «lik grønne palmekvister, som gjennom press kun høyere seg drister».
«Nå søker Antikrist,
den store ødelegger,
med sverd og flamme
Hans kjære menighet å ramme
for deres lære står ham rakt imot.
Han lider av det selvbedrag
at all hans gjerning er til Guds behag.
Men nei, de kristne er lik grønne palmekvister,
som gjennom press kun høyere seg drister.»

 

6. Arie sopran: Es ist und bleib der Christen Trost  (Det er og blir den kristnes trøst)

Den kristne kan være fortrøstningsfull fordi «Gud for kirken holder vakt». Han er deres skjold og verge.
«Det er og blir den kristne trøst
at Gud for kirken holder vakt.
For når vel høstens stormer rammer,
så har de etter trengsels flammer
sett gledens sol i all sin prakt.»

 

7. Koral: So sei nun, Seele, seine  (Så vær, min sjel, kun rolig)

Den avsluttende salme er av Paul Flemig (1609-1640).

Melodien er velkjent. Det er «Gud, efter dig jeg længes» / «Nå lukker seg mitt øye».
«Så vær, min sjel, kun rolig,
bli med din Gud fortrolig
som engang skapte deg.
La komme hva som kommer,
din Far og høye dommer,
han vet å lede all din vei.»

Med ønske om en god søndag!

Mvh Sigmund Hjorthaug

 

Ekstra

Du kan også høre denne kantaten som også er  for denne søndagen!

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV183-Nor1.htm

Musikk  (43:00)
https://www.youtube.com/watch?v=6MsH44lsJbo

Kantate nr 11 Lobet Gott in seinen Reichen  (Lovsyng Gud i all hans velde )

Himmelfartsoratorioum

Kristi himmelfartsdag

Tekst: Mark 16,14-29  Jesu himmelfart

Det finnes fire kantater av Bach på Kristi himmelfartsdag. En av disse, nummer 11, har samme preg som et oratorium, og den kalles også Himmelfartsoratoriet. Den er slett ikke så lang som Juleoratoriet eller Bachs pasjoner, den varer kun en halv time.  Men kantaten har en evangelist (tenor) som synger bibeltekstene om Kristi himmelfart, det er en innledende og en avsluttende korsats, en enkel koral midtveis, og det er resitativer og arier. Det finnes også en «rollefordeling» ved at det de to menn i hvite klær sier, synges som duett av bass og tenor.

I denne kantaten - eller oratoriet - betoner Bach aller først Kristi allmakt. Han starter med en jublende korsang, akkompagnert av trompeter og pauker,  «Lovsyng Gud i all hans velde,
pris ham for hans makt og ære»

En tenor (evangelisten) synge deretter bibelteksten om Kristi himmelfart.

Vi hører innimellom bibeltekstene sanger, hvor vi merker sorgen over at Jesus forlater sine disipler, etter at han vært hos dem i 40 dager etter sin oppstandelse, men også gleden, når Jesus løfter sine hender og velsigner dem når han farer opp til himmelen, og når de hører de to englers ord om at Jesus skulle komme tilbake på samme måte som de hadde sett ham fare opp til himmelen, Ap gj 1, 11. « De vendte tilbake til Jerusalem i stor glede», Luk 24, 52.

Koret synger i den avsluttende korsang om Jesu gjenkomstsdag:

«Når skal jeg møte ham,
mitt liv og kjærlighet,
få skue det Guds Lam
i all hans herlighet?
Du dag, når er du her,
da vi vår Frelser hyller,
med lovsang himlen fyller?
Kom, kjære dag, vær nær!»

Mel Guds godhet vil vi prise/O Gud som tiden vender (NB to toner på «ham» og «Lam»)

 

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV11-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=NbKF9QX3PY8&t=997s

 

Flere kommentarer:

1. Kor: Lobet Gott in seinen Reichen   ( Lovsyng Gud i all hans velde)
En jublende korsats, verdig denne store festdagen som Kristi himmelfartsdag er, med trompeter og pauker. Festen og jubelen skyldes at nå inntar Kristus sete ved Guds høyre hånd i det  høye, han er overgitt all makt i himmel og på jord.

«Lovsyng Gud i all hans velde,
pris ham for hans makt og ære,
lov, berøm ham for hans prakt.
La hans pris til fulle gjelde
når et samlet kor vil bære
frem sin lovsang for hans makt.»

 

2. Resitativ tenor: Der Herr Jesus hob   ( Jesus løftet hendene)
Evangelisten synger teksten fra Luk 24, 50-51.
Legg merke til den oppadgående bevegelse i musikken, som betegner oppfarelsen til himmelen. Og den nedadgående bevegelse som gjør at vi ser for oss hvordan han senker sine velsignende hender ned mot disiplene.

«Jesus løftet hendene
og velsignet dem.
Og mens han velsignet dem,
skiltes han fra dem …»”

 

3. Resitativ bass: Ach Jesu, ist dein Abschied   (Akk Jesus, er din avskjed alt så nær?)
Her endres brått stemningen. I 40 dager hadde Jesus vært fysisk tilstede og vist seg for sine disipler flere ganger. Nå skulle han tas fra dem, og de ville ikke få se ham på denne måte mer. Sangeren sier bedende: «Bli her hos meg!» Man får assosiasjoner til Spieglers flotte film, E.T, hvor gutten Elliott gråtkvalt sier til E.T. som skal forlate dem og vende tilbake der han kom fra: «Stay!», Bli her! Hvorpå E.T. trøster ham, legger sin finger på hans panne og sier: «I’ll be right here» (Jeg er her hos deg). Det sier Jesus også til oss. Han forlater oss ikke, men er hos oss – usynlig tilstede. Det er ingen tvil om hvor Spiegler har hentet sin inspirasjon til denne scene fra – hvor de andre tilstedeværende faller på kne, når E. T. farer opp i luften i romskipet.

Merk illustrasjonen av dryppende tårer i fløytestemmene, når det synges: « Akk se, hvor de varme tårer fra våre bleke kinn vil trille»

«Akk Jesus, er din avskjed alt så nær?
Akk, er nå timen kommet her
da vi må la deg fra oss skille?
Akk se, hvor de varme tårer
fra våre bleke kinn vil trille,
se, hvor vi mot deg higer,
vår trøst er borte uten deg,
akk, bli her hos meg!»

 

4. Arie alt: Ach, bleibe doch   ( Akk, bli dog)
Vi kjenner igjen den gripende akkompagnerende stemme i strykerne. Den har Bach også brukt i «Agnus Dei» (Guds Lam) i sin Messe i H-moll. Sangstemmens melodi er likevel annerledes enn i «Agnus Dei». Den vemodige, klagende melodien passer til denne tekst om sorgen og smerten over avskjeden med Jesus.

«Akk bli, akk bli, mitt hjertens eie,
Forlat meg ikke alt så snart!
Din avskjed bort fra dine kjære
gir meg en sorg så tung å bære.
Å Herre, bli, å bli da her.
Din avskjed fyller meg med smerte.
Akk, bli, akk bli, mitt hjertens eie,
forlat meg ikke alt så snart.»

 

5. Resitativ tenor: Und ward aufgehoben   (Han ble løftet opp mens de så på)
Evangelistens tekst er hentet både fra Apostlenes gjerninger og fra Markus evangeliet.

«Han ble løftet opp mens de så på,
og fór opp til himmelen,
og en sky tok ham bort fra deres øyne,
og nå sitter han ved Guds høyre hånd»

 

 

6. Koral: Nun lieget alles unter dir   ( Nå er alt underlagt deg)

Dette er en enkelt utsatt koral, et salmevers av  Johan Rist (1607-1667).

 

«Nå er deg alle underlagt
og lar seg villig bøye,
Guds engler lar så all sin makt
og tjeneste tilføye
Selv jordens fyrster kommer med
og bøyer villig for deg kne,
luft, vann og ild på jorden
deg tjener i sin orden.»

 

7. Resitativ tenor: Und da sie ihm nachsahen  ( Som de nå stirret mot himmelen)
Evangelisten synger fra Ap gj 1,10-11.

Det de to menn i hvite klær sier, blir sunget som duett av bass og tenor.


« Som de nå stirret mot himmelen
mens han dro bort,
sto med ett to menn i hvite klær
foran dem og sa: ’Galileere,
hvorfor står dere og ser mot himmelen?
Denne Jesus som ble tatt
bort fra dere opp til himmelen,
han skal komme igjen
på samme måte som dere har sett
ham fare opp til himmelen.»

 

8. Resitativ alt: Ach ja, so komme bald zurück!  ( Akk ja, kom snart igjen til meg!)
«Han skal komme igjen», ble det sunget i det i forrige resitativ, og alten synger her: 

«Akk ja, kom snart igjen til meg,
og tilgi all min sorg og klage,
for hver en stund foruten deg
er som den endeløse plage.»

 

9. Resitativ tenor: Sie aber beteten ihn an (Og da de hadde tilbedt ham)
Evangelisten synger siste del av beretningen, en kombinasjon av Lukasevangeliet og Apostlene gjerninger ( Luk 24,52 og Ap gj 1,12)

«Og da de hadde tilbedt ham,
vendte de tilbake til Jerusalem
fra den høyden som heter Oljeberget
og ligger nær Jerusalem,
bare en sabbatsreise unna
Og de vendte tilbake til Jerusalem
i stor glede»

 

10. Arie sopran: Jesu, deine Gnadenblikke   ( Jesu blikk, så fullt av nåde)
Bach bruker her fløyter, obo og strykere i høyt leie, ingen dyp bass. Den lyse klang i akkompagnementet hjelper oss til å holde fast ved dette bilde av Jesu kjærlige blikk, hans velsignelse, hans avskjed med sine disipler på vei til sin herlighet. Og ikke minst betegner den lyse, «oppløftede» klang at han ble «løftet opp» fra jorden. 

«Jesu blikk, så fullt av nåde
vil for mine øyne stå.
Kjærligheten din vil råde,
slik at jeg, mens jeg er her,
aner herligheten der
og i ånden finner styrke
til vi skal for tronen trå.»

 

11. Koral: Wann soll es doch geschehen   ( Når skal jeg møte ham)
I denne avsluttende korsats vender Bach tilbake til jubelen som vi hørte i første korsats. Salmeverset som er av  Gottfried Wilhelm Sacer (1635-1699), gir uttrykk for den troendes lengsel etter å få skue Jesus i hans herlighet, og få lovprise ham i all evighet.

«Når skal jeg møte ham,
mitt liv og kjærlighet,
få skue det Guds Lam
i all hans herlighet?
Du dag, når er du her,
da vi vår Frelser hyller,
med lovsang himlen fyller?
Kom, kjære dag, vær nær!»

 

EKSTRA

 

Her er tre andre kantater for Kr himmelfartsdag.

 

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV37-Nor1.htm

 

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=enhosGRodpg

 

 

Tekst

 

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV128-Nor1.htm

 

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=_hOcLkaw-iA

 

 

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV43-Nor1.htm

 

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=5i0yUVWNGy8

Kantate nr 86 Wahrlich, wahrlich, ich sage euch  (Sannelig, sannelig, jeg sier dere)

5 .søndag efter påske (6. s i påsketiden)

Tekst: Johs 16, 23b-28, Be i Jesu navn

Alt han lover, det skal skje

Løftebrudd er noe vi kjenner godt til. Det er ikke alltid vi holder hva vi lover. Vi er ikke alltid til å stole på. I kantaten synges det at denne verden «lover meget og holder lite» (4).

Men det er en som alltid er å stole på. Det er den Herre Jesus. Alt han har lover, vil han holde. «Alt han lover, det skal skje» (4).

Sånn er det fordi han er Guds Sønn og han er Sannheten. Han kan aldri lyve eller bedra. Alt han sier, er sant. Alt han lover, vil han holde.

Kantaten begynner med at vi hører Jesu trygge og rolige stemme: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Alt dere ber Faderen om, skal han gi dere i mitt navn». Hør denne første sang, til ordene begynner å tone inne i deg, og du fortrøster deg på Ham. I hans hender kan du legge alle ting, hele ditt liv, alle dine bekymringer, ja, smått og stort kan du komme til ham med. For han har all makt og han holder ord. Han er trofast.

Det hender vi må vente lenge på det vi ber Gud om. Gud holder likevel hva han lover. Det synges:
«Guds hjelp er viss;
selv om den ikke er opplevet
er den slett ikke opphevet (5)

Dette sies også i det avsluttende salmevers:
«Vårt håp tålmodig venter her
hva ordet til oss sier.
Men når til alles fryd det skjer,
Gud selv om tiden tier.
Han vet den beste tid for visst,
og vokter oss mot fiendens list,
vår lit til ham vi setter» (6)

Mel. Guds Sønn er kommet til oss ned

 

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV86-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=OPFNxK5JEbA

 

Flere kommentarer til kantaten:

 

1. Arie bass: Wahrlich, wahrlich, ich sage euch  (Sannelig, sannelig, jeg sier dere)

Teksten er første vers i dagens evangelium:

”Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Alt dere ber Faderen om , skal han gi dere
i mitt navn” 
(Johs 16,23b).

Det er Jesus som sier det, og som sedvanlig bruker Bach en bass for Jesus stemme.
«Sannelig, sannelig, jeg sier dere:
Hvis dere ber Far om noe,
skal han gi dere det
i mitt navn»”

 

2. Arie alt: Ich will doch wohl Rosen brechen  (Roser vil jeg gjerne plukke)

Mon det er tornene Bach har i tankene med de hurtige figurer i fiolinstemmen?
«Roser vil jeg gjerne plukke,
over torner ikke sukke.
For jeg har den sikre tro
at min bønn og all min smerte
går min kjære Gud til hjertet,
i hans ord jeg finner ro»

3. Koral: Und was der ewig gütig Gott   (Alt hva den evig gode Gud)

Siste vers i salmen «Kommt her zu mir, spricht Gottes Sohn» (Kom til meg, sier Guds Sønn),   Georg Grünwald  (1530). 

Salmen synges av en sopran, akkompagnert av to oboer og en cello.
«Alt hva den evig gode Gud
har tilsagt oss i ord og bud,
får vi til fryd og gammen.
Han holder hva han engang svor
og fører oss til englekor
ved Jesus Kristus, amen!»

 

4. Resitativ tenor: Gott macht es nicht (  Gud aldri gjør på verdens vis)

I motsetning til hva som er verdens vis, hvor man «lover meget og holder lite» (viel verspricht und wenig hält), så holder Gud alltid det han lover (was er zusagts, muss geschehen).
«Gud aldri gjør på verdens vis,
hvor mye sies, lite gis,
for alt han lover, det skal skje,
så man engang
sin lyst og glede skal få se»

  

5. Arie tenor: Gott hilft gewiss  (Guds hjelp er viss)

Gud hjelper oss visselig, selv om vi synes han drøyer med sin hjelp.

Trosvisshet og glede lyser ut av denne musikk!
«Guds hjelp er viss;
selv om den ikke er opplevet
er den slett ikke opphevet.
Guds sanne ord er nok bevis:
Guds hjelp er viss!»
 

 

6. Koral: Die Hoffnung wart’ der rechten Zeit   (Vårt håp tålmodig venter her)

Et av versene fra salmen « Es ist das Heil uns kommen her»  av   Paul Speratus   (1523)

(Guds Søn kom ned fra Himmerig, nr 436 v5 i Den danske salmebog, gml utg))
«Vårt håp tålmodig venter her
hva ordet til oss sier.
Men når til alles fryd det skjer,
Gud selv om tiden tier.
Han vet den beste tid for visst,
og vokter oss mot fiendens list,
vår lit til ham vi setter»

 

God søndag!

Mvh Sigmund Hjorthaug

  

Ekstra

Det finnes en kantate til for denne dagen!

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV87-Nor1.htm

Musikk  (28:34)
https://www.youtube.com/watch?v=AYzKGJNFQyQ&t=1232s

Kantate nr 108: Es ist euch gut, dass ich hingehe ( Det er best at jeg går bort)

4. søndag etter påske (5. s i påsketiden)

Tekst: Johs 16,5-15, Talsmannen

Det er det beste for dere, at jeg går bort

Hva hadde skjedd hvis Jesus ikke hadde «gått bort»? Da hadde vi ingen frelse, ingen syndernes forlatelse, intet evig liv. Men fordi han gikk bort for å lide og dø i vårt sted, har vi syndernes forlatelse og fred med Gud i en god samvittighet. Derfor var det det beste som kunne skje at han «gikk bort». Han gikk til Faderen, for å fullbyrde all rettferdighet (Johs 16,11), dvs ta straffen for alle våre synder i vårt sted.

Hvis han ikke hadde gått bort, kunne han heller ikke sende Den hellige ånd til oss, som skulle trøste oss med evangeliet om hans forsoning. Den hellige ånds oppgave er å tale om Kristus, og hva han har gjort for oss. Om den Hellige ånd sier Jesus: «Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt og forkynne det for dere» (Johs 16,14).

I sin kantate for denne søndag sier Bach at hensikten med Jesu bortgang er at vi skulle få syndernes forlatelse og arve evig liv.
«Jeg tror at går du bort, 
så kan jeg glad meg trøste 
at jeg med de forløste
skal nå til himlens port» (2)

Senere får vi en jublende korsang (4) som handler om den Hellige Ånds komme og hva han gjør:
«Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme » (Johs16,13)

Kantaten avsluttes med et vers fra en salme av Paul Gerhard, som handler om den Hellige Ånds gjerning:
«Din Ånd som sendt fra himlen her,
vil lede dem som har ham kjær
på sine rette veier («banede» veier)

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV108-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=Vg5GV8xxDvA

 

Flere kommentarer:

 1. Arie bass: Es ist euch gut, dass ich hingehe ( Det er det beste for dere, at jeg går bort)

Teksten er Johs 16,7: « Det er det beste for dere, at jeg går bort. For går jeg ikke bort, kommer ikke  Talsmannen til dere.  Men når jeg går bort kan jeg sende ham til dere.»

Bemerk de lange melismer på «hingehe» (går bort) og på «senden» (sender) som fremhever disse ordene i teksten.

«Skrittmotiv»  (A. Schweizer), en klar hentydning til Jesu ord «jeg går bort», brukes også i musikken i denne arie, men ikke bare her, «skrittmotiv» brukes i stor utstrekning i hele kantaten.
«Det er best at jeg går bort,
for hvis jeg ei går bort,
kommer Trøsteren ei til dere.
Men om jeg går bort,
vil jeg sende ham til dere»
 

 

2. Arie tenor: Mich kann kein Zweifel stör en  (Meg ingen tvil kan røre)

Grunnen til at Jesus «går bort» er vår forløsning, synges det i denne arie.
«Meg ingen tvil kan røre
når jeg ditt ord vil høre.
Jeg tror at går du bort,
så kan jeg glad meg trøste
at jeg med de forløste
skal nå til himlens port»
 

 

3. Resitativ tenor: Dein Geist wird mich  (Din Helligånd vil så meg lede)

Jesus ville sende Den Hellige Ånd når han går bort. Det synges: «Og ved din bortgang
kommer han til meg»
«Din Helligånd vil så meg lede
at jeg kan gå den rette vei.
Og ved din bortgang
kommer han til meg.
Jeg spør deg, Jesus kjær:
akk, er han ei alt her?»

 

4. Kor: Wenn aber jener  (Men når han kommer)

Teksten er Johs 16,13.

Korsatsen er formet som tre små fuger, (eller fuge introer).

Den første på teksten « Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. Den andre på «For han skal ikke tale ut fra seg selv. Den tredje på «men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme»

Noen har ment at Bach ved å bruke tre slike fuge introer har Treenigheten i tankene.
«Men når han kommer, sannhetens Ånd,
skal han veilede dere til hele sannheten.
For han skal ei tale ut fra seg selv,
men det som han hører,
det skal han tale;
og det som komme skal,
vil han forkynne»

 

5. Arie alt: Was mein Herz von dir begiert  (Hva enn hjertet kan begjære)

Alten synger så en vakker arie, formet som en bønn.
«Hva enn hjertet kan begjære,
vil du gi til dine kjære.
Med din signing overøs meg,
før meg på din himmelvei,
så at jeg i evighet
skue kan din herlighet»

6. Koral: Dein Geist, den Gott vom Himmel gibt    (Din Ånd som sendt fra himlen her)

Dette er et vers fra salmen «Gott Vater, sende deinen Geist» av Paul Gerhard (1607-1676)
«Din Ånd som sendt fra himlen her,
vil lede dem som har ham kjær
på sine rette veier.
Han leder trygt vår svake fot
så alltid rett vi stevner mot
velsignelse og seier»

God søndag!

Mvh Sigmund Hjorthaug

 

Ekstra

Det finnes en kantate til av Bach for denne søndagen!

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV166-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=0JSD3ef-nwo

Kantate nr 12, Weinen, Klagen, Sorgen Zagen ( Gråt og klage, sorg som tærer)

3.søndag etter påske (4 s i påsketiden)

Tekst: Johs 16,16-23, Sorgen skal bli til glede 

«Hva Gud gjør, det er alltid godt»

Hvilken kontrast er det ikke mellom dagens kantate og forrige søndags (hyrdesøndagens) kantate! Hyrdesøndagens kantate er fylt av ro, fred og fortrøstning! Denne søndags kantate er fylt av uro, angst og nød.

I dagens evangelietekst sier Jesus: «Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg.»

Sorg, gråt og klage preger denne kantaten, like fra orkesterforspillet av, men også trøsten i at sorgen «varer kun en liten stund» (6), og at «tross sorg og nød, til sist jeg ender i hans rike» (5).

Hvem kan beskrive gråt og klage, sorg, angst og nød som Bach! I søndagens kantate beskriver han den sorg, nød og smerte vi kan føle som kristne, gjennom dissonanser og kromatisk fallende bevegelser i de forskjellige stemmer.

Men han beskriver også den trøst og glede vi har i Kristus! Det er gleden over Jesus, og hva han har gjort for oss, som er Bachs trøst og glede midt i sorgen. Det viser ikke minst den nest siste sang hvor han lar en trompet spille melodien til «Jesus du min glede», samtidig med at der synges om vår smerte, som dog «varer kun en liten stund».

Kantaten avsluttes trøsterikt med dette salmevers:
«Hva Gud gjør, det er alltid godt,
på det jeg tror og bygger,
om livets løp er hardt og rått
med nød og trengsels skygger,
så vil min Gud på fadervis
bevare meg i nåde,
så lar jeg ham kun råde»

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV12-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=xG8DkFA3QyE&t=808s

 

Flere kommentarer:

 

1. Sinfonia

Orkesterforspillet anslår den sorgfulle, smertefulle stemning.

 

2. Kor: Weinen, Klagen, Sorgen, Zagen  (Gråt og klage, sorg som tærer)

Legg merke til dissonansene og de kromatisk fallende bevegelser i de forskjellige stemmer, og i bassens ostinat (gjentatt bassmelodi). Dette ble meget brukt i tekster med klage, sorg og smerte på den tid (jfr Purcells «Didos klage» i hans opera «Dido og Æneas»).

Musikken i denne satsen ble senere gjenbrukt i «Crusifixus» (korfestet) i Bachs H-moll-messe.

Merk omslaget til lysere og letter musikk på teksten «de som Jesu merke bærer». Mon ikke Bach vil ha frem gleden ved å lide for Kristi skyld? (Gal 6,17; Filipp 1,29)
«Gråt og klage, sorg som tærer,
angst og nød
er de kristnes tårebrød,
de som Jesu merke bærer.»

 

3. Resitativ alt: Wir müssen durch viel Trübsal  (Vi må dog gjennom trengsler)

Teksten er Ap gj 14,22: «Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler»

Merk den illustrative stigende bevegelse i melodien på «in das Reich Gottes eingehen»(gå inn i Guds rike).
«Vi må dog gjennom trengsler,
gjennom trengsler,
vi må dog gjennom trengsler,
gjennom trengsler
gå inn i Guds eget rike»
 

Så følger tre arier etter hverandre.

 

4. Arie alt: Kreuz und Krone sind verbunden  (Kors og krone er forbundet)

Bach legger i sin musikk hovedvekt på trøsten, trøsten i Kristi sår, «ihr Trost ist Christi Wunden

Jeg opplever at obostemmen er med til å betone dette, med sin vakre melodi som kommer mange ganger.
«Kors og krone, begge sider,
kamp og seier følges ad,
kristne har til alle tider
måttet tåle kval og hat.
Deres trøst er: Krist har vunnet,
kors og krone er forbundet»

 

5. Arie bass: Ich folge Christo nach  (Jeg følger Kristus etter)

Det er «følgemotiv» både instrumentalt og i sangstemmen. De imiterer hverandre!
«Jeg følger Jesus Krist,
vil aldri fra ham vike
tross sorg og nød, til sist
jeg ender i hans rike.
Hans smerte og hans død
vil meg med Gud forlike.
Jeg følger Jesus Krist,
vil aldri fra ham vike»

 

6. Arie tenor: Sei getreu, alle Pein  (Vær da tro, smertens grunn)

En trompet spiller  koralen «Jesu meine Freude» (Jesus du min glede) over sangstemmen. Man vet ikke om Bach tenker på et spesielt vers i denne salme. Men de som hørte den i Leipzig kjente nok godt til salmen og kunne assosiere til den i sin helhet!

Melodien er litt modifisert.

Dette er riktig en perle av en arie! Med den trøstefulle trompetstemmen, som spiller melodien «Jesus, du min glede» og forsøter dermed « smertens grunn», som dog vare «kun en liten stund.

Jesu meine Freude  , link til tekst (tysk og engelsk)

https://www.bach-cantatas.com/Texts/Chorale062-Eng3.htm

 

Norsk tekst

https://hymnary.org/text/jesus_du_min_glaede

(Hør også gjerne Bachs herlige motett «Jesu, meine Freude»!)
«Vær da tro, smertens grunn
varer kun en liten stund.
Etter regnet, seierstegnet,
storm og uvær går forbi,
vær da tro, tål og ti!»

 

7. Koral: Was Gott thut, das ist wohlgethan  (Hva Gud gjør, det er alltid godt)

Salmen er av Samuel Rodigast (1649-1708)
«Hva Gud gjør, det er alltid godt,
på det jeg tror og bygger,
om livets løp er hardt og rått
med nød og trengsels skygger,
så vil min Gud på fadervis
bevare meg i nåde,
så lar jeg ham kun råde»

Ønsker dere alle en velsignet søndag!

Mvh Sigmund Hjorthaug

 

PS

Her er linker til to andre kantater for denne søndagen!

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV103-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=FnMLlwHQIKE&t=807s

 

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV146-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=NNg0BRmnxHQ

Kantate nr 67: Halt’ im Gedächtnis Jesum Christ (Husk på Jesus Kristus)

1. søndag efter påske (2. søndag i påsketiden)

Tekst:  Johs 20, 19-31 Jesus viser seg for disiplene

 

Fred være med dere! 

I denne kantaten har Bach en bemerkelsesverdig sang, der Jesus, sunget av en bass, kommer inn til disiplene som sitter i frykt bak lukkede dører og sier: «Fred være med dere!»  (Friede sei mit euch!) Jesu stemme blir akkompagnert av milde fløyte - og obotoner i en vuggende rytme. Man tenker uvilkårlig på Pastoralesatsen (Sinfonia) i Juleoratoriet, som spilles like før vi får høre om engelen som kommer med sin fredshilsen til de forskremte hyrdene ute på Betlehemsmarken. Likheten er slående.  Engelen synger sammen med den himmelsk hærskare: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden i mennesker Guds velbehag.»

Det er den samme fred Jesus taler om til sine disipler, som hyrdene fikk høre om. Men denne fred er dyrt kjøpt. Umiddelbart etter at Jesus har sagt «Fred være med dere!»  viser han dem merkene i sine hender og såret i sin side. «Da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side.» Den fred Jesus taler om er den forsoning og fred med Gud han har vunnet med sin død på korset for våre synders skyld.

Jesus, gjennom bassolistens stemme, synger om igjen og igjen: «Fred være med dere!»  Også i evangelieteksten, kommer Jesus med sin fredshilsen  flere ganger. Han gjentar sin fredshilsen, da også Thomas var til stede, åtte dager senere. «Da kom Jesus, mens dørene var lukket, og sto midt i blant dem og sa: «Fred være med dere!» 

Etter hver gang bassen har sunget «Friede sei mit euch» (Fred være med dere), lar Bach koret synge jublende: «Jesus bringer fred og glede for vår sjel og kropp.» De synger også: «Gud, la ikke graven stenge, men hjelp oss engang å trenge til din himmel inn!»

Det står i evangelieteksten: «Disiplene ble glade, da de så Herren».  Den samme glede fyller oss. Selv om vi ikke kan se ham rent  fysisk, så fylles vi med glede når vi møter ham i hans ord og i nattverdens sakrament.

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV67-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=-61ml-Qz8aU&t=365s

 

Her noen flere kommentarer til kantaten

1. Kor: Halt’ im Gedächtnis Jesum Christ  (Husk på Jesus Kristus)

Kantaten starter med en korsang over teksten fra 2.Tim 2, 8a: «Husk på Jesus Kristus, han som ble reist opp fra de døde.»

Dette er en sang fylt av påskeglede! Samtidig minner den oss om hva Jesus gjorde for oss da han skaffet oss fred. Bach bruker nemlig begynnelsen av melodien til salmen «O du Guds lam uskyldig» i denne korsatsen. Men den har likevel en jublende glede fordi det synges om Jesu oppstandelse fra de døde.

 ”Husk på Jesus Kristus,
han som ble reist opp fra de døde.”

 

2. Arie tenor: Mein Jesus ist erstanden (Min Jesus er oppstanden)

Arien handler om troens visshet. Den kan vakle. Derfor bes det: «Min Frelser, vis deg igjen!»

«Min Jesus er oppstanden,
men hva kan skremme enn?
Min Frelsers seier ser min tro,
men hjertet føler ingen ro.
Min Frelser, vis deg igjen!»

 

3. Resitativ alt: Mein Jesu, heissest du ( Min Jesus, når du døden overvant)

Fortsatt kan vi plages av tvil, selv om vi vet at Jesus har stått opp fra de døde og har seiret over synd, død og helvete. Han har jo selv lagt i vår munn sin seiers lovsang (som vi hører i neste sats)

«Min Jesus, når du døden overvant
og synd og helvete beseiret,
si hvorfor ikke angst og skrekk forsvant!
Du la da selv på alles tunge
en lovsang som vi jo har sunget:»

 

4. Koral: Erschienen ist der herrlich’ Tag ( Frem stråler nå en herlig dag)

«Frem stråler nå en herlig dag
til alles fryd og velbehag,
med stor triumf har Herren Krist
i dag sin fiende forvist.
Halleluja!»

 

5. Resitativ alt: Doch scheinet fast (Jeg ser tross alt at fiendens fortred)

Troens visshet kommer til uttrykk i dette resitativet.

«Jeg ser tross alt at fiendens fortred,
som fyller meg
med skrekkens gru og pine,
gir ingen sjelefred.
Men du har vunnet seieren for meg,
Så tre i kampen inn med hjelp til dine!
For ja, vi merker alt i troen
at du, vår Frelser sterk,
vil fullføre i oss ditt ord og verk»

 

6. Arie bass (Jesus) med kor: Friede sei mit euch ( Fred være med dere!)

Dette er en forunderlig vekselsang mellom bass (Jesus) og kor (disiplene). Disiplene sitter bak lukkede dører. Jesus viser seg for dem, og sier «Fred være med dere!»

Vi hører Jesu milde stemme akkompagnert av fløyte og obo, og disiplenes glede over  å se ham.

Jesus:
«Fred være med dere!

Kor:

Godt mot! Jesus selv vil kjempe
og fiendens trussel dempe.
Helvet, Satan, vik fra meg!

Jesus:

Fred være med dere!

Kor:

Jesus bringer fred og glede
vil fornyelse berede
for vår sjel og kropp.

Jesus:

Fred være med dere!

Kor:

Gud, la ikke graven stenge,
men hjelp oss engang å trenge
til din himmel inn!

Jesus:
Fred være med dere!»

 

7. Koral: Du Friedefürst, Herr Jesu Christ  (Du fredens fyrste, Jesus Krist)

Kantaten avsluttes med første vers av den fine salmen «Du fredens fyrste, Jesus Krist» av   Jakob Ebert    (1549-1615).

«Du fredens fyrste, Jesus Krist,
i sannhet Gud og mann,
vår hjelp i fristelser og brist,
vår trøst mot tidens tann.
I sorg og savn, i Jesu navn,
til Herren kan vi rope»

 

God søndag! Kristus er oppstanden!

Mvh Sigmund Hjorthaug

 

 

PS

 

Det finnes bevart en kantate til for denne søndagen.

Her er linker til tekst og musikk!

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV42-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=0pE9YBSYS-E&t=2s

Kantate nr 4 Christ lag in Todesbanden (  Kristus lå i dødens bånd)

Påskedag

Tekst: Markus 16,1-8, Jesu oppstandelse 

Kristus er oppstanden! Ja, han er sannelig oppstanden!

Det er glede og jubel som preger denne dag rundt om i kirkene verden over. Kristi oppstandelse beskrives fantastisk i Bachs H-moll messe. Etter at det blir sunget at Jesus «ble korsfestet....led og ble begavet» (crusifixus.... passus et sepultus est), musikken synker ned i det dype leie og dør til slutt helt hen. Men plutselig  bryter jubelen løs på ordene «og oppsto på tredje dagen!» (et resurrexit tertia die ).

Lanfredagssorgen er byttet ut med gleden over Jesu oppstandelse fra de døde.

Kirkemusikk denne dag er preget av jubel og glede. De aller fleste påskesalmer er i dur og har en frisk tone. Luthers salme i dagens kantate er imidlertid i moll. Den har en  stillferdig karakter. Men man behøver ikke alltid prise Gud med jublende musikk, man kan også prise ham med stillferdig musikk, som det står i salme 65,1 « Gud, i stillhet priser de deg på Sion » Men siden vi forbinder påskemusikk med jubel og glede over Kristi oppstandelse, kan man undres over denne påskekantaten, for den begynner med et alvorlig og stillferdig instrumentalt forspill, og koret synger sin første sang, også alvorlig og stillferdig.

Grunnen er at Luthers salme begynner med å fortelle om Kristi død. Det synges: «Kristus lå i dødens bånd, for våre synder bundet»

Men det varer ikke lenge før gleden bryter frem også i denne kantaten. Det synges:
«La oss fryde oss i lag
og prise Gud på denne dag
ja synge halleluja, halleluja!»

Og senere får koralen som er brukt i kantaten danseaktige rytmer og glade melodiske løp når det synges:
«Så feirer vi vår høye fest
med hjertet fylt av glede.
og lyset gir den edle gjest,
vår sol er selv til stede.

..............................

Halleluja, halleluja!» 

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV4-Nor1.

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=ueePvAe1ePA

 

Flere kommentarer

Dette er en av Bachs tidlige kantater. Det er en koralkantate. Han skrev den mens han var i 20-årene, i Mühlhausen, hvor han en kort tid var organist (1707-08).

Teksten er en påskesalme av Luther, «Den Herre Krist i dødens bånd», og Bach bruker alle syv vers i denne salmen. Salmens melodi brukes også i alle vers, selv om den av og til er noe modifisert.

Bach har en symmetrisk struktur i kantaten:

 Kor-Duett-Solo-Kor-Solo-Duett-Kor

hvor fjerde vers, korsatsen, «Es war ein wunderliches Krieg»» (Det var en underlig krig) må sies å være  det sentrale i kantaten. 

Sinfonia

I denne instrumentalsatsen hører vi tydelig begynnelsen av koralmelodien.

Versus I kor: Christ lag i Todesbanden  ( Kristus lå i dødens bånd)
Melodien synges i lange noteverdier i sopranen. De andre stemmer i koret bruker hele tiden motiver fra koralen i hurtigere noteverdier. Det gjør også orkesteret (som riktignok ”ornamenterer” melodien med sine sekstendelsbevegelser).
«Krist lå i dødens lenker
for våre synder bundet,
han har stått opp og skjenker
oss livet han har vunnet.
La oss fryde oss i lag
og prise Gud på denne dag
ja synge halleluja, halleluja!»
 

Versus II duett sopran, alt: Den Tod niemand  ( Her kunne ingen hamle opp med dødens makt)
En stillferdig og gripende duett som understreker tekstens alvor, og som også preger det avsluttede Halleluja.
«Her kunne ingen hamle opp
med dødens makt og vinne,
for stilte vi i samlet tropp,
var ingen ren å finne.
Døden kom som en herold,
erobret alle i sin vold
og holdt oss alle fanget.
Halleluja, halleluja!»

Versus III tenor: Jesus Christus, Gottes Sohn  (Den Herre Krist, Guds Sønn er kommet i vårt sted)
En frisk sats med en ”Vivaldisk” akkompagnerende fiolinstemme! Her synges om hvordan Jesus har beseiret døden og tatt bort synden, som er ”dødens brodd”, 1Kor 15,55-56.
«Den Herre Krist, Guds egen Sønn
gikk selv for oss i nøden,
beseiret synden med dens lønn
og røvet da fra døden
all dens makt og tyranni,
fra all vår dødsangst er vi fri,
for nå er brodden fjernet.
Halleluja, halleluja!»
 

Versus IV kor: Es war ein wunderlicher Krieg   (Det var en underlig krig hvor døden sto mot livet)
Dette er det sentrale vers i salmen. Det handler om hvordan Jesus ved sin død på korset overvant døden,«Ein Tod den andern frass» (Den enes død slukte den annen).

Døden er oppslukt til seier! (1. Kor 15,54b)

Melodien ligger her i altstemmen.

«Det var en underlig duell
hvor døden sto mot livet,
men livet vant til alles hell,
og fjernet dødsmotivet.
Skriften har jo selv fortalt:
den enes død skal gjøre alt,
og døden bli til skamme.
Halleluja, halleluja!»

Versus V bass: Hier ist das rechte Osterlamm  ( Her er det rette påskelam)
Legg merke til den fallende kromatiske (halvtonetrinn) bevegelse i orkesteret i innledningen. Et stilistisk trekk som i den tiden ofte ble brukt når teksten handlet om døden. Bach gjør det samme i «Crusifixus» (korsfestet) i sin Messe i h-moll.

Verset handler om Kristus som det rette påskelam som ble slaktet for oss.

Merk det store sprang ned til den dype tone på ordet «Tod «(død)!
«Her er det rette påskelam
som Herren selv lot kalle,
på korsets stamme ofret ham,
av kjærlighet til alle.
Blodet merker nå vår dør,
og troen trosser dødens klør,
dens engel må forsvinne.
Halleluja, halleluja!»

Versus VI duett sopran, tenor: So feiern wir das hohe Fest  ( Så feirer vi vår høye fest med hjertet fylt av glede.)
Ja, hvordan kan man bedre feire den høye fest enn med de danseaktige rytmene og de glade melodiske løp (koloraturer) Bach bruker her! Hvilken kontrast til den første duett vi hørte (versus II) som handlet om dødens makt.  
«Så feirer vi vår høye fest
med hjertet fylt av glede.
og lyset gir den edle gjest,
vår sol er selv til stede.
Nådelyset kaster glans
i våre hjerter uten stans,
for syndens natt er omme.
Halleluja, halleluja!»

Versus VII kor: Wir essen und wir leben wohl  ( Nå lever vi på salig vis av påskens frukt og grøde)
Kantaten avsluttes med det siste vers i Luthers salme, i enkel utsatt korsats.
«Nå lever vi på salig vis
av påskens frukt og grøde,
den gamle surdeig gitt til pris
for nådens nye føde.
Kristus er det sanne brød
som metter oss i liv og død,
for troen er han livet.
Halleluja, halleluja!»

Med ønske om en velsignet Kristi oppstandelsdag!

Sigmund Hjorthaug

 

Appendix

2. påskedag kan vi gjerne lytte til den herlige kantate  nr 6,  « Bleib bei uns, denn es will Abend werden» (Bli hos oss, det lir mot kveld)

Den handler om Emmausvandrerne fra Luk 24, som vandret sammen med Jesus (uten at de visste at det var ham). Jesus gikk igjennom Det gamle testamentets skrifter med dem og viste at de talte om ham og sa: «Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?» De to Emmausvandrerne sa senere til hverandre: ««Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?».»

De ber Jesus bli hos dem. «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller». Jesus blir med dem inn i huset.  «Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem. Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen»

Flere salmer er inspirert av det Emmausvandrerne sier til Jesus, bl a den kjente salmen «O bli hos meg, nå er det aftenstid».

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV6-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=jjcoxH-bB3o&t=914s

 

Her er linker til tekst og musikk til andre kantater Bach har skrevet til 1., 2. og 3. Påskedag

1.Påskedag

 

Kantate nr 31

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV31-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=u9VDspz-KOY&t=1302s

 

Kantate nr 249 (Påskeoratorium

Tekst (engelsk)
https://www.emmanuelmusic.org/bach-translations/bwv-249

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=62fawgUUpg8&t=1881s

 

Kantate nr 15

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV15-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=IH2dIEODoF0

 

2. Påskedag 

Kantate nr 66

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV66-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=3YSGfnLU3NU

 

3. Påskedag

Kantate nr 134

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV134-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=HW63EPFPKZs&t=1014s

Kjære kantatelytter

I den stille uke kan vi lytte til Matteuspasjonen!

 

Matteuspasjonen

 

Langfredag

Tekst: Matt 26-27, Jesu lidelseshistorie

 

«Av kjærlighet vil min Frelser dø»

Bach skrev kantater til nesten alle søn- og hellidager i kirkeåret. Men på Langfredag nøyde han seg ikke med en kantate, som kunne vare fra ca femten til tretti minutter, men skrev en pasjon som kunne vare opp til tre timer. Pasjonene ble ikke sunget i høymessen på Langfredag, men i Langfredagsvesperen, som i Leipzig begynte kl 14. I Vesperen inngikk foruten Bachs pasjon, menighetens salmesang og en preken.

En pasjon har Jesu lidelseshistorie som tekst. Vi vet at Bach skrev en pasjon til lidelseshistorien i Matteusevangeliet, i Markusevangeliet og i Johannesevangeliet. Musikken til Markuspasjonen er gått tapt, men musikken til Matteuspasjonen og Johannes´pasjonen er intakt, og disse synges hvert år over hele verden.

«Av kjærlighet vil min Frelser dø» er en av ariene i Matteuspasjonen. Det er også tittelen på en bok av Peter Thyssen, som har undertittelen, «Musikk og kristendom i Johann Sebastian Bachs Matteuspasjon». Det første kapittel i hans bok heter «Johann Sebastian Bachs Matteuspasjon, en Langfredagspreken i musikk». Mer treffende kan det ikke bli sagt. Matteuspasjonen er en eneste lang preken over Jesu lidelse og død for vår skyld, eller flere små prekener, i form av resitativer og arier.

Meget vesentlig er også de salmer Bach bruker i pasjonen, salmer som fungerer som menighetens bønner, eller refleksjoner over det store drama som utspinner seg i Jesu lidelseshistorie.

En pasjon er lik kantaten ved at det er musikk for solister, kor og orkester, men den har meget større format, som nevnt ovenfor. En tenorsanger – som kalles «evangelisten» - synger Jesu lidelseshistorie i form av resitativer. Der personene i teksten, f. eks Jesus, Pilatus eller Peter sier noe, brukes forskjellig solister. Koret synger der hvor yppersteprestene, disiplene, eller hele folket ytrer seg.

Koret har også en annen viktig funksjon. Koret synger de mange salmevers som kommer innimellom bibelteksten, foruten de store korsatser som vi har som innledning og avslutning på pasjonen.

Bach er enestående når det gjelder å bruke salmevers som passer nøyaktig til det vi har fått høre i bibelteksten. Tenk bare på stedet hvor Jesus sier at en av disiplene skal forråde ham. Først hører vi disiplene si: «Det er vel ikke meg, Herre?» ( Herr, bin ich’s?) Dette gjentas 11(!) ganger – for Judas sier intet til å begynne med. Deretter synger koret salmeverset: «Jeg, jeg er skyldig funden..»(Ich bin’s, ich sollte büßen..) Eller når der fortelles at man slo Jesus med knyttnever og stokker, og man håner ham og sier: «Spå oss, Messias, hvem som slo deg?» (Weissage uns, Christe, wer ist’s der dich schlug?) Umiddelbart synger koret salmen: ”Hvo har dig dog så slaget, min Gud! så pint og plaget”(Wer hat dich so geschlagen). Hør også hvordan Bach griper fatt i ordet ”verschied”, i ”Aber Jesus schriee abermal laut, und verschied ”(Da råbte Jesus igen med høj røst og opgav ånden). Da synges der av koret: „Wenn ich einmal soll scheiden, so scheide nicht von mir» ( Når jeg herfra skal vike, så vik du ei fra meg).

I tillegg til salmeversene/koralene har vi resitativer og arier, som også tolker og kommenterer bibelteksten, og er som små prekener.

Matteuspasjonen ble første gang fremført i Leipzig i 1727 eller 1729.

Etter Bachs død var den glemt helt til Mendelsohn tok den frem100 år senere, og siden har den blitt sunget over hele verden.

Tekst (dansk)
http://www.aarhusbachselskab.dk/wp-content/uploads/2014/10/Matth%C3%A6usprogram-2014.pdf

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=taQZQPkl1gE&t=36s

https://www.youtube.com/watch?v=3v-u2Nkg7mk&t=3958s

Jeg ønsker dere en god stille uke sammen med Bachs Matteuspasjon!

Mvh Sigmund Hjorthaug

PS

Vil du høre mer av Bachs pasjonsmusikk, kan jeg anbefale Johannespasjonen.

Her er en link til en god innspilling!

 

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=nBhALSvlujU&t=667s

 

Tekst (dansk)

https://jorgenellegaard.dk/onewebmedia/PDF%20Noder/Johannespassionen%20Poul%20Pedersen%20dansk.pdf

 

(Merk, det er et annet innledningskor her enn det vi hører i musikk linken!)

Kjære kantatelytter

Her er Palmesøndagens kantate!

 

Kantate nr 182: Himmelskönig, sei willkommen (Himmelkonge, vær velkommen)

Palmesøndag

Tekst: Matt 21,1-9 Jesus rir inn i Jerusalem

 

 

Saktmodig og ridende på et esel

Ja, slik kommer Himmelkongen ridende inn i Jerusalem. «Hans inntog er ikke prektig og herlig som verdslige konger har, men saktmodig og ringe» (Luther). Jesus kommer til oss i sitt milde evangelium forat du ikke skal frykte, men tro ham, at han er den milde Frelser som vil tilgi deg alle dine synder. Det kan han gjøre fordi han lider og dør i ditt sted.

Jesu ydmyke inntog i Jerusalem maler Bach for oss i sin musikk i søndagens kantate. Han bruker ikke kraftfull musikk med horn og trompeter, som man kunne forvente når en konge kommer ridende, men stillferdige instrumenter, en blokkfløyte og en fiolin akkompagnert av strykere.

Etter denne stillferdige musikk, bryter folkemengden ut i et jublende kor:

«Himmelkonge, vær velkommen,
vi ditt Sion være vil!»

 

Tross jubelen, så minnes vi om at vi nå går inn i den stille uke hvor Jesus skal lide og dø for oss. Vi synger derfor på Palmesøndag Kingos salme: ”Se, hvor nu Jesus træder hen til den morderstad.” Men hans død er vår frelse og vår trøst. Derfor lar Bach koret synge dette vers i sin kantate:


«Jesu pine, kors og død
er min fryd og glede,
tornekrone, spott og nød
vil meg trøst berede,
og min sjel på roser går
når jeg vil betenke
at Guds himmel åpen står
som han vil meg skjenke.»

 

 

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV182-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=U7qWmzxoJmU

 

 

Flere kommentarer:

 

1. Sonata

Dette er en instrumental innledning. De punkterte rytmene vi hører henleder tankene på et kongelig inntog. Men her er det ikke brukt kraftfull musikk med horn og trompeter, som man kunne forvente ved en pompøs, heroisk og majestetisk inntreden. Bach bruker mer stillferdige instrumenter, en blokkfløyte og en fiolin, med et pizzicato akkompagnement av de andre strykerne i orkesteret. Musikken beskriver Jesu inntog i Jerusalem. Han er konge, ja, men han kommer «saktmodig, ridende på et esel!»

   

2. Kor: Himmelskönig, sei willkommen ( Himmelkonge, vær velkommen)

Vi hører den jublende folkemengde hylle Jesus ved inntoget i Jerusalem:

 

«Himmelkonge, vær velkommen,
vi ditt Sion være vil!
Kom, tre inn!
Du har inntatt hjerterommet.»

 

 

3. Resitativ bass: Siehe, ich komme  (Se, jeg kommer)

Vi hører Jesu stemme i bassens resitativ. Han forteller hvorfor han er kommet.  Bibelsitatene er fra Sl 40, 8-9.

Guds vilje var at Jesus skulle lide og dø for oss. Derfor er han nå på vei til Jerusalem.

 

«Se, her kommer jeg.
I bokrullen er det skrevet om meg.
Min Gud, å gjøre din vilje
gir meg glede»

 

4. Arie bass: Starkes Lieben (Sterke kjærlighet)

I denne bassarien er det ikke Jesus selv som taler som i forrige sats. Nå tales det om ham.

Om hans store kjærlighet som gjorde at han kom  «fra himmeltronen herlig» ned til vår jord for å sone for all verdens synd.

En solofiolin ledsager sangeren.

 

«Sterk og kjærlig
har du, store Gudesønn
på Guds bønn
reist fra himmeltronen herlig.
Sterk og kjærlig
kom du hit til jordisk hjem,
har som offer stilt deg frem,
for å sone verdens synder»

 

5. Arie alt: Leget euch dem Heiland unter  (  Bøy deg under Herrens vilje)

Dette er en skjønn og gripende arie hvor Bach igjen viser sitt mesterskap i musikalsk illustrasjon! Han lar både sangstemmen og den akkompagnerende alt fløyten bevege seg nedover i en fallende melodisk bevegelse, så man likesom ser for seg hvordan vi må bøye oss ned for vår Frelser, underlegge oss ham, ydmyke oss under hans vilje. Arien har en egen ro og hvile over seg.

 

«Bøy deg under Herrens vilje,
hjerte, du som kristen er!
Bær kun troens rene klær
når du Herren går til stevne,
kropp og sjel og all din evne
være viet Kongen kjær!»

 

6. Arie tenor: Jesu, lass durch Wohl und Weh  ( Jesus, la meg følge deg uten ondt å frykte)

Det er litt uvanlig at man får tre arier etter hverandre! Denne tenorarien handler om å følge Jesus både i medgang og motgang. En teknisk krevende arie!

Arien akkompagneres av en cello.

 

«Jesus, la meg følge deg
uten ondt å frykte!
Roper verden kun «korsfest»,
la meg ikke flykte!
Herre, korsets banner der
gir meg palmegrener her»

 

7. Koral: Jesu, deine Passion  ( Jesu pine, kors og død )

Istedenfor kun en enkelt utsatt koral som avslutning, har Bach i denne kantaten to påfølgende korsatser.

Melodien i denne korsats (en koralfantasi) synges i lange utholdte toner i sopranen, mens de andre stemmer i koret omkranser den med motiver fra koralmelodien.

Salmeverset som brukes er fra en salme på 33 vers (!) av   Paul Stockmann   (1603-1636). Stocmanns lange salme er en gjenfortelling av Jesu lidelseshistorie.

 

«Jesu pine, kors og død
er min fryd og glede,
tornekrone, spott og nød
vil meg trøst berede,
og min sjel på roser går
når jeg vil betenke
at Guds himmel åpen står
som han vil meg skjenke»

 

8. Kor: So lasset uns gehen (  Så la oss da vandre til Salem med glede)

Denne korsatsen kommer umiddelbart, uten pause.

Det er en gledefylt, danseaktig korsats som leder tankene tilbake til den jublende stemning i innledningskoret, hvor man hyllet Jesus under inntoget i Jerusalem.

Legg merke til den lille detalj, hvor Bach endrer stemningen i musikken på ordet «Leiden» (lidelse). Midt i gleden over at Jesus åpnet veien for oss til Gud, så minner Bach oss om at det var gjennom sin lidelse og død på korset han gjorde det.

 

«Så la oss da vandre til Salem med glede,
og følge vår Konge i lykke og lede (lidelse)
han leder vår ferd,
kun han er det verd»

 

Men ønske om en god og velsignet Palmesøndag!

 Sigmund Hjorthaug

Kjære kantatelytter

Her er kantaten for Maria budskapsdag!

 

Kantate nr 1: Wie schön leuchtet der Morgenstern (En morgenstjerne klar og skjønn

Marias budskapsdag

Luk 1, 26 -38  Bebudelsen av Jesu fødsel  

 

Unnfanget ved Den hellige ånd

«Jeg tror på Jesus Kristus... som ble unnfanget ved Den hellige ånd». Dette sier vi i trosbekjennelsen i gudstjenesten hver søndag. Vi feirer Marias bebudelsesdag ni måneder før jul, for å markere dette ufattelige under at Gud ble et foster i Marias liv, et menneske av kjøtt og blod, som deg og meg, for å bli vår Frelser. Jomfru Maria skulle bære verdens Frelser under sitt bryst, til han ble født julenatt i Betlehem. Maria ble gravid uten manns medvirkning. Guds sønn «ble unnfanget ved Den hellige ånd».

Marias budskapsdag er en festdag i kirkeåret. Denne dagen foregriper julens budskap om Kristi fødsel. Bach bruker derfor en julesalme i denne kantaten på Marias budskapsdag. Det er  salmen «En morgenstjerne klar og skjønn» (Wie schön leuchtet der Morgenstern) av Philipp Nicolai (1556 -1608)

Nicolais salme handler  om Jesus som «Gud Faders og Marias sønn».

Det er en gledefylt kantate, inspirert av engelen Gabriels budskap til jomfru Maria, og ikke minst, den flotte julesalmen av Philipp Nicolai.  Den het tidligere: «Av høyheten opprunnen er».

Så skal vi få glede oss over inkarnasjonens under denne dag. Guds Sønn ble menneske for vår skyld, for å bære straffen for våre synder, og gi oss den evige salighet hos ham i hans evige rike! 

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV1-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=LucVZEqLH0M

 

Flere  kommentarer

Kantaten er en koralkantate. Både innledningskoret og den avsluttende koralen bruker tekst og melodi som de er. Mens de mellomliggende vers i salmen er omformulert så de passer til resitativer og arier.  

1. Kor: Wie schön leuchtet der Morgenstern  ( En morgenstjerne klar og skjønn)
Innledningskoret bygges opp på samme måte som i innledningskoret i Matteuspasjonen. Sopranene synger koralmelodien meget langsomt, mens de andre stemmer vever en fugal fantasi rundt den.

«En morgenstjerne klar og skjønn,
av Isais rot og Davids sønn,
med sannhet og med nåde.
Du Jakobs ætling, konge visst,
min kjære brudgom, Jesus Krist,
skal i mitt hjerte råde.
Liflig, vennlig,
mild og kjærlig,
stor og herlig,
rik på gaver,
bringer du ditt nåderike.»

 

2. Resitativ tenor: Du wahrer Gottes und Marien Sohn  (Du sanne Guds og Marias sønn)
I resitativene og ariene som følger (2, 3, 4 og 5) er det en fri omdiktning av salmeteksten.

«Du sanne Guds og du Marias sønn,
til kongers konge er du kåret.
Hvor herlig var det livets ord
som fedrene med håp og bønn
fra slekt til slekt har båret.
Fra Gabriel med fryd det lød
ved Betlehem den natten.
Å salighet, å himmelbrød,
nå verken grav, nød eller død
kan rive fra oss skatten.»

 

3. Arie sopran: Erfüllet, ihr himmlische  ( Kom, send dine himmelske, åndsfylte flammer)
En lys og lett arie, som akkompagneres av den dype obo, som blir kalt oboe da caccia.

«Kom, send dine himmelske,
åndsfylte flammer
og fyll våre lengtende,
higende bryst,
så sjelen den heftigste
trangen erkjenner
som kjærlighet tenner,
og smaker på jorden
den himmelske lyst.»

 

4.  Resitativ bass: Ein ird’scher Glanz (En jordisk glans, et verdslig skinn ei røre vil mitt sinn)

«En jordisk glans, et verdslig skinn
ei røre vil mitt sinn,
et herlig lys
har Gud for meg latt skinne.
Hans gave, ren og god,
min Frelsers dyre blod,
gir meg fornyet mot.
Så må den overmåte rike signing
som er i evighet bestemt,
og troen innerlig har kjent
få stemme oss til lovsang.»

 

5.  Arie tenor: Unser Mund und Ton der Saiten ( Munn og strenger vakkert klinger)
En gledefylt arie, akkompagnert av strykere.

«Munn og strenger vakkert klinger
når de deg
på vår vei
takk og offer daglig bringer.
Hjertet, sinnet lar seg fylle
livsdag lang
med vår sang,
store Gud for deg å hylle.»

 

6.  Koral: Wie bin ich doch so herzlich froh (Hvor større glede kan jeg få)
Avsluttende koral i enkel firstemmig sats. Orkesteret følger vokalstemmene for det meste, men har enkelte «utsmykkende» toner.

«Hvor større glede kan jeg få
når Jesus er mitt A og Å,
begynnelse og ende?
Han henter meg, skje lov og pris,
til himlens hjem, til paradis,
hva bedre kan vel hende?
Amen, amen!
Kom, min glede,
jeg er rede,
full av lengsel
til å flytte fra mitt fengsel!»

 

God Marias budskapsdag!

Mvh Sigmund Hjorthaug